PFUs uttalelser 21. januar 2016

Det endte med brudd på god presseskikk i alle de tre sakene som gikk for åpent kamera i PFUs første møte, 21. janaur 2016. Les uttalelsene her.

Klagen mot VERDENS GANG:

Klagesaken gjelder seksjonen VG Familieliv, som er et kommersielt samarbeid mellom VG og Rema 1000. Innholdet i seksjonen er i hovedsak produsert av VG Partnerstudio – et produksjonsselskap i VG utenfor redaksjonen. Noen artikler er imidlertid fra NTB.

Fem ulike klagere – deriblant styrene i Fædrelandsvennens og NTBs redaksjonsklubber – har uavhengig av hverandre påklaget seksjonen. Slik klagerne ser det, undergraver VG skillet mellom journalistikk og reklame når innholdet i VG Familieliv kopierer form, innhold og utseende fra det øvrige redaksjonelle stoffet i VGs nettavis, og det publiseres under VGs egen logo. Etter klagernes mening er også merkingen for dårlig; det kommersielle stoffet fremstår som ordinær journalistikk. Redaksjonsklubbene reagerer dessuten på at VG Familieliv publiserer NTB-artikler, da disse er laget etter normale journalistiske kriterier. Slik NTB-journalistene ser det, kan VG Familielivs publiseringer bidra til at de selv uforvarende gjør seg skyld i presseetiske brudd. De mener også denne praksisen bidrar ytterligere til å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame, og svekker den journalistiske uavhengigheten, integriteten og troverdigheten. I tillegg anføres det at det fremstår som uklart hva samarbeidet med Rema 1000 egentlig innebærer.

VG mener VVp-punkt 2.6 er det sentrale punktet klagene må vurderes opp mot, fordi artiklene i seksjonen er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. VG ber likevel PFU avgrense begrepene «innflytelse» og «aktualitet» i VVp-punkt 2.8, da VG helst skulle sett at den kunne lagt produksjonen i redaksjonen, ikke utenfor. Slik VG ser det, er seksjonen VG Familieliv tydelig merket; alle publiserte saker, både på inngangssiden og ved lesing av selve artikkelen, er merket med et banner der VG åpent forteller om samarbeidet. Videre opplyser VG at artiklene er merket med «sponset» i URL-en, og at merkingen også er tydelig ved deling og publisering av artiklene på f.eks. Facebook. Når det gjelder samarbeidet med Rema 1000, forklarer VG at matkjeden ikke har noen påvirkning på enkeltartikler; Rema 1000 kan heller ikke kreve artikler fjernet eller endret. De er imidlertid med på diskusjoner om hvilke emner som skal omtales på seksjonen. Hva gjelder bruken av NTB-stoff, forklarer VG at den er avklart med NTBs ansvarlige redaktør.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg VGs anmodning om en avklaring hva gjelder punkt 2.8 i Vær Varsom-plakaten (VVp), og vil kort anføre: Plakaten slår fast at det finnes en åpning for sponsing av redaksjonelt innhold, men ikke av nyhets- og aktualitetsjournalistikk, samt journalistikk rettet mot barn. Som VG er utvalget enig i at innholdet på VG Familieliv presenterer aktuelle tema, og dermed ikke er noe som kan sponses. Videre merker utvalget seg at samarbeidet om seksjonen VG Familieliv «åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg». Etter utvalgets mening er dette det samme som at Rema 1000 har innflytelse på innholdet, noe som også ville være i strid med punkt 2.8, dersom det hadde handlet om journalistikk.

Utvalget konstaterer imidlertid at VG opplyser at innholdet på VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Som annonse eller reklame betraktet, blir punkt 2.6 i VVp det sentrale punktet å vurdere publiseringen opp mot: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»

Utvalget finner det positivt at VG utstyrer publiseringene med klar merking, publiseringene er utstyrt med informasjon om samarbeidet med Rema 1000 og hvem som produserer innholdet. Publiseringene på VG Familieliv gir likevel inntrykk av å være redaksjonelle, og som klagerne finner også utvalget det derfor vanskelig å skille disse publiseringene utseendemessig fra det øvrige redaksjonelle stoffet. Selv om virkemidler som titler, ingress og brødtekst ikke er forbeholdt journalistikken, presiserer VVp at kommersielt innhold ikke skal kunne forveksles med mediets journalistiske presentasjon, slik utvalget mener VG gjør her. Uklarheten underbygges også av at det heller ikke er selvforklarende hva «Partnerstudio» innebærer. I tillegg stusser utvalget over bruken av merkingen «sponset» i URL-en, når VG samtidig opplyser at det ikke handler om sponsing, men annonsørinnhold.

