PFU-sak 22-114Bussfix ved daglig leder Nicolai B. Østbye mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

«De signerer leiekontrakter på opptil en million kroner for å slippe ansvaret med å eie russebuss. Men så får mange et overraskende tilbud. Forbrukerrådet anbefaler russen å si nei.»

Om tilbudet russen får, het det:

«VG har sett dokumentasjon fra mange russ som forteller at de blir forsøkt overtalt til å kjøpe leiebussen – og melde eierskifte til Statens vegvesen for selve russetiden. De blir deretter bedt om å signere på at de vil selge bussen tilbake igjen etter russetiden. Dokumentasjonen VG har sett, viser at store utleiefirmaer som Russebussmarked, Dinbuss og Bussfix alle bruker denne metoden.

De gir ulike forklaringer til russ og til VG: Trøbbel med Statens vegvesen, merverdiavgift (mva.), forsikringer, og det som kalles turvognløyve, er noen av dem.»

Forbrukerrådet ble sitert på hvorfor de advarer russen om løsningene som blir tilbudt:

«– Flere selskaper finner på ‘smarte’ løsninger for å slippe avgifter eller flytte risiko fra sitt eget selskap og over på russegruppene. Mange av disse løsningene er svært ugunstige for russen. Dette er en bransje der det er behov for en skikkelig opprydning[.]»

I omtalen ble det fra Bussfix’ side presisert at «ordningen kun er et tilbud til russ som ønsker det». I en oppdatert versjon av artikkelen kom det senere frem at «Bussfix reagerer på Forbrukerrådet». Det het blant annet:

«Bussfix reagerer kraftig på Forbrukerrådets utspill, som uten begrunnelse henger ut en hel bransje. Bussfix tilbakeviser at selskapet påfører russegrupper vesentlig ny risiko ved å selge. (…)»

Artikkelen ble også publisert på Snapchat.

KLAGEN:

Klager er Bussfix ved daglig leder. Slik klager ser det, strider omtalen mot punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) fordi «det er uriktig og ikke foreligger dekning for at klager ved salg av busser har overført nevneverdig risiko til russ, sammenliknet med de som kun leier buss». Klager mener også omtalen mistenkeliggjør Bussfix «for å ha unnlatt å betale mva av bussrelatert virksomhet og dermed for ‘skatteunndragelse’». Etter klagers syn har VG derigjennom også brutt VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Klager anfører at artikkelen rammer Bussfix ekstra hardt fordi det i oppslaget er benyttet bilde av en buss klager er leverandør av. Klager opplever at «Advarsel»-tittelen peker særlig på klager: «Det samlede inntrykket av oppslaget er dermed at det må advares mot klager fordi klager angivelig selger busser for å flytte risiko på en måte som er svært ugunstig for russeungdom. (…) Det er for klagers virksomhet svært skadelig og ærekrenkende å bli fremstilt som en aktør som forsøker å lure sin kundegruppe, for det meste ukyndig ungdom, til å påta seg stor ekstrarisiko i forbindelse med kjøp av buss.»

Klager skriver også: «En påstand om at klager ved å selge busser overfører en stor risiko til russeungdom, noe det ‘Advares’ mot på VGs forside er klart nok en anklage av faktisk art. Klager ble ‘tatt på sengen’ av artikkelen, ettersom klager før publisering ikke på noe tidspunkt ble gjort oppmerksom på at VG planla å utsette klager for beskyldninger om å pådra russeungdom stor tilleggsrisiko, advarsel mot klagers virksomhet, mv. Ikke noe av dette ble forhåndsforelagt klager.»

Etter klagers mening er det dessuten misvisende når VG skriver at selskapene «gir ulike forklaringer»: «[D]et gir inntrykk av at klager har gitt varierende forklaringer på hvorfor klager har solgt noen av bussene, og på den bakgrunn har noe å skjule og kan mistenkeliggjøres for å operer[e] uryddig. Klager har aldri gitt noen annen begrunnelse for tilbud om kjøp av bussen, herunder verken til VG eller til kunder, enn innsparing på forsikringspremien.»

Klager anfører: «Bussfix har konsekvent tatt kategorisk avstand fra alle påstander om mva-unndragelse i klagers virksomhet. Dette er uriktig og VG manglet åpenbart dokumentasjon for å mistenke klager for dette.» Klager viser til korrespondanse med VG, der det også ble sendt «dokumentasjon, i form av bekreftelse fra regnskapsfører, på at mva har blitt innbetalt til staten». Slik klager ser det, har VG ikke i tilstrekkelig grad gjengitt klagers svar.

Klager opplyser å ha tatt kontakt med VG etter publisering i et forsøk på å få fjernet omtalen. Klager sendte også epost og ba VG redegjøre for sin faktakontroll «knyttet til påstanden om stor risikooverføring». (Klager har vedlagt eposter, se vedlegg.) Etter klagers mening viser svaret fra VG at avisen «ikke en gang synes å ha forsøkt å klarlegge om det overhodet forelå noe faktagrunnlag for [å] anklage klager for grov og urimelig risikooverføring til ungdom, og å advare mot klager i denne forbindelse». Klager anfører dessuten: «Det er videre åpenbart at en saks eventuelle allmenne interesse ikke erstatter eller fritar mediet fra ansvaret etter VVP punkt 3.2, for å sjekke fakta før publisering.»

Klager skriver også: «I tråd med hva klager meddelte VG etter publisering den 26.5, vil klager nok en gang kort presisere at eneste årsak til at russegrupper har fått anledning til å kjøpe, er at klagers forsikringspremie i år har blitt beregnet slik at den vokser overproporsjonalt med antall busser man eier. Det er dermed en viss mulighet for å oppnå redusert premie ved å føre eierskapet til bussen over på russegruppen før forsikring tegnes. Dette innebærer dog altså ikke noen spesiell forskjell i risiko for russen, sammenliknet med de russ som kun leier. Hva enten man eier eller leier bussen, vil russen være ansvarsforsikret mot skade påført bussen av tredjepart. Det er videre slik at også leietakere, iht. sin avtale med klager, må refundere eventuelle egenandel. Dersom skade på den annen side forårsakes av sjåføren selv, dekkes denne av russen hva enten man eier eller leier bussen, og ingen forsikringsselskaper gir, så langt klager er kjent med, kasko på de populære eldre bussene med sidestilte seter. Når russetiden er over, plikter klager iht. forhåndsavtale dessuten å kjøpe bussen tilbake. (…) Klager kan således ikke se at det i praksis er noen risikoforskjell mellom å eie og leie bussen fra klager, og VG er som sagt ikke i nærheten av å dokumentere at de overhodet har undersøkt fakta knyttet til dette.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) opplyser at den påklagede publiseringen inngår i en serie artikler: «VG har i en serie artikler belyst problemer jenter og gutter i alderen 16 til 19 møter under russetiden. Aktørene som leverer tjenestene til russen måtte tåle et kritisk søkelys. VG dokumenterte vidstrakt bruk av diskutable kontrakter, taushetskrav og en rekke trafikkfarlige kjøretøy.»

VG viser til at arbeidet med serien har skjedd gjennom en «omfattende kartlegging» der over 100 russegrupper er intervjuet: «Hele 80 av dem fortalte at russetiden endte i konflikter, spesielt med leverandører av busser, lakkering, lyd og lys. Klager - Bussfix (Innovatis AS) - var en av disse.»

VG påpeker at klagen gjelder én artikkel, men viser til at det også var dialog med klager forut for den aktuelle: «I likhet med russen opplevde nemlig VG utfordringer med å komme i dialog med busselskapene. Konkrete spørsmål ble ikke besvart og intervjuforespørsler avslått. (…) Vår første kontakt med klager var den 28. april, en måned før den innklagede artikkelen ble publisert. Vi ringte da Bussfix (Innovatis AS) og fikk kontakt med Nicolai Østbye som oppga å fungere som daglig leder. Den som var daglig leder og hadde kontakt med russen i 2021, var Joachim Øvang. Vi opplyste Østbye om bakgrunnen for at VG tok kontakt, og inviterte til et møte for at vi sammen kunne gå gjennom konfliktsakene og den dokumentasjonen VG hadde. Det var viktig for VG at selskapet kunne gi sin versjon. Dessuten ønsket VG et intervju med ledelsen. Østbye avslo tilbudet.»

VG opplyser å ha mottatt epost fra klager dagen etter publisering av første sak, med reaksjoner. Etter litt «frem og tilbake» ble artikkelen senere oppdatert med nye kommentarer fra klager. VG skriver: «Dette er illustrerende for kontakten VG hadde med klager i tiden frem til PFU-klagen: Ledelsen i Bussfix (Innovatis AS) har ikke villet stille til intervju. Spørsmål og svar har måttet gå på e-post. Etter at artiklene er publisert, har ledelsen krevd endringer og tilføyelser. Dette skjedde også i forbindelse med den innklagede artikkel. Både daglig leder Nicolai Østbye og selskapets advokat Carl Bore tok kontakt med VG etter publisering. VG tilbød selskapet å komme med utfyllende kommentarer. Det valgte de til slutt å gjøre, og saken ble oppdatert.»

Etter VGs mening har avisen vært «svært imøtekommende overfor Bussfix». VG anfører: «Når de har klaget VG inn til PFU for brudd på punkt 4.14 og 3.2, er det et poeng at de har fått gjentatte tilbud om å stille til intervju for å kunne få frem sine standpunkt og opplyse sakene best mulig. Det har de avvist.»

Når det gjelder klagers anførsler om brudd, avviser VG at klager blir beskyldt for ikke å betale moms. Dette gjelder et annet selskap, innvender VG: «Da VG publiserte saken, la vi til grunn klagers opplysning om at merverdiavgift var betalt i deres tilfelle. Etter publisering aksepterte vi at Bussfix (Innovatis AS) v/advokat Carl Bore fikk legge til en kommentar om at selskapets egen regnskapsfører bekreftet at moms var fakturert og innbetalt – selv om ingen hadde påstått noe annet om selskapet Bore representerer[.]»

VG opplyser videre at klager ble «spurt om begrunnelsen for å tilby kjøpsavtaler», noe advokat Bore uttalte seg om i artikkelen på vegne av klager.

VG skriver: «At forbrukermyndighetene på generelt grunnlag råder russen til å takke nei til avtaler om å gå fra å leie til å eie busser, er en interessant og relevant opplysning. Men Thomas Iversen i Forbrukerrådet retter ikke kritikk mot Bussfix (Innovatis AS) konkret. Det er en betraktning om bransjen som helhet og en advarsel til russ. Og ikke under noen omstendighet kan Iversens uttalelser karakteriseres som ‘sterke beskyldninger’ (VVP 4.14) rettet mot Bussfix (Innovatis AS) direkte. (...) I denne saken fikk Bussfix anledning til å kommentere faktiske opplysninger. I den presseetiske vurderingen av saken bør det også vektlegges at selskapet like etter publisering fikk anledning til å gi ytterligere kommentarer.»

Slik VG ser det, har avisen satt søkelys på relevante spørsmål: «Bussfix (Innovatis AS) ble del av artikkelen fordi selskapet beviselig hadde henvendt seg til russ om kjøpsavtaler etter at leie var innbetalt. I saken begrunnet Bussfix (Innovatis AS) denne manøveren med at ungdommens forsikringssum ble lavere. Bussfix (Innovatis AS) hevdet at ordningen var frivillig og det ikke er noe ulovlig ved dette. Det kan så være. Verken VG eller noen av VGs kilder har sagt noe annet.»

VG stiller for øvrig spørsmål ved hvilke av de publiserte opplysningene klager mener er uriktige: «Klager bestrider ikke artikkelens faktagrunnlag. Det er uomtvistet at selskapet har tilbudt gjenkjøpsavtaler til russ. Det hele synes å bygge på at Bussfix er uenig med Forbrukerrådet som på generelt grunnlag advarer mot at slike avtaler gir økt risiko for russen.» VG kan heller ikke se at det skulle innebære brudd på VVP 3.2 å publisere Forbrukerrådets uttalelse, og anfører at omtalen er basert på «etterprøvbar dokumentasjon og åpne kilder».

VG avslutter: «Vi har forståelse for at VGs journalistikk kan være uheldig for klagers forretningsdrift. Likevel er det verdt å minne om at Bussfix (Innovatis AS) er ikke den svake part i forholdene VG har omtalt. Det er ungdommene.»

Klager fastholder at VGs omtale «mistenkeliggjør klager for å lure russ til en stor tilleggsrisiko ved å selge bussen», og at Forbrukerrådets uttalelse «rammer klager».

Klager skriver: «Dette kunne vært unngått ved å unngå uttalelsen fra Forbrukerrådet, men sikkert også på andre måter, f.eks. unngå å trekke klager inn i artikkelen. Klagen til PFU gjelder den feil som er gjort. Det er ikke nødvendig for verken klager eller PFU å påta seg en ‘redaktørrolle’ og foreslår alternativer.»

Klager anfører at VG ikke har «faktisk dekning for å gi inntrykk av at salg av busser overfører mer risiko over på russ enn leie» og at dette er brudd på VVP 3.2.

Klager avviser også at VG har innfridd kravet om samtidig imøtegåelse: «Før publisering spurte VG klager om ‘begrunnelsen for å tilby kjøpsavtaler’, noe klager sendte inn kommentarer på (klagen bilag 6). (…) VG skulle også ha forelagt den konkrete beskyldningen – påstanden om at russen ved salg ble pådratt/lurt til en stor tilleggsrisiko. Klager fikk således ikke en reell mulighet til å forsvare seg mot anklagen og fastholder derfor på dette klagepunktet at ingen relevant imøtegåelse ble innhentet av VG før publisering.»

Klager tilføyer: «Selv om uttalelsen fra Forbrukerrådet ikke uttrykkelig omtaler klagers navn og sånn sett er generell, er advarselen i uttalelsen også generelt formulert slik at den rammer nærmest alle aktører over én kam (…) Den alminnelige leser vil dermed oppfatte at med stor sannsynlighet har klagers busskjøpere fått svært ugunstige avtaler sammenliknet med leie. Dette er utvilsomt et angrep rettet mot Bussfix som mediet ikke kunne unnlate å forhåndsforelegge.»

Slik klager ser det, er det heller ikke riktig at omtalen ikke «mistenkeliggjør klager for momsunndragelse»: «VG viser til at artikkelen refererer en melding fra det andre busselskapet (…). Men dette utelukker jo på ingen måte at også andre bussaktører kan mistenkes for å prøve noe liknende. Anklage om at klager muligens unndrar moms kan ikke sees løsrevet fra den andre anklagen, om at klager utsetter russen for en stor tilleggsrisiko ved salg. Slik Dragsten beskriver temaet, risikerer russen å medvirke til momsunndragelse. Dette er da en del av den risiko som VG, i den andre anklagen, anklager klager for å overføre til russen, og som artikkelen ‘Advarer’ mot. I likhet med Forbrukerrådet, er uttalelsen fra Dragsten generell og utelukker dermed ikke at den også rammer klager, slik artikkelen for øvrig er sammensatt.»

Klager peker også på at VG stilte spørsmål om moms: «Hva skjer med mva som elevene har betalt inn?» Etter klagers mening bidrar dette til «å underbygge at temaet mva i artikkelen er relevant og rammer klager». Klager anfører: «I sitt svar gjorde klager dessuten uttrykkelig oppmerksom på at spørsmålet var ubehagelig og opplevdes å inneholde mistenkeliggjøring for momsunndragelse. Det er derfor svært vanskelig for klager å akseptere at VG deretter publiserte artikkelen, men underslo imøtegåelsen angående mva som VG faktisk mottok (klagen bilag 6).»

For øvrig mener klager at også andre artikler VG har publisert «i stor grad [er] fordreid og stiller klager i et uriktig dårlig lys». Klager påpeker imidlertid at PFU her skal vurdere den ene påklagede artikkelen. Klager opplyser at omtalen har fått negative konsekvenser (se vedlegg).

Når det gjelder tidspunkt for publiseringen og oppdateringen, opplyser klager: «Artikkelen, uten tilsvar, ble publisert kl 12.23. Den lå dessuten ute på Snap-chat allerede fra 11-tiden (klagen bilag 1). Den uredigerte artikkelen ble kjørt som toppsak på VGs front med advarsel i ‘krigstyper’ (klagen bilag 2). Den uredigerte artikkelen fikk på denne bakgrunn voldsom eksponering hos VGs lesere. Tilsvaret ble først innarbeidet kl 21.34 (…) Det meste av eksponeringen mot VGs lesere var da avsluttet og artikkelen ble tatt av front. Tilsvaret får da liten effekt, kontra den skade artikkelen medførte mens den rullet og gikk på VGs front og Snapchat uten imøtegåelsen. At VG åpnet for etterfølgende tilsvar, bidrar for øvrig etter omstendighetene i seg selv til å underbygge at VG burde ha innhentet forutgående imøtegåelse.»

Verdens Gang fastholder sitt syn om at avisen ikke har brutt god presseskikk.

VG skriver: «Det har vært en utfordring å håndtere alle tilbakemeldinger fra Bussfix - både underveis i arbeidet med artikkelserien og PFU-prosessen. Selskapets ledelse oppfatter all omtale av bransjen som et angrep på dem spesifikt, selv når det fremgår at kritikk omhandler andre selskap. Dette gjelder blant annet moms-problematikken i den innklagede artikkelen.»

VG kan fremdeles ikke se at klager har klargjort «hvilke faktiske feil som hevdes publisert». VG anfører: «Sakens kjerne er ikke at VG har publisert en anklage, men at klager er uenig

med Forbrukerrådet som på generelt grunnlag advarer mot russ mot å kjøpe busser fremfor å leie dem. Forbrukerrådet mener dette er ‘ugunstig’ for russen, at risiko flyttes fra den reelle eieren av kjøretøyet til ungdommene som skal benytte det i en periode. Ledelsen i Bussfix må gjerne mene at Forbrukerrådet skulle gitt annen veiledning til russen. Men dette er ikke en opplysning som kan faktasjekkes. Det dreier seg om en begrunnet og generell vurdering fra et offentlig organ, ikke en sterk anklage mot Bussfix.» VG påpeker videre at «Bussfix’ forsvar av kontraktsformen ble publisert i VG».

For øvrig avviser VG at uttalelsen utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse: «[R]etten til samtidig imøtegåelse utløses altså ikke ved alle meningsytringer. En slik tolkning ville vært til hinder for løpende debattutveksling og nyhetsformidling.» VG påpeker imidlertid at klager fikk tilsvar i etterkant.

Årsaken til at oppdateringen av artikkelen tok tid, mener VG at klager selv må ta skylden for: «VG har loggført kontakten med Bussfix den aktuelle dagen. Kun 31 minutter etter publisering, klokken 12.54, var det kontakt mellom VGs journalist og Nicolai Østbye som reagerte på artikkelen. Han ble da bedt om å konkretisere hva Bussfix ønsker å korrigere

eller presisere. Klokken 13.07 ringte advokat Carl Bore. Han anmodet VG om å slette artikkelen eller fjerne navnet Bussfix. Dette ble avvist, men Bore fikk tilbud om å komme med et tilsvar som kunne bli lagt inn i artikkelen. Utover dagen var det mye kontakt mellom VG og Bore, men først klokken 21.03 ringte advokaten og takket ja til tilbudet om å gi utfyllende kommentarer. VG mottok disse klokken 21.11 og la dem fortløpende inn i artikkelen. Klokken 21.35 bekreftet vakthavende nyhetssjef at manuset var oppdatert.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG:

Verdens Gang (VG) publiserte i mai 2022 en artikkel om ulike selskaper som tilbyr russ en såkalt «kjøp-og-salg»-avtale når de skal leie russebuss. På fronten var det bilde av en russebuss og tittelen «Advares mot tilbud». Artikkelen ble også publisert på Snapchat.

Klager er Bussfix, et av de omtalte selskapene. Klager mener omtalen rammer Bussfix ekstra hardt fordi det er deres buss som er avbildet på front under «advarsel»-tittelen. Slik klager ser det, har VG uriktig fremstilt det som om selskapet gjennom avtalen forsøker å lure russ til en tilleggsrisiko. Etter klagers mening blir selskapet også mistenkeliggjort for å ha unnlatt å betale merverdiavgift, noe det heller ikke er dekning for. Videre opplever klager at VG gir inntrykk av at selskapet har gitt ulike forklaringer på hvorfor de tilbyr den omtalte avtalen. Klager påpeker at deres begrunnelse alltid har vært at den kan gi innsparing på forsikringspremien. Etter klagers syn har VG ikke innfridd presseetikkens krav til opplysningskontroll, kildekritikk og samtidig imøtegåelse.

Verdens Gang opplyser at den påklagede publiseringen inngår i en serie, der VG har intervjuet over 100 russegrupper. VG opplyser å ha tatt kontakt med klager i god tid før publisering, men anfører at dialogen var utfordrende. Klager ble invitert til møte, og fikk gjentatte tilbud om intervju. Disse ble avslått. All korrespondanse har derfor foregått via epost, forklarer VG. Klager fikk anledning til å kommentere faktiske opplysninger, og fikk også inn tilleggskommentarer etter publisering. At Forbrukerrådet på generelt grunnlag advarer russen mot den typen avtaler som er omtalt, er imidlertid ikke sterke beskyldninger som utløser rett på samtidig imøtegåelse. Det handler heller ikke om påstander som kan faktasjekkes, skriver VG. Videre avviser VG at klager er beskyldt for å unndra moms. For øvrig påpeker VG at klager ikke bestrider faktagrunnlaget; det er uomtvistet at selskapet har tilbudt gjenkjøpsavtaler til russ, fastslår VG.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at det kan oppleves ubehagelig å havne i medienes søkelys, men minner om at det er en del av pressens samfunnsrolle å stille kritiske spørsmål og informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). VG måtte derfor kunne stille klager, som ett av flere selskaper, spørsmål om hvorfor de tilbyr avtaler som den omtalte. Utvalget merker seg at klager fikk komme samtidig til orde og forklare årsaken til at de tilbyr avtalen. Klager ble gjengitt på at det handlet om lavere forsikringspremie. Det kom også tydelig frem at det kun handlet om et tilbud, som et mindretall skal ha benyttet seg av.

Videre mener PFU at VG også måtte kunne formidle Forbrukerrådets advarsel til russen. Etter PFUs syn handlet det om Forbrukerrådets generelle meninger og vurderinger, og det ble ikke fremmet sterke beskyldninger som utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. PFU kan heller ikke se at klager ble utsatt for beskyldninger om lovbrudd eller påstander om momsunndragelser. PFU merker seg at klager også fikk komme til orde i etterkant med utfyllende kommentarer, jf. VVP 4.15.

PFU konstaterer at det heller ikke ble pekt direkte på klager i tittelen på fronten, selv om klagers buss var avbildet. Det gikk tydelig frem at advarselen var generell, og at omtalen gjaldt flere selskaper. Ut fra det som er forelagt PFU, finner utvalget at det ikke er dokumentert feil i det publiserte, jf. VVP 3.2.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. september 2022

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Sveinung Uddu Ystad,

Ylva Lindberg, Asle Toje, Melissa J. Lesamana