Advokat Arnhild Skretting (p.v.a.klienter) mot Rogalands Avis

Rogalands Avis (RA) hadde søndag 20. mai 2007 som hovedoppslag på førstesiden:

17. mai-fest endte i tragedie:
– Drepte storebror

Tittelen var montert inn i et femspaltet fargebilde sammen med følgende henvisningstekst til tre nyhetssider inne i avisen:

«FRAKTES VEKK: Den drepte (NN) bæres vekk fra funnstedet ved Lunde skole på Hundvåg.»

Under innsidetittelen «SIKTET FOR DRAP PÅ BROREN» brakte RA ytterligere et stort bilde av polititeknikere som bærer båren med den drepte. Han navngis igjen, og det opplyses at han ble 37 år gammel. Videre het det bl.a.:

«34-åringen som er siktet for Hundvåg-drapet meldte seg først som vitne på åstedet. Men natt til i går ble (XX) siktet for forsettlig drap på sin egen bror. Brødrene feiret 17. mai sammen hjemme hos den siktede på Hundvåg.»

«Etter det Rogalands Avis vet skal den siktede (XX) tidligere ha slitt med narkotikaproblemer. De to brødrene bodde begge på Hundvåg, og skal ikke ha vært i alvorlig klammeri tidligere.»

«-Min klient nekter for å ha begått det han er siktet for, sier advokat Arvid Sjødin, som forsvarer den siktede.»

I en underartikkel het det for øvrig i ingressen:

«Politiadvokat Karsten Monsen bekrefter at drapsofferet (NN) var en gammel kjenning av politiet. Den siktede broren skal ikke ha hatt kontakt med politiet tidligere.»

Mandag 21. mai var drapssaken igjen hovedoppslag på Rogalands Avis’ førsteside:

Naboer kan ha hørt dødskampen:
(NN) (37)
DREPT MED KNIV

Inne i avisen ble halvannen nyhetsside brukt på oppfølgingen. Det framgikk at kriminalteknikere dagen før hadde «saumfart» boligen til «den siktede lillebroren». «Den drapssiktede (XX) (34) håper han blir løslatt når han framstilles for varetekt i dag.»

KLAGE A:

Klager A er advokat Arnhild Skretting, som representerer den dreptes foreldre og søster. Advokaten skriver bl.a.:

«(NN) familie hørte kvelden 18. mai rykter om at en person var funnet død. Da deres sønn ikke var kommet hjem etter 17. mai-feiringen tok de umiddelbar kontakt med politiet. Familien fikk ikke bekreftet om avdøde var deres sønn, men at det var stor sannsynlighet for at det var ham. Politiet kunne imidlertid ikke bekrefte dette, før den foreløpige obduksjonsrapporten forelå. Ventetiden for familien var en enorm belastning. Familien fikk heller ikke opplysninger vedr. omstendighetene rundt drapet.»

«Søndag 20. mai 2007, før familien var informert om at det faktisk var (NN) som var funnet myrdet, gikk Rogalands Avis ut med fullt navn på den drepte. (…) Familien fikk ikke bekreftet at det var deres sønn eller bror som var den drepte før kl. 12:45, søndag 20. mai. Det hadde gått flere timer siden sønnens navn ble publisert i Rogalands Avis. Familien fikk beskjeden om sin sønns brutale død gjennom Rogalands Avis. Dette er en
rå og hensynsløs journalistikk som overhode ikke viser hensyn overfor mennesker i sorg og krise.»

«Som om ikke dette er nok, så skriver Rogalands Avis på sin førsteside: ”Drepte storebror”. Dette før det forelå noen som helst rettslig vurdering av skyldspørsmålet i saken. I tillegg til dette omtales også broren med fullt navn.»

Etter klagerens mening har avisen brutt med Vær Varsom-punktene 4.1, 4.6 og 4.7.

KLAGE B:

Klager B er advokat Kristin Jensen på vegne av den siktede. Jensen var på klagetidspunktet siktedes forsvarer sammen med Arvid Sjødin, men har senere sluttet i Sjødins advokatfirma.

Også klager B viser til Vær Varsom-punktene 4.1 og 4.7. Videre skriver hun bl.a.:

«Allerede dagen etter at politiet hadde tatt ut siktelse i saken går Rogalands Avis i sin papirutgave ut med fullt navn på siktede i saken. Siktede var ennå ikke fremstilt for varetektsfengsling og det forelå på dette tidspunkt ingen offentlige kilder som kunne bygge opp under hvilket grunnlag siktelsen var tatt ut på.»

«Ytterligere skjerpes varsomhetskravet av at siktede og offeret er brødre. En offentliggjøring av siktedes navn går således også ut over offerets familie. (…) Pressen må i sin omtale av denne typen saker også ta hensyn til siktedes familie og omgangskrets. Siktede har to barn på 4 og 8 år og en identifisering av ham gjør situasjonen for barna svært vanskelig.»

TILSVARSRUNDEN:

Rogalands Avis skriver i tilsvar til klage A:

«Som lokalavis for Stavanger med egne bydelssider for Hundvåg ble dette selvsagt en stor og viktig sak… Det forelå et betydelig informasjonsbehov, men det var likevel begrenset hva vi kunne melde i avisen lørdag 19. mai. Av hensyn til bestemmelsen i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.6, kunne vi for eksempel ikke opplyse om identiteten til den drepte. For øvrig var vi vitne til en bekymringsfull rykteflom, hvor en konkret navngitt familie på Hundvåg som ikke hadde noe med drapet å gjøre var rammet.»

«Spørsmålet om identifisering tok vi opp sent lørdag kveld. (…) Allerede på det tidspunktet hadde vi fått bekreftet navnene av kilder som sto den siktede nær, men kravet var, som vanlig, at politiet bekreftet navnene. (…) Politiet skal som kjent uten ugrunnet opphold gjøre navnene kjent når pårørende er varslet, og vi regnet med at det var denne bestemmelsen politiet nå praktiserte.»

«Rogalands Avis handlet i god tro da navnet på offeret ble offentliggjort. Det er helt normal praksis at politiet blir brukt som kilde i slike saker, og det ville da også utvilsomt
blitt oppfattet som et presseetisk brudd dersom vi på dette tidspunkt hadde ringt de pårørende for å få opplysningene. Det er derfor politiet de pårørende eventuelt må rette sin kritikk mot, og ikke Rogalands Avis. Et tilleggsmoment er tidsaspektet. Drapet fant sted fredag, mens identiteten til den drepte først ble offentliggjort søndag.»

«Ofrene i så alvorlige drapssaker har krav på at saken ikke gjemmes vekk og at betydningen av den alvorlige kriminelle handlingen ikke ubetydeliggjøres. Denne sakens spesielle karakter hvor den drepte og siktede har felles pårørende, gjør at det ikke uventet er motstridende interesser og ønsker med tanke på hvordan mediene dekker saken.»

Når det gjelder klagerens reaksjon på førstesideoppslaget 20. mai, tar avisen avstand fra at den med tittelbruken avgjør skyldspørsmålet i saken. Tvert imot mener RA at man «gjengir meningsinnholdet i siktelsen som foreligger». «Det er selve faktumet i denne tittelen som er grunnlaget for at (XX) er siktet for drapet. Vi formidler at politiet tror at han har drept broren sin.»

I avisens tilsvar til klage B heter det dessuten:

«I samme øyeblikk som det ble opplyst hvem som var drept, visste dermed også hele lokalsamfunnet hvem som var siktet. For å holde den siktedes identitet skjult, måtte vi unnlatt å opplyse om hvem som var drept. I så fall ville ikke Rogalands Avis oppfylt sitt samfunnsoppdrag. Vi understreker også at det forelå en fare for forveksling.»

«At påkjenningene er betydelige – både for den siktede og hans pårørende – betviler vi ikke. Vi har aldri dekket en drapssak hvor det motsatte har vært tilfelle. Vi vil imidlertid bestemt mene at det er selve hendelsen og den alvorlige siktelsen som er hovedproblemet, og ikke vår omtale av de involverte personene.»

«Politiet, og ikke minst den siktedes advokat, har sammen med andre bidratt til informasjon. Det forelå ikke noe vesentlig informasjon under fengslingsmøtet som skulle tilsi at spørsmålet om identifisering ville blitt vurdert annerledes. I klagers tilskriv kan det oppfattes at identifisering ville vært akseptabelt etter fengslingsmøtet. Men vi kan ikke se at det ville redusert de skisserte belastningene for den siktede og de pårørende.»

Klager A reagerer på avisens anførsel om at «man ønsket å skåne en annen familie som mistankene i nærmiljøet på Hundvåg trodde var rammet av tragedien». «For klagerne fremstår det som helt uforståelig at man har ønske om å skåne en hvilken som helst annen familie, mens den familien hvor tragedien virkelig hadde skjedd ikke skulle skjermes.»

Klager B har avstått fra ytterligere kommentarer.

Rogalands Avis har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder de første reportasjene i Rogalands Avis (RA) etter et drap på Hundvåg i Stavanger. En 34-åring ble siktet for drapet på sin tre år eldre bror, og begge ble navngitt av avisen. Via advokater klager familiemedlemmer både over selve identifiseringen av brødrene og over at navnet på offeret ble offentliggjort før nære pårørende hadde fått bekreftelsen fra politiet. Familien reagerer også på at avisen gjennom tittelbruken første dag tok stilling til skyldspørsmålet før det forelå noen rettslig vurdering.

Rogalands Avis viser til at det innen identifiseringen av brødrene oppsto en rykteflom knyttet til en familie som ikke hadde noe med tragedien å gjøre. Avisen hevder å ha fått navnene på de berørte bekreftet av kilder som kjente siktede, og hadde fått oppgitt av politiet at nærmeste familie var varslet. RA mener derfor å ha handlet i god tro, og synes klagerne heller burde rette sin kritikk mot politiet. Slik avisen ser det, var det i sakens fakta dekning for den påklagede tittelbruken.

Pressens Faglige Utvalg mener det var naturlig for Rogalands Avis å ha en bred dekning av den alvorlige drapssaken, og at denne preget avisens førsteside. Imidlertid anser utvalget at tittelbruken på førstesiden er uheldig på et så tidlig stadium av etterforskningen. Generelt vil utvalget advare mot å gi titler en konstaterende form også når det brukes sitatstrek for å indikere at budskapet er å oppfatte som en påstand.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Utvalget har imidlertid tidligere uttalt at det kan være berettiget å identifisere antatte gjerningspersoner på tidlige etterforskningsstadier i alvorlige kriminalsaker.

Utvalget vil generelt også påpeke viktigheten av formuleringene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn til mennesker i sorg eller ubalanse.»

Her vil utvalget sterkt understreke at det i en situasjon som den aktuelle må forutsettes å foreligge entydige bekreftelser fra politiets side. Etter utvalgets mening kan det ikke herske tvil om at det innen publiseringen påhviler redaksjonene en klar forpliktelse til å forsikre seg om at nærstående familiemedlemmer er varslet. I denne saken registrerer utvalget at det er uklart om politiet faktisk hadde underrettet de pårørende, men anser det for godtgjort at redaksjonen fikk opplysninger fra politiet som man oppfattet som en bekreftelse, og at avisen dermed handlet i god tro.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Rogalands Avis ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller