NN mot Klassekampen

PFU-sak 248/19


SAMMENDRAG:

Klassekampen publiserte 12. november 2019 et meningsinnlegg fra Kari Jaquesson. Innlegget var et svar på en kronikk av Muna Jibril. Jaquesson svarte på anklager om at hun er fiendtlig mot transpersoner og at hun skal ha beskyldt en navngitt transkvinne (ZZ) for «grooming av barn».

Nederst i artikkelen skrev Jaquesson:

«Å være på kant med foreldrene sine hører med til puberteten. Fremmede voksne skal naturligvis ikke dra veksel på dette for å få kontakt med dem slik ZZ gjør: ‘Hei skeive barn i alle aldre! Jeg vet at ikke alle av oss har foreldre som er glad i oss lenger. Men takket være en FB-video jeg nettopp så vil jeg opplyse om at jeg faktisk er en mamma. Så om du trenger, og vil ha, en årntli’ mammaklen, så stiller jeg gjerne opp!’
Det er lagt ved mye arbeid i å lære barn at de ikke under noen omstendighet skal innlede kontakt med fremmede voksne. Politiet advarer mot voksne som vil ‘bli venner’ med barn på nettet. Det er ubegripelig at Jibril går til angrep på meg fordi påpeker alvorligheten i dette.»

KLAGEN:

Klager er en privatperson, som har fått samtykke fra ZZ, som ble omtalt av Jaquesson.

Vedkommende skriver:

«Kari Jaquesson har over en lenge periode trakassert [ZZ]. Angrepen mot henne er ene og alene motivert av at hun er er kvinne og transkjønnet.

Hun får igjen og igjen komme på trykk med grov hets og anklager om at [ZZ] er pedofil og forsøker å lokke til seg barn. Det er ekstremt krenkende påstander. Jaquesson får også fritt spillerom til å omtale en sårbar minoritet i samfunnet på en nedlatende og hatefull måte.

I dette innlegget får Jaquesson tilsvar fordi hun er omtalt i en tidligere innlegg, men hun forholder seg ikke til den tidligere omtalen av henne. Hun bruker sin tilsvarsrett til å trakasserte [ZZ].»

Og videre:

«Når Klassekampen setter slike alvorlige anklager om pedofili på trykk sammen med krenkende uttalelser om minoriteten [ZZ] tilhører så gjør de det nesten umulig å skulle komme med et tilsvar.

Det kan da ikke være meningen at [ZZ] her skal argumentere for at hun ikke er pedofil. Denne absurde ‘debatten’ som Jaquesson hisser frem er ikke av offentlig interesse og det må faktisk være en grense for hva man får på trykk.»

 

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen kan ikke se at god presseskikk er brutt.

Avisen ønsker å være en åpen debattarena med mangfold av debatter og debattanter. Avisen er uenig i at Jaquessons innlegg er grov hets.

Avisen skriver:

«Jaquessons innlegg er et tilsvar, og det er vesentlig for å forstå innholdet. Jaquessons svarer på en tekst publisert av en av våre faste spaltister, Muna Jibril. I teksten ‘Transfiendtlighet’ anklages Jaquesson for å ha drevet en langvarig kampanje mot aktivist og transkvinne ZZ. Jibril skriver blant annet at Jaquesson ‘gang på gang har insinuert at [ZZ] driver med grooming av barn. «Grooming» er når voksne mennesker innynder seg hos barn i forkant av overgrep.’

I det innklagede innlegget forklarer Jaquesson at hun i begrepet ‘trans-grooming’ ikke legger pedofili og overgrep, men støtteerklæringer på sosiale medier hvor ‘barn som uttrykker sterk tvil om de egentlig er trans, får bekreftet at de er det, en kan få inntrykk av at det nærmest er en form for rekruttering på gang’.»

Klassekampen opplyser at ZZ tre dager senere svarte på Jaquessons innlegg.

Avisen mener at det var sentralt at Jaquesson fikk forklare hva hun la bruken av ordet «grooming».

Slik Klassekampen ser det, feiltolker klager Jaquessons budskap som anklager om pedofili.

«Oppsummert: Vi bestrider klagerens hovedankepunkt: at vi har trykket grov hets og anklager om at [ZZ] er pedofil. Vi mener innleggene er godt innenfor det som kan stå på trykk på debattsidene i en norsk avis.»

 

Klager fastholder at Klassekampen brøt god presseskikk:

«Hadde en tilsvarende kronikk vært skrevet om en annen minoritetsgruppe med spesifikke angrep mot enkeltpersoner i den gruppe hadde KK aldri trykket det. I tillegg har man et ansvar for å verne om særlig sårbare grupper og samfunnsdebatanter.

Kari er grovt grovt krenkende i alt hun sier om transpersoner på alle sosiale plattformer og hun volder faktiske mennesker uopprettelig skade og stor lidelse. Det er ikke en overdrivelse, det er helt absurd at vi i Norge kan lese slike kronikker om transpersoner på trykk.»

Klager viser deretter til en tekst som klager har innhentet fra den omtalte transkvinnen ZZ. ZZ skriver i teksten:

«Det er viktig at tilsvarsretten ikke blir benyttet til å lire av seg svertende påstander mot enkeltpersoner. Dette er desto viktigere når det gjelder minoritetspersoner som deltar i debatten. Det er ikke et spørsmål om å svarteliste debattanter, men snarere kreve et nivå av saklighet av de som debatterer.

At Kari Jaquesson får slippe til med tilsvar, er naturligvis noe hun skal ha rett til, men at Klassekampen lar henne komme med videre påstander om «grooming», uavhengig av hennes personlige definisjon av begrepet, er irrelevant for debatten, og direkte skadelig for den som omtales. Noe jeg har måtte leve med siden begynnelsen av hennes skitne retorikkbruk mot meg.»

ZZ skriver videre:

«Å måtte debattere hvorvidt jeg faktisk bedriver grooming, med en person som har trukket inn mitt barn, feilkjønnet meg og bedrevet en lengre hatkampanje mot meg som person; gjør at jeg ikke får deltatt i nettopp det som burde være debatten, nemlig transpersoner og våre rettigheter.»

Hun mener Klassekampen forsøker «å snu order ‘grooming’ til å handle om Jaquessons personlige definisjon».

«Ordet ‘grooming’ gir klare assosiasjoner hos leseren og det er nettopp det Jaquesson forsøker å gjøre. Dette har ført til at anonyme hetsere i ettertid som har brukt nettopp begrepsbruken ‘pedofil’ om meg som et resultat av Jaquesson sine ord.»

Avslutningsvis skriver ZZ:

«Som samfunnsdebattant har jeg på trykk måtte tåle påstander om mitt underliv, feilkjønning og over det siste året påstander om at jeg bedriver grooming av barn. Dette er langt forbi hva andre debattanter må tåle. Det holder nå.»

Klassekampen har ingen ytterligere kommentarer utover å be PFU om å forholde seg til det som har stått på trykk i avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Klassekampen skrevet av Kari Jaquesson. Jaquesson svarte på kritikk i en kronikk, der det ble hevdet at Jaquesson er transfobisk og at hun har drevet en langvarig kampanje mot en navngitt transperson. I leserinnlegget forklarte Jaquesson sitt standpunkt og hvorfor hun har anklaget den omtalte transpersonen for «grooming» av barn. I kjølvannet av leserinnlegget fulgte en debatt i Klassekampens spalter mellom Jaquesson og transpersonen.

Klager er en privatperson som klager med samtykke fra den navngitte transpersonen. Klager mener Klassekampen har tillatt Jaquesson å fremme en grov og krenkende påstand om at den omtalte personen er pedofil. Klager stiller spørsmål ved om Klassekampen ville tillatt en lignende påstand mot en som tilhører en annen minoritet enn transkjønnede. Klager mener det er absurd at den omtalte personen måtte forsvare seg mot en slik anklage i avisen.

Klassekampen avviser at god presseskikk er brutt. Avisen understreker at Jaquessons innlegg er et tilsvar. Klassekampen mener Jaquesson måtte få mulighet til å forklare hva hun la i begrepet «grooming». Avisen kan ikke se at innlegget inneholder grov hets og pedofilianklager, slik klager mener. Innlegget er godt innenfor det som må tillates på debattsidene i en norsk avis, fremholder Klassekampen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at Jaquessons innlegg ble publisert etter at Jaquesson først ble angrepet i en kronikk. Vær Varsom-plakatens 4.15 sier at den som blir angrepet i pressen snarest mulig skal ha adgang til tilsvar, og PFU mener Klassekampen handlet i tråd med dette da redaksjonen slapp til Jaquesson.

Også tilsvar må imidlertid være i tråd med Vær Varsom-plakaten. I innlegget gjentok Jaquesson rammende utsagn mot den omtalte transpersonen, og PFU forstår at klager reagerer på dette.

Samtidig minner PFU om at det må være stor takhøyde på meningsplass, og at også kontroversielle deltagere i den offentlige debatten har en presseetisk rett til å forsvare seg, jf. VVP 4.15. Slik PFU ser det, måtte Jaquesson kunne forklare sitt standpunkt og hvorfor hun i utgangspunktet kom med de kontroversielle utsagnene, som var kritisert i kronikken. PFU viser også til at saken var del av en løpende debatt, der den omtalte transpersonen tok til orde mot Jaquesson.

Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Erik Schjenken
Kristin Taraldsrud Hoff, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim