NN mot Aftenposten
Aftenposten (Aften) brakte 27. juni 2003 en nyhetsartikkel med tittelen » To dømt for å ha lest hemmelig e-post «. Artikkelen, som var kreditert NTB, hadde følgende ingress:
» Høyesterett har opphevet frifinnelsen av to menn som sto tiltalt for utpressing og for å ha skaffet seg bedriftshemmeligheter urimelig, skriver Finansavisen. »
Og videre i artikkelen:
» Kvaerner ble kvearner og en e-post kom på avveie. Stavefeilen ble til rettssak om utpressing. Dermed blir dommen fra Stavanger byrett mot en 33 år gammel systemutvikler fra Sandnes på syv måneders fengsel, fem av dem betinget, stående. »
Under mellomtittelen » Utpressing » het det:
» Mannen er dømt for utpressing mot Aker Kværner og for å ha skaffet seg kunnskap om bedriftshemmeligheter i forbindelse med Kjell Inge Røkke og Aker Maritimes oppkjøp i Kværner på en urimelig måte. En medtiltalt 33-åring fra Sola som i byretten ble frifunnet for utpressing, får en straff på 30 dagers betinget fengsel. De to ble frifunnet i Gulating lagmannsrett.
I 1999 kjøpte Sandnes-mannen domenenavnet kvearner.com for 1000 kroner. Kort tid etter begynte han å motta e-post som skulle vært sendt til Kværners nesten identiske kvaerner.com.
Sommeren 2000 sendte Sundal Collier & co en hemmeligstemplet mail med et vedlegg merket ?Strictly Confidencial? til feil e-postadresse. Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid. E-posten havnet i innboksen til Sandnes-mannen. Han leste vedlegget, og viste e-posten til 33-åringen fra Sola, som satt i samme kontorområdet, før de to varslet Sundal Collier.
Under mellomtittelen » Krevde 2 mill » framgikk det dessuten:
» De to mennene fikk et tilbud om 100 000 kroner, noe de avslo. 35-åringen mente prisen burde være minst 2 millioner kroner. I Gulating lagmannsrett ble de to mennene frifunnet etter tiltalen.
Høyesterett legger i kjennelsen vekt på at hovedtiltalte opprettet domenet kvearner.com, og at han selv hadde lagt til rette for å motta e-post som egentlig skulle til Kværner, skriver Finansavisen. (NTB).»
Artikkelen ble samme dag også brukt på Aftenpostens nettsider, under tittelen » To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail «.
KLAGEN:
Klager er hovedmannen i den omtalte e-post-saken. Han anfører at tittelbruken innebærer » en uriktig påstand som forsterker den negative effekten hele artikkelen har «. Klageren skriver:
«Faktum er at undertegnede ble frifunnet på begge tiltalepunkt i Gulating Lagmannsrett i 2002. Statsadvokaten (Erik Mostue) fra Økokrim anket frifinnelsen til Høyesterett- Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å behandle spørsmålet om utpressing (straffelovens §266). Selve tiltalen besto av to deler: a) Brudd på straffelovens §266 – forbrytelse med strafferamme på 5 års fengsel, b) Brudd på straffelovens §405a – forseelse med strafferamme på 3 mnd. fengsel.»
» Det vil si at jeg er endelig frifunnet for utpressing og det som gjensto var et spørsmål om lovanvendelsen i fra Gulating lagmannsrett vedrørende §405a (som altså er en forseelse) var riktig. Høyesterett ville altså ikke engang vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på §405a, men kun om lovanvendelsen var riktig. Det vil si at Høyesterett ikke avsa noen ny dom. Dersom Høyesterett kom frem til at lovanvendelsen ikke var riktig kunne Høyesterett oppheve frifinnelsen, noe som ikke medfører at Høyesterett avsier noen dom. Det er deretter opp til påtalemyndighetene å vurdere om saken skal opp på nytt i rettsvesenet. »
Klageren skriver om de innledende avsnittene i artiklene at «Dette er skrevet på en måte som bevisst lar leseren tro at hele frifinnelsen er opphevet i tillegg til at der fremkommer uriktige påstander om at dommen fra Stavanger byrett blir stående. Hele bilde[t] forsterkes med påstander om ? syv måneders fengsel ?, noe som er sterkt feilaktig. »
Også formuleringen » Mannen er dømt for utpressing » finner klageren » totalt feilaktig og ærekrenkende «. «Undertegnede er ikke dømt for noe forhold verken det påståtte forhold om utpressing eller forholdet om bedriftshemmelighet.»
Videre påpeker klageren «en unøyaktighet» når det gjelder omtalen av en » hemmeligstemplet mail «. Klageren mener dette forsterker inntrykket av at han kjente til hva vedlegget til
e-mailen inneholdt. » Dette er ikke riktig. Det var ingen informasjon i emailen som skulle tilsi at vedlegget (en åpen Powerpoint-presentasjon) var å betrakte som hemmelig.(…) Det er heller ikke mulig å merke et vedlegg ?Strictly Confidential?, slik det fremgår av artikkelen. Dette fremkommer først i Powerpoint-presentasjonen når den åpnes. »
«En annen unøyaktighet som trolig er valgt for å forsterke inntrykket og alvorlighetsgraden av hendelsen er påstanden ? Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid ?. Dette er heller ikke riktig. Vedlegget var ett av flere forslag/ presentasjoner som styret i Kværner fikk av eksterne konsulenter for å imøtegå Kjell Inge Røkkes oppkjøp i Kværner. Det er ikke riktig at dette var ? Kværner-styrets strategi ?. »
Videre skriver klageren:
» Undertegnede har hele tiden arbeidet hardt for å forbli anonymisert i alle medier. Dette fordi de påståtte lovbrudd innebærer bruk av ny teknologi på en måte som gjør at familie, venner, naboer som ikke kjenner teknologien vanskelig kan gjøre seg opp noen formening av eventuelle straffbare forhold. (…) Selv har jeg vært meget åpen på hendelsen og tiltalen til personer som har grunnlag for å forstå hendelsen og hva tiltalen opprinnelig bygget på. Dette gjør at selv om jeg er anonymisert i de fleste artikler inkludert denne, så er skadevirkningene tilnærmet like omfattende som om navnet fremkom. »
Klageren opplyser at artikkelen ble publisert flere dager før han hadde fått Høyesteretts kjennelse forkynt, noe han i seg selv finner kritikkverdig. Det framgår at klageren 2. juli sendte en e-mail til Aftenpostens nettredaksjon, der han ba om at artikkelen umiddelbart ble fjernet fra nettstedet. Klageren viste til en korrigerende melding som dagen før var sendt ut fra NTB.
«Aftenposten har ikke imøtekommet kravet om å fjerne artikkelen, de har heller ikke rettet artikkelen, ei heller publisert noen korrigerende artikkel. Aftenposten har heller ikke (etter det jeg kan se) publisert en korrigerende melding fra NTB, tross oppfordring fra NTB. Den opprinnelige artikkel står fremdeles å lese på Aftenpostens nettsted. De har heller ikke kontaktet undertegnede til tross for mitt krav om umiddelbart å fjerne artikkelen. »
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten «er selvsagt klar over det selvstendige publiseringsansvar ved bruk av byrå- meldinger. Ingen fanget opp NTBs rettelse sendt ut 1. juli. (…) En mulig forklaring, om ikke unnskyldning, kan være at rettelsen ble sendt ut ved 18.00[-tiden] da vår morgendesk var i arbeid, og derfor ikke reagerte, fordi en slik melding ikke var publisert i morgen- utgaven.» Ifølge Aftenpostens tilsvar kan avisens nettredaktør ikke huske klagerens e-mail av 2. juli.
» Tirsdag 19. august fjernet vi den påklagede melding fra vårt nettsted, noe vi sjelden gjør. I aftenutgaven onsdag 20. august publiserte vi NTBs rettelse (kopi vedlagt). Rettelsen vil bli tilføyd den opprinnelige artikkel i vårt elektroniske redaksjonsarkiv. »
Under tittelen » Aftenposten retter » het det:
» I aftenutgaven 27. juni publiserte Aftenposten en NTB-melding om en kjennelse i Høyesterett i saken mot to menn som mottok en feilsendt og hemmeligstemplet e-post som skulle til Kværner. Det medfører ikke riktighet at Høyesterett har kjent de to skyldig i saken.
Høyesterett opphevet frifinnelsen etter tiltalepunktet om at de to på en urimelig måte skaffet seg bedriftshemmeligheter. Det er nå opp til påtalemyndigheten å avgjøre om dette punktet skal opp til ny behandling i lagmannsretten.
De to mennene ble i Gulating lagmannsrett også frikjent etter tiltalepunktet om forsøk på utpressing. Dette punktet ble ikke behandlet i Høyesterett, og frifinnelsen fra lagmannsretten på dette punkt er dermed rettskraftig.
Bakgrunnen for saken er at en e-post fra Sundal Collier til Kværner sommeren 2000 ble feilsendt til kvearner.com. De to mennene fikk dermed tilgang til et strategidokument merket ?Strictly Confidential? i forbindelse med Kjell Inge Røkkes oppkjøp av Kværner .»
For øvrig opplyser Aftenposten at klageren, i telefonsamtale 19. august, ble «fortalt hva vi kom til å gjøre for å rette opp den feilaktige NTB-melding. Det virker som det ikke var nok for å løse klagesaken i minnelighet.»
Sekretariatet ba klageren bekrefte eller avkrefte om klagen ble opprettholdt.
Klageren bekreftet opprettholdelsen, og skrev dessuten:
«At den opprinnelige artikkelen ble publisert uten viderekontroll og at undertegnede heller ikke fikk mulighet til å imøtegå/kommentere innholdet er i seg selv kritikkverdig og brudd på blant annet 4.14. En kvalitetskontroll av artikkelen hadde avdekket at artikkelen inneholdt vesentlige feil og aldri burde vært publisert. I tillegg til dette så fikk Aftenposten
en korrigerende melding fra NTB som var spesielt merket til redaktør, samt en email fra undertegnede som var sendt til en beviselig riktig email adresse.»
» Med egne rutiner for å kvalitetssikre egen virksomhet, kontroll av korrigerende meldinger fra NTB og hvordan en behandler email fra eksterne lesere, så burde artikkelen som et minimum bli fjernet/korrigert og beklaget, umiddelbart. »
Aftenposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en NTB-melding i Aftenposten Aften og på avisens nettsider, med titlene «To dømt for å ha lest hemmelig e-post» og «To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail». I begge meldinger var Finansavisen oppgitt som kilde. Den ene av de omtalte innklager Aftenposten for å ha gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Høyesteretts kjennelse i saken, siden det kun var lagmannsrettens frifinnende lovanvendelse Høyesterett hadde til vurdering. Klageren understreker derfor at han verken er kjent skyldig eller dømt, og at det altså er opp til påtalemyndigheten å ta stilling til om det skal reises ny tiltale.
Dessuten påpeker klageren at redaksjonen ikke har brakt en korrigerende melding, til tross for oppfordring fra NTB, og heller ikke har etterkommet hans anmodning pr. e-post om å fjerne den opprinnelige artikkelen fra nettsidene.
Aftenposten ble først via klagen til PFU kjent med saken, og fjernet da artikkelen fra nettet. Samtidig ble en korrigerende melding publisert i aftenutgaven. Denne ble også hengt på som tilføyelse til den opprinnelige artikkelen i avisens elektroniske arkiv.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at Aftenposten har videreformidlet en NTB-melding som igjen var basert på opplysninger fra Finansavisen. Selv om enhver redaksjon har et uomtvistelig selvstendig ansvar for hva den publiserer, finner utvalget det i dette tilfellet vanskelig å klandre Aftenposten for at man stolte på NTBs vurdering og brakte meldingen videre.
Utvalget finner det uavklart hvorfor klagerens tidlige e-post ikke nådde fram til riktig person i redaksjonen. Imidlertid konstaterer utvalget at redaksjonen ikke reagerte på mottatt rettelse fra NTB. Da Aftenposten så publiserte en rettelse på trykk, sørget ikke avisen for samtidig å bringe den i sin nettutgave. Slik utvalget ser det, avdekker dette mangelfulle rutiner innad i redaksjonen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»
På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller