Ingrid Eik mot NRK

PFU-sak 218/19


SAMMENDRAG:

NRK (Rogaland) publiserte søndag 19. mai 2019 en nettartikkel med tittelen «Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak». Artikkelen omtalte et tilsyn i 2018 hos en pelsdyrbonde. Tilsynet var utført av to personer, et medlem av Dyrevernnemnda, som er underlagt Mattilsynet, og en inspektør. Tre dager etter tilsynet kom nemndspersonen, en kvinne, tilbake med tilsynsrapporten og vedtaket. Hun hadde da med seg en annen kollega enn ved forrige besøk (tilsyn). Bonden kjente seg ikke igjen i det som ble beskrevet i rapporten. Han tilkalte vitner og gjorde opptak av besøket.

Det kom videre frem at det var en seksjonsleder som hadde skrevet rapporten på bakgrunn av tilbakemeldinger gitt av nemndskvinnen og inspektøren hun hadde hatt med på tilsynet. Av artikkelen gikk det også frem at nemndskvinnen avbrøt gjennomgangen med bonden og ringte opp seksjonslederen, og at alt deretter ble snudd på hodet.

«Tilsynsrapporten skulle slettes. Det var for mange feil.»

Det ble forklart at det handlet om en misforståelse. Bonden ba om å få rapporten som skulle slettes, men fikk avslag. I artikkelen het det videre at saken tok en ny vending. Det ble sitert fra en telefonsamtale bonden hadde med avdelingslederen i Mattilsynet, en samtale bonden også hadde tatt opp.

Det ble opplyst at Mattilsynet ønsket å utarbeide en ny rapport, og at bonden skulle få se denne og gi tilbakemeldinger før den gikk ut. Men bonden ønsket offentlig renvasking. Mattilsynet uttrykte imidlertid at det var en utfordring ved det, fordi saken ville bli synlig i postlistene, og det da kunne bli en stor mediesak, noe tilsynet mente det ikke burde være. Bonden gikk imidlertid ikke med på løsningen Mattilsynet foreslo, og da NRK søkte innsyn i saken i 2019, var alt unntatt offentlighet.

«NRK får ikke dokumentene med sladd heller. Flere har prøvd å få innsyn i dokumentene blant annet Dyrevernalliansen. Men ingen som har søkt har fått innsyn.
– Hvorfor ikke, avdelingssjef Odd Ivar Berget?
– Det er en feil. Det var kun den første rapporten som skulle unntas offentlighet. Det er ingen grunn til å tilbakeholde resten.
Avdelingssjefen for Mattilsynet legger seg tidlig flat i møte med NRK.
Han stiller til intervju for å forklare hvordan en rapport fra Mattilsynet kunne være så full av feil. Og sin egen rolle. Det handler om tillit. Tillit til en offentlig etat som er avgjørende for skjebnen til en hel næring.
Han vil legge alle kortene på bordet. For Mattilsynet har ikke prøvd å skjule noe, sier han.
»

«(…) Berget erkjenner at dette var en sak som ikke var bra for Mattilsynet.
Han mener den første rapporten ble feil fordi notatene fra nemndskvinnen og inspektøren var for dårlige. Det hadde ført til at seksjonslederen som skrev rapporten hadde misforstått alvorlighetsgraden i avvikene.
– Vedkommende som skrev rapporten fikk ikke sjekket med inspektøren som var reist på ferie før rapporten var skrevet. Det var særdeles uheldig.
Og feilene fortsatte, forklarer Berget. Rapporten ble tatt med av nemndskvinnen. Hun leste ikke rapporten før hun tok den med seg.
– Men er det ikke rart at hun ikke oppdager feilen når hun leser opp fra rapporten i begynnelsen av det nye tilsynet?
– Jo du kan si det kan oppfattes som rart. Men i og med at hun ikke hadde lest rapporten på forhånd så begynte hun å lese i starten og bare leste igjennom. Før hun etter hvert begynte å reflektere over at dette er feil.»

I publiseringen var det også lagt inn flere av videoopptakene bonden gjorde fra det andre besøket. I et av opptakene fremgår det også at partene er enige om at det feilaktige vedtaket (rapporten) skal glemmes. Ingen ansikt var synlige i opptakene.

 

Tirsdag 21. mai 2019 var saken tema i Debatten med programleder Fredrik Solvang. I første del av debatten ble bonde Per Olaf Lauvås, og regiondirektør i Mattilsynet Ole Fjetland, intervjuet om saken. I andre del av sendingen var det debatt mellom stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), (daværende) statssekretær Sveinung Rotevatn (V), kommunikasjonssjef i Pelsdyrlaget Guri Wormdahl, og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen Lise Kleveland. Sistnevnte debatt handlet i hovedsak om avviklingen av pelsdyrnæringen.

I introduksjonen til sendingen sa programlederen:

«Avviklingsvedtaket fra Mattilsynet var drepende. Dyreholdet ditt bar preg av manglende tidsbruk, manglende tilsyn og stell, manglende oppfølging av syke og skadde dyr, manglende tilgang til drikkevann til valper, og manglende tilgang til godt nok fôr over lengre tid. Du har brutt krav i Dyrevelferdsregisteret på en grov måte, skrev Mattilsynet. Men det stemte ikke. Det var fantasi. Det var oppspinn. Mattilsynet hadde funnet på skrekkbildet de tegnet av minkfarmen til Per Olaf Lauvås.»

Deretter intervjuet programlederen bonden og han fikk fortelle om det som hadde skjedd. I denne sammenheng fremkom det at kvinnen som hadde vært på tilsyn, tidligere hadde vært lensmann, og at hun også hadde båret et bånd med teksten Norsk politilederlag under besøket, noe bonden mente indikerte at hun kom fra politiet. Programlederen uttalte også på et tidspunkt i denne delen av intervjuet at kvinnen hadde skrevet rapporten hun leste opp. Det kom imidlertid også frem, at det likevel ikke var kvinnen som hadde skrevet denne, men en seksjonsleder, det vil si en person som ikke hadde vært på tilsynet.

Etter gjennomgangen med bonden, ble regiondirektøren i Mattilsynet konfrontert med saken, og han fikk svare for Mattilsynet. Fjetland uttalte i denne sammenheng at det ble gjort dårlige faglige vurderinger og at administrative rutiner ble brutt, blant annet at den som var på tilsyn ikke skrev rapporten. Han uttalte også at det ble gitt feil informasjon til den som skrev rapporten. I denne sammenheng stilte programlederen også spørsmål om hva som ble sagt i telefonsamtalen mellom nemndskvinnen og seksjonslederen, da hun forsto at det var feil i rapporten. Solvang sa:

«Når hun er der på det andre tilsynet, og hun innser at alt ser greit ut, og at hun har kommet i skade for å skrive en avviklingsrapport, en rapport som har til hensikt å avvikle gården på helt feilaktig grunnlag, når hun da tar opp telefonen, og ringer denne seksjonslederen, hva sier hun da?»

Programlederen stilte videre spørsmål ved hvorfor kvinnen bar politibånd og om det var riktig, om hun skal jobbe videre for Mattilsynet, om Fjetland mener hun bør jobbe videre. Solvang uttalte også:

«Den ene her, inspektøren, han hadde aldri sett valper, og den andre hadde angivelig ingen dyrefaglig bakgrunn i det hele tatt. Hvorfor går politikvinner på inspeksjon for Mattilsynet?»

Fjetland viste til at det er lekmannsskjønn som skal tas hensyn til. Solvang fulgte opp:

«Synes du, når man får slike utslag, synes du det høres betryggede ut? (…) Synes du systemet med lekfolk høres betryggende ut hvis de ender med å fortegne virkeligheten på den måten?»

For øvrig ble Fjetland også stilt spørsmål ved hvorfor bonden ikke fikk se den første rapporten.

 

KLAGEN: 

Klager er den omtalte kvinnen fra Dyrevernnemnda som utførte tilsynet og formidlet vedtaket i rapporten for bonden.

Klagepunkter – nettartikkelen
VVP 4.1
Slik klager ser det, har NRK sterkt overdrevet hennes rolle i saken. Klager skriver: «Jeg som nemndsmedlem har ingen utøvende makt. Jeg kan komme med synspunkter og meninger, men det er inspektører/veterinærer som tar alle faglige vurderinger og avgjørelser. Videre blir min rolle å formidle vurderingene/rapportert/vedtak gjort av Mattilsynet. Slik fungerte også tilsynet hos Lauvås. Derfor mener jeg saken er upresis og lite saklig i sin fremstilling av meg og min rolle.»

Etter klagers mening er hun blitt «frontfigur og syndebukk» i en sak der hun egentlig har hatt en svært liten rolle. Hun påpeker at hun hadde med seg veterinær på tilsynet, og stiller spørsmål ved hvorfor vedkommende nesten ikke er nevnt. Klager opplyser at det var veterinæren som gjorde de faglige vurderingene, mens hennes rolle altså var å formidle disse funnene.

Etter klagers mening er artikkelen skrevet på en forhåndsdømmende måte, der fortellergrepene bidrar til en fremstilling som ikke er objektiv, og som gir et feilaktig inntrykk av at hun har diktet opp en falsk rapport.

Klager skriver: «Journalisten vet at vi aldri skrev rapporten. Hvorfor bygger han opp teksten slik da? At vi skulle overlevere informasjon fra tilsynet via telefon til en annen person som skulle skrive rapporten, var bestemt av ledelsen før vi gikk ut på tilsynet.  Dette var ikke noe vi bestemte. Jeg gjorde altså bare det arbeidsgiveren min sa jeg skulle gjøre. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor sluttrapporten ble som den ble. Men journalisten har ingen beviser på at det er jeg som er grunnen til at noe av innholdet ble feil.»

Slik klager ser det, er sakens kjerne hvordan ledelsen har opptrådt: «Jeg synes derfor ikke at det er lagt vekt på saklighet og omtanke når journalisten har valgt meg som frontfigur og syndebukk for dårlig organisering, vurderinger og handlinger gjort av ledelsen. Intern gransking i Mattilsynet viser også at jeg ikke har gjort noen feil, og at jeg ikke kan klandres for noe som skjedde i denne saken. Jeg ble aldri suspendert, og jeg har jobbet som normalt for Mattilsynet i etterkant av hendelsen.»

Klager reagerer også sterkt på videobruken i publiseringen. Hun mener den underbygger det feilaktige inntrykket av at hun har skrevet den omtalte rapporten, idet det flere ganger blir sagt «du skriver». Hun innvender også at videoen inneholder faktafeil som ikke er rettet opp.

Klager påpeker: «Denne videoen er blitt frontet alene på NRK.no. Dersom en kun har sett videoklippet får en aldri vite at det faktisk ikke er jeg som har skrevet rapporten, eller tatt de faglige vurderingene under tilsynet. Mitt oppdrag var å lese opp rapporten som var skrevet av Mattilsynet.»

Klager forklarer også at hun stolte på de faglige vurderingene som var gjort av personen som hadde skrevet tilsynsrapporten, og at hun derfor ikke umiddelbart reagerte på innholdet i denne: «Men etter hvert forstod jeg at det må ha skjedd en feil, for det var flere ting i den rapporten som ikke stemte med den informasjonen som vi ga videre til rapportskriver.»

For øvrig mener klager at «anonymiseringen» som var gjort i videoklippet ikke var tilstrekkelig til at hun ikke ble gjenkjent: «Ryktene om at det var meg, startet å gå umiddelbart.»

Klager opplyser at hun var i telefonisk kontakt med journalisten før publisering, og at hun da forklarte situasjonen. Hun opplever likevel at dette ikke ble hensyntatt. Klager skriver: «Jeg opplyste også journalisten om at jeg ikke kunne kommentere saken offentlig, på grunn av taushetsplikten. Jeg henviste han til ledelsen i Mattilsynet. Taushetsplikten gjelder også i saker der jeg blir hengt ut og angrepet.»

Videre skriver klager at omtalen har ført til at hun ble hengt ut i sosiale medier, og at perioden etter publisering har vært vanskelig. Hun opplever fremstillingen som ekstremt urettferdig og feilaktig, og skriver: «Løyner og rykter spredd for alle vinder. Mitt omdømme er blitt skadet, hele min yrkeskarriere er blir stilt spørsmålstegn ved.»

VVP 4.4 (og 4.1)
Etter klagers mening er også tittelen i nettartikkelen («Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak») sterkt misvisende: «Ikke en gang i teksten eller presentasjonen av denne saken kommer det fram at opptaket gjort av meg under tilsynet IKKE er skjulte opptak. Før inspeksjonene startet fikk vi spørsmål om de kunne filme oss under tilsynet. Vi sa selvsagt ja. Vi hadde ingenting å skjule.»

Klager mener tittelen gir inntrykk av at hun har gjort en alvorlig feil som er avslørt med skjult opptak: «Jeg har aldri forsøkt å slette eller skjule informasjon.»

VVP 3.2
Slik klager ser det, er fremstillingen heller ikke godt nok nyansert, og opplysninger ikke godt nok kontrollert. Klager skriver: «De faktiske forholdene på pelsfarmen er ikke kommet frem i saken. Det som stod i rapporten var for grovt, men [det] stemmer ikke at dette var en plettfri pelsfarm (…)»

Klager opplyser at bonden hadde gjort tiltak da de kom tilbake etter første besøk, men at det fortsatt var skadete dyr. Klager skriver: «Jeg tok bilder av flere av de skadde dyrene, 02.07.18, som viser det jeg beskriver, men denne dokumentasjonen får jeg ikke legge ved klagen til PFU av Mattilsynet. (Se vedlegg.) Jeg undrer meg over at bonden ikke blir stilt ett kritisk spørsmål i artikkelen. Hvorfor står det ikke noe om konsekvensen denne hendelsen fikk for bonden. Kanskje fordi det ikke fikk noen. Fordi feilen ble oppdaget på stedet. Journalisten legger opp til at dette ikke hadde blitt oppdaget uten at bonden hadde grepet inn. Det er feil. Feilene i rapporten hadde blitt kjent for meg og innrapportert, uavhengig om at bonden hadde filmet eller kommentert under forkynnelsen.»

 

Klagepunkter – Debatten

VVP: 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4,7, 4.13 og 4.14
Klager reagerer i store trekk på det samme her som i nettartikkelen, blant annet hvordan saken blir fremstilt. Hun mener omtalen strider mot VVP 4.1, da det igjen legges opp til at hun skal fremstå som syndebukk, men uten at det finnes bevis for at hun har gjort feil.

Slik klager ser det, lyver også programlederen om henne: «Solvang konkluderer flere ganger gjennom programmet at det er jeg som er grunnen til hendelsen, at jeg har diktet opp en rapport, at jeg har skrevet en skrekkrapport. Sterke beskyldninger uten at han har undersøkt hva som faktisk skjedde.»

 Klager understreker at hun hadde med veterinær på tilsynet, og skriver: «Jeg diktet aldri opp noe som helst. Jeg stod ikke for de faglige vurderingene av dyrene eller tilstanden på gården. Jeg mener også at programleder legger opp til usannheter, forhåndsdømming og spekulasjoner.» Klager finner dessuten omtalen av henne stigmatiserende.

Klager siterer programlederen, som på et tidspunkt uttaler: «Ja, for ikke sant. Hun leste opp fra den rapporten hun selv hadde skrevet, også skjønte hun etter det andre tilsynet, at dette stemmer ikke over ens med det jeg har skrevet.»

Klager kommenterer: «Dette er jo direkte løyn. Jeg hadde ikke skrevet rapporten, jeg fikk den av Mattilsynet, og den var utarbeidet av Mattilsynet. Jeg reagerte fordi det var brukt en ordlyd i rapporten fra Mattilsynet som jeg ikke kunne gå god for. Det betyr ikke at det ikke var funn av dårlig dyrevelferd under det første tilsynet. Da vi gikk fra det første tilsynet, fikk bonden beskjed om flere tiltak. Blant annet;
Veterinær / medisinering.
Isolering av skadde/syke dyr.
Rydding/ Renhold i farmen.
2. juli, da jeg leste rapporten for Lauvås stod det ting jeg aldri hadde sagt til rapportskriver, og derfor trakk jeg den tilbake. Dette hadde jeg gjort uansett reaksjon fra bonden. Hvis jeg kan kritiseres for noe, er det at jeg ikke hadde lest rapporten før jeg leste den opp for bonden. Det gjør jeg vanligvis, men det var ulike omstendigheter og dårlig tid som førte til at det ikke ble slik den gangen. Jeg stolte også på rapportskriver i Mattilsynet, og hadde ingen grunn til å tro at rapporten ikke stemte med de opplysningene som var gitt.»

Videre mener klager at det heller ikke i Debatten blir stilt kritiske spørsmål til bonden. Slik klager ser det, fremstår det ikke som om NRK har forsøkt å undersøke om det han sier faktisk er sant. Hun stiller for eksempel spørsmål ved påstanden om at man ikke fant noe på runde to heller.

Klager viser til funn fra tilsynet, og skriver: «02.07.2018, dagen for rapportoverlevering, kommenterer Lauvås ørene til dyrene i samtale med oss. Han sier at dette ikke er bra. Dette ble også filmet. Hvorfor valgte NRK/Debatten aldri å publisere det. På det første tilsynet var det veterinæren som stod for dokumentasjonsbiten under tilsynet. Jeg har ikke tilgang på den. Men på det andre besøket tok jeg bilder, som viser alt det jeg beskriver. Disse bildene får jeg ikke bruke i klagen av Mattilsynet.»

For øvrig opplyser klager at hun ble oppringt dagen før Debatten og spurt om å stille, noe hun ikke kunne fordi hun var utenlands. Hun viste også til taushetsplikten og Mattilsynet, men innvender: «Jeg ble ikke informert om alle beskyldningene og feilinformasjonene som programleder hadde tenkt å kringkaste på direkte TV. Uansett hvem som uttaler seg. Skal ikke journalisten passe på at de opplysningen som gis er riktig? Skal ikke journalisten avdekke de faktiske forholdene?»

Klager reagerer også sterkt på det som blir sagt i dialogen mellom programleder og Ole Fjetland fra Mattilsynet, og hun spør om ikke VVP 3.2 også gjelder for denne samtalen. Hun peker blant annet på uttalelser som gir henne skylden for feil som ble gjort, og skriver: «Opplysningene fra Fjetland, medfører ikke riktighet. Burde ikke Fjetland bli konfrontert med disse uriktige påstandene av programleder, eller sjekket opp på forhånd?» «Solvang kommer med faktafeil på rekker og rad. Jeg har ikke skrevet rapporten, jeg har ikke gjort noen faglige vurderinger i denne saken. (…) Hadde jeg visst at disse beskyldningene kom mot meg, ville jeg ha forsvart meg selv. Fortalt sannheten. Jeg blir puttet i gapestokken uten forvarsel, uten mulighet til å si imot. Jeg visste ingenting om at jeg kom til å bli hengt ut som syndebukk. Eller beskyldt for ting jeg aldri har gjort. Grove beskyldninger som er straffbare.»

Klager viser også til andre ting hun mener er konkrete feil, som en uttalelse fra programlederen om at bonden aldri fikk sett rapporten: «Men rapporten ble sendt via Altinn til bonden, 02.07.2018. Altinn viser at bonden har vert inne å sett på rapporten flere ganger. Nok en gang er det programleder sier direkte feil. (se vedlegg)»

Videre mener klager at hun ble fullt identifisert av programlederen i Debatten idet det ble sagt at hun var tidligere lensmann. Klager forklarer: «Jeg er den eneste kvinnelige lensmannen i gamle Rogaland politidistrikt. Mitt navn var ett Google-søk vekke, for de som ikke visste hvem jeg var fra før.»

Klager skriver om konsekvensene av dette: «Hatet og hetsen som så var startet på sosiale medier, eksploderte etter Debatten. Navn, bilde, adresse, telefonnummer, ble spredt. Flere hundre delinger av bilder med meg, flere hundre kommentarer med hets. Falske påstander og rykter.» (Klager viser til vedlagte eksempler på det som ble postet i sosiale medier, sekr. anm.)

Klager understreker: «Jeg må presisere at intern granskning gjort av Mattilsynet, konkluderer med at jeg ikke kan klandres for noe i denne saken. Jeg må også presisere at under Debatten var dette en politisak under etterforskning. https://www.nrk.no/rogaland/politiet-vil-etterforske-mattilsynet-for-tjenestefeil-1.14557661

Jeg mener derfor at Debatten bryter punkt 4.7. i VVP. Ikke bare blir jeg identifisert, jeg blir også dømt av programleder på direktesendt fjernsyn. Ingen fra NRK har tatt kontakt med meg etter Debatten, og gitt meg mulighet til å svare på de sterke beskyldningene, eller kritikken jeg fikk.»

Klager opplyser at publiseringen opplevdes som en svært stor belastning og krise, som også har gått ut over andre. Slik hun ser det, er hennes omdømme blitt alvorlig skadet, og yrkeskarrieren svartmalt. Hun skriver: «Jeg får aldri mulighet til å rette det opp igjen.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN: 

NRK uttrykker forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, men mener samtidig at NRK har opptrådt i tråd med presseetikkens krav.

NRK skriver: «[D]et er et faktum at det gjennom denne saken har blitt avdekket grov svikt i rutiner og vurderinger hos et offentlig tilsyn som kunne rammet en enkeltperson svært hardt, og da kan det også være fare for at andre kan ha blitt rammet av lignende svikt. Det er medienes oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner (VVP 1.5), og når vi skal utføre denne oppgaven er det også nødvendig å beskrive hvordan slike overgrep eller forsømmelser konkret har skjedd, og hvem som har hatt ansvar i saken, selv om den kritiske omtalen kan være svært rammende for de det gjelder.»

For øvrig opplyser NRK at saken fikk konsekvenser i Mattilsynet, idet direktøren trakk seg få dager senere, og flere regionale ledere ble suspendert fra sine stillinger. Dessuten: «Saken førte til en bred debatt om metoder for og kvalitetssikring i gjennomføring av tilsyn ved dyrehold, og om hvordan Mattilsynet kan sørge for at maktutøvelsen det forvalter gjennom tilsynsordningen kan ivareta rettsikkerheten til næringsutøvere i landbruket på en bedre måte.»

Svar på klagepunkter – nettartikkelen
VVP 3.2 og 4.1
NRK opplyser at omtalen er basert på et så bredt fakta- og kildegrunnlag som mulig. Det vises til bonde Per Olaf Lauvås, videoopptak fra gården under det andre tilsynet, lydopptaket fra telefonsamtalen mellom avdelingssjef i Mattilsynet og bonden, avdelingssjefens kommentarer til NRK, samt tilsynsrapportene.

Videre forklarer NRK at klager ble kontaktet per epost en måned før publisering (se vedlegg 1). Journalisten ringte også klager, men fikk beskjed om at hun ikke ville medvirke, og at Mattilsynet måtte kommentere saken. NRK avviser at klager skal ha forklart journalisten «hele situasjonen fra [hennes] ståsted». Ifølge NRK handlet det om korte samtaler.

NRK skriver: «Hvis klager hadde gitt opplysninger som bidro til å få inn flere nyanser ville vi uten tvil tatt dette inn i saken – vi ønsket absolutt å få med hennes versjon av det som skjedde under tilsynet, som det også framgår av e-posten sendt fra NRKs journalist den 15. april. Før publisering forholdt vi oss derfor til Odd Ivar Bergets svar på våre spørsmål, også om grunnene til at den første rapporten ble så feilaktig og hvorfor klager ikke hadde lest gjennom denne rapporten før den ble presentert for bonde Per Olaf Lauvås.»

Hva gjelder artikkelens innhold, mener NRK at det kommer frem flere sider av saken, da artikkelen også omtaler avvik som ble avdekket under første tilsyn, men: «Opplysninger om at dyr hadde bitesår og avspiste ører er derimot ikke kjent for NRK, og vi har heller ikke funnet dokumentasjon for slike opplysninger i forbindelse med arbeidet med denne saken. Dette er ikke omtalt i noen av tilsynsrapportene, og heller ikke i Mattilsynets interne granskingsrapport om denne saken. Vi mener at vår framstilling av fakta i saken gir et dekkende bilde av den informasjonen vi satt med da artikkelen ble publisert. Flere opplysninger har kommet til senere og har blitt fulgt opp i NRKs redaksjonelle dekning, men vi måtte forholde oss til det som var kjent på dette tidspunktet.»

Slik NRK ser det, kommer det også tydelig frem i deres publisering at det var en seksjonsleder som hadde skrevet rapporten som senere ble trukket tilbake. Med hensyn til klagers rolle, skriver NRK: «[D]et er samtidig et faktum at denne rapporten bygde på notatene som klager og den andre inspektøren leverte etter det første tilsynet, og som var ført i pennen av klager. Dette blir bekreftet i Mattilsynets interne granskingsrapport (vedlegg 2). Selv om manglende kommunikasjon om notatene i ettertid trekkes fram av Mattilsynet som én av rutinene som sviktet viser det også at klager hadde en aktiv rolle i selve tilsynet, og at hun ikke bare hadde et oppdrag med å lese opp en rapport skrevet av andre.

Medlemmene i dyrevernsnemnder er offentlig oppnevnt og utøver myndighet på vegne av Mattilsynet. Som de publiserte opptakene viser innebærer dette en aktiv rolle i tilsynet, og det oppleves utvilsomt som maktutøvelse av den som er gjenstand for tilsynet.»

For øvrig innvender NRK at klager ikke er identifisert med navn i deres dekning. Etter NRKs mening er det ledere i Mattilsynet som må ta ansvaret for svikten i tilsynets rutiner. Likevel mener NRK at klager i kraft av sitt offentlige verv og det faktum at hun var til stede på begge de aktuelle tilsynene, gir henne en mer sentral rolle enn de to andre inspektørene.

«Vi er klar over at klager kan være mulig å gjenkjenne ut fra opplysninger som gis i saken, men vi mener at opplysningene som gis er relevant dokumentasjon», skriver NRK, som også mener å ha balansert hensynet til omtanke med behovet for dokumentasjon av hva som faktisk skjedde under tilsynsbesøket.

VVP 4.4
NRK forklarer at tittelen på nettartikkelen viser til telefonsamtalen mellom bonde Per Olaf Lauvås og avdelingsleder i Mattilsynet, Odd Ivar Berget, og at det derfor altså er dekning: «[D]enne samtalen var sentral dokumentasjon som viser at Mattilsynet ønsket å dysse ned saken og holde den opprinnelige tilsynsrapporten borte fra offentligheten og egne journaler», skriver NRK.

NRK tilføyer imidlertid: «Også videoopptakene fra gården er viktig dokumentasjon som bidro til å avdekke svikten i Mattilsynets rutiner, men vi ser at det kan presiseres enda tydeligere hvilket av de to opptakene som er skjult. Artikkelen er derfor oppdatert med informasjon om dette.»

 

Svar på klagepunkter – Debatten

VVP 4.14
NRK forklarer at klager ble invitert til debatten «for å bidra med sin versjon av det som skjedde under tilsynsbesøkene», og at det ble opplyst at bonden ville delta, samt regiondirektør Ole Fjetland fra Mattilsynet. Ifølge NRK visste klager også på dette tidspunktet at Mattilsynet mente at hun hadde opptrådt kritikkverdig i saken. Klager fikk tilbud om å være med på linje fra utlandet, men «hun takket nei til dette og henviste til Mattilsynet for deltakelse og svar på kritikken mot tilsynsbesøkene og rapporten som først ble skrevet».

NRK bemerker også at bonden på dette tidspunktet hadde løst alle involverte fra sin taushetsplikt om denne tilsynssaken.

VVP 3.2, 4.1 og 4.3
NRK forklarer at programlederen startet debatten med et intervju med bonden, og at det ble lagt opp som en kronologisk gjennomgang av det som skjedde. NRK skriver: «Da inspektørene kom trodde Lauvås at det var klager som hadde skrevet den misvisende rapporten, og det er derfor spørsmålet stilles på denne måten – da blir det også klarlagt gjennom Lauvås’ svar at hun ikke hadde kjent seg igjen i det som sto der. Det hele blir oppklart ett minutt senere i intervjuet, da programleder Fredrik Solvang stiller dette spørsmålet: ‘Da – etter denne runden så kommer det altså for en dag at det er ikke hun som har skrevet denne rapporten?’ Som svar på dette bekrefter Per Olaf Lauvås at det var en seksjonsleder i Mattilsynet som selv ikke var til stede under tilsynet som hadde skrevet rapporten med avviklingsvedtak.»

NRK er enig i at enkeltspørsmålet tatt ut av konteksten kan fremstå som en feilaktig påstand, men avviser at sekvensen kan tolkes slik. For øvrig innvender NRK at de andre påstandene klager henviser til som feilaktige, er uttalelser fra Fjetland etter kritiske spørsmål om feilene som skjedde i Mattilsynets oppfølging av tilsynet. NRK skriver: «Vi må som hovedregel legge til grunn at de ansvarlige for kritikkverdige forhold som er avdekket har sjekket opplysninger om sin egen håndtering før de stiller til debatt om dette. Det framstår ikke som naturlig å stille kritiske spørsmål om faktagrunnlaget for Mattilsynets sterke selvkritikk når de på dette tidspunktet visste mer enn oss om hva som faktisk hadde skjedd under deres behandling av saken.»

NRK ser at det er noen «tvetydige formuleringer om hvem som skrev rapporten» i denne sammenheng, blant annet fordi både klager og seksjonslederen som skrev rapporten omtales som «hun». NRK skriver: «Vi skulle gjerne vært mer presise i akkurat denne sekvensen, men vi mener samtidig at unøyaktighetene ikke er av en slik karakter at de i en løpende utspørring av et intervjuobjekt som kjenner fakta om saken og har muligheten til å korrigere underveis kan være noe brudd på god presseskikk.»

NRK erkjenner at det skulle vært tydeliggjort at spørsmålet knyttet til hvorfor Lauvås ikke fikk se den første rapporten, var en henvisning til tilsynsbesøket 2. juli, der han ikke fikk kopi og reagerte. NRK ser at utydeligheten kan ha skapt et inntrykk av at han aldri fikk rapporten. Slik NRK ser det, er det imidlertid en unøyaktighet som eventuelt rammer Mattilsynet, ikke klager, siden det er forvaltningsmyndigheten som har ansvaret for oversendelse av vedtak til den det gjelder.

For øvrig kan NRK ikke se at VVP 4.3, som handler om å unngå stigmatiserende begreper, er relevant i denne saken.

VVP 4.4
Etter NRKs mening er det også dekning for spissformuleringene i introduksjonen av debatten, der ord som «fantasi» og «oppspinn» blir brukt. NRK viser til hva Mattilsynet selv sa: «De alvorlige bruddene på dyrevelferdsregisteret som ble påpekt i rapporten hadde ikke grunnlag i faktiske funn fra det første tilsynsbesøket. Forklaringen på dette behandles grundig gjennom sendingen, og Ole Fjetland fra Mattilsynet sier flere ganger at rapporten bygget på ‘feil faglige vurderinger’ og ‘feil faglige fakta’.»

NRK skriver: «Når Mattilsynet selv uttaler at beskrivelsen av forholdene ikke hadde grunnlag i faktiske observasjoner må det etter vår mening være innenfor det presseetisk akseptable å beskrive dette som ‘fantasi’ eller ‘oppspinn’ i en spissformulert introduksjon til debatten.»

VVP 4.13
NRK påpeker at klager ikke på noe tidspunkt etter sending har tatt kontakt med redaksjonen for å påpeke feil eller unøyaktigheter som eventuelt burde rettes opp. NRK legger også til at den presseetiske vurderingen må ta utgangspunkt i det NRK visste på publiseringstidspunktet. For øvrig viser NRK til at det har kommet fram nye opplysninger og flere nyanser i ettertid, og at NRK har omtalt det som kom fram i Mattilsynets interne granskning (se: https://www.nrk.no/rogaland/mattilsynet-tar-selvkritikk-etter-intern-gransking-av-pelsdyrsaken-1.14612176).

VVP 4.7
NRK bemerker at klager heller ikke i Debatten blir identifisert med navn eller bilde, men erkjenner at det gis noen flere opplysninger om henne, som bidrar til at flere kan finne ut hvem som omtales. NRK forklarer sin vurdering av dette: «Per Olaf Lauvås oppfattet dette som at tilsynet skjedde med en form for politi-autoritet i tillegg til Mattilsynets autoritet, noe som naturlig nok kan ha bidratt til at situasjonen ble opplevd som enda mer alvorlig for ham. Det kan også stilles spørsmål ved rimeligheten av å bære effekter som forbindes med politiet når man er ute på oppdrag for en helt annen myndighet og ikke lenger er tilknyttet politiet, og vi mener derfor det var relevant å behandle dette spørsmålet i sendingen.»

NRK avviser å ha brutt god presseskikk: «Vi synes det er sterkt beklagelig at folk blir utsatt for personlig hets på grunn av omtale i mediene. Samtidig er vi ikke enige i at NRK har brutt god presseskikk i arbeidet med eller publiseringen av de innklagede sakene/sendingene. Vi har forsøkt å kontrollere faktiske opplysninger så godt det lar seg gjøre, og både klager og andre som blir omtalt i sakene har fått tilbud om å kommentere faktaopplysninger og påstander som rettes mot dem – både i den innklagede nettartikkelen og i den innklagede Debatten-sendingen.»

 

Klager er enig i viktigheten av at NRK setter et kritisk søkelys på hvordan Mattilsynet organiserer tilsyn, medarbeidere, og hvilke rutiner Mattilsynet har. Slik hun ser det, kunne NRK imidlertid gjort dette uten at hun ble brukt som «syndebukk».

Tilsvar – nettartikkelen

Klager påpeker at hun utførte arbeid i henhold til instruks fra Mattilsynet på begge tilsynene 29.06.2018 og 02.07.2018. Hun skriver: «Jeg forstår derfor ikke at NRK fremstiller saken på en måte som angriper meg personlig, istedenfor å forklare at det er slik Mattilsynet organiserer seg. (…) Jeg opplever at NRK har valgt ut meg i denne saken fordi de hadde video av meg, og at de har skrevet saken slik for at videoen skal passe inn.»

Etter klagers mening fremstiller også NRK flere påstander fra bonden som sannheter, for eksempel at hun ikke ville oppdaget at ordlyden i rapport nummer to var feil uten hans innblanding eller videoopptak.

Videre mener klager at NRK spekulerer i hva som sto i notatene, og hva hun formidlet til seksjonslederen: «Som alle journalister vet – er det svært ofte at journalisten tolker eller oppfatter informasjonen den får av intervjuobjektet feil. Det fører til at journalisten må rette opp eller endre teksten når de får tilbakemeldinger om dette. Det er kanskje også derfor en av grunnene til at sitatsjekk eksisterer. NRK velger å konkludere med at det er jeg som har gjort feil, eller at notatene var feil uten at de har bevis for dette. Det står ingenting om hvilket ledd i kommunikasjonen som sviktet i rapporten, og det er nærliggende å tro at den biten går mest på den personen som ble suspendert og aldri fikk jobben tilbake, sammenlignet opp mot meg som har jobbet som normalt hele tiden. Poenget mitt er at det var Mattilsynet som bestemte at overleveringen skulle skje over telefon. Det blir derfor feil av NRK å gå etter meg personlig og spekulere i hva jeg har skrevet/sagt istedenfor å kritisere Mattilsynet for metode/organisering.»

Slik klager ser det, har NRK også tolket rapporten fra intern gransking i sin favør. Klager skriver: «Jeg har hatt en aktiv rolle i tilsynet, men ikke den rollen som NRK påstår at jeg hadde. Det står også i granskningen at jeg får beskjed om å levere rapporten til Lauvås på tilsyn nummer to. (…) I granskningen kommer det også tydelig frem noen av funnene gjort på første tilsyn og de er i stor kontrast med fremstillingen NRK og Lauvås har gitt. (Se vedlegg med rapporten fra intern gransking)»

Dessuten imøtegår klager at hun er fritatt fra taushetsplikten: «Taushetsplikten kan kun oppheves av Landbruks og matdepartementet. (Se vedlegg).»

Hva gjelder muligheten for å svare, viser klager til dialog med Mattilsynet om dette: «Jeg sendte over e-postene jeg fikk av journalisten i NRK til Mattilsynet. (se vedlegg)» Slik klager så det, var påstandene hun fikk tilsendt fra journalisten taushetsbelagt informasjon, og hun skal også ha fortalt journalisten at hun mente flere av påstandene var løgn.

For øvrig viser klager til at hun også ble gjort kjent med at journalisten hadde fått en oppfatning om at Mattilsynet kastet henne under bussen, og at hun kontaktet Mattilsynet om dette: «Jeg ringte min leder i Mattilsynet og fikk beskjed om at jeg ikke måtte uttale meg, og at inntrykket journalisten hadde, ikke stemte. Jeg sendte også mailen jeg fikk av [journalist] Akthar til Mattilsynet og fikk tilbakemelding på e-post at Odd Ivar Berget ikke kjente seg igjen i disse påstandene. (Se vedlegg) Jeg slo meg til ro med dette, og regnet med at Mattilsynet kom til å ordne opp, og forsvare meg og rette opp disse påstandene.»

Klager spør: «Om journalisten mente at jeg ble kastet under bussen av Mattilsynet – er det da rett av NRK og ha den vinklinga og fremstillingen av saken? Er ikke dette nok et overtramp av Mattilsynet som NRK burde sette søkelys på?» Etter klagers mening ble hun kastet under bussen, og hun mener journalisten forsto dette lenge før henne. Hun reagerer derfor på at hun ble brukt som «frontfigur for Mattilsynets feilgrep».

Videre opplyser klager at hun aldri ble orientert om at videoklippene av henne skulle publiseres: «Jeg var av den oppfatning av at min rolle i saken kom til å være 100 prosent anonymisert i tekstform. (…) Klippene er bare delvis anonymisert, og jeg mener derfor at NRK ikke har lagt fram alle fakta om min rolle i saken, da de ba meg om uttalelse/ imøte[gåelse].»

For øvrig mener klager at oppdateringen som er gjort i saken ikke er god nok «når NRK innrømmer at hva som er skjulte opptak kan misforstås». Klager fastholder at tittelen er misvisende.

 

Tilsvar – Debatten

Klager opplyser at en pensjonert advokat har hjulpet med å skrive denne delen av tilsvaret. Her fremgår det at klager fastholder at hun ble identifisert i Debatten: «For de aller fleste i Rogaland som regelmessig følger med i nyhetene, var det innlysende hvem det var fra mattilsynet som ble eksponert – og mobbet av Fredrik Solvang – han kunne like gjerne nevnt navnet hennes. Der har bare vært en kvinnelig lensmann i Rogaland, og hun er velkjent gjennom media.»

Det anføres videre: «Det jeg særlig sikter til ved mobbing, er at Solvang gjentatte ganger spurte Ole Fjetland fra mattilsynet om denne inspektøren kom til å fortsette å jobbe for mattilsynet. Fjetland svarte hver gang at det kunne han ikke svare på nå, man måtte vente på en gjennomgang av hele saken. Til tross for at Solvang får svar på spørsmålet sitt, gjentar han det i alle fall to ganger, og med det skaper et inntrykk av at denne personen i beste fall er totalt udugelig i den jobben hun gjør, i en slik grad at han tydelig gir uttrykk for at han forventer at svaret fra Ole Fjetland blir øyeblikkelig avskjed av henne.

Videre reageres det på at NRK fraskriver seg sitt ansvar knyttet til den netthetsen NRKs publisering medførte for klager: «Det er velkjent hvordan folk i utsatte posisjoner og situasjoner blir utsatt for svært grov hets i sosiale medier. Det påligger derfor presse og kringkasting et særlig ansvar til ikke å navngi personer eller på annen måte offentliggjøre identiteten til personer i slike situasjoner som her. At statskanalen NRK ikke vedkjenner seg dette ansvaret, er sjokkerende og trist.»

For øvrig påpekes det at klager aldri utga seg for å representere andre enn Mattilsynet: «[D]et synes meget naivt å akseptere at denne snoren [politibåndet] var en ekstra belastning for Lauvås, noe som rettferdiggjorde identifiseringen (…).»

Dessuten stilles det spørsmål ved hvorfor programlederen ikke stilte bonden et eneste kritisk spørsmål: «At Fredrik Solvang ønsker å stille spørsmål ved – og gjerne avsløre feil og mangler ved mattilsynets saksbehandling, er prisverdig nok. At han samtidig velger å ‘henge ut’ en person tilknyttet mattilsynet som åpenbart ikke er en del av ledelsen eller har noe overordnet ansvar for saksbehandlingsreglene, er uakseptabelt, og uforståelig. Dette særlig fordi man i filmklippet fra tilsynet der rapporten skal leses opp, ser at Ingrid Eik reagerer straks hun begynner å lese rapporten og ser at her er den kommet feil ut. Hvor feilen ligger, ser vi ikke da, men det vi ser, er at hun der og da ringer avdelingssjefen i mattilsynet for å rette opp i misèren. Denne saken har ikke bare vært skadelig og svært belastende for Ingrid Eik, men er også skadelig for NRKs renommè.»

 

NRK avviser at klager er tillagt en større rolle enn hun hadde i det aktuelle tilsynet: «I det vi har publisert blir rollen gjengitt gjennom konkret beskrivelse av det som faktisk skjedde under tilsynene, og vi kan ikke se at det har blitt påpekt noen faktiske feil i framstillingen i den innklagede nettartikkelen. Framstillingen bygger ikke på spekulasjoner, men på konkret dokumentasjon og opplysninger fra åpne kilder.»

NRK bekrefter videre at en av deres journalister skal ha sagt til en kollega at han hadde inntrykk av at Mattilsynets ledere prøvde å gjøre klager til syndebukk gjennom tilsynets svar på NRKs spørsmål. NRK påpeker: «Dette var en av grunnene til at vi gjentatte ganger ba klager om kommentarer til saken. NRKs journalist gjorde det også klart overfor klager at avdelingssjef Odd Inge Berget overfor oss kritiserte hennes arbeid, som det framgår av e-posten til klager vedlagt vårt første tilsvar (…) Her framgår det klart at avdelingssjefen legger mye av ansvaret for feilene på klager, og vi var selvsagt interessert i å få klagers kommentarer til dette.» NRK mener klager fikk god tid til å avklare fritak fra taushetsplikten, eventuelt å rette kommentarer hun mente var feil.

For øvrig mener NRK at når Per Olaf Lauvås hadde fritatt Mattilsynet for taushetsplikt om sin sak, så kunne departementet ikke ha noen saklig grunn til å opprettholde klagers taushetsplikt som inspektør om hun ba om at denne ble opphevet. NRK tilføyer også at andre representanter for Mattilsynet uttalte seg om de samme forholdene.

Videre avviser NRK at klager er utsatt for mobbing i publiseringene: «Programlederen stiller en rekke kritiske spørsmål om Mattilsynets håndtering av saken. Noen av dem gjelder klagers rolle, men hovedfokuset ligger på ansvaret til de ansvarlige lederne. (…) Det blir stilt spørsmål om klager fortsatt utførte oppdrag for Mattilsynet, men også om saken vil få noen konsekvenser for ansvarlige ledere i tilsynet. Vi mener at det er relevant å stille slike spørsmål i en sak hvor det er gjort så alvorlige feil – og saken fikk som kjent konsekvenser for de som har det øverste ansvaret for Mattilsynets arbeid.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK omtalte i mai 2019 en rapport fra Mattilsynet som inneholdt et avviklingsvedtak for en pelsdyrbonde i Rogaland. Det var et medlem av Dyrevernnemnda, som hadde vært på tilsynet, som formidlet vedtaket i rapporten til bonden. Rapporten viste seg imidlertid å bygge på feil grunnlag, og var skrevet av en seksjonsleder som ikke selv hadde vært på tilsynet. Saken ble omtalt både i en nettartikkel og i tv-sendte Debatten.

Klager er nemndmedlemmet som var på tilsynet og formidlet vedtaket. Slik klager ser det, har NRK overdrevet hennes rolle og gjort henne til syndebukk uten at hun har hatt reell mulighet til å forsvare seg. Hun mener fremstillingen er forhåndsdømmende, lite saklig og gir et feilaktig inntrykk av at hun har diktet opp en falsk rapport. Hun reagerer også på flere påstander, og stiller spørsmål ved NRKs kildekritikk og opplysningskontroll. Klager påpeker at hun ikke gjorde de faglige vurderingene, og at det var bestemt på forhånd at en annen skulle skrive rapporten. Hun opplyser at intern granskning også har vist at hun ikke har gjort noen feil. For øvrig mener hun seg identifisert. Det anføres brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4.7, 4.13 og 4.14.

NRK uttrykker forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, men mener samtidig at NRK ikke har brutt god presseskikk. NRK avviser at klager er tillagt en større rolle enn hun hadde. Slik NRK ser det, er det gitt en beskrivelse av fakta som bygger på konkret dokumentasjon og opplysninger fra åpne kilder. NRK mener omtalen er dekkende ut fra det som var tilgjengelig på publiseringstidspunktet. Det påpekes at både klager og andre fikk tilbud om å kommentere faktaopplysninger og påstander. NRK erkjenner imidlertid at enkelte formuleringer og uttalelser i Debatten kan fremstå upresise, men mener slike må aksepteres i en løpende utspørring. Selv om NRK ser at klager kan gjenkjennes ut fra enkelte opplysninger, mener NRK at hensynet til omtanke er balansert med behovet for dokumentasjon i denne saken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplever fremstillingen urettferdig og skjev ettersom NRK har valgt å se saken fra bondens ståsted. Å velge en tydelig vinkling er både vanlig og akseptabelt, så lenge den ikke går på bekostning av relevante opplysninger og motforestillinger. Mediene skal tilstrebe bredde og relevans, og en så korrekt fremstilling som mulig, jf. VVP 3.2.

PFU ser at det i klagen er vist til forhold som kunne nyansert fremstillingen, og konstaterer også at det er unøyaktigheter i det publiserte. Klager leser nettartikkelens tittel som at den handler om et videoopptak fra klagers besøk hos bonden, og at det var tatt opp i skjul. Utvalget merker seg at NRK har erkjent upresisheten og senere publisert en presisering, og utvalget kommer til at nettpubliseringen er innenfor det presseetisk akseptable.

Slik utvalget ser det, var også den indirekte identifiseringen av klager presseetisk akseptabel.

Når det gjelder Debatten, finner utvalget derimot problematiske forhold ved fremstillingen. PFU konstaterer at programlederen tidvis er upresis i omtalen av fakta, blant annet om hvem som skrev den feilaktige rapporten. Selv om det handler om en direktesending der involverte parter kan korrigere, er det også viktig at programlederen tilstreber en klarest mulig formidling, ikke minst med tanke på publikum som skal opplyses.

Slik utvalget ser det, skaper de upresise påstandene i kombinasjon med programlederens spørsmålsstilling et sterkt inntrykk av at klager har et hovedansvar for feilen som skjedde. Når også de andre partene i sendingen – bonden og Mattilsynet – tildeler klager skyld, mener utvalget at totaliteten av angrep mot klager blir unødig rammende, sett i lys av at hun ikke var til stede.

For utvalget er det derfor åpenbart at det sentrale presseetiske problemet her er at klagers stemme manglet i publiseringen. Klager kunne oppklart misforståelser og uklarheter, og tilført saken nyanserende perspektiver.

Utvalget merker seg at NRK også ønsket klagers medvirkning, men at hun avslo og henviste til Mattilsynet. PFU stiller likevel spørsmål ved NRKs håndtering av klagers rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Da redaksjonen så hvilken kritikk som kom mot klager, mener PFU det må være et redaksjonelt ansvar å ta ned angrep som ble rettet mot personen som ikke var til stede. Dette handler også om å utvise omtanke i presentasjonen, jf. VVP 4.1. Etter utvalgets mening skulle NRK gjort det tydelig at klager ikke var til stede og kunne forsvare seg, jf. VVP 4.14. Slik utvalget ser det, ga fraværet av slike opplysninger en unødig hard og rammende vinkling.

NRK har brutt god presseskikk på punktene 4.1 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Oslo, 29. april 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Elisabeth Lund-Andersen, Ellen Ophaug,
Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff

 

DISSENS:
Utvalgets mindretall mener at tittelen «Bonde avslører Mattilsynet med skjulte opptak» i nettartikkelen, gir et inntrykk av at også filmingen fra klagers besøk hos bonden var gjort i skjul. Mindretallet mener at presiseringen på nett den 12. november 2019 om at det var et lydopptak med en avdelingsleder i Mattilsynet som var tatt opp i skjul, ikke veier opp for det feilaktige inntrykket.

NRK har brutt god presseskikk på punktene 4.1, 4.4, 4.13 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Oslo, 29. april 2020
Erik Schjenken

 

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

NRK har brutt god presseskikk i en sending av Debatten i mai 2019. Det fastslår Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier. Sendingen omtalte en rapport fra Mattilsynet som ble trukket tilbake grunnet feil. I sendingen ble et medlem av Dyrevernnemnda, som hadde vært på tilsyn på en pelsdyrfarm, tildelt et hovedansvar for den omtalte feilen. PFU mener NRK skulle gjort det tydelig at klager ikke kunne forsvare seg og imøtegå beskyldningene i og med at hun ikke var til stede i debatten, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. PFU mener dette også handler om å utvise omtanke i presentasjonen, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten. Slik PFU ser det, var vinklingen unødig hard og rammende.