PFU-sak 21-210Harstad kommune mot Harstad Tidende

SAMMENDRAG:

Harstad Tidende publiserte torsdag 26. august 2021 et leserinnlegg på nett med tittelen:

«Vi pleiere klarer å gjøre jobben vår, men hvor er verdigheten til de eldre demente? »

I en redaksjonell innledning skrev avisen:

«Syv sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere ved Stangnes sykehjem har skrevet et meningsinnlegg som de har sendt til Harstad Tidende. De våger ikke å stå fram med navn og bilde av frykt for sanksjoner, men de vil gjerne fortelle sin versjon i en skriftlig meningsytring.»

Leserinnlegget ble publisert i papirutgaven fredag 27. august med tittelen:

«Syv pleiere synger ut om situasjonen på sykehjemmet»

I en redaksjonell innledning skrev avisen:

«Syv sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere ved Stangnes sykehjem tar nå

bladet fra munnen. De våger ikke å stå fram med navn og bilde av frykt for sanksjoner,

men de vil gjerne fortelle sin versjon i en skriftlig meningsytring i Harstad Tidende.

Her er pleiernes oppfatning av det som nå skjer på Stangnes.»

På avisens Facebook-side var det en henvisning til leserinnlegget med leserkommentarer under.

KLAGEN:

Klager er Harstad kommune, som klager med samtykke fra avdelingslederen som er anonymt omtalt i leserinnlegget.

Klager skriver at leserinnlegget er en del av en pågående nyhetsdekning om en tidligere dement beboer ved en sykehjemsavdeling, der pårørende har klaget på behandlingen beboeren fikk. En del av kritikken som har kommet mot kommunen i kjølvannet av den konkrete saken, går på ledelsesutfordringer og bemanning på sykehjemmet.

Klager mener det fremsettes en rekke påstander i innlegget, som bryter med god presseskikk. Klagen gjelder også enkelte leserkommentarer til innlegget på Facebook.

Klager skriver:

«Mye av det som skrives er forfatternes egne betraktninger, observasjoner og meninger om sin egen arbeidshverdag. Det er uproblematisk. Kommunen og sykehjemledelsen har stor takhøyde for slike meningsutvekslinger, og tåler det godt. Det er i avsnittene om den konkrete (og eneste) avdelingslederen på sykehjemmet det reageres på.

Blant annet skrives det:

• Det som derimot ofte skjer er at personalet blir innkalt på kontoret til

avdelingsleder, og du får en skyllebøtte.

• Når vi personalet ikke godtar noe, blir vi utsatt for sanksjoner. Det kan være at du

ikke får fri eller ferie når du ønsker. Det kom godt fram med 'katastrofeturnusen',

som ble laget til nattevaktene som ikke ville godkjenne turnusen som var laget.

• Mange forteller om en avdelingsleder som møter deg med sinne når vi tar opp

noe, enten på avdelingsmøter eller kontoret. Detter har gjort at mange pleiere

kvier seg for å si noe til ledelsen, men heller bare tier. Flere blir sykemeldt til slutt

fordi de må ha en time out, men oppgir da en annen grunn til sykemeldingen.

• Når personalet føler de ikke blir hørt av avdelingsleder, kommer ofte

frustrasjonene fram. Dette fører ofte til stor uenighet, og personalet blir møtt med

trusler om møter med enhetsleder.»

Klager mener disse utdragene samlet sett er dette svært belastende for avdelingslederen, og et angrep på dennes personlige integritet og karakter, og anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

4.17 - om å fjerne upassende innlegg

Når det gjelder klagepunktene på VVP 3.1 og 3.2, skriver klager:

«Det er uttalt fra PFU at man i leserinnlegg må tåle sterkere meningsinnhold enn i vanlig

nyhetsjournalistikk. Samtidig er det uttalt at sterke personangrep på debattplass normalt

skal undertegnes med fullt navn.

Avdelingslederen har ikke uttalt seg til media i denne nyhetsdekningen, og fremstår ikke

som en offentlig person som dermed bør tåle anonyme, sterke personangrep mot seg i

media.

I dette leserinnlegget kommer det frem personangrep mot den lett identifiserbare

avdelingslederen (det er bare en avdelingsleder ved Stangnes sykehjem), mens Harstad

Tidende velger å la de sju være anonyme fordi de frykter sanksjoner. Som eksempel på

sanksjon refereres det til en turnus fra 2018. Denne turnusen var mye omtalt i media, og

har sin bakgrunn i kommunens ønske om flere heltidsstillinger. Det var ikke et tiltak mot

enkeltansatte eller en reaksjon. Det stemmer heller ikke at turnusen var på ett kvarter, slik

det påstås i leserinnlegget. Kommunen straffer ingen for å komme med tilbakemeldinger

eller avviksmeldinger.

(...)

Kommunale ledere har ofte manges øyne rettet mot seg, og er ikke ukjent med kritikk.

Man må ha stor takhøyde for meningsutveksling og tåle at andre har forskjellig syn på

saker og avgjørelser. Samtidig har kommunen et godt utviklet system for å ivareta

ansatte via HMS-ansvarlige, tillitsvalgte og verneombud. Det er dermed mange andre

måter å ta opp utfordringer med ledelsen enn gjennom offentlig å henge ut

avdelingslederen anonymt og forlate vedkommende i den offentlige gapestokken

gjennom å publisere og å åpne for kommentarer i sosiale medier.

Det bes derfor om at PFU ser på om anonymiseringen er innenfor paragraf 3.1 og at

hensynet til tredjeperson veier tyngre enn personangrepene i leserinnlegget. Samtidig

skal avisen sikre at opplysninger som gis er korrekte, og være spesielt aktsom ved

behandling av informasjon fra anonyme kilder.»

Om klagepunktene på VVP 4.14 og 4.15:

«(...) i forbindelse med leserinnlegget, har verken kommunens ledelse eller avdelingslederen fått mulighet til å svare på personangrepene i forkant eller samtidig som avisen publiserte leserbrevet.

Vi kan ikke se at det kan forsvares med at dette er en del av en løpende nyhetsdekning.

Det er sterke personkarakteristikker som fremsettes, og de får stå uimotsagt og fremstår

som sannhet når ingen får mulighet til å imøtegå eller forklare seg.

Det kom en uformell forespørsel fra en av redaktørene i Harstad Tidende på

ettermiddagen dagen etter publiseringen til kommunedirektør og enhetsleder for

heldøgns omsorg om hva vi synes om leserinnlegget, og om kommunen ønsket å si noe.

Avdelingslederen som er utsatt for kritikken, er ikke kontaktet av avisen.

Kommunen har ikke svart på forespørselen, da mange av påstandene som kommer frem i

leserbrevet er svært vanskelig å forsvare seg mot, spesielt da de er anonyme og så

generell at de fungerer mer som et angrep på lederens karakter enn faktiske forhold man

kan uttale seg konkret om. Det fratar likevel ikke avisen å skulle gi adgang til samtidig

imøtegåelse eller snarest mulig adgang til tilsvar.»

Når det gjelder kommentarene under leserinnlegget, viser klager til VVP 4.17, om å fjerne upassende innlegg, og peker spesielt på tre av kommentarene, som er vedlagt klagen.

Klager mener at påstandene i leserinnlegget er videreformidlet av avisen som ensidige og ukritiske fakta, uten en selvstendig og kildekritisk opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Harstad Tidende avviser ikke at avisen i dette tilfellet har gjort en dårlig jobb, og skriver:

«La meg starte med å si at når vi begår feil, så skal vi ha lav terskel for å innrømme det. Derfor skal jeg heller ikke bruke tid på verken å forsvare eller bortforklare, men tvert imot erkjenne at vi har gjort en altfor dårlig jobb i dette tilfellet. Så vil jeg allerede i tilsvarets innledning opplyse om at vi har hatt en intern gjennomgang, som igjen har medført endringer i rutiner og kvalitetskontroll når det gjelder våre debattsider. Denne tiltakslisten omhandler også rutiner for publiseringer og moderering på våre Facebook-sider.

Klagen omhandler et leserinnlegg som kom i kjølvannet av flere saker der Harstad Tidende

over tid har satt søkelyset på sterkt kritikkverdige forhold på ett av kommunens sykehjem.

Dette er forhold som spesifikt går på pleie, og ved flere anledninger er det avdekket bruk av

tvang mot navngitt beboer. Så alvorlig var det, at beboerens datter valgte å ta sin demente og

avmagrede far hjem fra sykehjemmet. I disse sakene opererer vi med åpne kilder, og selv om

vår redaksjonelle dekning ikke er klagegrunnlaget, mener jeg det er relevant for PFU å vite at

det innklagede leserinnlegget ikke kommer 'ut av det blå', men tvert imot er en del av en

omfattende mediedekning.»

Harstad Tidende skriver videre:

«Vi er klaget inn for å ha brutt med flere punkter i VVP. Jeg tar ikke punktene enkeltvis, men

gjør heller en kortfattet og samlet vurdering:

Det er ingen tvil om at dette er en mediesak som må løftes frem i offentlighetens lys. Og siden saken i høyeste grad også handler om utøvd ledelse på det aktuelle sykehjemmet, er det relevant å trekke dette inn. All den tid det også dreier seg om en opplevd fryktkultur blantansatte, vil jeg på generelt grunnlag hevde at det i en slik sak kan være legitimt med en

anonymisering. Men her stopper også mitt forsvar.

Påstandene som vi tillater publisert anonymt, er av en slik karakter at de ikke skulle vært

publisert. Selv med et tilsvar er det åpenbart at innholdet er så vidt sterk kost at det ut fra en

totalvurdering ikke kan ha en anonym avsender. Det kan anføres at vi dagen etter kontaktet

Harstad kommune for et tilsvar, men det er riktig som klager skriver, at den aktuelle lederen

aldri ble gitt muligheten til verken samtidig imøtegåelse eller tilsvar.

Det er heller ikke til å stikke under stol at vi i denne saken ikke har levd opp til innholdet i

VVP 4.17

Som nevnt har vi hatt en grundig gjennomgang internt, hvilket har fått som konsekvens at vi

har endret våre rutiner.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Harstad Tidende, der syv ansatte anonymt kritiserte arbeidsforholdene ved et sykehjem i kommunen. I leserinnlegget ble det hevdet at avdelingslederen møtte kritikk fra pleierne med sinne og trusler om sanksjoner.

Klager er Harstad kommune, som klager med samtykke fra avdelingslederen som er omtalt uten navn i leserinnlegget. Klager mener det fremsettes en rekke påstander som er et angrep på dennes personlige integritet og karakter, og svært belastende for den omtalte avdelingslederen. Klager mener avisen videreformidler påstandene som ukritiske fakta, uten opplysningskontroll. Den omtalte avdelingslederen fikk heller ikke anledning til å svare på påstandene. Videre mener klager at enkelte leserkommentarer er upassende, og burde vært fjernet.

Harstad Tidende avviser ikke at avisen i dette tilfellet gjorde en dårlig jobb. Avisen opplyser at redaksjonen har hatt en grundig, intern gjennomgang av saken. Det er gjort endringer i rutiner og kvalitetskontrollen av avisens debattsider. Tiltakslisten omhandler også rutiner for publiseringer og moderering på avisens Facebook-sider.

Harstad Tidende slår fast at påstandene som ble publisert, er av en slik karakter at de ikke skulle vært publisert anonymt, og uten at den aktuelle lederen fikk anledning til å imøtegå dem. Avisen erkjenner også at de påklagede leserkommentarene burde vært fjernet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det var i offentlighetens interesse å få belyst forholdene ved sykehjemmet. Det bør også være stor takhøyde for at ansatte kan ytre seg om kritikkverdige forhold. Utvalget minner imidlertid om at de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten (VVP) også gjelder for meningsytringer som publiseres.

Utvalget mener redaksjonen skulle gjort en selvstendig og kildekritisk opplysningskontroll av beskyldningene pleierne kom med, jf. VVP 3.2. PFU minner også om at det kreves spesiell aktsomhet når opplysningene kommer fra anonyme kilder, og at påstandene i dette tilfellet var personfokuserte.

Den angrepne part er en sentral kilde å sjekke opplysninger mot. I dette tilfellet skulle avisen forelagt beskyldningene for avdelingslederen før publisering, jf. VVP 4.14, som sier at de som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Harstad Tidende kunne således unngått at udokumenterte beskyldninger uten forbehold ble publisert som fakta.

På det omtalte sykehjemmet er det ifølge klager bare én avdelingsleder, og vedkommende var dermed lett gjenkjennelig for mange av avisens lesere. Utvalget skjønner derfor at avdelingslederen opplevde påstandene som svært belastende.

PFU mener beskyldningene i leserinnlegget fra pleierne, burde utløst en større årvåkenhet fra redaksjonens side når det gjaldt leserkommentarene. Utvalget viser til påstander om hersketeknikk og sjikane, og minner om at redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Harstad Tidende har brutt god presseskikk på punktene 3,2, 4.14 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes