NN mot Dagsavisen

Dagsavisen publiserte torsdag 13. september 2007 en artikkel med tittelen «Truet med å ta advokatens barn». I ingressen sto det:

«En 43 år gammel mann er dømt til 21 dagers fengsel for å ha truet med å bortføre barna til advokat Rikke Lassen. – Hun har tatt mitt barn, da tar jeg hennes.»

Og i brødteksten het det:

«Det var beskjeden 4[3]-åringen ga til advokat Lassens sekretær i september i fjor. Hensikten var å true Lassen til å møte ham i Konfliktrådet fire dager senere for å få gjenopptatt samvær med datteren sin. Lassen er en profilert advokat i barnefordelings- og barnevernssaker, og representerte mannens kone i lagmannsretten i 2002. (…) Mannen mente at Lassen personlig, gjennom sin posisjon og kontakter i barnevernet, hindrer ham i å se datteren sin.»

Videre uttalte både advokat Lassen og advokaten til den domfelte mannen seg om saken.

KLAGEN:

Klager er den domfelte mannen som omtales i artikkelen. Han påpeker at klagen ikke gjelder innholdet i selve artikkelen, men spørsmål knyttet til journalistisk integritet og journalistisk atferd, ettersom han mener Dagsavisen og journalisten har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 (unngå dobbeltroller/vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet) og punkt 3.3 (premiss).

Klageren anfører: «Det har blitt kjent for undertegnede i ettertid at advokat Rikke Lassen har vært (og muligens fortsatt er) prosessfullmektig for [Dagsavisens journalist] i hennes egen barnefordelingssak. (…) Det er uforståelig for undertegnede at journalist [XX] kan skrive om en sak hvor hennes egen prosessfullmektig fra sin egen barnefordelingssak, er involvert som en av hovedaktørene. Det er også uforståelig at ansvarlig redaktør lar dette skje.»

Klageren opplyser dessuten at journalisten ikke informerte om sitt eget forhold til advokat Lassen da hun kontaktet klagerens advokat for å innhente uttalelser om saken. Klageren skriver: «Advokat Ibsen [klagerens advokat, sekr. anm.] opplyser at han regner det som en selvfølge at han burde ha blitt opplyst om dette forholdet før han ble bedt om å gi uttalelse».

Som dokumentasjon på tilknytningen mellom journalisten og den omtalte advokaten, har klageren lagt ved en kopi av et prosesskrift fra Indre Follo Tingrett.

Når det gjelder foreldelsesfristen, som vanligvis er tre måneder fra publiseringsdato, mener klageren at fristen i det påklagede tilfellet må gjelde fra det tidspunkt han ble kjent med og hadde fått dokumentasjon på journalistens «særlige binding til advokat Lassen». Dette skal ifølge klageren være innenfor fristen.

TILSVARSRUNDEN:

Dagsavisen bekrefter at advokat Rikke Lassen har representert deres journalist i journalistens egen barnefordelingssak, men påpeker at dette ligger «så lenge som 6 år tilbake i tid». Avisens redaktør anfører: «Jeg kan ikke se at dette berører den saksfremstillingen som er gjort i Dagsavisen i forhold til (NN), og ber om at klagen avvises».

Klageren påpeker i sitt tilsvar: «Ansvarlig redaktør i Dagsavisen mener altså at det er fullt ut akseptabelt at en journalist skriver om en sak hvor denne journalistens advokat/prosessfullmektig i en barnefordelingssak, er en av hovedaktørene i den saken journalisten skriver om. I tillegg retter journalisten en rekke henvendelser til andre involverte i saken hun skriver om, uten å informere om at hun har en slik binding til en av de andre aktørene. Jeg finner det skremmende at en ansvarlig redaktør kan mene at dette er fullstendig akseptabelt.»

Dagsavisen har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er en mann som er dømt for å ha truet med å bortføre barna til en advokat som representerte mannens kone i en barnefordelingssak. Dagsavisen har omtalt saken, og klageren reagerer på at journalisten som skrev artikkelen, selv har brukt den omtalte advokaten. Klageren påklager ikke innholdet i selve artikkelen, men mener journalisten burde informert om sin relasjon til advokaten da hun kontaktet klagerens advokat for uttalelser om den aktuelle saken. Ettersom dette ikke ble gjort, mener klageren at premissene var uklare, samt at Dagsavisens journalist ikke har utvist tilstrekkelig åpenhet om forhold som var relevante for saken og journalistens troverdighet/habilitet.

Dagsavisen bekrefter at den omtalte advokaten har representert avisens journalist, men påpeker at dette ligger seks år tilbake i tid. Avisen kan heller ikke se at dette forholdet har innvirket på journalistens fremstilling av den aktuelle saken der klageren er involvert. Dagsavisen avviser derfor at det skal foreligge noen brudd på god presseskikk i det påklagede tilfellet.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis på generelt grunnlag minne om Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.»

Når det gjelder artikkelen som foranlediger det påklagede forholdet, merker utvalget seg at artikkelen er et rettsreferat og altså ikke et rent intervju med noen av partene i saken. Slik utvalget ser det, er dette relevant i den presseetiske vurderingen av hvor fritt og uavhengig journalisten har opptrådt i arbeidet med saken. I et intervju kan kilden i større grad enn i et rettsreferat påvirke journalistens saksframstilling.

I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at journalistens relasjon til den omtalte advokaten har påvirket dekningen og satt sitt preg på artikkelen. Etter utvalgets mening, er artikkelen helt i tråd med det som er vanlig journalistisk praksis innenfor genren.

I vurderingen av det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at det er hele seks år siden den omtalte advokaten representerte Dagsavisens journalist, noe som bidrar til å øke journalistens distanse til kilden.

Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen