["142"] mot TV 2
TV 2 sendte onsdag 6. oktober 2004 et nyhetsinnslag i forbindelse med at de tre barna til den drepte Marita Strøm ble sendt hjem med fly fra Nord-Irak. I innslaget eksponeres barna i forbindelse med en mellomlanding.
KLAGEN:
Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som bruker sin initiativrett. Klageren ber utvalget vurdere om identifiseringen av de tre barna er i tråd med de presseetiske retningslinjer, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, siste formulering, hvor det står: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.» Videre viser klageren til den innledende formuleringen, hvor det står: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering (min utheving).»
Videre anfører klageren:
«Denne saken dreier seg om tre små barn som i høyeste grad må sies å være ofre i en tragisk kriminalsak hvor det er vanskelig å se noe unntak fra anonymitetsregelen: Barnas mor er drept. I hvert fall ett av barna var vitne til forbrytelsen. Samtidig sitter barnas far i fengsel i Nord-Irak, mistenkt for drapet. Det skulle være unødvendig å si mer.»
Etter klagerens syn er det behov «for at Pressens Faglige Utvalg trekker opp noen linjer og foretar noen konkrete grenseoppganger som redaksjonene også i praksis kan dra nytte av.»
Klageren viser til at en rekke redaksjoner har vurdert ikke å publisere bilder av barna, og at disse nå «spør seg om de faktisk har tolket Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, eventuelt pkt 3.9, altfor strengt.»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 stiller spørsmål ved nytten av å prøve denne klagesaken for PFU, og viser til at saken er «helt spesiell.»
TV 2 påpeker at den avdødes søster ga samtykke til filming før barna gikk om bord i flyet til Trondheim. «TV 2 fikk også en kort kommentar fra den ene av søstrene til avdøde. Disse bildene ble publisert uten sladding. Bakgrunnen for både henvendelsen om å få filme og avgjørelsen av å publisere bildene gjør denne saken helt spesiell. Vår reporter var denne dagen (forut for opptakene og intervjuet) i løpende kontakt med den andre søsteren til avdøde samt familiens støtteadvokat. Under denne kontakten tok søsteren (Evy Strøm) på eget initiativ opp spørsmålet om hvorfor TV 2 sladdet bildene av barna. Hun ga da sterkt uttrykk for at hun mente det var galt av TV 2 og ba konkret reporteren om å slutte med dette.»
Videre anføres det:
«I lys av den presseetiske forpliktelse til å vurdere hvilke konsekvenser dette kunne få for barna ? tross samtykke fra foresatte ? og for å få en nærmere vurdering fra en utenforstående, gjorde TV 2s reporter også en telefonhenvendelse til familiens bistandsadvokat, Jens Olav Vestgøte Sæther, for å innhente hans vurdering. I denne samtalen bekreftet han familiens syn, og han kunne heller ikke se noen betenkeligheter med å identifisere barna.»
TV 2 viser til at bistandsadvokaten mente barna allerede var identifisert av lokalavisa og kjent i lokalmiljøet, og videre at barna var i sikkerhet da de ble identifisert. «TV 2 fant etter dette at kanalen kunne etterkomme ønskene fra familien.»
Etter TV 2s syn er det liten mulighet for at de små barna vil bli kjent igjen utenfor det snevre lokalmiljøet. «Den norske familien fører også en helt åpen linje i lokalsamfunnet. De ønsker åpenhet om dette slik at lokalsamfunnet kan ta best mulig vare på barna.»
TV 2 understreker at identifiseringen av barna ikke er grunnet «i noe ønske om å utfordre bestemmelsene, men tvert om forholde seg til dem på en lojal måte?Etter TV 2s oppfatning har man forholdt seg i tråd med god presseskikk i denne saken.»
Klageren viser til at på den ene siden står barnas norske familie «sammen med bistandsadvokaten, som også mener at barna kan fotograferes, riktignok med den begrunnelse at barna allerede var identifisert av lokalavisen, og alle i lokalsamfunnet visste hvem barna var. På den andre siden står tre foreldreløse barn, etter en tragisk drapssak, der barnas far etter alt å dømme skjøt barnas mor?Jeg vil mene at disse barna, mer enn noen, i
utgangspunktet og som selvstendige individer har krav på all mulig tilbakeholdenhet fra medienes side, og jeg registrere at også TV 2 synes å ha vært av samme mening, helt til den avdødes søster ba om at man sluttet å sladde bildene av barna. »
Klageren påpeker at «regelen i pkt. 4.8 er en ?hovedregel?. For å bryte den må det i det minste eksistere en grunn til å fravike hovedregelen om vern av barn mot identifisering og eksponering. At foresatte gir et slikt samtykke ? eller for den saks skyld kommer med en anmodning om eksponering ? er etter min oppfatning ikke en tilstrekkelig grunn. Og særlig ikke i dette tilfellet.»
Klageren viser til at en rekke redaksjoner har vært tilbakeholdne, og valgte ikke å nærme seg barna. «Jeg mener at også disse redaksjonene fortjener et signal fra PFU, om at de i denne saken opptrådte i overensstemmelse med de beste normer for god presseskikk.»
TV 2 påpeker igjen at saken i seg selv er spektakulær, også utover den helt særegne drapssaken i seg selv. «Dels fordi barna opprinnelig befant seg inne i Irak, dels fordi den positive oppmerksomheten og ønsket om å få barna til Norge generelt var sterkt i befolkningen lokalt og nasjonalt, dels fordi denne siden av saken fikk en gledelig utgang, og dels fordi familien på Namsos ? åpenbart etter nøye overveielser ? mente den løsningen de anbefalte var ønskelig for barna. Overfor vår reporter ble det således også fremhevet at vergene la vekt på at lokalbefolkningen, når de kjente barnas identitet, ville slutte opp om dem, til barnas beste.»
TV 2 viser til at kanalen har gjennomført en «samvittighetsfull og grundig vurdering internt av dette hvor både bakgrunnen for vergens og familiens ønsker, barnas situasjon/alder og konsekvensene for så vel barna som familien ble vurdert?Når dette er skjedd som beskrevet bør man være varsom med å overprøve det skjønn som er utvist og konkludere med at god presseskikk ikke er fulgt.» Videre påpeker TV 2 at redaksjonen har vurdert saken opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, men påpeker at «dette ikke kan bety at en redaksjon skal se bort fra eller tillegge de foresattes vurdering liten vekt.»
Videre understreker TV 2 at den ikke presset på for å få et samtykke eller tok initiativ til dette, og advarer mot å gi en uttalelse «som innebærer at familie, foresatte og bistandsadvokat, som kun har hatt barnas beste som målsetting, har fremmet ønske om en redaksjonell løsning som Utvalget vurderer å være i strid med god presseskikk. Plikten redaksjonen har til å vurdere bildebruken etter 4.8 kan ikke helt oppheve de foresattes grunnleggende rett til å skjønne over og vurdere hva som er til barnas beste.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Norsk Presseforbunds generalsekretær bruker sin initiativrett, og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere TV 2s nyhetsinnslag der tre barn i en drapssak, hvor moren er drept og faren er siktet for drapet, blir eksponert. Innslaget er laget i forbindelse med barnas hjemreise fra Nord-Irak, hvor de har bodd hos farens famile. Etter klagerens syn dreier denne saken seg om tre små barn som i høyeste grad må sies å være ofre i en tragisk kriminalsak. Klageren kan ikke se at anonymitetsregelen, slik den framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er overholdt, og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere den billedmessige eksponeringen av barna.
TV 2 viser til at kanalen fikk samtykke til å filme barna av den avdødes søster, og understreker at søsteren på eget initiativ ba TV 2 om å slutte med å sladde bildene av barna. TV 2 hevder kanalen gjennomførte en samvittighetsfull og grundig intern vurdering på bakgrunn av vergens og familiens ønsker, barnas situasjon og alder, og konsekvensene bildene kunne få for barna og familien. TV 2 påpeker også at vergene la vekt på at lokalbefolkningen, når den kjente barnas identitet, ville slutte opp om dem, til barnas beste. Etter TV 2s mening kan ikke redaksjonen se helt bort fra de foresattes grunnleggende rett til å vurdere hva som er til beste for barna.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å formidle hvordan det sto til med barna på deres reise hjem til Norge. Etter utvalgets mening må det også aksepteres at barnas navn blir kjent i saker hvor det er naturlig å identifisere foreldrene, som i denne saken.
Utvalget finner det godtgjort at bildebruken av barna har full støtte blant barnas familie og omsorgspersoner. Utvalget tviler heller ikke på at TV 2s eksponering av barna er etter en grundig redaksjonell vurdering, men vil understreke behovet for å sikre barn et selvstendig rettsvern i mediene. Barns personvern må stå særlig sterkt i kriminalsaker, hvor hensynet til barnet både på kort og lang sikt må underkastes en kritisk gjennomgang av redaksjonen.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at TV 2 på en unødvendig måte blottstiller barna i en dypt tragisk sak hvor mor er drept og far er siktet, uten at man har forutsetninger for å se hvilke konsekvenser bildene kan få for barna. Selv om eksponeringen av barna kan ha positive effekter på kort sikt, kan de tilsynelatende harmoniske bildene, tatt under tragiske omstendigheter, ha skadelige virkninger for barna på lang sikt. Utvalget vil også påpeke at bildene uansett bare vil være egnet til å dokumenterer barnas ytre velferd, og sånn sett ha begrenset informasjonsverdi.
Selv om kanalen kan vise til en omfattende og grundig vurdering i forkant av publiseringen, kan ikke utvalget se at det foreligger sterke nok grunner som forsvarer en eksponering av barna. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
John Olav Egeland,
Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage mot TV 2 fra Norsk Presseforbunds generalsekretær. Klagen gjaldt et nyhetsinnslag der det ble vist opptak av barna til en drept kvinne i forbindelse med deres hjemreise fra Nord-Irak. Klageren viser til at barna er ofre i en kriminalsak, og at TV 2 derfor ikke skulle ha eksponert dem.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 på en unødvendig måte har blottstilt barna i en dypt tragisk sak, der moren er drept og faren siktet. Etter utvalgets mening bryter bildepubliseringen med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»