Rogaland statsadvokatembeter og bistandsadvokat mot Tidsskrift for norsk psykologforening

PFU-sak 134/18


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet), der en psykologspesialist uttalte seg kritisk til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) – om behandlingen av en fem år gammel jente i en overgrepssak. Spesialisten hadde sett et videoopptak av behandlingen hos BUP, og omtalte det han så som skremmende: en oppskrift på hvordan skape falske minner.

Klager er Rogaland statsadvokatembetet sammen med barnets bistandsadvokat, og med samtykke fra mor. Det vises til at Tidsskriftet har fått ulovlig tilgang til taushetsbelagt informasjon, og publisert sensitive opplysninger om et lite barn, og derved påført barnet en betydelig merbelastning. Klager mener det ikke finnes noen hensyn som begrunner en slik publisering. Klager reagerer også på at Tidsskriftet har vist et slikt opptak til utenforstående og mener dette i seg selv er et overtramp overfor barnet. Det anføres at Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8 er brutt.

Psykologtidsskriftet mener omtalen av saken er en viktig del av tidsskriftets oppgave. Opptaket stod sentralt i en tidligere omtalt rettssak, der en far ble dømt for overgrep i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Retten mente fremgangsmåten til BUP ikke stod seg som bevis, og at barnets forklaring kunne være påvirket. Tidsskriftet fikk opptaket vurdert av en fagperson med solid forankring i egen profesjonsetikk, og mener det må være legitimt å opplyse om hans mening. Nødvendige etiske hensyn ble tatt: Barnet er anonymisert og man har vært svært varsom med detaljer, skriver tidsskriftet. Det vises for øvrig til at opptaket ble vist i åpen rett, der tidsskriftet var tilstede.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes samfunnsrolle og vil understreke betydningen av at redaksjoner driver uavhengig kontroll av hva som skjer i domstolene, jf. VVP 1.5.  Det er ikke i strid med god presseskikk, at journalister får tilgang på taushetsbelagt informasjon.  Det avgjørende vil være hvordan det arbeides redaksjonelt med informasjonen, og om publiseringen av den er i tråd med Vær Varsom-plakaten. I dette tilfellet kan utvalget ikke se at det er begått overtramp i den journalistiske arbeidsprosessen.

Det avgjørende, slik utvalget ser det, er hva som ble publisert. Her må hensynet til informasjonsansvaret veies opp mot hensynet til berørte parter, og da særlig barnet, jf. VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Utvalget konstaterer at den innklagede artikkelen er en oppfølgingsartikkel av en tidligere omtalt straffesak. Videoopptaket ble lagt frem for retten og var en del av bevisvurderingen. Opptaket ble også en del av kritikken mot BUP. For å belyse hva saken handlet om, mener utvalget det var nødvendig å beskrive deler av innholdet i opptaket. Dette hadde stor informasjonsverdi.

Etter utvalgets mening er hensynet til barnet godt ivaretatt gjennom anonymiseringen. Omtalen er saklig og nøktern, og utvalget kan ikke se at det er publisert unødig belastende opplysninger. Fokuset er på systemkritikken.

Utvalget har stor forståelse for at medieomtalen av denne saken er belastende for berørte. Men mediene har også et ansvar når det gjelder å informere, jf. kap. 1 i VVP. Utvalget mener Psykologtidsskriftet har greid å balansere hensyn til berørte opp mot informasjonsansvaret.

Tidsskrift for Norsk psykologforening har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 27. februar 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Elisabeth Lund-Andersen,

Kristin Taraldsrud Hoff, Marit Breivik, Øyvind Kvalnes