Her er PFUs uttalelser

Herer PFUs uttalelser i de tre overførte sakene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Sak 094/15 – NTNU Concept mot NRK

Klager har bedt om ny begrenset behandling knyttet til et samtykke til klagebehandling fra Finansdepartementet. Klager mener departementet skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstander framsatt i programmet.

På grunn av uklarheter knyttet til dette forholdet har utvalget akseptert en ny begrenset behandling, og det har vært gjennomført en tilsvarsrunde for dette formålet.

Klager mener at Finansdepartementet hadde rett til å imøtegå påstanden om at kvalitetssikringsordningen har liten effekt; at Norge, at den «sprekker like mye som resten av verden», «at det ser ut til at prosjektene sprekker like mye som før» og at departementet har «gitt fem private selskap jobben med å kvalitetssikre», selskaper som ifølge Brennpunkt har «tjent nær 400 millioner kroner». Klager mener Finansdepartementets imøtegåelsesrett ble utløst.

NRK avviser klagen. Det anføres at departementet gjennom det året det ble arbeidet med dokumentaren fikk fire tilbud om å bli intervjuet om kvalitetssikringsordningen. Departementet avviste tilbudene, men oversendte skriftlig informasjon helt til programmet var nesten ferdig. Da stilte statssekretær Jon Gunnar Pedersen opp og ble intervjuet på slutten av dokumentaren. NRK mener dette må kunne anses å være departementets samtidige imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke mene annet enn at Finansdepartementet er en institusjon som må anses å kunne ta vare på seg selv. Formelt har imidlertid utvalget likevel akseptert at departementet har latt NTNU tale sin sak i den foreliggende klagen.

NRK har, ved hjelp av egne analyser, hevdet at kvalitetssikringsordningen ikke holder mål og at store offentlige prosjekter sprekker like mye som før, og som i resten av verden. Klager, NTNU/Concept, har ment at NRKs analyser, med slike påstander, har påført Finansdepartementet betydelige publiseringsskader, uten at departementet fikk tatt til motmæle.

PFU viser til den plikten mediene har til å gi den som utsettes for sterke beskyldninger en adgang til samtidig imøtegåelse av disse, jfr. pkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. I samme punkt understrekes det imidlertid også at nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. Utvalget mener at NRK har dokumentert at man gjennom produksjonen av programmet, og særlig i sluttfasen, har hatt en dialog med departementet om programmets retning. Utvalget mener også at intervjuet med statssekretæren, som avslutter programmet, må oppfattes som departementets kommentar til NRKs framstilling. Dette selv om statssekretæren ikke i detalj svarer på alle påstandene som blir framsatt i dokumentaren.
Utvalgets flertall finner heller ikke i denne sammenheng at NRK har brutt god presseskikk.

Henrik Syse og Eva Sannum tok dissens og endte på kritikk. Den kommer senere.

Sak 280/15A+B – A: Victoria I. Edwards, B: Jaqueline B. Mikula mot Det Nye

Klagen gjelder et portrettintervju med bloggeren Caroline Berg Eriksen i Det Nye, der det fremkom at bloggeren debuterer som veskedesigner. I tillegg gjelder klagen invitasjoner, sendt ut via nyhetsbrev og Det Nyes Twitter-, Facebook- og Instagram-konti, til en kundekveld i forbindelse med Berg Eriksens veskelansering. Det ble invitert til kundekvelden kort tid etter publiseringen av Det Nye-nummeret med intervjuet.

Klager er to kvinner som – uavhengig av hverandre – mener Det Nye har blandet sammen markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid ved å omtale veskene til bloggeren, for så å invitere til kundekveld der veskene ble lansert. Slik klagerne ser det, fremstår intervjuet som lanseringsjournalistikk og reklame, da det eneste nye i intervjuet er at bloggeren lanserer en veskekolleksjon, og intervjuet ble publisert kort tid før veskelanseringen. Klagerne anfører at Det Nye ikke har vist åpenhet om sine bindinger til kommersielle interesser. Videre mener klagerne at uavhengig av om Det Nye sto bak kundekvelden eller ei, så fremstår bladet som arrangør gjennom invitasjonene som ble sendt ut, og fordi merkenavnet Det Nye også var synlig til stede under arrangementet. Etter klagernes mening utgjør forbindelsen mellom intervjuet og kundekvelden en bevisst strategi for å fremme kommersielle interesser.

Det Nye avviser klagene, og forklarer at veskekolleksjonen ble omtalt på bakgrunn av en selvstendig redaksjonell vurdering. Bladet anfører at det ikke ligger noen skjulte bindinger, markedsføringsstrategier eller kommersielle interesser bak dette. Det Nye opplyser at bladet merker sine kommersielle initiativer, og at intervjuet ikke er merket, nettopp fordi det er journalistikk, ikke sponset innhold eller reklame. Når det gjelder kundekvelden og invitasjonene til denne, forklarer Det Nye at disse ble sendt ut som følge av en «svikt i interne rutiner», noe redaksjonen beklager. Bladet understreker at det ikke har eller har hatt kommersielle interesser i den omtalte veskekolleksjonen eller kundekvelden.

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for Det Nye å omtale at bloggeren Caroline Berg Eriksen lanserer en veskekolleksjon. Utvalget konstaterer samtidig at omtalen av veskene utgjør en liten del av brødteksten, og at dette ikke er et hovedtema i intervjuet, samt at veskene heller ikke er avbildet. Likevel vil omtalen sannsynligvis ha reklameverdi for både bloggeren og veskemerket. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget minner om at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det er heller ikke uvanlig at slik omtale skjer som følge av at PR-byråer tar kontakt med redaksjonen i et forsøk på å få redaksjonell omtale av produktet. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er journalistisk motivert og ikke fremstår som reklame eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff (jf. VVP-punkt 2.7). Slik utvalget ser det, fremstår portrettintervjuet isolert sett som journalistikk. På bakgrunn av opplysningene som er fremkommet i tilsvarsrunden, kan utvalget heller ikke se at det finnes noen åpenbare bindinger som Det Nye skulle opplyst om i tilknytning til intervjuet.

Hva gjelder kundekvelden hvor veskene ble lansert, konstaterer utvalget at det ikke er bestridt at Det Nye sendte ut invitasjoner til kvelden gjennom egne kanaler. Utvalget vil minne om at også mediene må ha lov til å ha kundearrangementer for sine lesere. Mediene kan også sponse arrangementer og derigjennom synliggjøre merkenavnet sitt, eller dele ut gratiseksemplarer og være til stede på arrangementer der de treffer målgruppen sin. Det avgjørende i slike sammenhenger er imidlertid at markedsaktiviteten er klart atskilt fra det redaksjonelle arbeidet (jf. VVP-punkt 2.7).

Problemet oppstår imidlertid når markedsaktiviteten kan knyttes til redaksjonen, som her, og når publikum (som klagerne) mistenker redaksjonen for å samarbeide med eksterne interesser. Publikum må ha tillit til at redaksjonens valg og vurderinger er gjort uavhengig av kommersielle krefter utenfor redaksjonen. Derfor har Vær Varsom-plakaten et helt kapittel om integritet og troverdighet (kap. 2). PFU har også tidligere slått fast at det ikke er nok at redaksjonen ivaretar sin integritet, at den vet den ikke har latt seg påvirke; minst like viktig er det at man utad, overfor publikum, bevarer troverdigheten.

Som det fremgår av dokumentasjonen vedlagt klagene, står Det Nye som avsender av invitasjonene sammen med veskemerket som lanserer bloggerens veskekolleksjon. I tillegg må man melde seg på arrangementet ved å sende en sms til Det Nye. Dessuten bruker Det Nye de samme sosiale medier-kontiene i redaksjonell sammenheng som er benyttet til invitasjonene. Slik de er utformet, mener utvalget det dermed fremstår som om Det Nyes redaksjon har en rolle i lanseringen og markedsføringen av veskene.

Utvalget noterer seg videre at veskemerket henviste til Det Nye for påmelding til kundekvelden, og at dette skjedde så sent som dagen før lanseringen. At Det Nye har beklaget at det ble sendt ut invitasjoner, og forklart det som en intern svikt, er noe utvalget registrerer. Men det retter ikke opp skaden som utvalget mener Det Nye har påført sin egen troverdighet ved å blande sammen redaksjonell og kommersiell virksomhet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.7, der det blant annet heter: «Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid.»

Det Nye har brutt god presseskikk.

Sak 303/15 – Human Rights Service mot iTromsø

Klagen gjelder to lederartikler i avisa iTromsø, og da spesielt den første lederen med tittelen «Arven etter Behring Breivik», som handler om at synspunktene til Norges største terrorist lever videre, og at vi må tørre å ta debatten. Lederen er innom flere kontroversielle meningsbærere i samfunnet, og hevder at disse er i mindretall; godt under én prosent av den norske befolkning støtter det lederen mener er de ekstreme synspunktene til Human Rights Service og nett-trollene. I artikkelen trekkes det historiske paralleller tilbake til Nasjonal Samling og nazistenes okkupasjon av Norge, og at NS-medlemmene ble fengslet etter krigen, noen også skutt. I en ny lederartikkel – to dager senere – ble det gjentatt at «det kan trekkes historiske paralleller mellom det HRS driver med og hvordan det i førkrigsårene ble drevet propaganda mot jødene».

Klager er Human Rights Service (HRS), via advokat. Klager opplever begge lederartiklene som usaklige, uten faglig substans og injurierende, spesielt gjelder det avsnittet der HRS kobles sammen med Breivik, nazismen, Nasjonal Samling og fiendtlighet mot muslimer som religiøs gruppe. Det anføres at det siste også er en påstand om et straffbart forhold. Videre reageres det på omtalen av at HRS meningsfeller etter krigen ble skutt. Klager mener artiklene inneholder en rekke feil og udokumenterte påstander som er direkte støtende for klager og klagers omdømme – også med tanke på fremtidig økonomisk støtte. Det klages dessuten på at det første tilsvaret fra klager ble redigert uten deres samtykke.

iTromsø avviser klagen. Det anføres at takhøyden for redaktørers meninger i Norge skal være stor og at man i meningssjangeren må tillate en mer tilspisset retorikk enn ellers, særlig når motparten «er så til de grader selvvalgt synlige, offentlige og retorisk svært spissede og kontroversielle samfunnsdebattanter». Slik avisen ser det, er avsnittene klageren reagerer på, åpenbare uttrykk for subjektive synspunkter, og ikke objektive sannheter. Sammenligningen mellom HRS og Nasjonal Samling lar seg ikke bevise eller motbevise, og teorien om ståsted i en førkrigstid er en åpenbar subjektiv betraktning, hevder iTromsø. Avisen mener kritikken av lederartiklene baserer seg på feiltolkninger. Det vises ellers til at klager fikk to tilsvar publisert – uten unødig opphold, på både nett og papir.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det påklagede tilfellet befinner seg i ytringsfrihetens kjerne: Frihet for den politiske debatten er selve bærebjelken i et demokratisk samfunn (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 1.1.) Utvalget har derfor gjentatte ganger understreket at det i meningssjangerne må være en særlig stor takhøyde og vide rammer for bruk av karakteristikker, og for å sette saker på spissen. Videre har utvalget uttalt at personer og/eller organisasjoner i fremskutte posisjoner i samfunnet, må tåle mer enn andre. Presseetikken skal ikke hindre eller svekke det politiske ordskiftet eller den allmenne samfunnsdebatten, men utvalget har samtidig uttalt at det går en grense. Når angrepene har vært særlig grove, konkrete og personlige, har utvalget reagert.

Etter utvalgets mening går iTromsø svært langt i sin omtale av HRS meninger, og utvalget kan forstå at HRS opplevde koblingen til Behring Breivik, NS og nazismen som ubehagelig. Spørsmålet blir om iTromsø har gått for langt, og ikke har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke (VVP punkt 4.1).

PFU har tidligere advart mot sjablonmessige stemplinger og sterke karakteristikker av personer og organisasjoner i nyhetsreportasjen. Betegnelsene «nazist» og «nynazist» er så spesifikt belastende at det er nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker. I det påklagede tilfellet dreier det seg imidlertid ikke om nyheter eller faktiske opplysninger, men meninger. Det går svært tydelig fram allerede i ingressen at dette er en politisk ytring, en ytring i en pågående, løpende debatt av allmenn interesse, jfr. ingressens «må tørre å ta debatten».

Samtidig vil utvalget påpeke at religionskritikk er svært viktig for ytringsfriheten og dermed også for demokratiet. Anledning til å drive religionskritikk, slik HRS gjør, er avgjørende for om vi i ytterste instans har ytringsfrihet. Denne debatten bør være åpen og ikke knebles ved at man stempler meningsmotstandere med sjikanerende karakteristikker, slik det her gjøres. Her har norsk presse og media en viktig oppgave å ivareta.

Utvalget legger vekt på at klager ikke kan regnes som noen svak motpart, og at klager har gode forutsetninger for å ta til motmæle—noe utvalget også registrerer at klager har benyttet seg av.

Når det gjelder redigeringen av tilsvaret, mener utvalget at dette er innenfor redigeringsretten, og at endringen ikke utgjorde noen forskjell når det gjaldt klagers meninger. Utvalget registrerer imidlertid at avisen raskt endret tilbake til opprinnelig innlegg da klager reagerte. Hva gjelder faktagrunnlaget og de feil som klager peker på, mener utvalget at disse ikke er grove nok til å kalle dem presseetisk overtramp. Det vises igjen til at dette handler om meninger i en løpende politisk debatt.

iTromsø har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 17. desember 2015,

Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen, Frode Hansen, Eva Sannum, Henrik Syse

Se opptak av diskusjonene her.