PFU-sak 18-291Andrine Bruland mot Fanaposten

SAMMENDRAG:

Fanaposten publiserte torsdag 30. august 2018 et leserinnlegg med tittelen «Var vi på samme foreldremøte, Andrine Bruland?». Innlegget var en kommentar til et annet innlegg med tittelen «Aldri undervurder den snille stemmen», som var blitt publisert i Bergens Tidende (BT) noen dager tidligere.

Sistnevnte innlegg i BT var skrevet av mor og psykolog Andrine Bruland, som i teksten ga eksempler på det hun anså som urimelig atferd fra foreldre på foreldremøter.

Innlegget i Fanaposten var skrevet av en forelder og klassekontakt som mente å ha vært på samme foreldremøte som Bruland. Han problematiserte fremstillingen hennes, og oppfordret Bruland til å be en annen konkret forelder om unnskyldning for det hun hadde skrevet i BT.

Innlegget i Fanaposten ble presentert sammen med en forklarende tekst i parentes:

«(Andrine Brulands innlegg i Bergens Tidende om foreldremøtet ble en av ukens store nyhetssaker. Det hadde sitt utspring fra en lokal skole i Bergen sør. Innsenderen er forelder ved samme skole, og ønsker å svare på fremstillingen til Bruland).»

KLAGEN:

Klager er Andrine Bruland som skrev innlegget i BT som foranlediget det påklagede leserinnlegget i Fanaposten. Klager mener at det påklagede innlegget legger til grunn at alle eksemplene i klagers innlegg var hentet fra ett foreldremøte, som forfatteren av innlegget i Fanaposten også hadde deltatt på. Klager anfører at dette er et uriktig premiss, og skriver:

«Jeg hadde deltatt på to foreldremøter på to dager, og ønsket å føre en debatt over en generell økende tendens i samfunnet. Jeg brukte eksempler fra begge foreldremøter, samt andre foreldremøter jeg har deltatt i i jobbsammenheng. Jeg var svært bevisst på å fordreie eksemplene slik at ingen enkeltpersoner kunne føle seg direkte berørt av konkrete sitat [.]»

Klager er også kritisk til den ledsagende teksten i Fanaposten, som konstaterte at klagers innlegg i BT «hadde sitt utspring fra en lokal skole i Bergen Sør». Etter klagers syn var dette en faktafeil som innebar brudd på Vær Varsom-plakatens 3.2. Klager skriver:

«Ingen skal kunne skrive svart på hvitt at mitt innlegg er basert på et enkelt foreldremøte i en lokal skole i Bergen Sør, for det har jeg aldri uttalt eller skrevet noe sted og det er det heller ikke.»

Klager reagerer spesielt på at hun i det påklagede innlegget blir oppfordret til å be en konkret far om unnskyldning. Ifølge klager beror dette på en misforståelse, da hun aldri siktet til denne faren eller denne farens barn i sitt innlegg. Hun mener at summen av beskrivelser i innlegget i Fanaposten identifiserer den aktuelle gutten og hans eventuelle behov for psykisk helsehjelp. Derfor anfører klager brudd på VVPs 4.8 om omtale av barn. Klager mener i tillegg at også dette var en faktafeil som innebar brudd på VVPs punkt 3.2.

Klager kontaktet redaksjonen etter publisering for å få innlegget fjernet, både av hensyn til eget renommé, og av hensyn til familien som uforskyldt er blitt trukket inn i en debatt som ikke angår dem. Klager beskriver kommunikasjonen med redaksjonen slik:

«Fanaposten avviste henvendelsen kontant, til tross for at [Faren som skrev det påklagede innlegget] selv var i kontakt med dem angående dette etter å ha blitt gjort oppmerksom på det. Dette bryter for øvrig også med punkt 4.13, og 4.15. Til tross for at innlegget bruker hele navnet mitt i overskriften, slik at jeg for alltid ved et google-søk vil dukke opp med faktafeil omtalt som vedtatte sannheter, ble jeg aldri gjort oppmerksom på at dette ble sendt inn eller publisert […] slik at jeg kunne korrigere eller komme med et motsvar innen rimelig tid. Da jeg tok kontakt og opplyste om at [innlegget] var basert på en feilaktig antagelse […] hadde innlegget ikke gått i trykk i papiravisen enda. Avisen trykket det likevel uten å lytte til […] forespørsler om å se på det mest alvorlige […] som identifiserer en familie som ikke skulle ha vært involvert. Jeg har ikke kontaktet tredjepartsfamilien […] i forbindelse med denne klagen, da jeg ikke ønsker å belaste dem ytterligere. Klagen min rettes i hovedsak mot at hele innlegget er basert på en feilaktig antagelse om at mitt hovedinnlegg handler om et konkret foreldremøte […] og at en presisering av dette ble kontant avvist av redaktør.»

Endelig viser klager til første setning i innlegget hun fikk publisert i BT:

"Som mor til to barn i skolealder, har jeg denne uken tilbrakt mange timer på foreldremøter."

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Fanaposten opplyser at det er 70 000 innbyggere og 21 barneskoler i avisens område. Anonymiteten til skolen og den aktuelle eleven ble ivaretatt selv om det gikk frem at det dreide seg om en skole i søndre bydel, mener redaksjonen, som skriver:

«Dersom vi skulle følge [Klagers] argumentasjon om at vår opplysning om at skolen ligger i søndre bydel er med på å identifisere, kunne vi ikke publisert noe om denne saken i det hele tatt, siden det for våre lesere er åpenbart at vi kun omtaler […] saker fra søndre bydel.»

Redaksjonen bekrefter at forfatteren av det påklagede innlegget også kontaktet redaksjonen etter publisering for å ta opp identifiseringsproblematikken. Han ble da oppfordret av redaksjonen til å kontakte den omtalte familien for høre om de fant innlegget problematisk. Redaksjonen sa seg villig til å redigere nettpubliseringen om så var tilfelle. Tilbakemeldingen fra familien var imidlertid at den ikke hadde noe problem med innlegget. I samråd med forfatteren av innlegget ble det derfor ikke gjort endringer. Følgelig mener redaksjonen at det er spesielt at klager forsøker å ta skribentens dialog med redaksjonen til inntekt for sin sak.

Ifølge redaksjonen har klager vært tydelig på at hun ikke vil komme med tilsvar eller føre noen debatt i Fanaposten med mindre det omstridte avsnittet blir redigert bort fra det påklagede innlegget. Redaksjonen oppgir at klager ikke har tatt kontakt etter e-post-utvekslingen på publiseringsdagen. Videre anfører redaksjonen at klagers første henvendelse ikke gjaldt feilaktig grunnlag for innlegget, men at den omtalte eleven var identifiserbar, noe da redaksjonen ikke var enig i.

Redaksjonen skriver:

«Det er først i sin klage til PFU at Bruland anfører at hennes eksempler i sitt innlegg i BT er hentet fra flere foreldremøter, også møter hun har deltatt på i jobbsammenheng. Hun har imidlertid gitt uttrykk for at hun har forsøkt å generalisere slik at ingen skal føle seg truffet, men på bakgrunn av disse opplysningene kan ikke Fanaposten anklages for å trykke faktafeil. Vi har tatt utgangspunkt i [Informasjon fra forfatteren av innlegget] og leserinnlegg, som bunner i at han var på foreldremøte sammen med Bruland på en skole i søndre bydel. […] Da Bruland forsto at vi ikke ville etterkomme hennes krav om å endre [Det påklagede innlegget] på bakgrunn av anonymisering, velger hun å true med PFU dersom vi ikke fjerner det aktuelle avsnittet. […]»

Etter redaksjonens syn viser det påklagede innlegget i seg selv at klager ikke lyktes med å generalisere eksemplene hun kom med i BT. Fanaposten kan heller ikke se at det går frem av BT-innlegget at klager baserte seg på møter hun hadde deltatt i som profesjonell psykolog.

Redaksjonen peker på at nettpubliseringen av klagers innlegg i BT er blitt redigert etter førstegangspublisering, og at Fanaposten ikke sitter på kopi av det opprinnelige innlegget. Redaksjonen vet derfor ikke om noe er blitt endret.

Redaksjonen anfører for øvrig at klager tar feil når hun hevder at hun kontaktet redaksjonen før papiravisen (med det påklagede innlegget) var gått i trykken. Redaksjonen legger ved den første e-posten de mottok fra klager for å dokumentere dette (se tilsvar for nærmere info om klokkeslett, sekr. anm.).

Redaksjonen legger ved e-postkorrespondansen mellom klager og redaksjonen fra publiseringsdatoen 30. august 2018.

Klager ønsket å komme med kommentarer til redaksjonens tilsvar. Hun har totalt 25 anførsler til redaksjonens tilsvar, og mener blant annet at hun allerede i første e-post til redaksjonen etter publisering gjorde det klart at hun hadde brukt eksempler fra flere møter, og at hun hadde endret på formuleringene for å unngå uthenging (se vedlagt e-post i redaksjonens tilsvar, sekr. anm.).

Klager skriver:

«[Forfatterens] stadige forsøk i sitt innlegg på å ‘rette’ på hvordan spørsmålene ble stilt i akkurat det møtet han deltok i sammen med meg, burde også gi en pekepinn på at eksemplene ikke kommer unikt fra dette møtet, men er varianter av spørsmål som blir stilt i foreldremøter i 2019.»

Klager skriver følgende om faren for identifisering i det påklagede innlegget:

«[Forfatter av innlegget] skriver at denne konkrete uttalelsen om psykisk helse er hentet fra et foreldremøte hvor både han og jeg har vært tilstede, hvilket skalerer mulighetene ned til en av foreldrene i 5.klasse på [Skolen]. Det er bare et barn i 5.klasse på [Skolen], eller i søndre bydel for den slags skyld, som har det slik [Forfatteren av innlegget beskriver.]»

Klager mener noe av kjernen i misforståelsen er at forfatteren av innlegget «har fått for seg» at et av klagers eksempler «på spørsmål fra foreldre, om psykisk helse, er kritikk av en spesifikk far og familie[.]»

Videre er klager forbauset over at redaksjonen sår tvil om hvorvidt klagers innlegg i BT er blitt redigert i etterkant. Klager anfører at hun alt har opplyst redaksjonen om at innlegget er nøyaktig slik det var ved førstegangspublisering.

Fanaposten hadde ikke ytterligere å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Fanaposten som var et motsvar til et leserinnlegg i Bergens Tidende (BT). Innlegget i BT var skrevet av en mor som ga eksempler på det hun anså som urimelig atferd fra foreldre på foreldremøter. Det påklagede innlegget var skrevet av en far som hadde vært på foreldremøte sammen med denne moren. Han mente å gjenkjenne detaljer fra møtet i BT-innlegget, og han stilte seg kritisk til fremstillingen. Det sto opplyst i den påklagede publiseringen at BT-innlegget hadde sitt utspring fra en skole i Bergen sør.

Klager er moren som skrev det første innlegget. Hun er kritisk til påstanden om at hennes innlegg i BT hadde sitt utspring fra en skole i Bergen sør. Klager fremholder at hun ga eksempler fra flere forskjellige foreldremøter hun hadde tatt del i, både som mor og gjennom sitt virke, og hun anfører at hun fordreide fremstillingen for å unngå uthenging av enkeltpersoner. Hun mener at det påklagede innlegget urettmessig beskyldte henne for å ha hengt ut foreldre på det aktuelle trinnet. Tvert om mener klager at det var innlegget i Fanaposten som inneholdt identifiserende og sensitive opplysninger om en elev. Klager viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, 4.8, 4.13 og 4.15.

Fanaposten avviser brudd på god presseskikk og kan ikke se at den aktuelle eleven var identifiserbar. Redaksjonen kan heller ikke se at den kan anklages for faktafeil selv om klager mente å generalisere i sitt innlegg. Etter redaksjonens syn fremgikk det ikke av BT-innlegget at klager også tok utgangspunkt i møter hun hadde deltatt på i jobbsammenheng. Endelig viser redaksjonen til at klager har hatt adgang til å komme med tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at klager ønsket å gjøre eksemplene i sitt innlegg så ugjenkjennelige at ingen enkeltpersoner skulle føle seg truffet. Samtidig konstaterer PFU at forfatteren av det påklagede innlegget følte seg truffet, og at han også mente å gjenkjenne en annen forelders uttalelse. PFU kan vanskelig påstå at han manglet faktuelt grunnlag for sin opplevelse av klagers innlegg, eller at Fanaposten handlet i strid med VVPs 3.2 om faktakontroll ved å la ham gi uttrykk for det han mente å gjenkjenne.

Så langt utvalget kan se, fremgår det ikke av innlegget i BT at klager tok utgangspunkt i andre foreldremøter enn dem hun selv hadde deltatt i som mor den aktuelle uken. Sånn sett forstår PFU at Fanaposten la til grunn at innlegget hadde «utspring fra en lokal skole i Bergen sør». Utvalget registrerer at klager, i forbindelse med PFU-behandlingen, gjør oppmerksom på at hun også trakk på erfaringer fra jobben da hun ga eksempler på foreldreatferd i sitt innlegg. Utvalget kan likevel ikke se at Fanaposten har opptrådt i strid med verken VVPs 3.2 eller 4.13 om retting av feil. Utvalget merker seg også at klager har hatt adgang til å komme med tilsvar, jf. VVPs 4.15.

Utvalget vil på generelt grunnlag oppfordre til stor varsomhet ved omtale av barn, spesielt når omtalen berører følsomme temaer som psykisk helse. I dette tilfellet kan ikke utvalget se at det ble publisert opplysninger som var identifiserende for andre enn den kretsen som hadde kjennskap til bakenforliggende omstendigheter. Til vurdering kommer det også at innlegget, etter utvalgets syn, ikke inneholdt spesielt følsomme detaljer som utfordret hensynskravet i VVPs 4.8 om omtale av barn.

Fanaposten har ikke brutt god presseskikk

Oslo, 27. mars 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim