PFU-sak 22-255Vebjørn Bjelland Berg mot Nettavisen

SAMMENDRAG:

Nettavisen publiserte lørdag 3. desember 2022 en nyhetsartikkel med tittelen:

«Vebjørn (27) er klimafanatikeren som limer seg fast til veien:

– Staten driver et massemordsprosjekt»

I artikkelen stod det:

«Nettavisen har forsøkt å gå kritisk til verks med hva som beveger seg blant klimaaktivistene som tyr til å lime seg fast til kunstverk, forhindre folk fra å komme seg på jobb i tide ved å lime seg fast til veier og de andre alvorlige aksjonsformene som har skapt debatt.

I dette intervjuet blir vi bedre kjent med en av talsmennene til Stopp Oljeletingen. Den springer ut av den ytterliggående klimaorganisasjonen Extinction Rebellion.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte Vebjørn Bjelland Berg, som skriver at Nettavisen har tatt i bruk nedverdigende personbeskrivelse av ham i tittel, ingress og hovedtekst. Han mener det ikke er grunnlag for beskrivelsen «klimafanatiker».

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.5 - om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

3.8 - om sitatsjekk

4.1 - om saklighet og omtanke

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Redaksjonen som publiserte artikkelen har da med viten og vilje publisert noe jeg mener er å forstå som ærekrenkelse, da dette er egnet til å krenke min æresfølelse og omdømme, og utsetter meg for hat.(...)

At redaksjonen i Nettavisen har gått god for bruk av en slik ærekrenkende personbeskrivelse, har siden blitt plukket opp av flere andre redaksjoner,{...}.»

Videre skriver klager:

«Videre skrev journalisten at jeg er selv komfortabel med kategoriseringen som 'klimafanatiker', noe jeg ikke på noe tidspunkt har sagt. Dette er dermed forsterkende av det førstnevnte problemet, da Nettavisen hevder at jeg også går god for den nedverdigende beskrivelsen, når dette overhodet ikke stemmer eller er hentet fra noe jeg har sagt eller bekreftet.

Jeg ble tilsendt en sitatsjekk og i den uteble påstanden om at jeg er komfortabel med kategoriseringen som 'klimafanatiker'. Jeg synes det er påfallende at en påstand om min selvforståelse som brukes i overskrift og ingress ikke tas med i sitatsjekken.

Videre står det i andre bildeteksten at min kampanje er 'overbevist om at verden går under om de ikke lyttes til'. Dette er det ikke grunnlag for i mine sitater, og ble ikke sendt til sitatsjekk. Nettavisen har ikke hentet inn belegg for dette fra andre i kampanjen. Journalisten nektet å fjerne dette da jeg påpekte feilen.

I brødteksten står det 'Da blir det meste akseptabelt for å stoppe at alle skal dø, tross alt.' Dette hentyder at jeg eller kampanjen som helhet mener at alle står i fare for å dø, noe som ikke stemmer overens med mine sitater, og dette ble ikke inkludert i sitatsjekk. Nettavisen har ikke hentet inn belegg for dette fra andre i kampanjen. Journalisten nektet å fjerne dette da jeg påpekte feilen.

I fjerde bildetekst står det 'Klimaaktivisten mener den store oljeboomen ikke har gått til fordel for andre enn de rikeste.' Dette er feilsitat, og ble ikke inkludert i sitatsjekk.

Jeg ble ikke på noe tidspunkt under intervjuet møtt med anklagen om være 'klimafanatiker', og fikk i noen sjanse til å imøtegå denne anklagen.

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Prinsipielt vil vi hevde at Nettavisen og andre medier har full rett til å bruke begrepet 'fanatiker' slik vi selv måtte vurdere det. Begrepet er en beskrivelse, og dermed gjenstand for vår subjektive oppfatning.»

Nettavisen viser til en sms-utveksling som redaksjonen mener dokumenterer at Nettavisen spurte om klager var tilfreds med en slik betegnelse, og fikk et gemyttlig, samtykkende svar:

«Journalist: - Klimaaktivist synes jeg er et så forslitt begrep. Hva kan jeg kalle deg som du ikke får raseriutbrudd av?

Klager: - Hahaha.

Journalist: - Klimafanatiker? (smiletegn)

Klager: - Ja noe sånt ja. Jeg sier jo som regel av jeg er med i en politisk kampanje. Og ser meg selv som støttespiller eller deltaker.

Journalist: - Ja, men da er det jo innafor. Det er det jo den ENE saken du jobber for. Da er det korrekt rent teknisk.

Klager: - Jepp.

Nettavisen mener klager både ble forelagt og aksepterte den innklagede betegnelsen, til tross for at han ikke har noe prinsipielt krav på det.»

Om klagepunktet sitatsjekk, skriver Nettavisen:

«Klager skriver at han fikk tilsendt en sitatsjekk, men at påstanden om at han var komfortabel med kategoriseringen som klimafanatiker var utelatt. Igjen: Dette er ikke et sitat, men en beskrivelse av en faktisk situasjonen på grunnlag av en sms-utveksling.

