PFU-sak 22-211Jim Solbakken mot Nidaros

SAMMENDRAG:

Ansvarlig redaktør i Nidaros publiserte 19. oktober 2022 en melding på Twitter der det stod:

«… signerer med Svindler-Jim.»

Meldingen var svar på en melding fra en annen person, som hadde skrevet på Twitter:

«Ole…»

KLAGEN:

Klager er fotballagenten Jim Solbakken. Han mener Nidaros gjennom redaktørens Twitter-melding har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om redaksjonell uavhengighet og integritet

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener Twitter-meldingen må sees som del av den redaksjonelle virksomheten til Nidaros. Han skriver:

«Twitter-kontoen er imidlertid meget tett linket til mediet som redaktøren representerer, i tillegg til at redaktøren er såpass profilert, i en viktig samfunnsrolle, at ‘folk flest’ forbinder ham og hans meninger med avisen. Den aktuelle ytringen ble dessuten publisert i direkte sammenheng med en nyhetssak som avisen han styrer publiserte, bare kort tid før redaktøren - i arbeidstiden - lot tastaturet tale.»

Klager skriver også:

«[Jeg] vil (…) påstå at tilknytningen mellom avisen og redaktørens Twitter-profil – sammenholdt med hans posisjon som avisens øverste redaksjonelle og kommersielle leder – er så tett linket opp til hverandre at det gjør at denne klagen kan og bør behandles.»

Klager leser Twitter-meldingen i lys av nyheten om at Rosenborg-spiller Ole Sæter knyttet seg til hans agentselskap, Dynamic Solution. Klager understreker at Nidaros dekket denne nyheten, og skriver:

«Denne nyheten skapte som sagt mye oppmerksomhet og engasjement i kommentarfelt og på sosiale medier, spesielt blant trøndere som følger RBK tett. Mange var tydeligvis kritiske til at Sæter hadde valgt meg som agent, samtidig som han har utsatt å forhandle om forlenget kontrakt med Rosenborg. Kommentarene haglet på Twitter.»

Og videre:

«Sjefredaktør Stig Jakobsen var en av dem som raskt lot seg rive med i debatten etter at avisen hans publiserte nyheten.

Ikke lenge etterpå publiserte en person ved navn Egil Almås en tweet der han kun skrev ‘Ole...’. Flere kommenterte denne tweeten, og en av de aller første på denne ballen var sjefredaktør Jakobsen.»

Klager opplyser at han tok kontakt med redaktøren og ba om en offentlig unnskyldning for Twitter-meldingen, noe Stig Jakobsen ikke ga ham.

«I stedet [henviste] han på uforklarlig vis til en Josimar-artikkel fra 2014, samt til etternavnet på en spiller jeg tidligere har representert, uten at kontekst forklares eller underbygges. For meg er det i beste fall uklart hva slags relevans disse to eksemplene måtte ha i forbindelse med en artikkel om Ole Sæters valg av agent.

Nidaros har aldri tidligere kontaktet meg om de to nevnte sakene, som altså ligger hhv tre og åtte år tilbake i tid», skriver klager.

Klager går videre inn på at påklaget publisering er en Twitter-melding på redaktørens personlige konto. Klager mener det må stilles høyere krav til saklighet og begrunnelse når det er en ansvarlig redaktør som twitrer, «spesielt når påstanden er av faktisk karakter og publisert uten at det er publisert grunnlag for et slikt, konstaterende utsagn».

Klager skriver:

«På sin Twitterprofil (…) levner redaktøren ikke noen tvil om sin stilling og posisjon som avsender. [Sekr.anm: Redaktøren har i etterkant endret dette, men klager lar lagt ved skjermbilde i klagen.]

Dette fremstår med andre ord ikke som en nedtonet, privat Twitterkonto. Snarere fremstår den med all tydelighet i avisen Nidaros sin drakt. En gjennomgang av kontoens publiseringshistorikk viser at den benyttes hyppigere til å dele journalistisk innhold fra redaktørens egen avis, enn den brukes til private ytringer.»

Og:

«Etter mitt syn vil redaktørens meninger, selv om disse eventuelt vil påstås å være av privat karakter og preget av hans lidenskap for fotball og RBK, alltid være tett knyttet til hans posisjon og stilling i et lokalmiljø - ikke minst siden meningen ble ytret i direkte sammenheng med publisering av en viktig nyhet i egen avis.»

Avslutningsvis skriver klager:

«2.2: Gjennom så kategorisk å gi meg et slikt stempel, inntar redaktøren en partisk aktør-rolle, som ikke synes forenlig med de saklighets- og integritetskrav som stilles til en ansvarlig redaktør.

3.2: Redaktøren oppgir ingen kilder for å kategorisk stemple/beskrive meg på en slik, konstaterende måte (henvisningen til Josimar – hvor urelevant den enn måtte være – ble sendt i en privat melding som offentligheten ikke fikk tilgang til). Det er uklart for meg om redaktørens faktagrunnlag og kildearbeid - og hvorvidt dette er kontrollert – for sin konstaterende beskyldning.

4.1. Verken saklighet eller omtanke kan sies å være oppfylt i denne saken.

4.13. Jeg har dokumentert at redaktøren fikk anledning til å trekke tilbake og beklage kommentaren, uten at dette ble gjort.

4.14. Jeg fikk ingen anledning til å imøtegå denne udokumenterte påstanden før kommentaren ble publisert. Jeg stiller meg tvilende til at tilsvarsretten skal være oppfylle gjennom en - beste fall - høyst uklar privat melding, der temaet er helt andre saker.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Nidaros avviser at god presseskikk er brutt. Slik avisen ser det, faller publiseringen utenfor PFUs mandat, fordi meldingen ikke er del av Nidaros’ redaksjonelle publiseringer, men en privat ytring fra redaktøren.

«Saken gjelder en melding sendt fra min private Twitter-konto, som svar/kommentar til en melding på en Rosenborg-supporters private Twitter-konto. Meldingen har kun vært tilgjengelig på Twitter, og ikke på noen av Nidaros sine egne publiseringsplattformer – ei heller på Nidaros sine Twitter-konti.»

Nidaros viser til et styrevedtak i Norsk Pressforbund fra 2011, da styret tok stilling til PFU-behandling av publiseringer fra redaksjonelle medarbeideres personlige kontoer i sosiale medier. Avisen skriver og siterer vedtaket:

«Norsk Presseforbund har vedtatt at PFU kan ‘behandle klager mot mediers egne Twitter-konti, Facebook-profiler og tilsvarende konti/profiler på andre sosiale plattformer. Utvalget kan også behandle klager mot journalisters og redaktørers private profiler/konti når det er åpenbart at ytringen/innholdet er publisert som en del av den redaksjonelle virksomhet. Utover dette faller pressefolks ytringer på private konti/profiler utenfor PFUs virkeområde’» [Sekr.anm: Nidaros’ understrekning].

Nidaros argumenterer for at det ikke er åpenbart at den påklagede publiseringen er del av den redaksjonelle virksomheten:

«Ifølge dette skal ytringen ikke bare være redaksjonell, men den skal i tillegg "åpenbart" være det. Det skal dermed ikke fremstå som uklart eller usikkert hvorvidt den er privat eller ikke, dersom den tas til behandling. I og med at den verken er direkte lenket til en sak eller har et formspråk som minner om noe man redaksjonelt ville publisert, kan man etter mitt syn ikke hevde at dette er “åpenbart” redaksjonelt.»

Ifølge Nidaros gjelder Twitter-publiseringen en ytring som ikke har noen forbindelse med avisens redaksjonelle virksomhet.

Redaktøren skriver:

«Ytringen er fremsatt som svar på en privat Twitter-melding fra en RBK-supporter, der det ikke henvises til eller lenkes til noe spesifikt grunnlag, men som spiller på en godt kjent og godt spredt nyhet (den underliggende nyheten om at en profilert RBK-spiller hadde signert for fotballagenten Jim Solbakken var omtalt i en rekke medier (for eksempel Adresseavisen, VG, NRK, Nettavisen og Nidaros). Verken RBK-supporteren, fra sin private konto, eller jeg, fra min private konto, kobler saken i våre respektive Twitter-melding og Twitter-svar til publisering i noen spesiell avis/kilde eller til et spesielt redaksjonelt prosjekt/tiltak.»

Hvis man likevel leser Twitter-meldingen som et redaksjonelt produkt, må den anses som en meningsytring og vurderes som nettopp dette, understreker Nidaros. Avisen påpeker at Solbakkens agentvirksomhet har vært knyttet til flere kontroverser.

«Min kommentar “signerer for Svindler-Jim” er en verdivurdering av den aktuelle saken, som altså bygget på et velkjent underliggende faktum om at Solbakken har signert en ny avtale med en profilert spiller», skriver redaktøren.

Nidaros avviser at redaktøren har inntatt en «partisk aktør-rolle» som strider med VVP 2.2. Avisen skriver at det er en det kan være del av mediets oppdrag og rolle å ta standpunkt i en offentlig konflikt.

Videre anfører Nidaros at det finns kildegrunnlag for ytringen.

«Ytringen bygger på grundig åpent tilgjengelig dokumentasjon om Jim Solbakkens virksomhet som fotballagent, som gir grunnlag for den vurderingen av denne virksomheten som jeg her uttrykker. Ytringen er ikke er faktapåstand, men en verdivurdering som kjennetegner hans agentvirksomhet.»

Avisen har lagt ved utdrag fra utdrag fra artikler i Josimar og andre publiseringer som de mener gir dekning for den påklagede meningsytringen.

Nidaros påpeker at Twitter-formatet ikke gir rom for å fremlegge all dokumentasjonen.

Når det gjelder kommunikasjonen med klager etter at den påklagede Twitter-meldingen ble publisert, skriver Nidaros:

«Det er korrekt at Jim Solbakken tok kontakt med ordene “Du, som ansvarlig redaktør og daglig leder, skal få noen minutter til å komme med en offentlig unnskyldning vedrørende kommentaren din på Twitter”, og at jeg besvarte denne med “Vet ikke om avsløringene i Josimar om dobbeltroller i forbindelse med overganger eller Sarr er noe du ønsker å forklare deg om i Nidaros. Vi gjør gjerne intervju, hvis du mener deg feil fremstilt.”

Dette viser dels at jeg mener at det ikke finnes feilaktige opplysninger i saken som gir grunnlag for enten rettelse eller beklagelse av et meningsinnhold jeg har uttrykt. Det finnes kun et utsagn som vurderer og tolker de opplysninger som ligger til grunn for utsagnet, ikke noen konkrete opplysninger som det er bedt om at blir korrigert/rettet.

Det er vanskelig å vite hva han mener skal korrigeres/rettes/beklages, ettersom han åpenbart ikke er interessert i å gi opplysninger eller gå inn i dette grunnlaget.»

Når det gjelder klager anførsler om samtidig imøtegåelse, argumenterer Nidaros for at publiseringen er en verdivurdering, og ikke «faktiske opplysninger» som utløser imøtegåelsesretten, jf. VVP 4.14.

«Saken faller derfor inn under VVP 4.15, om å bli “utsatt for angrep”, noe Solbakken åpenbart oppfatter situasjonen som. Han er i den forbindelse tilbudt intervju eller å få lov til å komme til orde på annen måte som tilsvar til min ytring.

Dette har han avslått.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Avisens tilbud om å slippe ham til i avisen, anser klager som en «uakseptabel, journalistisk arbeidsmetode» der avisen legger opp til «omvendt bevisførsel».

«Først kan man - i [redaktørens] øyne - tydeligvis publiserer en grunnløs, dømmende personkarakteristikk på Twitter. Dernest tilbys vedkommende et intervju, der han/hun/hen må fremvise informasjon og dokumentasjon som tilbakeviser dette ‘inntrykket’», skriver klager.

Klager avviser at det finns dekning for den påklagede ytringen. Han skriver:

«Jeg har vært fotballagent i mer enn 20 år, og gjennomført et sted mellom 700 og 800 overganger der hovedsakelig norske toppfotballspillere eller trenere har byttet klubb i Norge, gått fra en norsk til en utenlandsk liga, re-signert i egen klubb, byttet klubb i utlandet, eller kommet hjem til en norsk klubb ette noen år i utlandet. Jeg har også representert mange titalls utenlandske spillere som har signert for norske og utenlandske klubber, og har i en lang rekke overganger også ivaretatt fotballklubbers interesser i overganger der andre agenter har representert spillere. Samtlige overganger er blitt kontrollert og godkjent av Norges Fotballforbund eller de respektive landenes nasjonale fotballforbund, uten at et eneste avvik er blitt påtalt.

Bortsett fra redaktørens henvisning til forelegg/sakskostnader på 63.000 kroner fra FIFA i 2012, har jeg aldri blitt påtalt eller dømt i noen rettslige, sportslige eller andre instanser, verken i Norge eller i utlandet. I saken det henvises til – Brede Hangelands overgang fra FC København til Fulham – nevner ikke redaktøren at det danske fotballforbundet gav meg fullt medhold, og jeg fikk fullt oppgjør for overgangen. FIFA-forelegget ble likevel ilagt uten begrunnelse, og vedtatt under sterk tvil fordi jeg ønsket saken ut av verden. Den fikk ingen praktiske konsekvenser.»

Klager opplyser at vedlegget til Nidaros viser medieomtale av tre av disse mange hundre overgangene. Redaktørens hovedkilder er artikler fra Josimar, og Nidaros belyser ikke hva slags kilde- og opplysningskontroll redaktøren eventuelt har gjort av Josimars artikler, påpeker klager.

Om Josimars artikler, skriver klager:

«Artiklene inneholder et sammensurium av hypoteser og konspirasjonsteorier; absolutt ingen faktadokumentasjon eller håndfaste ‘avsløringer’ som er i nærheten av å legitimere redaktørens tydelige domsavsigelse.»

Videre argumenterer klager for at ordet «svindler» har et strafferettslig opphav, og at det bør være en høy, redaksjonell terskel for å rette en slik beskyldning mot en enkeltperson. Ytringen er konstaterende og uten forbehold, anfører klager.

Klager fastholder at ytringen er en faktisk beskyldning som han burde fått imøtegått. Klager mener en påstand om svindel er en sterk og etterprøvbar beskyldning.

Nidaros fastholder sitt syn om at Twitter-meldingen faller utenfor PFUs mandat fordi den ikke kan sees som en åpenbar del av avisens redaksjonelle virksomhet.

«For det første er det åpenbart for alle at min tweet ikke var noen del av Nidaros sin “redaksjonelle virksomhet”, for det andre var den fremsatt på min Twitter-konto – og ikke på noen av Nidaros sine konti», skriver redaktøren.

At han i sin Twitter-profil hadde opplyst at han er ansvarlig redaktør i Nidaros, og at han har brukt kontoen til å dele mediesaker, er ikke ensbetydende med at kontoen er eid av Nidaros, og at alt som ligger der er publisert av Nidaros, understreker klager, som skriver:

«Å klage inn Mediehuset Nidaros for en privat ytring fra min side, er og blir feil. Å knytte ytringen til en spesifikk sak som Nidaros, som sannhetsbevis for at det skulle være en redaksjonell publikasjon på twitter, er også en avsporing. Ingen redaksjonelle publiseringer har en form som minner om denne. Det var også flere andre redaksjonelle medier som publiserte nyheten om at Ole Sæter hadde fått Jim Solbakken som agent. At temaet omhandlet dette, er ikke det samme som at meningsytringen var en redaksjonell publisering fra Nidaros. Det var en privat ytring.»

Redaktøren skriver videre:

«(…) det [fremstår] fortsatt som et mysterium at jeg som privatperson – eller som redaktør, for den saks skyld – ikke kan twitre uten å tilby personer eventuell samtidig imøtegåelse, gitt at ytringen representerer en sterk beskyldning eller et faktisk forhold. I praksis betyr det at en redaksjonell medarbeider ikke kan twitre om andre forhold enn dem som faktisk er omtalt/vil bli omtalt i egen publikasjon, noe som begrenser ytringsrommet betraktelig.»

PFUs uttalelse:

Nidaros brøt ikke god presseskikk:

Twitter-melding i grenseland

Nidaros gikk fri da Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet en Twitter-melding fra sjefredaktør Stig Jakobsen i Nidaros. På sin personlige Twitter-konto kalte han fotballagent Jim Solbakken for «Svindler-Jim». PFU mente ytringen var i et presseetisk grenseland.

Nidaros’ ansvarlige redaktør, Stig Jakobsen, publiserte en melding på sin Twitter-profil om fotballagent Jim Solbakken. Meldingen handlet om at fotballspiller Ole Sæter i RBK hadde signert med fotballagenten. Ordlyden var «… signerer med Svindler-Jim.», som var svar på en annen Twitter-melding, der det stod «Ole…».

Klager:

Jim Solbakken argumenterte for at Twitter-meldingen må sees som del av den redaksjonelle virksomheten til Nidaros fordi den kom fra avisens ansvarlige redaktør, som hadde opplyst i kontoprofilen at han er redaktør i Nidaros. Klager påpekte at Twitter-meldingen gjaldt en nyhetssak som Nidaros selv hadde skrevet om.

Redaktøren hadde ikke dekning for å kalle ham «svindler», anførte klager, som også mente det var en påstand som utløste rett til samtidig imøtegåelse. Slik klager så det, inntok redaktøren gjennom meldingen «en partisk aktør-rolle, som ikke synes forenlig med de saklighets- og integritetskrav som stilles til en ansvarlig redaktør».

Mediet:

Nidaros avviste at god presseskikk er brutt. Først og fremst mente Nidaros at Twitter-meldingen ikke var en del av avisens redaksjonelle virksomhet og derfor noe PFU ikke har som oppgave å behandle.

Hvis PFU likevel ville vurdere meldingen presseetisk, argumenterte Nidaros for at det ikke var en faktapåstand, men en verdivurdering av Jim Solbakkens agentvirksomhet. Nidaros påpekte at det har vært knyttet kontroverser til Solbakkens virksomhet, og viste til flere kritiske medieoppslag.

Ettersom det var en verdivurdering, utløste ikke meldingen rett til samtidig imøtegåelse, mente Nidaros. Videre påpekte Nidaros at Twitter-formatet ikke gir rom for å fremlegge dokumentasjonen som ligger til grunn for meningsytringen. Nidaros påpekte også at det kan være en del av medienes samfunnsoppdrag å ta standpunkt i saker, og avviste at redaktøren gjennom publiseringen inntok en «aktør-rolle» som er uforenlig med avisens uavhengighet og integritet.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at Norsk Presseforbunds generalsekretær har besluttet at klagesaken kan behandles av utvalget.

Redaktørens uavhengighet

Det er viktig at mediene ivaretar egen integritet og troverdighet for at publikum skal kunne ha tillit til at journalistikken er fri og uavhengig, jf. kapittel to i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU påpeker at sjefredaktører i den sammenheng står i en særstilling. De er ansvarlige for alt som publiseres i sitt medium, og utvalget oppfordrer på generelt grunnlag redaktører til ikke å engasjere seg på en måte som kan skape tvil om avisens uavhengighet, jf. VVP 2.2. Utvalget understreker samtidig at det er en del av medienes – og redaktørenes – samfunnsoppdrag å sørge for en åpen og fri debatt, og at meningsinnlegg må ha større takhøyde enn i nyhetsjournalistikken.

Ytring i grenseland

Den påklagede publiseringen i dette tilfellet er en kort Twitter-melding der klager ble kalt for «Svindler-Jim». Hvis man utsettes for en sterk beskyldning med faktisk innhold, skal man få muligheten til å forsvare seg før publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Faktiske beskyldninger må også kontrolleres og underbygges, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

Slik PFU ser det, bærer formuleringen i dette tilfellet imidlertid preg av å være en slengbemerkning som bør leses som en negativ personkarakteristikk, fremfor en konkret påstand om svindel. Slik sett vil den heller utløse rett til tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15.

PFU fastslår at Twitter-meldingen må oppfattes som et meningsinnlegg, altså en publisering i meningssjangeren, og utvalget minner om at det her skal være større takhøyde. Utvalget mener også det korte meldingsformatet på Twitter har betydningen for den presseetiske takhøyden.

Publiseringen er i et presseetisk grenseland, men PFU konkluderer etter en samlet vurdering med at ytringen er innenfor det som må aksepteres.

Nidaros har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2023

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim,

Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug