PFU-sak 21-271Camilla Bakke mot Rakkestad Avis

SAMMENDRAG:

Rakkestad Avis (RA) publiserte tirsdag 28. desember 2021 en bildeserie av barn som koste seg i snøen og på skøyteisen. Publiseringen ble også delt gjennom lenke på Facebook.

KLAGEN:

Klager er mor til ett av de avbildede barna. Hun reagerer prinsipielt på at avisen publiserte bildet med fullt navn uten å ta kontakt og be om samtykke til publiseringen.

Klager skriver: «Både for bhg, skoler og privatpersoner er det strenge regler mht å publisere bilder av barn. Barn kan leve under offentlig eller privat beskyttelse, ha diagnoser som begrenser samtykkekompetansen osv.... skole og bhg har ofte mye informasjon om barna, men må allikevel ha samtykke. Journalisten vil i mange tilfeller ikke ha noe kjennskap til barna og deres situasjon. Barna selv bør ikke bære dette ansvaret. (…) I dette tilfellet har de publisert fullt navn, noe som gjør barnet lett søkbart. For barn i sårbare situasjoner kan dette i verste fall få konsekvenser. Er den allmenne interessen for denne saken så stor at det rettferdiggjør å trykke portrettbilde og fullt navn uten samtykke fra foresatte?»

Klager påpeker at selv om redaksjonen tilbyr å slette bilder i etterkant, kan bilder ha blitt lastet ned, og det kan være lagt igjen spor som kan gjenopprettes. «Da saken også er publisert på avisens facebook side når den raskt ut til mange», skriver klager, og anfører: «Journalister bærer et ekstra ansvar når de skal løfte frem barnas stemmer i samfunnet. Jeg stiller meg spørrende til om RA sine vurderinger er gode nok i disse tilfellene?»

Klager peker i klagegrunnlaget på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), deriblant punkt 4.8 om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn, samt punkt 4.12, om at de samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Rakkestad Avis (RA) opplyser at skøytebanen er en svært populær møteplass, at det ligger mye frivillig innsats bak banen, og at det derfor var en sak av allmenn interesse da banen nyåpnet for sesongen.

RA skriver: «For lokalavisen er menneskene det aller viktigste. Derfor vil vi ta bilder av personer som benytter seg av et tilbud, selv om aktiviteten er uorganisert. Vår journalist tok bilder av mange barn. Hver gang var hun nøye med å presentere seg før hun dannet seg et inntrykk av at barna forsto og godtok hva bildet skulle brukes til. Det gjaldt også de[t] aktuelle [barnet]. Det var ingenting ved 10-åringen som ga henne noen indikasjon på at bildet ikke burde brukes – eller at vi skulle ha innhentet samtykke fra foresatte. Journalisten kunne ikke se at [barnet] hadde foresatte i nærheten. Etter å ha blitt avbildet, var [barnet] på banen hele tiden mens journalisten tok bilder av de andre barna.»

Rakkestad Avis konstaterer at det prinsipielle spørsmålet her er «hvorvidt redaksjonen må innhente foresattes samtykke når slikt ikke er gitt via skole, barnehage eller idrettslag». Avisen bekrefter også at det «påhviler mediene et særskilt ansvar i møte med barn». RA skriver: «Særlig har vi ansvar for å ikke pålegge allerede sårbare barn ytterligere ulempe, eller i verste fall utsette barn som allerede lever i en trusselsituasjon for ytterligere fare.»

Slik RA ser det, må man imidlertid kunne «forutsette at barn som er ute alene i det offentlige rom, er i stand til å si nei til en forespørsel fra en journalist», og: «Hvis barnet ikke er i stand til å avvise en slik forespørsel, og det er tungtveiende grunner for at en publisering ikke skal skje, må vi forutsette at barnet ikke hadde vært ute i det offentlige rom uten omsorgs-personer til stede.»

RA påpeker: «Et barn kan være sårbart uansett om hen er 7, 10, 12 eller 15 år. Hvor skal da grensen gå for når vi må be om foresattes samtykke? I Rakkestad Avis har vi satt skolealder som en grense, med en skjerpet vurdering for de aller yngste (5-7 år). Det siste er sjelden eller aldri en problemstilling, da barn i denne aldersgruppen som oftest er sammen med voksne når de er ute. Er det en konfliktsak, skal vi innhente foresattes samtykke. Som ett eksempel på dette har vi kontaktet foreldre før publisering av bilder av barn på farlig skolevei. Det var ingen kontroversielle elementer verken i bildet av [barnet] eller i konteksten til bildet.»

RA skriver også at journalisten må være «ekstra nøye med å klargjøre premisset for intervjusituasjonen, og så godt det går forsikre seg om at barnet har forstått hva et samtykke innebærer», og at journalisten gjorde det her: «Hun var heller ikke spesielt pågående eller overtalende på noen måte. Overfor alle kilder – og barn i særdeleshet – har mediene et særskilt ansvar for kritisk kildevurdering. Dersom det er tvil om et barns samtykke-kompetanse, må journalisten la være å bruke kilden eller hen må innhente tillatelse fra foresatte. Til vår klagesak hadde journalisten ingen grunn til å tvile.»

RA opplyser også at den vurderer bildene nøye når det gjelder barn og unge, «særskilt om bildet inneholder elementer som kan være til ulempe for barnet eller ungdommen». RA skriver: «Vi har eksempler på at barn og unge har gitt beskjed om at det er noe ved bildet de misliker. Da sletter vi selvsagt bildet umiddelbart. I det aktuelle bildet så vi ingen slike forhold, noe som moren bekrefter.»

RA understreker: «Vi ønsker virkelig ikke å utsette noen – og aller minst barn – for fare. (…) Vår journalistikk er basert på å være nært på lokalsamfunnet. Av erfaring vet vi at det kan være svært vanskelig og tidkrevende å få tak i foreldre som ikke er der barna er. En praksis som klager legger opp til vil innebære en innsnevring i pressens mulighet å rapportere fra arenaer der barn og unge driver uorganisert aktivitet, som igjen vil gå på bekostning av det samfunnsoppdraget mediene påtar seg.»

For øvrig opplyser RA at det var kontakt med klager før PFU-klagen (se vedlegg), og at redaksjonen har tilbudt seg å slette bildet. Det er nå gjort.

Når det gjelder artikkel-lenkingen på Facebook, opplyser avisen at den er i tråd med vanlig praksis.

Oppsummert mener RA å ha rutiner for hvordan de skal gå fram og hva de skal vurdere i møte med barn, og at god presseskikk ikke er brutt i dette tilfellet. Avslutningsvis skriver RA: «Rakkestad Avis er opptatt av å balansere mellom barns rett til beskyttelse og barns rett til å bli hørt og sett. Selv om også vi kan tråkke galt, mener jeg at vi i denne saken har utvist nødvendig varsomhet.»

Klager viser til opplysningen om at RAs journalister er nøye med å danne seg inntrykk av barna, og skriver: «Det er ikke alltid barns vansker kommer frem i et kort møte med en journalist, uten at dette nødvendigvis betyr at journalisten ikke undersøker nøye. Barns evne til å forstå omfanget av nettpublisering vil være svært variable utifra alder, modenhet og kognitive evner.»

Når det gjelder premisset avisen legger til grunn, om at man må kunne anta at barn som er alene i det offentlige rom, er i stand til å si nei til en forespørsel fra en journalist, skriver klager: «Vi er nærmeste nabo til skøytebanen og kan dermed holde oppsikt med barnet fra vinduet. Det vil være svært begrensende for barn sin bevegelsesfrihet og selvstendighets-utvikling dersom de ikke skal ha muligheten til å bevege seg alene i eget nærområde uten at det er fritt frem for journalister. Barn skal ha rett til å være ute med venner i korte perioder uten at foresatte må være tett på til enhver tid (...) Ansvaret for publisering av bilder burde dermed ikke legges på barnet, men være et voksent ansvar.»

I lys av redaktørens opplysning om at det har vært tilfeller der avisen har publisert bilder av barn som skal beskyttes, spør klager: «Jeg undrer meg derfor om det ikke ville vært bedre presseskikk å spørre i forkant slik at disse situasjonene unngås. (…) Jeg kan ikke se at det er noen motsetning mellom å be om samtykke og utføre det samfunnsoppdraget mediene påtar seg, tvert imot mener jeg at man bedre ville balansert barns rett til beskyttelse og barns rett til å bli sett og hørt dersom man innhentet samtykke og opplyste foresatte i forkant av publisering slik at man ikke risikerer å utsette et barn for risiko. Som redaktøren nevner ville hun ha fått samtykke i denne saken dersom de hadde spurt på forhånd. Det som oppleves utrygt i denne saken er at man hverken bes om samtykke eller opplyses før publisering.»

Klager spør helt til slutt: «Er redaksjonens praksis med å slette bilder i etterkant god nok presseskikk, eller bør man være i forkant slik at man unngår å sette barn i risikosituasjoner?»

Rakkestad Avis presiserer at redaksjonen kun har hatt ett tilfelle de siste ti årene der det er publisert bilde av et barn som skulle være beskyttet, og at det handlet om et bilde fra et 17. mai-tog. Barnet var ikke navngitt, og bildet ble slettet. Avisen skriver: «Ifølge Datatilsynet kan bilder fra 17. mai-tog gjengis uten samtykke, da det viser forsamlinger eller hendelser som har allmenn interesse. (…) Vi mener at det ene tilfellet beviser at vi har gode rutiner for publisering av bilder av barn, og at vi følger en forsvarlig praksis. (…) I tillegg har vi fast rutine på at vi kontrollerer med skoleledelse om noen elever har reservert seg i forkant av publisering, men vi oppfatter som om problemstillingen først og fremst gjelder utenfor skolen. Vi står fast på at Rakkestad Avis ikke har brutt god presseskikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Rakkestad Avis publiserte i desember 2021 en bildeserie av barn som koste seg i vinterværet. Ett av bildene var av et ti år gammelt barn som også ble omtalt med fullt navn.

Klager er mor til det avbildede barnet. Hun reagerer prinsipielt på at avisen ikke tok kontakt og ba om samtykke til publiseringen. Klager viser til samtykkekrav for publisering i skoler og barnehager, og minner om at barn kan leve under ulik form for beskyttelse, være i sårbare situasjoner, etc. En publisering med fullt navn og bilde kan i verste fall få negative konsekvenser for omtalte barn, påpeker klager. Hun innvender også at selv om avisen tilbyr å slette bilder i etterkant, kan bilder ha blitt lastet ned og spredt videre. Klager spør derfor om avisens vurderinger er gode nok i tilfeller som det aktuelle.

Rakkestad Avis erkjenner sitt særskilte ansvar overfor barn, men mener å ha gode rutiner og at det er utvist nødvendig varsomhet. Avisen opplyser at det alltid innhentes samtykke når det er snakk om konfliktsaker, og at innholdet i bilder vurderes nøye. I dette tilfellet handlet det ikke om noe kontroversielt. Det vises også til at klager bekrefter at det ville blitt gitt samtykke til bildet om avisen hadde spurt. Avisen mener at den praksis klager legger opp til, vil innebære en innsnevring i pressens mulighet til å rapportere fra arenaer der barn og unge driver uorganisert aktivitet, som igjen vil gå på bekostning av pressens samfunnsoppdrag.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen er isolert til publiseringen av et personbilde, og at det prinsipielle spørsmålet er om redaksjoner kan publisere bilder av barn uten at det er innhentet noe samtykke fra andre enn barnet selv.

På generelt grunnlag vil PFU understreke at det er viktig at barn blir sett og hørt i mediene. Jo eldre barnet er, jo friere må det også være til å bestemme selv. Selv om Vær Varsom-plakaten (VVP) ikke trekker opp en aldersgrense, vil PFU peke på at mediene må være spesielt varsomme i møte med og omtale av yngre barn.

Slik PFU ser det, fremstår det publiserte bildet som nøytralt. Som PFU har påpekt tidligere, kan det imidlertid spille en rolle om barn som avbildes, opptrer alene eller sammen med andre. Det kan også ha betydning om det handler om en nyhetshendelse eller ikke.

I dette tilfellet ble det publisert et personbilde, med fokus på det ene barnet som lekte i snøen. Barnet ble i tillegg omtalt med fullt navn og alder. PFU minner om at en publisering med fullt navn innebærer at det vil bli søkbart på nett, både nå og i fremtiden.

Av VVP 4.8 går det frem at mediene skal vurdere konsekvensene medieomtalen kan få for omtalte barn. Det innebærer å vurdere sannsynligheten for potensielle konsekvenser og deres alvorlighetsgrad. Samtidig minner PFU om at VVP 4.8 i første rekke er ment å beskytte barn i forbindelse med omtale av sårbare og kontroversielle tema. Det var ikke tilfellet her, og slik sett var det ikke noe ved sakens tema i seg selv som tilsa at foresatte måtte kontaktes.

PFU konstaterer også at det ikke er anført at publiseringen har medført eller vil gi noen uheldige konsekvenser for barnet. Samtidig kan utvalget heller ikke se at Rakkestad Avis i tilstrekkelig grad vurderte risiko før publisering. Etter utvalgets mening kan man ikke legge til grunn at barn ned i tiårsalder skal kunne vite hvilke forhold som kan ha betydning og få konsekvenser ved medieeksponering.

Rakkestad Avis skulle opptrådt mer varsomt. Redaksjonens manglende informasjonsinnhenting og vurdering av potensielle konsekvenser er ikke i tråd med god presseskikk.

Rakkestad Avis har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 2. mars 2022

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys