Advokat Geir Wagensten-Øye (p.v.a. klient) mot TV 2

TV 2s forbrukermagasin ”TV 2 hjelper deg” hadde 19. oktober 2006 et reportasjeinnslag som satte søkelys på bruktbilbransjen. Programmet hadde følgende headline:

”Kan du stole på at bilselgere kan loven, eller risikerer du å bli ført bak lyset? Se svaret i Oppdrag X.”

Deretter fulgte en introduksjon av innslaget ved programleder Solveig Barstad:

”God torsdagskveld og vel møtt til TV 2 hjelper deg. Du er ikke rettighetsløs selv om bilen du kjøper er brukt. Men får du vite av selgeren hvilke rettigheter du har? Vi har sendt vår reporter ut for å sjekke stoda hos ti bruktbilforhandlere i denne ukens Oppdrag X.”

Innslaget innledes ved at reporter Christian Egedius intervjuer en jurist hos Forbrukerrådet om hvilke rettigheter man har som bruktbilkjøper. Gjennom intervjuet får man blant annet vite at man har fem års reklamasjonsrett, også ved bruktbilkjøp. Videre forklares hva som kan regnes som en ”mangel” ved et bruktbilkjøp. Intervjuet inneholder også illustrasjonssnutter fra ulike bilforhandlere.

Deretter kommer en ny intro fra reporter Egedius:

”Utstyrt med skjult kamera oppsøkte vi ti bruktbilselgere i Oslo. Alle som en fikk
spørsmål om hvilke klagemuligheter vi hadde etter at garantitiden deres var gått
ut. Svarene vi fikk, har vi gått gjennom med Forbrukerrådets jurist Jon-Andreas Lange. (…)”

Blant de ti bilforhandlerne reporteren oppsøkte, var ABC Car AS. Seansen der innledes på følgende måte:

”Ja, endelig var det noen som kjente til rettighetene våre. Kan det ha vært tilfeldig at de to første svarte feil? Neste stopp er ABC Cars. ”

Som under de øvrige bilforhandlerbesøkene, ble det også her gjort opptak med skjult kamera mens TV 2s reporter, angivelig bruktbilkjøper, stilte flere spørsmål om hvilke rettigheter man har etter loven når man kjøper bruktbil:

”- Er det noen garanti eller noe sånn?
– Tre måneders garanti på motor og girkasse. Femti prosent
– På bare de to tinga?
– Ja. Det er etter billoven. Vi gir egentlig ikke garantier, men det er bare at vi må det med loven. ”

Til dette gjengis Forbrukerrådets kommentar:

”Billoven”, den kjenner ikke jeg, men det er vel antakeligvis ikke en lov, men en eller annen standardavtale i bransjen eller noe sånn.”

Innslaget går tilbake til samtalen mellom ABC Cars og TV 2 s reporter:

”- Det er egentlig som en sikkerhet, sånn at du skal, du skal ha en bil som du vet det ikke er noe feil med da du kjøper den. For å si det sånn, da, etter tre måneder, så blir det ditt ansvar. Hvis det er noe feil med bilen når du kjøper den, så burde du finne det ut innen tre måneder.
– Ok, så etter tre måneder, så…?
– Da må du kjøre forsiktig. ”

Etter en ny kommentar fra Forbrukerrådet, vises det siste av samtalen mellom ABC Cars og reporteren:

”- Nei, for jeg har en kompis av meg som mener at forbrukerkjøpsloven gjelder for bruktbiler også.
– Det er en egen lov for bruktbiler. (utydelig: tre?; TV 2s anm.) måneders garanti, femti prosent, det er loven for bilkjøp hos bilforhandler. ”

Til dette gjengis Forbrukerrådets kommentar:

”Det han kaller garantien for en lov, er ikke noe problem. Problemet er at han ikke kjenner forbrukerkjøpsloven, og at den kommer i tillegg. Det skulle han ha informert om.”

Deretter følger opptak fra de resterende bilforhandlerne.

Bilforhandleren som uttaler seg hos ABC Car AS, blir identifisert med navn og bilde. De andre 9 anonymiseres gjennom sladding.

Etter et mellomspill ved programlederen og litt tilleggsinformasjon fra reporteren og Forbrukerrådet, blir seerne innledet videre av TV 2 s reporter:

”Men når hele 70 prosent av bruktbilforhandlerne ikke kan loven, er det jammen ikke lett å være kunde. Vi ville gjerne høre hvorfor det står så dårlig til, og tilbød alle forhandlere å forklare seg i et intervju. Av ti mulige var det én som stilte, nemlig ABC Cars, som mente at tre måneders 50/50 garanti var en egen lov. Og etter det?”

Her vises igjen klipp fra samtalen som ble tatt opp med skjult kamera, mellom bilforhandleren hos ABC Cars og reporteren:

– ”Da må du bare kjøre forsiktig”.

Innslaget går nå over til å vise opptak som ble tatt med åpent kamera, der ABC Cars skal få anledning til å forklare seg overfor TV 2 s reporter:

”- Hvorfor kan du ikke forbrukerkjøpsloven?
– Om jeg ikke kan forbrukerkjøpsloven? Hva slag spørsmål er det? Jeg kan forbrukerkjøpsloven. Det er bare det at du spør to forskjellige spørsmål. Første gang spør du meg om jeg gir garanti. Andre gangen, så… Du nevnte ikke noe om forbrukerkjøpsloven. For det er to forskjellige ting. Forbrukerkjøpsloven gjelder i fem år.
– Men gjelder de fem årene med reklamasjonsrett fra bilen er ny eller fra jeg kjøper den her hos deg?
– Fem års reklamasjonsrett gjelder fra du kjøpte den hos meg. Egentlig. Men da må du sannsynliggjøre at feilen var til stede da du kjøpte den hos meg.
– Har du lest deg opp på forbrukerkjøpsloven siden vi var her sist, eller?
– Nei, jeg tror at alle som driver med biler burde kunne den loven. Og det har vi alltid kunnet.
– Så det er bare en misforståelse, da, at du ikke fortalte meg om loven?
– Du spurte meg ikke om loven!
– Jo.
– Nei. Du spurte meg om tre måneders garanti eller om du hadde rett etter tre måneder hvis det skjer noe feil. Du spurte ikke meg hva forbrukerkjøpsloven sier.”

Her vises klippet fra samtalen som ble tatt opp med skjult kamera, der reporteren spør om forbrukerkjøpsloven. Deretter vises opptak fra den ”åpne” samtalen der bruktbilforhandlere får svare på dette:

”- Bruktbilkjøp, det er en egen lov. Ikke sant? Altså, bruktbilkjøp er en egen, altså, bruktbilkjøp er en egen lov. Men tre måneders garanti er en annen sak. Jeg tror det er du som har misforstått meg helt. Kanskje jeg er dårlig i norsk. Det er ikke min feil, det. [ler; TV 2s anm.].
– Så du mente forbrukerkjøpsloven….
– Ja, forbrukerkjøpsloven er en egen lov. Det er det jeg mente.
– Så egentlig kan du det her, altså?
– Ja, selvfølgelig. Det burde alle bilselgere kunne.
– Sju av de ti forhandlerne jeg har vært hos, sier at jeg ikke har noen rettigheter ut over garantitiden. Hva synes du om det?
– Da synes jeg de burde legge opp. Og la heller de som kan selge bil, gjøre det. ”

Innslaget avsluttes med en utro fra programleder Solveig Barstad.

I forkant av programmet ble det vist en trailer som blant annet publiserte klipp fra de skjulte kamera-opptakene. Traileren innledes med en promostemme:

”Tv 2 hjelper deg, torsdag.”

Deretter sier programleder Solveig Barstad:

”Skal du kjøpe brukbil? Ikke stol på at bilselger kan loven.”

Så vises klippet fra skjult kamera-opptaket av ABC Cars, der bilforhandleren uttaler:

”Det er en egen lov for bruktbiler. Tre måneders garanti, femti prosent. Det er loven.”

I traileren identifiseres bilforhandleren med fullt navn og bilde.

KLAGEN:

Klager er daglig leder av ABC Car AS, representert ved advokat Geir Wangensten-Øye, som klager over flere forhold ved bruken av skjult kamera. Klagen gjelder både innslaget og den nevnte traileren for innslaget. Klageren oppsummerer sine ankepunkter slik:

* ”Bruken av skjult kamera mot hans firma, VVP pkt. 3.10.
* At han ikke fikk anledning til å se det redigerte innslaget om ham/hans firma før sending slik han var lovet, VVP pkt. 3.3
* At journalisten har klippet inn et spørsmål i den redigerte utgaven som ikke var med i det opprinnelige opptaket, VVP. pkt. 4.1
* At journalisten brukte dette nye spørsmålet til å så tvil om det Al Saidy (klager; sekr.anm.) sa i sitt tilsvar, VVP pkt. 4.1 og 4.15.
* At filminnslag av ham tatt med skjult kamera ble brukt av TV 2 som reklameinnslag for programmet, VVP pkt. 4.4. ”

Innledningsvis viser klager til en e-post han mottok 10. august 2006, der det ble opplyst at en ville sladde ansikt og firmanavn, og muligens også deler av lokalet hvis det var identifiserende. Av den samme e-posten skal det fremgå at klager før sending ville få en mulighet til å se akkurat den biten som angikk han og hans firma, for å vurdere om sladdingen var god nok.

Det påpekes videre at han etter å ha stilt opp i tv-intervju, ikke fikk spørsmål om han samtykket i bruken av opptaket som var gjort med skjult kamera.

Deretter viser klager til at han selv måtte ta kontakt med TV 2 ca. 2 måneder etter tv-intervjuet, for å få oppgitt at programmet skulle sendes om to uker. Da klager ba om å få

tilsendt opptakene, fikk han opplyst at dette ikke var mulig, men at han hadde mulighet til å få tilsendt de av hans sitater som skulle brukes i sendingen, for en faktakontroll. Dette takket klageren ja til. Klager hevder han fremsatte krav den 19. oktober 2006 om at innslaget skulle stanses, uten at han fikk noe gehør for dette.

Om bruken av skjult kamera mener klageren at dette må være i strid med Vær Varsom-plakaten punkt 3.10, idet de aktuelle opptakene fra klagers firma ikke avdekket forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det understrekes at hans firma angivelig ikke er en del av de useriøse aktørene som finnes i bransjen. Videre minner klager om at han var den eneste av de som ble filmet som stilte opp for tv-intervju i etterkant. Det påpekes flere forhold som, ifølge klageren, tilsier at han er en seriøs aktør. Blant annet skal firmaet aldri ha hatt en klage i forbrukerrådet. Dessuten mener klageren at en fremprovosert enkelthendelse ikke gjør TV 2s fremstilling av han som en useriøs bilselger, rettmessig.

Klager bestrider at han ble spurt konkret om forbrukerkjøpsloven, og hevder han uttalte seg om hvilke tilleggsgarantier kjøper hadde krav på, og ut i fra dette besvarte spørsmålet korrekt. Likevel erkjenner klageren at han, etter å ha sett intervjuet i ettertid, ser at han kunne ha besvart spørsmålet mer presist.

Klageren hevder også at innslaget ble kryssklippet, og viser til følgende spørsmål: ”En kompis mener Forbrukerkjøpsloven gjelder for bruktbiler også”. Ifølge klager var det opprinnelige spørsmålet det som fremgår av e-posten som ble sendt fra TV 2
10. august 2006: ”Så det er ikke noe lov eller noe?”. Klager mener en slik redigering av intervjuet fremstiller han som en løgner, og bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1

Når det gjelder den ene traileren som ble vist i forkant av sending, hevdes det at den er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 og 4.4, ved at den viser identifiserende opptak av klageren. Det understrekes at det aldri ble gitt samtykke til en slik bruk av opptakene, og at det at klageren stilte opp i tv-intervju, ikke var ensbetydende med at han hadde gitt samtykke til en slik bruk. Klager mener at de fleste som ser traileren automatisk vil konkludere med at selgeren som er vist på bildet, ikke er til å stole på, noe som ikke er riktig.

Totalt sett er innslaget, sammen med reklameinnslaget for programmet, angivelig til stor skade for klagers næringsvirksomhet.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 redegjør innledningsvis generelt om programmet TV 2 hjelper deg, og spesielt om bakgrunnen for at bruktbilhandel ble satt på dagsordenen i den aktuelle sendingen. Det understrekes at formålet med det innklagede programmet var å avdekke kritikkverdige formål i bruktbilbransjen. Ifølge TV 2 er problemer ved kjøp av bruktbil et av de feltene hvor redaksjonene mottar flest henvendelser. Det vises også til Forbrukerrådet, som i løpet av 2005 registrerte 11 818 henvendelser vedrørende kjøp og salg av bil. Dette, sammen med antatte mørketall, skal han hatt stor betydning for redaksjonens vurdering.

Videre hevder TV 2 at en stor andel av klagene på bruktbil gir inntrykk av at det blant aktørene i bransjen er manglende kunnskaper om forbrukerkjøpsloven. Forvirring rundt begrepene garanti og reklamasjon skaper mer villedning enn veiledning for kundene.

Man mener dette bekreftes av redaksjonens undersøkelser, som avdekket at sju av ti bruktbilforhandlere svarte avkreftende da TV 2 hjelper degs reporter spurte om man hadde reklamasjonsrett på bruktbiler etter forbrukerkjøpsloven. TV 2 mener dette alene gjør at saken er av stor betydning for norske forbrukere.

Det understrekes at konsekvensene av den manglende orienteringen og praktiseringen av forbrukerkjøpslovgivningen på feltet, fører til at mange forbrukere taper store beløp, blant annet fordi de forledes til selv å betale for reparasjoner av feil og mangler som åpenbart er en reklamasjonssak. Innklagede mener dette gjør at innslaget har stor samfunnsmessig betydning.

Videre gjengis tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at utgifter til kjøp av bil er utgifter av vesentlig betydning for en norsk husholdning. På bakgrunn av de høye kostnadene mener TV 2 at det er spesielt viktig med korrekt informasjon om rettigheter, slik at man ikke gjør denne utgiftsposten større enn nødvendig. Det hevdes også at manglende kunnskaper hos bruktbilforhandlere kan medføre prosesser for kjøper som er mentalt og psykisk krevende. Totalt sett må dette være forhold av vesentlig betydning, og derfor åpenbart i samsvar med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5.

TV2 hevder sakens samfunnsmessige betydning berettiget bruken av skjult kamera:
”Dersom man hadde henvendt seg til de respektive bruktbilforhandlere med spørsmål om å få stille spørsmål for å kontrollere deres kjennskap til forbrukerkjøpsloven ville man åpenbart ikke hatt mulighet til å avdekke svikt her. De som eventuelt sa ja til intervju ville dels ha lest seg opp, og naturligvis generelt voktet seg vel for å indikere at loven ikke gjaldt eller at de ikke fulgte den.”

Det understrekes at muntlig kommunikasjonsform er den mest vanlige i bruktbilbransjen, og derfor nødvendig å bruke for å dokumentere nøyaktig hva som ble sagt i en bruktbilhandelsituasjon. Det poengteres også at stedet for opptak ikke er noe privat område, men den hallen hvor en hvilken som helst tilstedeværende kunne observert og overhørt samtalen. Videre må det ifølge TV2 tillegges vekt at deres reporter ”på ingen måte opptrådte provokativt i sin spørsmålsstilling, Det ble heller ikke unnlatt å stille spørsmål rundt kjøpers lovmessige rettigheter, i håp om at forhandlerne – her ved ABC Cars – skulle ”glemme” å informere om dette. ”

Når det gjelder kommunikasjon mellom klager og TV 2 hjelper deg, mener redaksjonen at denne har vært ryddig og i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Det vises til at klager – i likhet med de andre bilforhandlerne – i ettertid ble informert om undersøkelsen, hva den gikk ut på og at det var benyttet skjult kamera. Innklagede hevder videre at klager ble informert om at bilder av han og hans firma ville kunne bli brukt i innslaget, og at han hadde krav på å gi tilsvar i sakens anledning.

TV 2 erkjenner at klageren på et tidlig tidspunkt fikk tilbud om anonymisering, men hevder dette var før man hadde diskutert spørsmålet om tilsvar:

”Allerede i første telefonsamtale med Al Saidy (klageren; sekr.anm.) drøftet man om det forhold at sladding, dersom Al Saidy ville gi tilsvar, ville se rart og malplassert ut. Dette som følge av at han og hans firma uansett ville bli åpent presentert i intervjuet, og at det da ville være nødvendig å vise de uttalelsene fra undersøkelsen han skulle gi tilsvar på.”

TV 2 hevder videre at temaet om sladding ble tatt opp på nytt i forbindelse med det åpne tv-intervjuet, men at klager da ikke uttalte noen motforestillinger mot at de skjulte opptakene ikke skulle sladdes siden han likevel stod åpent frem i innslaget.

Ifølge TV 2 er det å unnlate sladding helt naturlig, også fordi sladding i mange tilfeller oppfattes som kriminaliserende. ”Man får inntrykk av at det er noen med lite sympatiske hensikter på ferde. TV 2 hjelper degs erfaring fra tidligere saker der spørsmålet om sladding/ikke sladding har blitt stilt til de aktuelle medvirkende, er også at de helst unngår sladding. ”

Rent prinsipielt mener TV 2 det må være slik at et intervjuobjekt vil være innforstått med at man som en nødvendig forutsetning for et fornuftig tilsvar, også må vise det innslaget som kommenteres. Etter TV 2s oppfatning er det åpenbart at det som kommenteres ikke skal sladdes når det gis åpent tilsvar.

Når det gjelder anførselen fra klager om at han ble lovet å se innslaget på forhånd slik det skulle vises på tv, hevder TV 2 at hensikten med dette var å gi anledning til å vurdere om en eventuell sladding var tilfredsstillende gjennomført. Det vises i denne forbindelse til e-posten datert 10. august der dette angivelig ble understreket. Tilbudet var ifølge TV 2 ikke et tilbud om å godkjenne uttalelsene klageren ga i de skjulte opptakene. TV 2 hevder derfor å ha handlet i tråd med prinsippene i Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 ved å sende en ordrett utskrift av klagers uttalelser per e-post. Videre vises det til at klageren etter en gjennomgang av utskriften, kun hadde én innvending, som gikk på at redaksjonen hadde utelatt sitat fra ham om at firmaet hans var der for å gjøre det enklere for kunden å kjøpe bil. TV 2 mener sitatet var irrelevant for klagers ”forsvar”, og derfor innenfor den redaksjonelle frihet å utelate. Det vises i denne forbindelse til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

Til påstanden om kryssklipping, benekter TV 2 at dette er tilfelle. I tilsvaret er det lagt ved et kronologisk gjengitt utdrag fra redaksjonens logg av de skjulte opptakene. Av denne fremgår det at begge spørsmålene ble stilt, altså både spørsmålet som lød; ”Så det er ikke noe lov eller noe ” og ”Nei, for det er en kompis av meg som mener at forbrukerkjøpsloven gjelder for bruktbiler også. Det er noe han har hørt da.” Svaret som er gjengitt i sendingen, knytter seg ifølge loggen til sistnevnte spørsmål, slik det er gjengitt i sendingen.

Ifølge TV 2 var det klager fikk tilsendt første gang et utdrag av den ordveksling som falt under opptakene med skjult kamera. TV 2 har vanskelig for å se at redaksjonen kan lastes for at klager trodde at dette var et redigert utdrag fra samtalen. Det understrekes at redaksjonen generelt forbeholder seg retten til ikke å utlevere upublisert materiale, og at utdragene som ble sendt klager var det man i lys av de tidsmessige rammene for reportasjen, da hadde tenkt å publisere. Etter TV 2s oppfatning gikk man her utover de krav som stilles til utlevering av materiale. Årsaken til at man endret syn på hva man ville publisere, var diskusjonene som oppsto under det åpne tv-intervjuet, der klager benektet at han hadde blitt spurt konkret om Forbrukerkjøpsloven: ”På bakgrunn av dette ble det nødvendig å gå gjennom råmaterialet på nytt og dette medførte en omredigering”.

Det understrekes at klageren i etterkant også fikk tilsendt en gjennomgang av tilsvarsrunden per e-post, der det klart fremgikk at redaksjonen nå hadde valgt å klippe inn igjen det spørsmålet der Forbrukerkjøpsloven blir nevnt konkret (e-post av 9. Oktober 2006; sekr.anm.).

TV 2 bestrider videre at innslaget problematiserer eller stiller spørsmål ved klagers seriøsitet som sådan, men at det kun dreier seg om hva han, og ni andre bilforhandlere, som profesjonelle parter forteller potensielle kjøpere om deres rettigheter ved bruktbilkjøp. Det anføres at det var blitt drøftet inngående med klageren at han, som eneste forhandler som valgte å stå åpent frem i innslaget, ville få en mer fremtredende rolle enn de andre forhandlerne som alle valgte ikke å stå åpent frem eller la seg intervjue, og at klager vel vitende om dette, lot seg intervjue.

Det bestrides også at valg av bilforhandlere til undersøkelsen ble gjort ut i fra firmaets klagefrekvens, men gjennom bilannonser som lå tilgjengelig på nettet. Dette nettopp fordi saken skulle handle om hvorvidt bilforhandlere kjenner og informerer kundene korrekt om deres rettigheter, og ikke om antall klager eller andre forhold ved virksomheten.

Når det gjelder promoteringen av innslaget hevdes det at denne er helt i tråd med den regulære promotering som er vanlig hos TV 2. Etter innklagedes oppfatning er introduksjonen representativ for innslaget, og går ikke lengre enn det er dekning for. Det påpekes at deltagere som medvirker i redaksjonelle sammenhenger, må akseptere at mediet også gir forhåndsorientering til publikum om innholdet i kommende programmer, i det normale omfang og i de kanaler som normalt benyttes. Til spørsmålet om sladding, vises det til det som er sagt tidligere om selve innslaget. I tillegg påpekes det at klagers firma- og personnavn ikke nevnes i promoen, slik at de kun er identifiserbare for de som måtte kjenne til bedriften eller klager selv. På bakgrunn av dette mener TV 2 at også promoteringen var i tråd med god presseskikk.

Klager har ikke noe å tilføye etter tilsvaret fra TV 2.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i og en trailer for forbrukerprogrammet ” TV 2 hjelper deg”, der søkelys ble satt på bruktbilbransjen. Ved å utgi seg som en potensiell kjøper, utstyrt med skjult kamera, besøkte TV 2s reporter ti ulike bruktbilforhandlere, som alle ble stilt spørsmål om hvilke rettigheter man har etter loven når man kjøper bruktbil. I innslaget og i traileren publiseres ett av opptakene uten sladding. Dette er opptak fra den ene bilforhandleren, som i den samme sendingen kommenterer sine uttalelser i et åpent tv-intervju.

Den identifiserte forhandleren påklager innslaget, og bestrider at bruken av skjult kamera avdekket forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Klageren hevder det er gjennomført kryssklipping, og mener også at bruken av opptakene i traileren for programmet strider mot punkt 3.3. og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

TV 2 hevder innslaget avdekket forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, idet sju av ti forhandlere svarte feil på hvilke lovfestede rettigheter man har som bruktbilkjøper. Det understrekes at det ikke hadde vært mulig å dokumentere hvordan en kunde ble møtt overfor slike spørsmål, uten bruk av skjult kamera. Identifiseringen av klager anses å være helt naturlig, ettersom han valgte å benytte seg av tilsvarsretten for å kommentere opptakene. Påstanden om kryssklipping bestrides på det sterkeste, og traileren anses ikke å gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

Pressens Faglige Utvalg mener det i visse tilfeller kan være legitimt å bruke skjulte opptak i forbrukersaker. Men utvalget understreker at en redaksjon må ha svært gode grunner for å gjøre slike opptak, og at en mulig publisering av skjulte opptak påkaller ekstra varsomhet.

Når man bruker skjult kamera, er det viktig at redaksjonen selv nøye vurderer hvordan dette virkemidlet oppleves av de som blir utsatt for denne type integritetskrenkelse. Kringkasting av skjulte opptak oppleves alltid som svært belastende for de som blir utsatt for det. Også av denne grunn er dette er virkemiddel som kun bør brukes i unntakstilfeller.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det fremgår at bruken av skjult kamera forutsetter at dette må være eneste måten å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

I det påklagede tilfellet settes søkelyset på manglende informasjon om rettigheter ved bruktbilkjøp. Ut i fra det faktum at kjøp av bruktbil er en sak som angår mange og representerer et visst kostnadsnivå, mener utvalget saken kan anses å være av samfunnsmessig betydning. Utvalget ser imidlertid ikke at den samfunnsmessige betydningen oppfyller vesentlighetskravet. Utvalget mener videre at skjulte opptak ikke var eneste mulige metode for å avdekke de aktuelle forholdene. Sett på denne bakgrunn finner utvalget at bruken av metoden her strider med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10. Det samme må gjelde for traileren for innslaget idet også den gjengir opptak tatt med skjult kamera.

Når det gjelder påstanden om kryssklipping, finner utvalget at TV2s gjengivelse av råmateriale sammen med de publiserte opptakene, godtgjør at kryssklipping ikke har funnet sted. Utvalget mener likevel at TV 2, da sitatene ble sendt over til klager første gang, med fordel kunne ha presisert at dette kun var et utvalg av det som var filmet.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Ellen Arnstad,
Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2s forbrukerprogram «TV 2 hjelper deg» brøt god presseskikk da det ble benyttet skjult kamera i et innalsg som satte søkelyset på bruktbilbransjen. Utvalget påpeker at skjult opptak er en integritetskrenkende metode som bare skal brukes i unntakstilfeller. Et absolutt krav er at det må være eneste måte å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget kan ikke se at det som avdekkes i programmet, er av en slik art. Dessuten anser utvalget at skjulte opptak ikke var eneste mulighet for å avdekke de aktuelle forholdene.»