NN mot Glåmdalen

PFU-sak 280/19


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Glåmdalen publiserte våren og sommeren 2019 flere artikler om at Mattilsynet hadde fattet vedtak om at en bonde måtte avvikle husdyrholdet, og at dyr måtte avlives og destrueres, da de ikke kunne brukes til mat. Bonden begjærte midlertidig forføyning i sakene, men ble avvist.

Klager er veterinær på den omtalte gården, og tidligere samboer med bonden. De har felles barn, og det klages med samtykke fra bonden og datteren. Slik klager ser det, har Glåmdalen dekket saken ensidig, fra Mattilsynets ståsted, uten å ta hensyn til dokumentasjon fra bonden. Klager mener det er gitt et forvrengt bilde av saken. Hun påpeker blant annet at det aldri har vært frykt for kugalskap, slik hun mener en tittel gir inntrykk av, og anfører feil i omtalen av Mattilsynets inspeksjoner og funn, samt rettsrundene knyttet til krav om midlertidig forføyning. Det avvises også at bonden er pålagt hjelp, at et forflytningsforbud er brutt og at det ikke er meldt inn selvdøde dyr. Slik klager ser det, har Glåmdalen heller ikke gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse. Videre reagerer klager på bildebruken. Klager innvender at bilder som viser dyr fra året før, ikke er relevante for situasjonen nå. Det reageres også på at Glåmdalen har publisert et bilde av bonden og datteren fra en annen avis, tatt i annen sammenheng, samt at bonden og datteren blir identifisert. Slik klager ser det, har Glåmdalen svartmalt og stigmatisert dyreholdet. Omtalen har vært svært belastende for bonden og familien, skriver klager.

Glåmdalen uttrykker forståelse for at dekningen har vært belastende, men mener samtidig at temaene har samfunnsmessig betydning. Glåmdalen påpeker at Mattilsynets vedtak er fattet på bakgrunn av dyreholdet i perioden oktober 2018 til januar 2019, og at det er dette dekningen omhandler. Bildene fra denne perioden er derfor relevante, mener avisen. Ifølge Glåmdalen har den gjennomgående tatt kontakt for å gi bonden eller hans advokat mulighet til å kommentere saken, men avisen opplever at bonden har vært avvisende. Videre opplyser Glåmdalen at den har hatt tilgang på all dokumentasjon i saken, også fra bonden, og at det er sitert fra denne. Etter Glåmdalens mening er det ikke påvist faktafeil ut over mer generelle påstander, og avisen mener dekningen er tydelig på at bonden og Mattilsynet har avvikende syn på hva som er fakta. Glåmdalen viser også til hva som kommer frem av rettsdokumenter knyttet til begjæringene om midlertidig forføyning. Med hensyn til identifiseringen, forklarer Glåmdalen at det skjedde da bonden og datteren lot seg intervjue i Østlendingen, som Glåmdalen har stoffutvekslingsavtale med. Slik Glåmdalen ser det, er dessuten omtalen av at datteren overtar gården nøktern.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at utgangspunktet for dekningen er vedtak i Mattilsynet, og at Glåmdalen har referert til dette og uttalelser fra Mattilsynet, samt hva som har kommet frem i rettsrunder. Utvalget minner om at det er en del av pressens rolle å informere om offentlig tilgjengelig informasjon som har samfunnsinteresse. Det sentrale i en presseetisk vurdering er hvorvidt man har referert korrekt, og om relevante motforestillinger er synliggjort og berørte parter har fått komme til orde med sitt syn.

Utvalget merker seg at Glåmdalen opplyser å ha kontaktet omtalte bonde og hans advokat, og ser også at dette blir opplyst i flere publiseringer der avisen ikke har fått kommentar. Advokaten har også uttalt seg, og Glåmdalen refererer dessuten bondens syn, blant annet ut fra det som kommer frem av dokumenter i saken. Utvalget merker seg videre at bonden har støttespillere som er sitert. Samlet sett mener utvalget at Glåmdalen har fått frem bondens syn på saken mot Mattilsynet, og at det er tydelig for leserne at han er sterkt uenig i vedtakene som er gjort, og påstandene som ligger til grunn.

Som part i en sak vil det ofte være forhold man mener burde kommet bedre frem i dekningen. Det er imidlertid medienes rett å velge vinkling, og mediene kan aldri få med alt. Journalistikk handler ofte om å forenkle større sakskomplekser og gjøre innhold tilgjengelig og forståelig for allmenheten. Av den grunn vil også nyanser kunne falle bort. Utvalget ser at det kan ha skjedd i dette tilfellet, men finner likevel ikke at det er godtgjort feil som skulle tilsi brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Videre noterer utvalget seg at det i publiseringene kommer frem at forholdene på gården nå er bedret. Det blir uttalt både av en avdelingsleder i Mattilsynet, samt en kollega av bonden som har hjulpet til på gården. PFU konstaterer også at Glåmdalen har publisert bilder som viser dette. Dessuten blir det opplyst at Mattilsynets vedtak kan bli gjenstand for domstolsbehandling på et senere tidspunkt. Etter utvalgets mening er omtalen derfor mer nyansert enn hva klager legger til grunn.

For øvrig har PFU forståelse for at det er krevende å få mediets søkelys på seg i en sak som denne. Utvalget forstår at artikkelen om at datteren overtar kalver fra faren og starter eget selskap, kom uforberedt på henne. Slik utvalget ser det, kunne Glåmdalen tatt kontakt med henne og orientert om at de ville omtale dette, ikke minst sett i lys av at hun er ung og ikke medieerfaren. Utvalget mener imidlertid at Glåmdalen for øvrig har tatt tilstrekkelig hensyn, jf. VVP 4.1. Det kommer klart frem hvilken rolle hun har i sammenhengen; hun har startet eget selskap, men blir ellers ikke knyttet til eller ansvarliggjort for noe av det som handler om farens dyrehold og den omtalte saken med Mattilsynet.

Når det gjelder bildet av bonden og datteren som var tatt i en annen sammenheng, mener utvalget at Glåmdalen kunne merket dette som arkivfoto, jf. VVP 4.10. Utvalget mener likevel at bruken av navn og bilde må aksepteres.

Etter en samlet vurdering har Glåmdalen ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Sylo Taraku