Vi trenger et åpent personregister

Vi registrerer med undring at Datatilsynet fortsetter sitt sisyfosarbeid med å kreve mest mulig hemmelighold av folks fødselsnummer, skriver Pressens Offentlighetsutvalg (POU) i en ny uttalelse.

Datatilsynet kritiserte i Aftenposten mandag 26. september Arkivverkets praksis med å gi ut dokumenter fra eiendomsgrunnboka som inneholder fødselsnummer (fødselsdato og personnummer).

Som Arkivverket påpeker, og som Datatilsynet må vite, er fødselsnummeret ikke taushetsbelagt og det er heller ikke definert som sensitiv personopplysning. Nummeret er tilgjengelig i en rekke offentlige dokumenter og de fleste vil normalt ha lett for å finne fram til slike numre, blant annet gjennom Folkeregisteret. Pressens Offentlighetsutvalg mener det er på høy tid at Norge etablerer et åpent, statlig personregister, på linje med et Sverige har.

Datatilsynet mener at fødselsnummer gjør det enklere for den som vil begå såkalt identitetstyveri. Det er dessverre et resultat av at tilsynet og andre i årevis har innbilt oss at fødselsnummeret er hemmelig. Myndigheter, banker og næringsdrivende har derfor akseptert kunnskap om fødselsnummer som likestilt med legitimasjon. Bruk av fødselsnumre må avgrenses til identifikasjon og ikke godtas som legitimasjon.

Fødselsnummeret ble innført i Norge i 1964, fordi det var nødvendig å få et system som gjør det mulig å skille enkeltpersoner fra hverandre, og særlig når to eller flere har like navn. Samme behov, nemlig å kunne skille Ola fra Ola, har alle i et moderne samfunn; både myndigheter, næringsdrivende, organisasjoner og private. Derfor krever eksempelvis også statlige registre i Brønnøysund at folk identifiseres med fødselsnummer, når man skal bruke tjenestene i registrene.

Fødselsnummeret er selvsagt også journalisters sikreste identifikator, for eksempel i arbeid med eiendomsinformasjon. Begrensninger i redaksjonenes søkemuligheter på eiendomsinformasjon vil være til skade for presisjonsnivået i journalistiske undersøkelser. Bruk av fødselsnumre sikrer at den informasjon man finner gjelder korrekt person. Om personen skal identifiseres ved publisering er et annet spørsmål, og vil i tråd med Vær Varsom-plakatens retningslinjer ofte bli anonymisert.

Sverige har for lengst opprettet et åpent statlig personregister, der enhver kan hente ut nøkkeldata om enkeltpersoner, slik at alle kan bruke samme system for å identifisere hverandre. Datatilsynet bør heller tilskynde arbeidet med modernisering av vårt eget folkeregister, slik at vi kan tilby samme enkle tjeneste i Norge. Forslag om ny folkeregisterlov er nå oversendt Stortinget, men alle detaljer er ikke fastlagt. Det er ennå tid til å gi også nordmenn den samme enkle løsning som Sverige har – og som samtidig kan ta knekken på de såkalte identitetstyveriene.

Kontaktpersoner i Offentlighetsutvalget er:

Leder for Pressens Offentlighetsutvalg: Siri Gedde-Dahl, tlf 975 25　118

Sekretær for Pressens Offentlighetsutvalg: Nils E. Øy, tlf 905　50 324