Som utvalget har påpekt tidligere, er det sentrale i presseetisk sammenheng å publisere slik at journalistikk fremstår som journalistikk, og ikke-redaksjonelt stoff som ikke-redaksjonelt stoff. Tydelighet på dette området er viktig for å verne om tilliten til og troen på den frie og uavhengige journalistikken. Det er også av hensyn til journalistikkens troverdighet at VVp-punkt 2.2 maner den enkelte redaksjonelle medarbeider til å verne om sin egen uavhengighet, integritet og troverdighet. Når VG fremstiller ordinær journalistikk fra NTB som et resultat av samarbeidet med Rema 1000, trues enkeltjournalisters integritet og troverdighet. Samtidig blir den tidligere nevnte uklarheten i skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold ytterligere svekket. Slik utvalget ser det, strider dermed seksjonen VG Familieliv mot både punkt 2.2 og punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

VG har brutt god presseskikk.

Oslo 21. januar 2016,

Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen

Klagen mot TROMS FOLKEBLAD:

Klagen gjelder en artikkel i Troms Folkeblad, både på papir og nett. Artikkelen handlet om Ice net. Ifølge artikkelen opplyste Ice nets nettside (dekningskart) om god dekning for mobilt bredbånd på en bestemt adresse uten at det var tilfelle.

Klager er Ice net som opplyser at journalisten har trykket feil på nettsiden. Han skal angivelig ha trykket på «mobiltelefon» i stedet for «router». Ifølge klager har nettsiden alltid vist at det ikke var dekning for bredbånd på den adressen. Det opplyses også at journalisten i forkant av publiseringen ble opplyst to ganger om at det ikke var dekning på hans adresse, og at han hadde trykket feil. Det reageres på at Troms Folkeblad likevel velger å publisere en misvisende og feilaktig artikkel. Det anføres brudd på VVP punkt 3.2, kontroll av opplysninger. Også bruken av bildet er er misvisende og feilaktig. Videre reageres det på presiseringen i etterkant som klager mener ikke er i tråd med VVP punkt 4.13.

Troms Folkeblad avviser klagen. Det er korrekt at journalisten ble forklart at adressen ikke hadde mobilt bredbåndsdekning, og avisen ser i ettertid at man burde gjort mer enn å stoppe ved de gule knappene og tro at de indikerte meget god dekning. Men det opplyses at utgangspunkt for artikkelen var opplysningene fra kundebehandler, om at det var dekning. Det opplyses at artikkelen hadde et kundeperspektiv, der fokus var unødvendig frustrasjon og misbruk av tid. Avisen avviser at illustrasjonsbilde er et brudd på god presseskikk, og mener også at den publiserte presiseringen medfører at opplysningene er korrigert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om det ansvaret som påhviler redaktørstyrte medier til å kontrollere opplysningene som skal publiseres, jf. Vær Varsom- plakatens punkt 3.2.  Det som omtales skal så langt det er mulig – ut i fra det som er klart på publiseringstidspunktet -være korrekt. Om ikke, trekkes medienes troverdighet i tvil.

Slik utvalget ser det, har ønske om vinkling og dramaturgi gått på bekostning av etterretteligheten. Utvalget mener at dette ikke er forenlig med god presseskikk, og et brudd på VVP 3.2. Også bildebruken blir i denne sammenheng misvisende, idet bildet viser noe annet enn det som omtales. Utvalget viser til VVP punkt 4.12, de samme aktsomhetskrav gjelder for bruk av bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling.

Videre er utvalget også av den oppfatningen at i dette tilfellet blir presiseringen i papiravisen for svak i forhold til det overtrampet som er begått. Her skulle avisen anstrengt seg mye mer for å beklage og rette opp det inntrykket som var skapt, både på papir og nett. Det vises til VVP 4.13.

Troms Folkeblad har brutt god presseskikk.

Oslo 21. januar 2016,

Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen

Klagen mot TV 2

Klagen gjelder et innslag i forbrukermagasinet TV 2 hjelper deg og en tilknyttet nettsak. I innslaget lar redaksjonen testpersoner prøve en ny type brannslukker. Disse personene opplever at apparatet ikke fungerer på alle type branner, og at selve slukkeren tar fyr.

Klager er advokat Ninja Roede på vegne av Trygg Partner AS, som er importør av slukkeren. Ifølge klager burde TV 2s omtale i større grad ha vektlagt vitenskapelige tester av produktet som redaksjonen ble gjort kjent med før publisering. Klager mener også at TV 2s test ikke ble utført i henhold til bruksanvisningen og egnet bruksområde, og at det negative resultatet derfor er misvisende. I tillegg stiller klager spørsmål ved habiliteten til Brannvernforeningen og brannmennene som overvar og kommenterte testen på grunn av tidligere konflikter med Trygg Partner. Videre mener klager at Trygg Partner ikke fikk tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse fordi premissene for intervjuet ikke ble gjort klare, fordi selskapet ikke fikk sitatsjekk og fordi selskapet aldri ble gjort kjent med at slukkeren skal ha tatt fyr under testen. I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 3.3, 4.14 og 4.15.

TV 2 avviser at redaksjonen var presseetisk forpliktet til å bringe inn informasjon om vitenskapelige tester i større grad enn hva som ble gjort, og mener at testen var relevant holdt opp mot slukkerens bruksanvisning og øvrig produktomtale. TV 2 avviser også habilitetsproblematikken og påstanden om at premissene for intervjuet ikke ble gjort klare. Trygg Partner ba aldri om sitatsjekk og ble i etterkant gitt tilbud om å kommentere at slukkeren tok fyr, jf. VVPs punkt 4.15. Det bemerkes for øvrig at selskapet, før publisering, ble konfrontert med at slukkeren hadde blitt ekstremt varm under testen.

Pressens Faglige Utvalg mener at TV 2 måtte kunne gjennomføre en egen test av slukkeren uten å vie større plass til de vitenskapelige testene av produktet enn hva som ble gjort. Så langt utvalget kan se, ga ikke TV 2s test seg ut for å være noe annet enn hva den var, og for PFU fremstår situasjonene i testen som relevante brannforekomster som i all hovedsak, ut fra materialet å dømme, står godt til hvordan slukkerens bruksområde er markedsført. Innvendinger knyttet til gjennomføringen av testen samt nyanserende opplysninger ble dessuten bragt inn i omtalen. PFU kan heller ikke se at det er opplysninger i materialet som trekker habiliteten til TV 2s kilder i tvil i en slik grad at presseetikken er utfordret.

Med tanke på hva intervjuobjektet fikk vite om intervjuet på forhånd, forstår PFU at det var krevende å, for åpent kamera, svare på spørsmål om slukkerens effekt på brann i matolje. PFU minner om at det skal gis reell adgang til samtidig imøtegåelse, og finner det betimelig at et utfyllende svar på dette spørsmålet fra Trygg Partner ble tatt inn i programlederens utannonsering. Videre oppfatter PFU at TV 2 har strukket seg langt for å få Trygg Partner i tale etter publisering, og at VVPs punkt 4.15 derfor er godt ivaretatt.

Like fullt må utvalget konstatere at selskapet, forut for publisering, burde ha blitt konfrontert med at slukkeren tok fyr under testen, og at TV 2 burde ha forsøkt å innhente selskapets samtidige imøtegåelse av dette, jf. VVPs punkt 4.14. Ikke minst siden både tv-innslaget og nettpubliseringen gjør et poeng ut av at slukkeren tok fyr. Selv om forholdet presenteres som en hendelse mer enn en anklage i tradisjonell forstand, mener PFU at omtalen utløste retten til samtidig imøtegåelse, da den etter PFUs syn innebar en sterk beskyldning av faktisk art, nemlig at produktet kan ta fyr under bruk.

Verken det at selskapet ble konfrontert med at slukkeren ble veldig varm under bruk, eller redaksjonens bestrebelser på å få Trygg Partner i tale etter publisering, kan fullt ut veie opp for overtredelsen av VVPs punkt 4.14.

På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.

Oslo 21. januar 2016,

Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen