Styremedlem Sten Are Henriksen p.v.a. styret i Dalsliene borettslag mot Eidsvoll Ullensaker Blad

Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) publiserte tirsdag 28. mai 2013 en nyhetsartikkel med forsidetittelen «Fikk ødelagt terrassen» og henvisningsteksten:

«Lydia Malaka vurderer å politianmelde Dalsliene borettslag etter at terrassen hennes er etterlatt i ødelagt tilstand. Oppryddingsarbeidet har stoppet helt opp etter utbedring av en vannlekkasje. Dalsliene borettslag nektet å kommentere saken overfor EUB i går, og ville ikke engang oppgi hvem som er styreleder.»

I artikkelen kom det frem at det i november 2012 ble satt i gang gravearbeider i hagen til Lydia Malaka og hennes to naboer. Naboene hadde fått sine uteområder ferdigstilt, men ikke Malaka. Under mellomtittelen «Føler seg lite velkommen» stod det:

«- Jeg har forsøkt å snakke med styret i borettslaget. Kona til Christian Ejersbo er styreleder, men han oppfører seg som leder. Han er også min nabo, og en av de som fikk i stand terrassen sin allerede i april, sier Malaka.»

[…]

«- Ejersbo har aldri vært glad for at jeg flyttet inn her i 2009. Jeg tror dette er hans måte å ta hevn på, og fortelle meg at jeg ikke er velkommen i nabolaget, sier Malaka.»

[…]

«Hun forteller om et nabolag preget av ryktespredning og sladring. […] – Jeg ser ingen annen utvei enn å gå til politiet med saken. Jeg kommer ikke til å flytte selv om det er det de vil, sier Malaka.»

I artikkelen stod det helt til slutt at avisen gjentatte ganger hadde forsøkt å komme i kontakt med styreleder Åse Merete Ejersbo:

«Da EUB forsøker å kontakte henne på oppført nummer i telefonkatalogen, ringer styremedlem Christian Ejersbo tilbake. – Det er hun (Lydia Malaka, red. anm.) som selv har stoppet prosessen. Men dette vil jeg ikke kommentere, sier Ejersbo når EUB forklarerer ham saken. – Er det du som er styreleder? – Det har ikke du noe med, sier Ejersbo.»

Artikkelen inneholdt flere bilder av Malaka og den uferdige terrasse.

KLAGEN:

Klager er styremedlem Sten Are Henriksen. Han klager på vegne av styret i Dalsliene borettslag og med samtykke fra omtalt styremedlem og omtalt styreleder.

Det anføres at det: «[F]remsette[s] flere udokumenterte og grove beskyldinger mot enkeltmennesker som navngis. Disse henges ut til offentlig hån i lokalsamfunnet. Etter oppstyret rundt artikkelen går en av disse nå sykemeldt. Avisen har i dette tilfellet ikke oppfylt sin undersøkelsesplikt som en seriøs medieaktør. Avisen har ukritisk viderebrakt påstander uten noen form for kildekritikk. Laget har ikke under de gitte omstendigheter fått anledning til å imøtekomme de argumenter som er fremsatt i artikkelen.» Klageren mener artikkelen også rammer de andre beboere ved at «den gir inntrykk av at de bor i et nabolag preget av ryktespredning og sladring. Dette blir svært skadelig for trivselen i nabolaget og for hvordan beboerne føler de blir fremstilt for lokalsamfunnet.»

Til sakens faktum opplyses det at beboerne selv har ansvar for vedlikehold av egen terrasse. Styret forstod imidlertid at det var vanskelig for beboer å flytte terrassen selv, og det ble derfor bestemt at borettslaget skulle bekoste flyttingen/påplassetting. Da entreprenøren skulle flytte terrassen tilbake, ble dette stanset, fordi beboer ønsket at borettslaget skulle dekke en ny terrasse. Det ble foretatt en rask styrebehandling med beslutning om at dette ikke kom til å skje. Entreprenør bestilt, men på grunn av stor oppdragsmengde ble ikke dette sluttført før 28. mai (samme dag artikkelen ble publisert). Det vises til både skriftlig og muntlig kommunikasjon med beboer: «NN [styremedlem] har på vegne av styret hatt kommunikasjon ut mot entreprenør som utfører reparasjoner og byggearbeider. Dette er en omfattende oppgave som utføres på fritiden ved siden av vanlig jobb.»

Når det gjelder kontakten med avisen: «Avisens journalist ringte på telefonen som disponeres av styreleders mindreårige barn. Barnets far ringte tilbake som artikkelen nevner. Han hadde ikke noe ønske om å uttale seg om saken og det ble heller ikke gitt tillatelse til å føre navnet hans på trykk. Dette er noe avisen bør respektere.» Det vises også til en e-post fra journalisten til styret som ble sendt på ettermiddagen dagen før publisering. Klager reagerer på tidsfristen, og mener dette ikke var nok svartid for et borettslag. Slik klager ser det, har avisen satt deadline foran behovet for å sjekke alle sakens fakta.

Klager viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og mener avisen ikke har tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder, og heller ikke kontrollert at opplysningene som er gitt er korrekte. Det hevdes at de fleste påstandene i artikkelen kan dokumenteres som usanne.
Videre vises det til punkt 4.14, at sterke beskyldingene er rettet både mot enkeltmennesker og mot borettslaget. Klager mener at avisen burde ventet til styret hadde fått tid til å komme med en samlet uttalelse.: «Styreverv er noe som utføres på frivillig basis ved siden av normal jobb. Avisens journalist burde forstått at det er gitt for kort tid til å samle et styre for en uttalelse.» At ikke forretningsfører (BORI) ble kontaktet, finner også klager kritikkverdig. Det vises her til en feilaktige opplysning, og at dette ble omtalt i en oppfølgingsartikkel noen dager senere.

Klager peker også på punkt 3.9, spesielt på grunn av en gjengivelse av telefonsamtalen med styremedlemmet, «i en presset situasjon har også avisens journalist brukt uttalelser fra en person som ikke har vært klar over virkningen av disse. Avisens journalist har heller ikke fulgt normale prosedyrer og henvendt seg til det som må ansees som lagets daglige leder.» At avisen ikke ønsker å beklage de feilaktige opplysningene, mener klager er brudd på punkt 4.13.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) opplyser at avisen den 27. mai (dagen før publisering) mottok et tips fra den omtalte kvinnen om at hun ikke fikk hjelp av borettslaget til å sette på plass terrassen. Det ble vist til naboen Christian Ejersbo som kvinnen oppga å være styreleder, men som i ettertid viste seg å være styremedlem. Umiddelbart tok avisen kontakt med Christian Ejersbo for å høre hans versjon. Han svarte ikke. Deretter ble styreleder kontaktet (Ejersbo kone), men hun tok heller ikke telefonen. Journalisten sendte derfor en sms:
«Hei. Jeg ønsker å komme i kontakt med styreleder i Dalsliene borettslag. Ifølge nettsiden deres er det Åse Merete Ejersbo, som står oppført med dette nummeret i telefonkatalogen. Vi skriver en sak om Lydia Malaka, og ønsker kommentar fra borettslaget. Fint om hun kan ta kontakt med meg, mvh, Anita Hanken, Eidsvoll Ullensaker Blad.»

Det kom ikke noe svar. Journalisten ringte da rundt til de andre styremedlemmene og varamedlemmene, men fikk ikke svar. Det ble også sendt en e-post, den er fortsatt ubesvart.
Klokken 10 ringer imidlertid Christian Ejersbo tilbake. Samtalen var slik:

– Det er hun (Lydia Malaka, red. anm.) som selv har stoppet prosessen. Men dette vil jeg ikke kommentere, sier Ejersbo når EUB forklarerer ham saken.
– Er det du som er styreleder?
– Det har ikke du noe med, sier Ejersbo.
– Da får jeg prøve å finne ut av det på annet vis?
– Du får nok de, sier Ejersbo og legger på.

Avisen skriver at den valgte å sitere ham delvis på dette i artikkelen. Deretter dro journalisten ut for å intervjue Malaka. Klokken 15.30 sendte Christian Ejersbo en sms til journalisten:

«Hei Christian her. Vi snakka litt sammen før i dag ang Lydia Malaka. Hvis du venter litt med å trykke saken skal du få en kommentar av meg. Men pga taushetsplikt kan jeg ikke uttale meg om styresaker. Men siden dette er en ganske spesiell sak skal jeg ta en tlf å sjekke dette. Mvh Christian.»

Artikkelen var imidlertid sendt til trykkeriet og journalisten hadde gått fra jobb

– Hei flott om du vil snakke med oss. Saken er allerede i trykken, så det er for seint i dag. Men ta gjerne kontakt med oss når du vil kommenter, så følger vi opp saken.»
– Kan du være så snill å sende meg innlegget på mail, sier Ejersbo
-Beklager, når har jeg gått fra kontoret, så det får jeg ikke gjort før i morgen.
-Ok, ha en fin dag, svarer Ejersbo

Dagen etter forsøkte EUB flere ganger og på flere måter å oppnå kontakt med Ejersbo. Det ble gitt beskjed om at avisen ønsket å trykke hans versjon.

Om Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, skriver EUB «[Vi har] tilstrebet å få begge sider i nabokonflikten i tale. Vi har forsøkt å komme i kontakt med styreleder både via telefon og epost. Vi har også forsøkt å komme i kontakt med alle som er oppgitt som medlemmer av styret, inkludert varamedlemmer. Den eneste som valgte å ringe tilbake var styremedlem Christian Ejersbo, som er gift med styrets leder. Christian Ejersbo sier til våre journalist at han ikke ønsker å kommentere saken. Han ønsker heller ikke å fortelle hvem som er styrets leder.» Avisen mener den har gjort sitt ytterste for å kontrollere opplysningene, men ingen i styret har ønsket å snakke med avisen og dette har beklageligvis ført til at den ene parten i nabokrangelen fikk komme mer til orde enn den andre.

Når det gjelder publiseringen av samtalen med styremedlemmet, skriver avisen: «Vi er fullt klar over at det er forskjell på profesjonelle kilder og personer med liten eller ingen erfaring med media, vi mener likevel at et styremedlem i et borettslag må være i stand til å kommentere kritikk mot styret vedkommende sitter i.»

Om punkt 4.13, skriver avisen at den en rekke ganger har tilbudt borettslaget å få komme på trykk med sin versjon. Avisen mener også at har den publisert noe feilaktig, beklages dette mer enn gjerne, men skriver « [Når] styret ikke ønsker å ha en direkte dialog med oss blir det for øyeblikket kun påstander mellom to parter i en nabokonflikt».

Om den samtidige imøtegåelsesretten (punkt 4.14) skriver avisen, at den etter beste evne har forsøkt å gi styreleder og styret i borettslaget mulighet til å imøtegå beskyldingene.
«Vi ser i ettertid at vi kanskje kunne ha gitt dem mer tid, men samtidig var den første dialogen mellom vår journalist og styremedlem Ejersbo kl 10. Da ga klager klare tilbakemeldinger at dette ønsker han ikke å kommentere. Først fem og halv time senere kom det signaler om at han kanskje kunne uttale seg likevel. Da var den aktuelle artikkelen sendt vårt trykkeri. I tillegg har styrets leder aldri svart på våre henvendelser. Vår epost til styret er heller aldri blitt besvart.»

EUB avslutter slik: «[Vi er] åpne for at den aktuelle artikkelen kunne vært løst på en annen måte. Det er ingen ideell situasjon når kun den ene parten i en konflikt velger å stille opp. Vi kunne i ettertid kanskje gitt styret lenger tid på seg til å svare, vi er også åpne for at saken ble gitt større plass i avisen enn hva den burde ha fått, m vi mener likevel at vi ikke har brutt de aktuelle punktene i Vær Varsom-plakaten (3.2, 3.9, 4.13, 4.14). Vi har hele tiden ønsket at begge parter i denne konflikten skal få komme til orde, og etter beste evne forsøkt å få det til.»

Klageren mener avisen ikke har forsøkt å tilstrebe å belyse alle sider i denne saken godt nok.
Det vises blant annet til at avisen skulle ringt forretningsfører. Videre vises det til tidsfaktoren. Klager mener igjen det ikke ble gitt nok tid til at styret på noen måte kunne sammenfatte en uttalelse. Det vises til at artikkelen allerede var sendt i trykken før medlemmene av styret hadde kommet hjem fra jobb og kunne diskutere sakens innhold.

Klager tilbakeviser også at samtlige styremedlemmer var kontaktet i forkant. Når det gjelder kontakt etter publisering, skriver klager: «[D]a var allerede skaden skjedd og styret ville på ingen måte bygge opp rundt avisens sensasjonshistorie».

Klager reagerer også på at avisen i sitt tilsvar ikke kommer med svar til styret som helhet, men mener EUB forsøker å splitte styret ved å behandle dem som enkeltpersoner.

EUB skriver at den ikke med sikkerhet kan si at den hadde forsøkt alle styremedlemmene, men det ble i hvert fall ringt til fem av styrets medlemmer (inkl. vara).

«Dalsliene borettslag skriver i sin besvarelse til tilsvar at styret svarte på vår epost i et brev datert 5. juni. Vi oppfattet dette brevet som en klage på vår artikkel, og ikke et svar på spørsmålene fra vår journalist. Derfor følte vi ikke at det var naturlig at vi brukte dette brevet i redaksjonell omtale av striden i borettslaget.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) om en konflikt i et borettslag.
En av beboerne vurderer å anmelde borettslaget fordi terrassen angivelig skal ha blitt etterlatt i ødelagt tilstand etter et graveprosjekt. Det pekes spesielt mot naboen; et navngitt styremedlem og hans kone som er styreleder. Beboeren mener naboen aldri har vært glad for at hun flyttet inn og at dette er en måte å ta hevn på.

Klager er et styremedlem i Dalsliene borettslag. Han klager på vegne av styret og med spesielt samtykke fra omtalte styremedlem og styreleder. Det reageres på at det fremsettes usanne og grove beskyldinger mot navngitte enkeltpersoner. Videre mener klager at avisen formidler påstander uten noen form for kildekritikk eller kontroll av opplysninger. Klager viser også til den samtidige imøtegåelsesretten og mener avisen ikke har gitt borettslaget nok tid til å imøtegå beskyldingene. Det reageres også på gjengivelsen av samtalen med styremedlemmet.

EUB ser at den aktuelle artikkelen kunne vært løst på en annen måte, men mener likevel dette ikke er brudd på god presseskikk. Avisen skriver at den hele tiden har ønsket at begge parter skulle få komme til orde. Det vises til en rekke forsøk på å oppnå kontakt med flere av styrets medlemmer, blant annet pekes det på samtalen med det omtalte styremedlem der det klart fremgikk at han ikke ønsket å kommentere. Det opplyses om gjentatte forsøk i ettertid på å få frem borettslagets versjon.

Pressens Faglige Utvalg viser til den viktige oppgaven mediene har i å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige eller private foretak og andre, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 1.5. Men like viktig er det at mediene ikke opptrer som mikrofonstativ for enkeltmenneskers påstander og beskyldinger. Vær Varsom-plakaten stiller derfor noen krav. Utvalget viser generelt til punkt 3.2, om å utøve kildekritikk og kontroll av opplysinger, og til punkt 4.14 første ledd: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

I det påklagede tilfellet fremsettes det sterke beskyldinger både mot borettslaget og mot navngitte enkeltpersoner i styret. Utvalget er ikke i tvil om at beboerens ytringer utløste den samtidige imøtegåelsesretten. Videre registrerer utvalget at avisen har forsøkt å få de som er angrepet i tale. Spørsmålet er om avisen har anstrengt seg nok. Utvalget minner om at den angrepne skal gjøres kjent med det konkrete innholdet i beskyldningene. Videre må den angrepne få en rimelig tid til å svare, og fristen må stå i forhold til påstandenes omfang og kompleksitet.

Etter utvalgets mening har Eidsvoll Ullensaker Blad ikke klart å godtgjøre at den angrepne part ble forelagt de konkrete beskyldingene som ble rettet mot dem, før artikkelen ble publisert (jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14). Slik utvalget ser det, burde avisen ventet med publiseringen til redaksjonen var sikker på at den angrepne var kjent med innholdet i kritikken.

På dette punkt har Eidsvoll Ullensaker Blad opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 24.september 2013

Hilde Haugsgjerd
Alf Bjarne Johnsen, Håkon Borud, Martin Riber Sparre
Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes, Henrik Syse