NN mot Kragerø Blad Vestmar

PFU-sak 267/20


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Kragerø Blad Vestmar (KV) omtalte høsten 2020 at Helsetilsynet skulle vurdere hvorvidt en tannlege, som hadde praksis hjemme, drev forsvarlig. Tannlegens advokat uttalte blant annet at det hele hadde bakgrunn i en økonomisk tvist ved en tidligere klinikk, og at det var «ren bakvaskelse».

Klager er den omtalte tannlegen, som reagerer på bildebruken og mener alle forstår hvem saken gjelder. Han anfører at publiseringen er «inkriminerende og ødeleggende», og spør hvilken rett pressen har til å publisere dette. Slik klager ser det, skulle KV avventet svar fra Helsetilsynet før publisering, og utvist bedre kildekritikk. Etter klagers mening holder det ikke å kontakte advokaten. KV skulle også kontaktet ham, den skadelidende, innvender klager. Han viser til flere negative konsekvenser. For øvrig skriver han at Helsetilsynet ikke fant grunnlag for noen forføyninger mot ham. Det mener han også burde kommet frem.

Kragerø Blad Vestmar (KV) avviser brudd på god presseskikk, og mener det går tydelig frem at omtalen er basert offentlige dokumenter og uttalelser fra advokaten. Slik KV ser det, får advokaten belyst klagers side. KV opplyser dessuten at klagers navn var unntatt offentlighet, og at det ble etterspurt kommentar fra klager via advokaten. Advokaten ga imidlertid uttrykk for at klager ikke burde kontaktes. For øvrig påpeker KV at verken klager eller advokaten har tatt kontakt etter publisering for ytterligere kommentarer eller korrigeringer. Etter KVs mening er klager heller ikke identifisert, og det påpekes at det publiserte bildet er et illustrasjonsbilde, og at det også er tydelig merket som det.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er også vanlig praksis å informere løpende, og ikke avvente til det foreligger et endelig resultat. KV måtte derfor kunne omtale saken, før Helsetilsynet hadde konkludert i saken.

Utvalget har imidlertid forståelse for at omtalen oppleves belastende, idet det vinkles på påstand om uforsvarlighet, og at klager kan miste praksisen. Selv om mediene må kunne referere fra offentlige dokumenter og tilsyn, skal det ikke refereres ukritisk. Slik utvalget ser det, har KV heller ikke gjort det, idet klagers advokat er kontaktet, og han derigjennom får belyse klagers side.

PFU har tidligere påpekt at det er den saken gjelder som skal få mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Utvalget merker seg imidlertid at klagers navn var ukjent for redaksjonen, og at den også oppfattet at advokaten frarådet kontakt. Slik utvalget ser det, må mediene kunne legge til grunn at opplysninger fra en klients advokat er korrekte. Utvalget kommer til at avisa i dette tilfellet handlet i god tro. Utvalget registrerer også at klager heller ikke tok kontakt med KV i etterkant av publisering, og PFU legger til grunn at klager ville fått komme til orde om han hadde bedt om det, jf. VVP 4.15.

Videre kan utvalget ikke se at det er dokumentert åpenbare feil eller mangler i det publiserte, jf. VVP 3.2. Det går tydelig frem hva omtalen er basert på, og at det handler om påstander som skal undersøkes, ingen endelige konklusjoner. Når det gjelder utfallet av saken, som klager har vist til, og som altså kom etter publisering, minner utvalget om at det er god presseskikk å følge opp saker som har vært omtalt, når det foreligger nye opplysninger.

Utvalget finner heller ikke noe problematisk ved bildebruken i dette tilfellet; det er tydelig at det handler om et illustrasjonsbilde. PFU har imidlertid forståelse for at klager opplever omtalen identifiserende. Utvalget merker seg at det er gitt opplysninger blant annet om klagers alder og praksis, samt stedsangivelser, som utvalget mener vil kunne bidra til en indirekte identifisering. Som det går frem av VVP 4.7, skal mediene utvise varsomhet med identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med mulige klanderverdige forhold, særlig når det handler om omtale på tidlig stadium. I dette tilfellet mener PFU imidlertid at en slik indirekte identifisering var akseptabel, for å hindre at andre ble utsatt for uberettiget mistanke. Slik utvalget ser det, utviste KV tilstrekkelig hensyn idet klager ikke ble identifisert med navn og bilde.

Etter en samlet vurdering har Kragerø Blad Vestmar ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Erik Schjenken