Klager reagerer også på denne observasjonen:

'For Berg og andre klimaaktivister tilhørende de mest radikale klimagruppene er det helt naturlig at de gjør motstand mot staten. Fordi det er snakk om en eksistensiell krise for hele samfunnet - og verden. Da blir det meste akseptabelt for å stoppe at alle skal dø, tross alt.'

Men heller ikke dette er et sitat, men en beskrivelse som bygger på disse (godkjente) sitatene:

– Det blir en kollaps i økonomien. Det vil føre til økning i kriminalitet og uro i samfunnet. Jeg mener det blir politisk radikale militsgrupper, slik vi har sett i USA. Det blir spesielt mye mer vold over hele samfunnet, sier han og legger til:

– Uansett vil det bli verre. Men hvor mye verre, og hvor mye vold og nød vi får - er opp til oss.

Han understreker også:

– Jeg er redd for meg selv og min familie. Det er veldig gode grunner til det.

I tillegg påpeker klageren at det i en bildetekst står at 'Klimaaktivisten mener den store oljeboomen ikke har gått til fordel for andre enn de rikeste'.

Dette mener klageren er 'feilsitat' som ikke ble inkludert i sitatsjekken. Igjen bygger dette på en misforståelse: Dette er ikke et sitat, men en beskrivelse/observasjon som bygger på dette (godkjente) sitatet:

– Det handler om sosial ulikhet. Det har ikke vært reallønnsvekst for vanlige innbyggere. Velferdsstaten har stagnert siden 80-tallet, på tross av oljeøkonomiens ekstreme ekspansjon. Det har stort sett gått til de rikeste. Forskjellene i Norge øker og øker.

Nettavisen kan ha forståelse for at enkelte lesere ikke alltid oppfatter hva som er sitater og hva som er indirekte gjengivelse og beskrivelse av meningshold i mediene. I dette tilfellet framkommer det imidlertid helt tydelig, og er ikke i nærheten av noe som kan kalles brudd på god presseskikk.»

Nettavisen konkluderer med at redaksjonen har fått godkjennelse på alle sitater, og at journalistens beskrivelser av klagerens meninger har tilstrekkelig dekning i disse sitatene.

Klager anfører at det er å anta at Nettavisen forstår at ordet 'fanatiker' utelukkende bærer negative konnotasjoner, og anvendes kun i sammenhenger der man ønsker å karakterisere vedkommende som unyansert, voldelig eller for ekstrem til å tas seriøst.

Klager skriver:

«Under meldingsutvekslingen Nettavisen vedlegger i sitt tilsvar, regnet jeg med at svaret mitt 'noe sånt ja' åpenbart var å forstå som sarkasme. Jeg mente å spesifisere i neste melding at jeg ser meg selv som 'deltaker i en kampanje'. Jeg forsto de videre meldingene til journalistene som å referere til bruken av ordet 'kampanje' og ikke 'fanatiker', da det ikke falt meg inn at han var seriøs i å foreslå den karakteriseringen.

Grunnen for at jeg svarte med ironi, og antok at journalisten tullet med bruken av ordet 'fanatiker' i meldingsutvekslingen, var fordi vi hadde en vennlig og noe humoristisk tone før, under og etter intervjuet. Jeg forstår at ironi og sarkasme ofte uteblir i meldingsutveksling, og det er nettopp derfor såpass store påstander er nødvendige å ha med i sitatsjekk. Særlig når de baserer seg på så tynt materialgrunnlag som en SMS-utveksling.

Jeg var ikke klar over misforståelsen som hadde skjedd i meldingsutvekslingen, og at det var denne Nettavisen brukte som grunnlag for betegnelsen, før jeg så vedlegget i deres tilsvar.

Jeg mente aldri å samtykke til bruken av betegnelsen, og forsto heller ikke før nå at det ble oppfattet slik. Nettopp derfor er det viktig at det skulle ha blitt tatt med i sitatsjekk. Med en såpass nedverdigende beskrivelse som tar opp så mye plass i artikkelen, basert på en så rotete meldingsutveksling, er det påfallende at det uteble fra sitatsjekken.

Selv om påstanden om at jeg var komfortabel med betegnelsen ble fjernet, så ble den påstanden publisert i første omgang, og dermed lest av mange.

(...)

Til tross for at påstanden om mitt samtykke ble fjernet, så forble betegnelsen som 'klimafanatiker' i overskrift og ingress både i Nettavisen og deres søsteravis Nidaros, selv om betegnelsen lente seg på mitt påståtte samtykke i den opprinnelige artikkelen. I den oppdaterte artikkelen fremstår det da som at Nettavisen betegner meg som 'klimafanatiker' kun på bakgrunn av min aktivisme. Jeg mener med dette at det er brudd på paragrafer 4.1 og 4.3 av Vær varsom-plakaten, da det ikke legger vekt på 'saklighet og omtanke i innhold og presentasjo', og det ikke er værsom i bruk av 'begreper som kan virke stigmatiserende'.

Nettavisen skriver i sin sluttreplikk:

«Klager hevder nå at hans godkjennelse av begrepet klimafanatiker var 'sarkasme', og argumenterer også mot Store Norske leksikons definisjon av begrepet. Vi kan ikke se at det er noe i hans svar som tyder på verken ironi eller sarkasme, og mener det var helt på sin plass å ta hans svar alvorlig.

Helt uavhengig av dette vil vi mene at enhver journalist har rett til å bruke slike beskrivende begreper som han eller hun selv vil, fordi de gir uttrykk for subjektive meninger. Om ikke, vil vi tro at nær samtlige portrettintervjuer av f. eks Niels Chr. Geelmuyden måtte klages inn og felles.

Vi mener også at journalistens sammenfatninger av klagerens godkjente sitater (i bildetekster og andre steder) gir en god beskrivelse av hva klageren sier.

Vi fastholder at Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

PFUs uttalelse:

Nettavisen brøt ikke

god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Nettavisen kunne bruke betegnelsen «klimafanatiker» om talspersonen for klimaorganisasjonen Stopp Oljeletingen. Utvalget mente at betegnelsen i dette tilfellet ikke utgjorde en belastning som Vær Varsom-plakatens 4.3, om stigmatiserende omtale, er ment å verne.

Nettavisen publiserte i desember 2022 et intervju med en talsmann for klimaorganisasjonen Stopp Oljeletingen, der han ble omtalt som «klimafanatikeren som limer seg fast til veien».

Klager:

Vebjørn Bjelland Berg mente det ikke var grunnlag for beskrivelsen «klimafanatiker». Han oppfattet den som nedverdigende og stigmatiserende, og mente den ble brukt for å karakterisere ham som unyansert, voldelig eller for ekstrem til å tas seriøst. Klager anførte at han ikke ble forelagt sitatet om at han selv var komfortabel med å bli kalt «klimafanatiker».

Videre mente klager at avisen heller ikke hadde grunnlag for å sitere ham på at kampanjen hans er «overbevist om at verden går under om de ikke lyttes til» og at «Da blir det meste akseptabelt for å stoppe at alle skal dø, tross alt.»

Mediet:

Nettavisen viste til at klager i en sms-utveksling aksepterte betegnelsen «klimafanatiker». Redaksjonen anførte at det kom tydelig frem i artikkelen at dette var en beskrivelse fra journalistens side og ikke et sitat fra klager. Ifølge avisen hadde også de øvrige beskrivelsene av klagers meninger dekning i sitater klager var forelagt og hadde godkjent.

Nettavisen fremholdt at journalister er i sin rett til å bruke slike sammenfatninger av intervjuobjektets meninger, og viste til praksis i portrettintervjuer.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) oppfordrer mediene til å tilstrebe en åpen og god dialog med kilder og intervjuobjekter. PFU registrerer at klager mente å være sarkastisk da han i kontakten med journalisten godtok bruken av «klimafanatiker». Utvalget minner om at det er redaksjonens ansvar å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3, men kan ikke se at det i tilsvarsrunden er godtgjort at Nettavisen på dette punktet opptrådte på en klanderverdig måte.

Ikke stigmatiserende

PFU har forståelse for at klager reagerte på bruken av «klimafanatiker», som han oppfatter har en sterk negativ klang. Utvalget kan likevel ikke se at betegnelsen er en karakteristikk som VVP 4.3, om stigmatiserende omtale, er ment å verne. Merkelappen «fanatiker» blir i ulike sammenhenger brukt om personer med et sterkt engasjement for en sak.

Ingen sterk beskyldning

Slik PFU ser det, måtte klager derfor tåle at redaksjonen valgte å beskrive ham på denne måten. Det er heller ikke en sterk beskyldning av faktisk art, som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Utvalget viser videre til at klager i kontakten med redaksjonen før publisering, godtok at betegnelsen ble brukt om ham. Setningen om at han var komfortabel med betegnelsen ble tatt ut i en redigert versjon av intervjuet.

Spissformulert

Påklaget artikkel inneholder både spørsmål-svar med direkte sitater og avsnitt der Nettavisen oppsummerer klagers meninger. PFU ser at disse avsnittene er svært spissformulert, og kan skjønne at klager ønsket at hans egne formuleringer ble brukt. Imidlertid har ingen krav på å bli gjengitt i sin helhet, og slik utvalget ser det har avisen godt nok gjengitt meningsinnholdet i det klager uttalte, jf. VVP 3.7. Det går etter utvalgets mening også tydelig nok frem at dette er redaksjonens egne formuleringer, i motsetning til der klager er direkte sitert.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 1. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana