PFU-sak 20-158Lillesand Idrettslag mot Lillesands-Posten

SAMMENDRAG:

Lillesands-Posten publiserte torsdag 13. februar 2020 en nyhetsartikkel med tittelen

«Unge jenter vil slippe gjennomsiktige shortser. Ble ikke lyttet til av LILs årsmøte»

Artikkelen handlet om årsmøtet i Lillesand Idrettslag (LIL), og at jenter som spiller fotball og håndball i Lillesand ønsket å bytte ut idrettslagets hvite shortser fordi disse er gjennomsiktige. På årsmøtet ble ønskene fremført av styrene i fotball- og håndballgruppa.

Fotballgruppas leder, Roy Tømte, uttrykte ifølge referatet ønske om å kvitte seg med den hvite shortsen, som lenge hadde vært standard i LIL, og bytte til en sort.

«– Det er en del jenter som ikke er så fornøyde med den. Den blir fort gjennomsiktig, når den er bløt. Det er på grunn av innspill fra jentene at vi foreslår å endre shortsfarge, sa Tømte.

– Det gjelder gutter også, la nestleder Øyvind Mellem til.»

I artikkelen var det også intervju med to unge jenter som var tilstede på årsmøtet. De driver selv med turn, men fortalte at problemstillingen med hvite shortser som blir gjennomsiktige når de blir våte, opptok mange jenter på deres alder.

I debatten ble det ifølge referatet argumentert for at det ville bli dyrt for foreldre å kjøpe nye shortser, samt at idrettslaget har hatt den samme fargen i 100 år.

Da årsmøtet voterte over fargevalget, blått og sort eller blått og hvitt, vant blått og hvitt avstemningen med 29 mot 13 stemmer. Deretter ble det stemt over om shortsen skulle være blå eller hvit. Årsmøtet valgte da hvite shorts med 18 mot 13 stemmer, mens 18 stemte blankt.

Lederen av LIL, Tor Berthelsen, forsikret at hovedstyret ville følge opp saken med å få tak i shortser av bedre kvalitet. «-Vi må ta jentenes bekymringer seriøst», sa han.

Klagen gjelder også en oppfølgende artikkel, der Lillesands-Posten testet gjennomsiktigheten til hvite shortser.

KLAGEN:

Klager er lederen i Lillesand Idrettslag. Han mener artikkelen har en utpreget tabloid karakter, med tittel og førstesidehenvisning som fremstår som klikk-agn. Han mener tittelen er direkte usann, og viser til siste avsnitt, der han sier at hovedstyret skal ta jentenes bekymring seriøst og følge opp saken.

Klager skriver: «Det er med andre ord ikke samsvar mellom det som står i overskriften og det Lillesands-Posten selv skriver lenger ned i artikkelen. Det er også påfallende at en så viktig saksopplysning, som ovennevnte avsnitt, er plassert helt til slutt i artikkelen.

Det er å forvente at en journalist bør kjenne til prinsippet om fallende viktighet/den omvendte pyramide, og dette grepet vitner etter vår oppfatning om mangel på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (VVP 4.1). Det kan heller ikke være noen tvil om at overskriften går lenger enn det er dekning for i stoffet (VVP 4.4).»

Klager skriver videre: «Det fremkommer heller ikke i artikkelen at det var en diskusjon omkring problematikken rundt gjennomsiktige shortser under årsmøtet. Dette ble diskutert, og alle var enige i at problemet med gjennomsiktige shortser måtte løses. Det ble informert om at den problematiske shortsen ikke lenger skulle brukes, grunnet bytte av utstyrsleverandør. Dette var aldri oppe til avstemming, slik det fremstår i Lillesands-Postens referat. Årsmøtesaken var valg av profilfarger, og på det tidspunktet da det skulle avgis stemmer, var problemstillingen rundt gjennomsiktige shortser allerede ryddet av banen, som forsikret av leder Tor Berthelsen.»

Klager kommenterer også bildet avisen bruker fra avstemningen: «Bildet av stemmegivningen for profilfarger er videredistribuert til riksdekkende presse. Det fremkommer ikke tydelig nok her, at det aktuelle bildet ikke gjelder avstemning om hvit shorts. Det ble eksempelvis brukt i Agderposten under tittelen «Skammens bilde», for å vise hvem som hadde stemt for hvit shorts. Bildeteksten ble først endret etter at idrettslaget selv tok kontakt med Agderposten. Etter at saken nådde riksdekkende media, ble bildet fjernet hos Agderposten, trolig fordi man forsto at det lett kunne misforstås. Lillesands-Posten bruker fremdeles bildet.»

Videre mener klager at uttalelsene som blir referert fra årsmøtet, er «klippet og limt» og tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Slik det fremstår, blir sitater som argumenterer for hvitt og blått som idrettslagets profilfarger fremsatt som svar/motargumenter til bekymringen for gjennomsiktige shortser.

Klager skriver at artikkelen skapte et narrativ om at alle jentespillerne i klubben ønsker bytte av shortsfarge: «For oss som var tilstede på årsmøtet oppleves dette helt uriktig. Lagsapparatene for jentelagene hadde ikke hørt om problemstillingen i forkant av møtet, og det var heller ingen jenter som sa noe under møtet. Det som ble sagt i diskusjonen ble lyttet til, og konklusjonen var altså at gjennomsiktige shortser skal vi ikke ha i Lillesand Idrettslag. Etter vår mening er dette i strid med pressens plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjekters uttalelser. Ifølge VVP 3.7 skal direkte sitater gjengis presist. Vi kan ikke forstå annet enn at det også innebærer å gjengi sitatene i presist i henhold til kontekst, og at dette representerer et klart brudd.»

Klagen er også på vegne av de to jentene som er intervjuet i artikkelen. Klager har innhentet samtykke fra de to jentene selv, samt en av de foresatte.

Klager påpeker at bildet ikke er godkjent av foresatte, som var tilstede på årsmøtet, og skriver: «De er i saken sitert på at de kjenner til misnøyen med de hvite shortsene, men oppfattet aldri at shorts-problematikken var noe stort poeng i intervjusamtalen. Det ble også stilt en rekke andre spørsmål før journalisten adresserte dette temaet, og det var ingenting i samtalen som tydet på at journalisten så dette som et hovedpoeng i sin dekning. Slik artikkelen er vinklet, med de to jentene som hovedbilde både på nett og papir, er det rimelig å oppfatte at de to jentene var på årsmøtet for å legge fram sitt budskap om gjennomsiktige shortser, og at årsmøtet ikke har lyttet til dem.»

Klager skriver at jentene var helt uforberedt på dekningen i Lillesands-Posten, og ikke minst på oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av den. Jentene har opplevd det som svært vanskelig å bli brukt som frontpersoner for en sak de ikke har sterke meninger om, som de dessuten føler er blitt feil fremstilt. Klager mener Lillesands-Posten har

begått tydelige brudd på både VVP 3.3 (om klare premisser i intervjusituasjon), 3.9 (om hensynsfullhet i det journalistiske arbeidet og særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser), samt VVP 4.8, som omhandler omtale av barn i media.

Når det gjelder det andre påklagede artikkelen, med testen av de gjennomsiktige shortsene, skriver klager: «Artikkelen ble distribuert etter at årsmøtedeltagerne var blitt fremstilt som pedofile gamle griser i sosiale media, hvor det kokte. Dette er det meget overraskende om Lillesands-Posten, som ble kreditert i en rekke riksdekkende medier, ikke har hatt kjennskap til.»

Klager mener denne artikkelen representerer klare brudd på VVP 1.5 om enkeltmenneskers rett til beskyttelse, samt VVP 3.9, om hensynsfullhet i den journalistiske prosessen.

Klager mener de to artiklene bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 1.5, 2.3, 3.2, 3.3, 3.7, 3.9, 4.4, 4.8

TILSVARSRUNDEN:

Lillesands-Posten avviser brudd på god presseskikk og skriver:

«Vi viser til innsendt klage hvor bruddstykker av vår årsmøtedekning er gjengitt. Vi går ut fra at utvalget leser begge de innklagede artiklene i sin helhet og dermed får med seg sammenhengene. Det hører med til historien at vi hadde to artikler om profil/draktfarger i forkant av årsmøtet. Derfor var en del av argumentasjonen kjent på forhånd.

Det som ikke var kjent var de argumentene som fotballgruppa fremførte mot hvite shorts og at det var hvitfargen som var problemet – ikke stoffvalget. Det var derfor en naturlig inngang på denne saken – som var en av flere årsmøtesaker – og også utgangspunktet for den andre innklagede artikkelen, hvor vi tok LILs leder på ordet og gikk til innkjøp av en Macron-shorts – deres bestselger og den samme som Søgne Idrettslag brukte. I tillegg testet vi en Adidas-shorts.»

Redaksjonen skriver at den kun brukt årsmøtet som kilde og refererte bredt argumenter for og mot fargevalg og shortsfarge: «Vi føler at vår artikkel om «shortstesten» i en viss grad går på det å kontrollere om opplysningene var korrekte (jf.VVP 3.2). Her sto påstand mot påstand – fotballgruppa som mente det var fargen som var problemet og Berthelsen som på daværende tidspunkt mente at problemet kunne løses ved bytte av leverandør.»

Redaksjonen påpeker at idrettsklubber over hele landet har skiftet shortsfarge i kjølvannet av denne saken:

«Så er det dessverre slik at debatten var preget av godt voksne mennesker. Når debatten ble som den ble, var det naturlig for vår journalist å snakke med dem som var nærmest til å bli berørt. Han kjente igjen de to årsmøtedeltakerne som går på videregående skole fra tidligere intervjuer han har gjort. Han kjente dem som oppegående, samfunnsengasjerte og taleføre. De bekreftet at dette var en problemstilling som ble diskutert i deres aldersgruppe og blant yngre jenter, men også nyansene om at de selv ikke følte seg direkte berørt ble tatt med. Vår journalist er tydelig på at det var shorts-fargene han pratet med dem om og kjenner seg ikke igjen i LIL-lederens fremstilling. På det halve året som er gått siden sakene ble publisert har vi heller ikke fått tilbakemelding på at jentene har vært misfornøyde med omtalen og presentasjonen. Vi har derimot fått flere tilbakemeldinger fra jevnaldrende og yngre som har takket jentene og avisen for engasjementet og for at man nå slipper å bruke hvite shorts.»

Når det gjelder dekning for tittelen, jf. VVP 4.4, skriver redaksjonen:

«Her er vi ved stridens kjerne. ‘Unge jenter vil slippe gjennomsiktige shortser’ var hovedbudskapet til fotballgruppa og ‘Ble ikke lyttet til av LILs årsmøte’ henspeiler på avstemningen. Så gikk da også uenigheten på om det var stoffkvalitet eller farge som var problemet. Debatten i kjølvannet av saken og vår «shorts-test» viser med all tydelighet at farge er et viktig moment. Vi trodde faktisk at Berthelsen også var enig i dette. I alle fall kan hans uttalelse i forbindelse med shortstesten tolkes i den retning: ‘Jeg har bare en kommentar. Det er akkurat derfor jeg stemte for blå shorts’.»

Redaksjonen kommenterer også klagers beskrivelse av intervjuet med de to jentene, jf.VVP 4.: «Vi mener vi har vært nøkterne og forsiktige i vår dekning, men ser at saken tok av og ble en nasjonal nyhet. Ikke et sted har vi sett eller hørt en negativ ytring mot de jentene som omtales i artikkelen – tvert imot. Så var det også fotballgruppas kraftige engasjement som var utgangspunktet for og inngangen til saken. Det var imidlertid nyttig at deres syn delvis ble bekreftet av de to ungdommene journalisten snakket med. Det er for øvrig et paradoks at Lillesand Idrettslag selv har 15 år som aldersgrense for å være fullverdig årsmøtedeltaker og selv aktivt har profilert langt yngre jenter i riksdekkende aviser og Dagsrevyen i den samme saken.»

Klager mener det er etterpåklokskap fra Lillesands-Postens side og at engasjementet fint kunne kommet med en annen vinkling enn at Lillesands-Posten hadde trengt å skape et narrativ om at eldre menn i Lillesand ville se små jenter i gjennomsiktige shorts:

«Idrettslaget skulle bytte til en av verdens største leverandører av håndball og fotballutstyr. Det var helt åpenbart for alle at det ved valg av utstyr ville bli valgt utstyr som alle skulle føle seg komfortable med.»

Klager skriver: «Det som derimot aldri kommer frem i noen av Lillesands-Posten sine artikler disse to første dagene er at årsmøtet stemte over profilfargene. Idrettslaget kunne dermed fint velge for eksempel å ha annet enn hvit shorts, selv om profilfargene er blått og hvitt. Det er i Lillesand Idrettslag som i andre idrettslag til slutt styret og ikke årsmøtet som bestemmer utforming av draktene.»

Klager mener det klart foreligger bakenforliggende forhold avisen burde tatt med i referatet: «Lillesands-Posten kjenner godt til det trøblete forløpet til årets årsmøte. Lillesands to fotballklubber, Lillesand Idrettslag og Lillesand fotballklubb (LFK), fusjonerte for ett år siden, en prosess som selvfølgelig ikke har vært smertefri. I denne prosessen har det vært diskutert draktfarger. Dette er en problematikk, og et bakteppe, som Lillesands-Posten kjenner godt, etter å ha publisert flere artikler om sammenslåingen. LIL sine farger har tradisjonelt vært blått og hvitt, mens LFK har brukt sort og gult. Det kommer på ingen måte frem i artikkelen. Dette mener vi er et opplagt brudd på VVP.»

Lillesands-Posten svarer at redaksjonen aldri har skrevet eller antydet at saken er at eldre menn vil se små jenter i gjennomsiktige shorts. Når LILs leder påstår at lokalavisen har skapt et slikt narrativ så er det vanskelig å ta seriøst, spesielt når avisen på lederplass har skrevet det stikk motsatte.

Avisen skriver: «Vi ser at LILs leder mener det er opplagt at hans argumenter er det eneste riktige. Hans argumenter er referert. Fotballgruppen hevdet altså det motsatte (– at hvit var problemet uansett stoffkvalitet), noe som var bakgrunnen for at vi valgte å gjennomføre test av shortsen til denne leverandøren. Hvis saken er så opplagt så er det merkelig at Lillesand Idrettslag selv ikke har klart å lande saken, men må ha et nytt årsmøte om saken etter at lagets styre har kommunisert ut flere og motstridende vedtak.»

Når det gjelder de bakenforliggende forhold klager mener burde vært med i referatet skriver redaksjonen: «Klubbens historie er kjent og vi kan ikke se hvorfor Lillesands-Posten skulle gjøre det til et sentralt poeng når verken laget selv eller noen av medlemmene gjorde det. Fra avisens siden var det ingen bakenforliggende forhold.»

Avisen skriver også at den har fått mange tilbakemeldinger, men ikke en eneste fra noen som føler seg feilsitert.

Redaksjonen kommenter også klagers beskrivelse av intervjuet med de to jentene på årsmøtet: «Her gir LIL-lederen et fortegnet bilde av intervjuet. De to årsmøtedeltakerne ble spurt i pausen etter shortssaken om shortssaken. Noe større intervju var det heller ikke tid til.(.....) Vi gjentar for øvrig at det kommer tydelig frem av saken at de er turnere og som sådan ikke føler seg direkte berørt.» Redaksjonen skriver også at menstruasjonsuttalelsen kom uprovosert, uten at journalisten hadde nevnt noe eller spurt om menstruasjon først.

Når det gjelder bildet fra avstemningen skriver avisen:

«I vår avis går det tydelig frem at denne avstemningen gjaldt avstemningen om blått og hvitt mot blått og sort. Bildeteksten var: ‘Stort flertall: Tor Berthelsen teller opp alle som stemte for å beholde blått og hvitt, i stedet for å bytte til blått og sort.’

Det fremgår også av saken at spørsmålene om profilfarge og shortsavstemningen ble behandlet under ett. Da vi skrev saken og papiravisen gikk i trykken hadde vi ikke i våre tanker at denne saken skulle få en nasjonal oppmerksomhet og bli så konfliktfylt som den i ettertid har vist seg å bli og kun dreie seg om shortsfarge. Og dette var ikke kun en shortssak, det var en sak som speilet hele bredden i debatten. På forhånd var det spørsmålet om blått og hvitt mot blått og sort som var den store diskusjonen. Og så ble fotballgruppas innspill om at hvite shorts er gjennomsiktige en sentral del av denne debatten.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Lillesands-Postens artikkel om årsmøtet i Lillesand Idrettslag, der unge jenter som spiller fotball og håndball ba om å få slippe gjennomsiktige hvite shortser, men ble ikke lyttet til av årsmøtet. I en oppfølgende artikkel testet avisen om de hvite shortsene var gjennomsiktige.

Klager er leder i Lillesand Idrettslag. Han mener det jf. VVP 4.4 ikke er dekning for tittelen i artikkelen, som sa at unge jenter ikke ble lyttet til. Videre at artikkelen mangler saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1, når en viktig saksopplysning blir plassert til slutt i artikkelen. Klager mener intervjuet med de to jentene er brudd på VVP 3.3, 3.9 og 4.8, siden de ikke oppfattet shorts-problematikken som et stort poeng i samtalen med journalisten.

I den andre artikkelen peker klager på VVP 1.5 og 3.9, om å ta hensyn, siden denne ble publisert etter at årsmøtedeltagerne ifølge klager hadde blitt fremstilt som «pedofile gamle griser» i sosiale medier.

Lillesands-Posten avviser brudd på god presseskikk og mener avisen på en nøktern måte refererte argumentene for og mot valg av profil og shortsfarge. Avisen mener det var naturlig å få en kommentar fra to unge årsmøtedeltagere i pausen etter debatten om shortsvalget, og at journalisten var tydelig på at shortsfargene var temaet for intervjuet.

Redaksjonen avviser at den har skrevet eller antydet at denne saken dreide seg om at eldre menn vil se jenter i gjennomsiktige shorts.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at den riksdekkende omtalen og det store engasjementet i sosiale medier denne saken utløste, oppleves belastende for klager. Avisen kan imidlertid ikke lastes for det andre medier skriver eller hvordan saken diskuteres i sosiale medier utenfor Lillesands-Posten.

Det utvalget må forholde seg til er de to innklagede artiklene i Lillesands-Posten, og hvorvidt disse er i tråd med de krav Vær Varsom-plakaten stiller.

Utvalget merker seg at det er uenighet mellom klager og Lillesands-Posten om hva som var viktig å ta med fra årsmøtedebatten om shortsvalget, men ser ikke det er dokumentert at avisens fremstilling av saken er feil. Artikkelen beskriver uenigheten blant årsmøtedeltagerne og refererer utfallet av de to avstemningene.

Det er ikke brudd på god presseskikk å velge en vinkling, ut fra det redaksjonen mener er de viktigste poengene. Man kan heller ikke få med alle momenter i inngangen på en artikkel. Det vil ofte være nødvendig å forenkle. Det avgjørende er at vinklingen har dekning i stoffet, og at ikke forenklingen bryter med kravet til saklighet og omtanke.

Slik utvalget ser det, var det grunnlag for å skrive at «unge jenter vil slippe gjennomsiktige shortser», selv om ikke alle unge jenter mener det. Utvalget mener avisen også måtte kunne velge et uttrykk som «ble ikke lyttet til» i tittelen, uten at dette strider mot VVP 4.4. og 4.1.

PFU registrerer at det er uenighet mellom klager og avisen om hvordan intervjuet med de to jentene forløp. Utvalget kan på bakgrunn av tilsvarsrunden ikke ta stilling til hvem som har rett, men vil på generelt grunnlag minne om medienes ansvar for at intervjuobjektene kjenner premissene for intervjuet. Dette ansvaret forsterkes i møte med unge og uerfarne kilder. Likevel kan ikke utvalget se at jentene er fremstilt på en måte som innebærer et presseetisk overtramp jf. VVP 3.9 og 4.8.

Utvalget merker seg også uenigheten om bruken av det ene bildet i artikkelen, og minner på generelt grunnlag om at det er de samme varsomhetsregler for bilder som for tekst. I dette tilfellet mener PFU at bildebruken var akseptabel.

Når det gjelder den såkalte shorts-testen, kan ikke utvalget se at enkeltpersoner i artikkelen eksponeres på en uetisk måte.

Lillesands-Posten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 23. september 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge

Erik Schjenken, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys