Femur Bygg AS ved Odd Petter O. Leknes mot Helgelands Blad

PFU-sak 111/20


SAMMENDRAG:

Helgelands Blad publiserte mandag 4. mai 2020 en nyhetsartikkel om at «Pris avgjorde valg av entreprenør» da Alstahaug kommune skulle bestemme hvem som fikk oppdraget med å bygge nye omsorgsboliger. Både i henvisningen på papirutgavens førsteside, og i artikkelens ingress, ble det påpekt at firmaet som fikk anbudet, ikke vant på kvalitet. I brødteksten sto det:

«Kommunen fikk fire tilbud på byggeprosjektet, som startet opp tidligere i vår. Prisene varierer fra 25,3 millioner til 34,2 millioner. Femur Bygg AS fikk oppdraget, og lå ifølge anbudsprotokollen 5,5 millioner under nummer to (…)
  Kommunen benytter i sin vurdering av innkomne tilbud et poengsystem innenfor flere kategorier, som til sammen gir en vinner av anbudsprosessen. Innenfor kategorien ‘kvalitet – personellets kompetanse og erfaring’ skåret Femur Bygg lavest av de fire tilbudene.
  Innenfor kategorien ‘kvalitet – oppdragsforståelse’ skåret også Femur Bygg AS lavest av de fire tilbudene.»

Videre ble det under mellomtittelen «Full drift» omtalt at folk skal ha reagert på aktivitet ved byggeplassen i helga, «ikke minst fredag 1. mai». Avisa skrev:

«Helgelands Blad observerte minst fire mann i full sving fredag formiddag. Helgelands Blad blir fortalt at gjennom påsken, da kommunen i tillegg var underlagt strenge korona-tiltak, jobbet 8-10 mann for fullt på anlegget.
 Slik opplyst til oss – ingen norsktalende blant dem som jobbet på anlegget.»

Avisa henviste og siterte dessuten under mellomtittelen «Krav til seriøsitet» fra en veileder som legger føringer for kommunens arbeid ved offentlige anskaffelser. Her ble det blant annet pekt på at det kreves «effektive tiltak» for å håndtere «utfordringer med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping».

 

Onsdag 6. mai 2020 [IKKE PÅKLAGET] publiserte Helgelands Blad en egen artikkel om retningslinjene kommunen skal følge: «11 krav til seriøsitet på byggeplasser». Også her ble det omtalt at Femur Bygg AS vant det omtalte anbudet på pris, men skåret lavt på kvalitet og kompetanse, samt at det hadde vært aktivitet på byggeplassen i påsken og 1. mai. Enhetsleder for bygg og eiendom i kommunen uttalte seg i saken:

«– Femur benytter annen byggemetode enn de andre, elementbygg, og det gjør at de har et rimeligere konsept. Dette gjør også at de av ulike hensyn ser seg nødt til å jobbe på rød-dager, sier Skjellstad, og viser til at betongarbeid pågikk gjennom påsken. – Når det gjelder 1. mai var dette i utgangspunktet avtalt at det ikke skulle arbeides – men Femur valgte i ettertid å utføre nødvendige arbeider for å klargjøre til montering påfølgende mandag.»

 

Fredag 8. mai 2020 fulgte Helgelands Blad opp med en nyhetsartikkel om at «Byggmesterforbundet (NHO) oppfordrer Alstahaug kommune til å stramme opp reglene for offentlig anskaffelse». En representant fra forbundet uttalte seg om kommunens tildeling av det tidligere omtalte oppdraget med nye omsorgsboliger:

«– Anbudet som ble valgt ligger 20 prosent under nummer to. Det er helt ekstrem prisforskjell, sier Stork.»

I artikkelen ble det også opplyst:

«Anbudsprotokollen viser at Femur Bygg AS lå lavest på vurderingene av tre kvalitetskriterier, men ble vurdert som best på pris.
  Stork har studert protokollen fra prosjektet og sier det er problematisk at kommunen vekter pris til 50 prosent av totalvurderingen. – Kommunen har vært for lite flinke til å bruke vektingen mellom kriteriene for valg av leverandør. Med en litt annen vekting ville nummer to fått jobben, sier Stork.»

I artikkelen ble det også publisert et bilde fra byggeplassen, og i bildeteksten sto det:

«ARBEIDETS DAG: Fredag 1. mai, og gjennom påsken, var det stor aktivitet på den kommunale byggeplassen på Haugerud, der det settes opp nye omsorgsboliger.»

 

Helgelands Blad publiserte dessuten ytterligere en artikkel mandag 11. mai 2020 [IKKE PÅKLAGET], der rådmannen uttalte at kommunen synes det er uheldig at det ble jobbet 1. mai, selv om det ikke er ulovlig.

 

KLAGEN:

Klager er omtalte Femur Bygg AS ved daglig leder, som reagerer på Helgelands Blads negative vinkling i omtalen av anbudskonkurransen som firmaet vant. Slik klager ser det, fremstiller avisen det slik at firmaet leverer dårligere kvalitet enn konkurrentene i anbudskonkurransen. Klager påpeker at anbudskonkurransen ble gjennomført på korrekt vis, og at firmaet vant «etter en samlet vurdering».

Klager skriver: «Pris er blitt en stor sak for avisen, og i etterkant dermed også for bl.a. Byggmesterforbundet Nord som er svært kritisk til at kommunen har gitt oss jobben fordi vi var veldig mye billigere enn konkurrentene.»

Klager innvender at Helgelands Blad verken før eller etter publisering tok kontakt for kommentarer til saken. Dette anses som et åpenbart presseetisk brudd, jf. punkt 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik klager ser det, ville han kunne tilføre saken relevant informasjon, noe som også ville gitt et annet inntrykk av saken.

Klager opplyser blant annet om kvalitetskriteriet, som firmaet skåret lavere på: «Dette gjelder da ikke kvalitet verken på materiell man benytter, produkt eller utførelse men det gis poengscore etter fast oppsatte parameter som er godt kjent gjennom offentlige utlysninger av oppdrag. Dette er helt vanlig prosedyre. Vår totalscore ble til slutt bedre enn våre konkurrenter og vi vant anbudet. Helgelands Blad sin redaktør forsøker i sine reportasjer å ‘slå mynt’ på begrepet ‘lavere kvalitet’ uten å belyse hva dette innebærer, noe som jeg håper også vil være gjenstand for å bli belyst av PFU.»

Når det gjelder pris-momentet, påpeker klager at dersom avisa hadde tatt kontakt, kunne han forklart hvorfor firmaet kan levere lavere pris i dette tilfellet: «Vi var eneste firma som hadde inngitt et tilbud med elementbygg som byggeteknisk prinsipp. Våre konkurrenter valgte ‘på plassen-bygging’ mens vi valgte en langt mer effektiv byggeteknikk og vi bruker bl.a. kun 3-4 uker på å reise alle 10 leilighetene (vel å merke kun råbygg). I dette prosjektet er det etter vår mening ingen tvil om at vårt valg av byggeteknikk er uovertruffen mest lønnsom og derfor blir vi også mye rimeligere enn andre som velger en mer ‘langsom’ byggeprosess.» Klager tilføyer også at firmaet ikke er billigst i andre prosjekter der man bruker annen byggeteknikk.

Med hensyn til omtalen av at ansatte har vært på jobb i påsken og 1. mai, opplyser klager at avisen ved kontakt ville «fått til svar at dette var avklart med byggherre Alstahaug Kommune, og det er også referatført». Klager forklarer videre: «Elementbygging er en svært effektiv byggemetode men stiller også høye krav til effektivitet, og i dette tilfelle var vi helt avhengig av en viss grad av produksjon i påske og 1.mai for å rekke tidslinje, da det var flerfoldige trailere med elementer på tur for montasje. Vårt firma tvinger ingen til å jobbe rød-dager, og vi ønsker selvsagt også å unngå dette bl.a. av økonomiske årsaker (svært fordyrende). Men denne gangen var det nødvendig, og det skjedde altså etter avtale med både byggherre og våre ansatte.»

Klager anfører brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 2.1, 3.1, 3.2, 4.1, 4.4, 4.14 og 4.15.

Bakgrunnen for at det henvises til VVP 2.1, er at det er ansvarlig redaktør som har ført artiklene i pennen, og klager mener det bør påligge redaktøren et særlig ansvar for å følge VVP.

Når det gjelder VVP 3.1 og 3.2, om kildebruk og kildekritikk, så henviser klager til disse fordi han reagerer på bruken av anonyme kilder. Klager peker på at avisa i første artikkel baserer omtalen på «noen folk», og at avisa «er blitt fortalt».

For øvrig er det særlig bildebruken (firmaets logo synlig på anleggsmaskiner) og den negative vinklingen/presentasjonen, klager viser til som grunnlag for påstanden om brudd på VVP 4.1 og 4.4.

 

TILSVARSRUNDEN:

Helgelands Blad svarer i liten grad på klagen, da avisa leser den som «varianter av påstand om manglende tilsvar». Slik avisa ser det, er det først og fremst kommunen som har tilsvarsrett, fordi publiseringene omhandler kommunens anbudspraksis og manglende oppfølging av egne prosjekter.  Det påpekes at kommunen også har fått svare.

For øvrig viser avisa til en tidligere sak i PFU (se vedlegg til klagen, sekr. anm.). Helgelands Blad skriver: «Olderskog [klager] har forfulgt HB i andre saker. Sekretariatet i PFU er tidligere orientert av HB om at PFU i minst ett tilfelle avsa fellende kjennelse mot HB der sakens faktum var, og er, rent oppspinn fra Olderskogs side.»

 

Klager registrerer at «Helgelands Blad v/Morten Hofstad forsøker å vri saken til utelukkende å handle om Alstahaug Kommune». Klager kommenterer: «Jeg går ut i fra at PFU med selvsyn klarer å se av artiklenes oppbygging og innhold at Hofstad gjennom artiklene har satt vårt firma i et særdeles dårlig lys og at vi selvsagt burde blitt kontaktet av Hofstad eller andre i avisen før publisering.»

Når det gjelder det øvrige i avisas tilsvar, knyttet til tidligere PFU-sak, skriver klager: «[D]et er for oss helt ubegripelig at redaktøren fortsatt ikke har tatt innover seg de overtramp ført av hans penn i 2015 som førte til ‘fellende dom’ i PFU, og vi er rett og slett hoderystende til hans påstander (…).»

Klager tilføyer: «Jeg har for øvrig hatt et utmerket forhold til samtlige journalister og øvrige i Helgelands Blad, og har ikke på noe som helst tidspunkt hatt til hensikt å sverte avisens omdømme; det klarer redaktøren fint på egen hånd.»

 

Helgelands Blad anfører i et kort siste tilsvar at det var naturlig å omtale firmaet som vant anbudet (klager) med navn, «siden dette er allment kjent og merket på byggeplassen».

Avisa skriver: «Dette betyr selvsagt ikke at firmaet kan karakteriseres som en angrepet part, som utløser noe tilsvarsrett til momenter som tilligger oppdragsgiveren [kommunen]. Å hevde krav på tilsvar fra Femur blir bare usaklig.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Helgelands Blad omtalte i mai 2020 at pris, ikke kvalitet og kompetanse, avgjorde da Femur Bygg AS vant anbudet om å bygge omsorgsboliger for Alstahaug kommune på Haugerud. I omtalen ble det også skrevet at det var aktivitet på byggeplassen både i påsken og 1. mai.

Klager er Femur Bygg AS ved daglig leder, som mener Helgelands Blads omtale er negativt vinklet, og fremstiller det som om firmaet leverer dårligere kvalitet enn konkurrentene. Klager avviser dette, og innvender at avisa verken før eller etter publisering tok kontakt for kommentarer. Etter klagers mening mangler fremstillingen dermed relevant informasjon som kunne gitt et annet inntrykk. Klager forklarer blant annet at firmaet hadde lavere pris fordi de ga tilbud med elementbygg som byggeteknisk prinsipp, i motsetning til konkurrentenes «på plassen-bygging». Når det gjelder aktiviteten på byggeplassen på «røde dager», påpeker klager at den var avklart med byggherren, Alstahaug kommune, og at det handlet om nødvendig arbeid.

Helgelands Blad avviser brudd på god presseskikk. Slik avisa ser det, omhandler de påklagede publiseringene kommunens anbudspraksis og manglende oppfølging av egne prosjekter. Helgelands Blad mener det var naturlig å omtale firmaet som vant anbudet (klager) med navn. Avisa kan imidlertid ikke se at klager kan karakteriseres som noen angrepet part. Etter avisas mening var det derimot kommunen som måtte kontaktes for kommentarer, noe som også ble gjort.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
mener Helgelands Blad har satt søkelys på et viktig tema; anbudsprosesser og kommunens håndtering av slike. Gitt tematikken er utvalget enig med avisa i at kommunen var en sentral part å kontakte.

Når mediene kontakter kilder, er det gjerne av to grunner: for å innhente en samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), og for å kontrollere opplysninger, jf. VVP 3.2.

Retten til samtidig imøtegåelse gjelder ved angrep i form av sterke beskyldninger, og slik utvalget ser det, blir klager implisitt utsatt for et slikt angrep i den første av de påklagede artiklene. Gjennom ordvalg og kontekst blir klager mistenkeliggjort, og knyttet til dårlig kompetanse, dårlig kvalitet, useriøsitet og brudd på arbeidstidsregler og strenge korona-restriksjoner. Dette er forhold utvalget mener klager burde fått kommentere.

Etter utvalgets mening var klager dessuten en relevant kilde som avisa åpenbart skulle kontaktet med tanke på opplysningskontrollen. Den første av de to påklagede publiseringene er for dårlig opplyst, og PFU merker seg at heller ikke kommunen er hørt her. Opplysningen om aktivitet på byggeplassen synes i hovedsak å være basert på at «en del folk reagerte», og at avisa «blir fortalt» og er «opplyst», uten nærmere kildehenvisning. Utvalget viser igjen til VVP 3.2, som ikke bare krever at mediene skal kontrollere at opplysningene er korrekte, men også at mediene er aktsomme i behandlingen av informasjon fra anonyme kilder, og at det tilstrebes bredde og relevans i kildevalget.

Helgelands Blad har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.


Oslo, 23. september 2020

Anne Weider Aasen,
Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Frode Hansen,
Ylva Lindberg, Erik Schjenken, Ingrid Rosendorf Joys