Pressens Faglige Utvalg uttaler

Her kan du lese PFUs uttalelser i de fem sakene som ble streamet på Journalisten.no.

SAK 034/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kronikk og en nyhetsartikkel publisert i Avisa Nordland (AN). I kronikken, som var en oppfølging av en tidligere publisering der det het at Bodø har rykte på seg for å være en korrupt by, angripes kultur- og makteliten i Bodø, deriblant Geir Are Jensen. Jensen er gründer og daglig leder i Bodø Nu, og han kritiseres for å favorisere sine venner i eget medium. I tillegg blir Bodø Nus journalistikk angrepet.

Den påklagede nyhetsartikkelen omtalte hvordan flere investeringer i Nord-Norge har endt i tap og konkurser. I tittelen sto det: «Geir Are og mange andre skulle skape Nord-Norges framtid. Resultat: Konkurser og enorme tap»

Klager er omtalte Geir Are Jensen, som mener seg utsatt for sterke beskyldninger som han skulle fått imøtegått samtidig. Han anfører at AN har publisert kronikken ukritisk, uten noen form for kontroll, og han opplyser at AN tok kontakt med ham først etter publisering. På det tidspunktet var han i en situasjon der han ikke hadde mulighet for å svare. Når det gjelder nyhetsartikkelen, anfører klager at tittelen er sterkt misvisende idet han blir knyttet til konkurser og enorme tap. Han anfører at tittelen ble rettet opp for seint, og mener også fremstillingen er tendensiøs. Også her påberoper klager seg retten til samtidig imøtegåelse.

Avisa Nordland (AN) anfører at kronikken inngikk i en løpende debatt, og var et svar på oppfordringen fra blant andre klager, om å dokumentere den tidligere publiserte påstanden om at Bodø har rykte på seg for å være korrupt. Slik AN ser det, er klager utsatt for vurderinger og meningsytringer som ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse. AN opplyser at redaksjonen kontaktet klager flere ganger etter publisering for å få hans tilsvar, og at klager svarte på kronikken, også i eget medium. Når det gjelder nyhetsartikkelen, viser AN til sitt forsøk på å løse saken i minnelighet med klager. AN mener å ha innfridd klagers ønsker: tittelen ble endret, og det misvisende inntrykket som publiseringen skapte, er erkjent og beklaget i både papir- og nettavisen. AN avviser å ha brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede kronikken er en oppfølging av en tidligere publisering som utløste debatt, og at den inneholder kritikk, ikke bare mot Geir Are Jensen og Bodø Nu, men også flere andre. Slik utvalget ser det, rammer kronikken likevel først og fremst direktøren for Stormen kulturhus. Det er han som blir utsatt for de hardeste anklagene, og utvalget viser i denne sammenheng til at han også har fått medhold i sin klage på samme publisering. Spørsmålet er dermed om klager er angrepet tilstrekkelig hardt til at også han skulle fått samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14).

Som utvalget uttalte ved forrige anledning er retten til samtidig imøtegåelse sjangeruavhengig; den oppheves ikke av en løpende debatt når angrepene blir tilstrekkelig grove, konkrete og personlige. Utvalget merker seg at klager omtales i noen av eksemplene kronikkforfatteren bruker for å underbygge påstanden om Bodø som korrupt by. Flere – deriblant klager – har bedt kronikkforfatteren om å belegge denne påstanden etter den tidligere publiseringen.

Utvalget kan forstå at klager reagerer på å bli omtalt i forbindelse med påstander om korrupsjonslignende forhold. Utvalget registrer likevel at klager kritiseres for slapp journalistikk; å skrive det andre ber ham om. Etter utvalgets mening er dette kritikk som ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget understreker at det ikke er klager som i hovedsak rammes av påstandene om korrupsjonslignende forhold. Heller ikke punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) er brutt i denne sammenheng, og utvalget viser her til hva det uttalte ved forrige klage: Dette var en meningsartikkel, det kommer klart frem at det overordnet sett er en subjektiv ytring. Det sentrale her er derfor ikke om påstandene er faktasjekket.

Det skal være stor takhøyde og rom for både spisse formuleringer og sterke meninger i debattspaltene. I tillegg har utvalget også ved andre anledninger uttalt at medier og mediefolk må tåle mer, ettersom de kan ta til motmæle gjennom egne kanaler. Utvalget registrerer at klager også har benyttet seg av denne muligheten. I tillegg ble han altså kontaktet av AN for tilsvar etter publisering, i tråd med punkt 4.15 i VVP. Slik utvalget ser det, var det for Geir Are Jensen (og Bodø Nu) tilstrekkelig å svare i ettertid.

Når det gjelder den påklagede nyhetsartikkelen, er utvalget enig i at tittelen og vinklingen kan misforstås. Utvalget forstår at klager har reagert, men stusser over at klager, som mediemann, gjør redaksjonen oppmerksom på dette i form av en PFU-klage. Utvalget er ellers enig med AN i at tittelen ikke er direkte feil, og utvalget finner derfor ikke grunnlag for å konkludere med at det ikke var dekning for tittelen (jf. VVP 4.4). Utvalget kan heller ikke her se at klager utsettes for sterke beskyldninger som utløser hans rett til samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14).

Videre konstaterer utvalget at AN har erkjent og rettet opp den misvisende tittelen, samt presisert at «konkurs» og «enorme tap» ikke handler om klager og hans selskap, men var ment å beskrive «det samlede fondsmiljøets resultater». I denne sammenheng setter utvalget spørsmålstegn ved ANs argument om at tittelen ikke kunne endres umiddelbart fordi man ville vente på en PFU-behandling. Utvalget minner i denne sammenheng om VVP punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»  Samtidig merker utvalget seg at AN peker på at det tok tid grunnet sen respons fra klager i forsøket på å løse saken i minnelighet. Slik utvalget ser det, er det avgjørende her at tittelen ble endret, og at AN også samtidig publiserte en beklagelse og presisering.

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen,
Erik Schjenken, Eva Sannum

SAK 082/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Opdalingens redaksjonelle omtale av sitt eget fordelskort Op10, et kort som tilbys alle abonnenter og som gir ti prosent rabatt i en rekke butikker og serveringssteder. Klageren, en vanlig leser, har vist til fire artikler i løpet av fem måneder som han mener er i strid med Vær Varsom-plakaten punkt om at omtale av produkter og tjenester skal være journalistisk motivert og ikke framstå som reklame. Dette gjelder også mediets egne kommersielle produkter.

Opdalingen avviser klagen. Det anføres at alle de fire påklagede artikler ble publisert på grunn av nyhetsverdi. Det vises også til at det omtalte fordelskortet ikke håndteres av redaksjonen og at det ikke er noe samarbeid mellom redaksjonen og virksomhetene der kortet kan anvendes.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at klagen gjelder omtalen av et kommersielt produkt fra mediebedriftens side, ikke en redaksjonell aktivitet. Vær Varsom-plakatens punkt 2.7 er tydelig på at omtale av egen kommersiell aktivitet skal vurderes på samme måte som om det er eksterne interesser som står bak.

Utvalget minner om at det ikke er noe presseetisk forbud mot å omtale slike egne produkter, men omtalen må være journalistisk motivert og ha en journalistisk form. Det er helt avgjørende at publikum forstår at det ikke dreier seg om (egen)reklame ikledd en redaksjonell drakt.

De påklagede artiklene framstår, slik utvalget ser det, som reklametekster for avisens eget fordelskort, med en uforbeholden hyllest til hvor det kan hentes, hvor det kan brukes og hva det koster (gratis). En slik omtale, i den form den hadde i det påklagede tilfellet, hører etter utvalgets mening hjemme på annonseplass. Selv om utvalget er enig i at omtalen av kortet kan være journalistisk motivert fremstår omtalen, etter utvalgets mening, som reklame – slik Vær Varsom-plakaten advarer mot.

Opdalingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen,
Erik Schjenken, Eva

SAK 089AB/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Hamar Arbeiderblad (HA), både på papir og nett, som handlet om flere rettsstrider rundt selskapet Norsk Kildevann AS. Flere aktører ble omtalt i artikkelen. På ett av bildene, som var et arkivbilde, var Arne Søberg avbildet sammen med en av hovedaktørene i Norsk Kildevann. I bildeteksten ble Søberg omtalt som forretningsmann fra Hamar som også er høyt oppe i Frimurerlosjen. Frimurerlosjen ble nevnt flere steder i artikkelen, idet Frimurerlosjen ble nevnt av en av dem som vitnet i retten. Noen dager senere publiserte HA en rettelse og beklaget feilpublisert bilde av Søberg.

Klager A er Arne Søberg. Klager B er Den Norske Frimurerorden. Begge klager via advokat. Klager A mener avisen mangler ethvert redaksjonelt grunnlag for å omtale Søberg i sammenheng med den belastende saken rundt Norsk Kildevann. At man tidligere har hatt tillitsverv i samme båtforening, og eventuelt er i samme eller forskjellig losje i frimurerordenen, innebærer ikke at man skal akseptere å bli omtalt i sammenheng med andre frimureres virksomhet, eller at media har anledning til å konstruere en slik kobling, skriver klager. Klager mener også at rettelsen og beklagelsen var for lite synlig og ikke veier opp for det overtrampet som er begått.

Klager B reagerer på omtalen av Frimurerlosjen i denne saken. Det anføres at koblingen mellom Frimurerordenen og Norsk Kildevann mangler et hvert redaksjonelt grunnlag. Klagen gjelder også HAs manglende beklagelse.

Hamar Arbeiderblad (HA) avviser begge klagene. Om klage A viser HA til at den umiddelbart rettet og beklaget feilen, og at det derfor ikke er grunnlag for noen fellelse. Det pekes på rettelsens innhold og at skriftstørrelsen er en ordinær skriftstørrelse innenfor HAs typografi. Når det gjelder klage B, mener HA at Frimurerorden leser inn opplysninger som ikke finnes i artikkelen; ikke på noe sted omtales Frimurerordenen som en part i striden rundt Norsk Kildevann eller i annen kriminalitet. Omtalen er knyttet til vitnemålet i retten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis konkludere med at HA ikke har begått noe presseetisk overtramp overfor klager B, Frimurerorden. Slik utvalget ser det, må Frimurerorden akseptere en slik omtale som den påklagede. Utvalget mener det klart fremgår av artikkelen at omtalen av Frimurerordenen er knyttet til partenes tidligere vennskap/nettverk. Det påstås ikke at Frimurerorden er innblandet i noen rettsstrid.

Når det gjelder klager A, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, om å være varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Dette punktet må ses sammen med punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.12, om at de samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling.

I klager As tilfelle ble et bilde brukt i en annen sammenheng enn det opprinnelig var ment for. Klager ble urettmessig knyttet til et forhold han ikke var involvert i. Hamar Arbeiderblad har beklaget og rettet i papiravisen.  Utvalget må likevel vurdere om rettelse/beklagelse står i forhold til overtrampet.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 pålegger mediene «å rydde opp etter seg» når man har gjort feil. Utvalget merker seg, og stiller seg kritisk til, at Hamar Arbeiderblad verken har beklaget eller rettet artikkelen på nett. En rettelse må også få en viss oppmerksomhet om den skal ha noen hensikt. Rettelser må også sees i sammenheng med graden av feil, og utvalget har tidligere uttalt at en rettelse må stå i rimelig forhold til det opprinnelige oppslagets størrelse og plassering. Hensikten med en korreksjon eller rettelse er å gjøre leserne av den opprinnelige artikkelen kjent med at redaksjonen har begått feil. I dette tilfellet mener utvalget at rettelsen/beklagelsen skulle ha vært mer fremtredende sett i lys av feilen som var gjort, og at også nettartikkelen skulle vært korrigert og beklaget.

Hamar Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Tone Angell Jensen, Eva Sannum, Erik Schjenken

SAK 094/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommersiell tekst publisert i et reklamebilag (annonseinnstikk) i Aftenposten. Bilaget handlet om pasientsikkerhet, og den kommersielle teksten om pasientenes rettssikkerhet. Bilaget var laget av Mediaplanet og distribuert sammen med Aftenposten. Dagen før ble det publisert en annonse for bilaget i Aftenposten.

Klager er HelseKlage, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, som mener at Aftenposten, både når det gjelder teksten i reklamebilaget og i annonsen for bilaget, ikke har greid å opprettholde det klare skillet mellom reklame og journalistikk; at det ikke er åpenbart for publikum at dette er kommersielt innhold. Det anføres brudd på VVP punkt 2.6. At innholdet kan oppfattes som journalistikk er, slik klager ser det, problematisk på grunn av feilinformasjon. I en redaksjonell artikkel ville det vært naturlig med imøtegåelse/tilsvar. Det vises også til at pasienter og pårørende er en sårbar gruppe.

Aftenposten avviser klagen. Avisen skriver at dette dreier seg om et reklamebilag, det vil si at alt som er publisert i bilaget er kommersielt innhold og dermed klart adskilt fra det redaksjonelle. Avisen mener publikum er kjent med bilag produsert av Mediaplanet. Det vises også til tydelig merking øverst på hver side i bilaget. Det avvises at de journalistiske virkemidlene som reklamebilaget benytter seg av er de samme som Aftenposten bruker på redaksjonell plass. Selve annonsen for bilaget skiller seg også tydelig ut, i både form og innhold. Siden er også merket «Annonse». Aftenposten avviser at den skal operere med forskjellige presseetiske regler ut fra en tanke om ulike sårbare lesergrupper.

Pressens Faglige Utvalg minner om at redaktøransvaret omfatter så vel redaksjonell tekst som annonser og reklame. Redaktøren beslutter hva som skal publiseres i, av, sammen med eller i tilknytning til publikasjonen.

Det påklagede tilfellet gjelder et annonseinnstikk, eller et såkalt reklamebilag. Det stilles derfor ingen krav til journalistisk integritet og uavhengighet til dette. Det avgjørende er at leserne uten videre oppfatter at dette dreier seg om reklame eller annonsørbetalt informasjon. «Reklamebilag skal på en tydelig og gjennomgående måte merkes slik at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame», heter det i en prinsipputtalelse om reklamebilag. Merking kan foregå på to måter, enten ved at kommersielle tekster/annonser er tydelig merket, slik at leseren oppfatter at dette er noe redaksjonen ikke står bak, og/eller ved at det kommersielle ikke ser redaksjonelt ut.

Når det gjelder annonsen i papiravisen dagen før, så mener utvalget at dette er en annonse som har en utforming som i tilstrekkelig grad skiller seg fra redaksjonell tekst. Annonsen er også merket, og utvalget mener derfor at dette fremstår for publikum som reklame.

Utvalgets flertall mener imidlertid at det påklagede reklamebilaget ikke er tilstrekkelig merket etter kravene i Vær Varsom-plakaten. Utvalget har gjentatte ganger påpekt at merkingen av kommersielt innhold må være så tydelig at det er åpenbart for publikum hva som er journalistikk og hva som er reklame. I dette tilfellet mener utvalgets flertall at det er for utydelig, og at det for leseren kan fremstå som redaksjonelle artikler, jf. VVP punkt 2.6. Heller ikke innstikkets førsteside viser tydelig nok at dette er et kommersielt bilag som er produsert utenfor Aftenpostens redaksjon.

Utvalgets flertall mener Aftenposten har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 24. mai 2016
Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Eva Sannum, Erik Schjenken

UTVALGETS MINDRETALL UTTALER:
Når det gjelder det påklagede reklamebilaget, er ikke mindretallet i tvil om at deler av innholdet ser redaksjonelt ut. Her søker man å etterligne redaksjonelle artikler. Utvalget har imidlertid også tidligere uttalt at å bruke journalistiske virkemidler i reklame ikke er galt i seg selv. Men tydeliggjøringen av at dette er kommersielt innhold må da skje på andre måter.

Hva gjelder merkingen av de påklagede kommersielle sidene, så finner utvalgets mindretall denne – isolert sett – noe utydelig: Merkingen «Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet» fremstår for utvalgets mindretall som lite opplysende og forteller ikke hvem som faktisk står bak det kommersielle innholdet her.

Likevel, uavhengig av avsender, mener utvalgets mindretall at publikum forstår at innholdet er kommersielt fordi det publiseres i et eget reklamebilag. At bilaget er klart adskilt fra Aftenposten, og at denne løsningen har vært innarbeidet over tid, gjør at utvalgets mindretall mener at innstikket og innholdet tydelig dreier seg om, og oppfattes som, en reklameproduksjon.

Fordi det påklagede tydelig er en reklametekst, stilles det andre krav enn man stiller til redaksjonelt innhold. Utvalgets mindretall kan ikke se at reklameteksten innebærer noen presseetisk krenkelse, og en eventuell klage på villedende markedsføring, ligger utenfor utvalgets mandat.

Utvalgets mindretall mener Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2016
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen

SAK 102/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en fronthenvisning og et blogginnlegg i Nettavisen. Henvisningen «Drømmebilen du har råd til» viste til et signert blogginnlegg med samme tittel, der skribenten panegyrisk hyller bilmerket Mini.

Klageren, en vanlig leser, mente opprinnelig at Nettavisen har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakatens kapittel to, men har i tilsvarsrunden latt seg overbevise om at det dreier seg om redaksjonell tekst og bilder, ikke reklame, og konsentrert klagen til punkt 2.7, om at omtale av produkter og tjenester skal være journalistisk motivert.

Nettavisen avviser klagen. Avisen er enig med klager i at henvisningen på fronten burde vært merket som henvisning til en blogg, og at det var en glipp at så ikke skjedde. Det understrekes at verken avisen eller bloggeren har mottatt økonomisk vederlag for det påklagede blogginnlegget, og at det ikke er noe presseetisk krav at forbrukerjournalistikk skal være kritisk.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av å skille mellom kommersielt innhold og redaksjonell virksomhet. I det foreliggende tilfellet forstår utvalget at klageren reagerer på blogginnlegget, som kan oppfattes som reklame for bilmerket Mini. Generelt mener utvalget at det av og til kan være vanskelig å forstå hva som er reklame og hva som er redaksjonelt i bloggverdenen.

Utvalgets flertall vil imidlertid legge avgjørende vekt på at det her er snakk om en meningsytring, en tydelig nok merket blogg. Og Nettavisens ansvarlige redaktør har naturligvis rett i at Vær Varsom-plakaten ikke stiller noen krav til at en meningsbærende tekst skal inneholde kritikk og motforestillinger. Det er heller ikke opp til utvalget å mene noe om et blogginnlegg er godt eller dårlig så lenge kravene i Vær Varsom-plakaten er oppfylt. Utvalgets flertall vil imidlertid bemerke at det tekstlige innholdet i den påklagede artikkelen har store likheter med hva man kan finne i reklametekster, og at presentasjonen kan oppfattes som reklame for det omtalte bilmerket.

Utvalgets flertall må imidlertid legge til grunn, slik det er opplyst, at verken bloggeren eller Nettavisen har mottatt noen godtgjørelse for å skrive/publisere den påklagede teksten. Og det må igjen understrekes at selv om en publisering har reklameverdi, så betyr ikke det nødvendigvis at det er tekstreklame og dermed i strid med god presseskikk. En blogg er per definisjon en meningsbærende artikkel. Redaksjonen må derfor sørge for at det presseetisk påkrevde skillet mellom kommentarer og faktiske opplysninger opprettholdes.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 24. mai 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone A. Jensen, Erik Schjenken

UTVALGETS MINDRETALL UTTALER:
Utvalgets mindretall vil også legge avgjørende vekt på at det er snakk om en meningsytring, en blogg, som ikke er tydelig merket på forsiden. Og Nettavisens ansvarlige redaktør har naturligvis rett i at Vær Varsom-plakaten ikke stiller noen krav til at en meningsbærende tekst skal inneholde kritikk og motforestillinger, ei heller om et blogginnlegg er godt eller dårlig så lenge kravene i Vær Varsom-plakaten er oppfylt.

Utvalgets mindretall vil imidlertid bemerke at det tekstlige innholdet i den påklagede artikkelen har store likheter med hva man kan finne i reklametekster, at presentasjonen kan oppfattes som reklame for det omtalte bilmerket, og at dette er egnet til å skape usikkerhet hos leseren om hva som er den bakenforliggende motivasjonen for artikkelen.

Utvalgets mindretall legger til grunn, og stoler på, at verken bloggeren eller Nettavisen har mottatt noen godtgjørelse for å skrive/publisere den påklagede teksten. Og at selv om en publisering har reklameverdi, så betyr ikke det nødvendigvis at det er tekstreklame i strid med god presseskikk. Mindretallet vil imidlertid fokusere på hvilket inntrykk den påklagede artikkelen kan skape hos leseren, nemlig at den fremstår som reklame.

Utvalgets mindretall finner at Nettavisen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo 24. mai 2016

Eva Sannum, Øyvind Brigg
(Sakslisten for dagens møte finnes her.)