Lærere ved Sommerlyst skole mot Nordlys

PFU-sak 091/21


SAMMENDRAG:

Nordlys publiserte i november og desember 2020 flere artikler om en arbeidskonflikt ved Sommerlyst skole i Tromsø. En tidligere lærer gikk til sak mot kommunen fordi hun hadde blitt sagt opp.

Artikkel 1

En artikkel publisert på nett 8. november 2020 hadde tittelen:

«Rita saksøker Tromsø kommune: – Jeg ble sagt opp fordi jeg varslet om rusede lærere og seksuell trakassering»

I ingressen stod det:

«Rita Esperø Hansen jobbet på Sommerlyst skole i ni år. På den tiden mener hun å ha opplevd flere kritikkverdige forhold, men som skal ha blitt avfeid av ledelsen

Artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, 9. november.

Artikkel 2

Publisert på nett 9. november 2020.

Tittel:

«Kolleger om oppsagt lærer ved Sommerlyst skole i lydklipp: ‘Til helsikke me ho’»

Ingress:

«– Her snakker kollegene om hvor dårlig jobb hun gjør, hvor mange klager hun får og du hører latter, sier advokaten til den tidligere læreren, Rita Esperø Hansen.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, 10 november.

Artikkel 3 

Publisert på nett 10. november 2020.

Tittel:

«Kommunen svarer i saken mot lærer Rita som ble sagt opp: – På ingen måte en solskinnshistorie»

Ingress:

«I retten sier kommuneadvokaten at saken har vært krevende for Rita Esperø Hansens tidligere kolleger på Sommerlyst skole, og at flere har følt ubehag og utrygghet etter at hun skrev blogg om arbeidsplassen.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, 11. november 2020.

Artikkel 4

Publisert på nett 12. november 2020.

Tittel:

«Tidligere ansatt ved Sommerlyst skole i retten: – En gruppe lærere som har makt»

Ingress:

«En tidligere kollega av Rita Esperø Hansen forteller om klikker blant lærerne, der man enten er med eller på utsiden. Også den tidligere rektoren ved skolen bekrefter at det er klikkdannelser blant de ansatte.»

Artikkelen ble ikke publisert i papiravisen.

Artikkel 5

Publisert på nett 13. november 2020.

Tittel:

«Tidligere rektor på Sommerlyst skole: – Ja, det har vært saker med alkohol og seksuell trakassering»

Ingress:

«Rolf Øistein Barman-Jenssen sier han aldri mottok varsler fra Rita Esperø Hansen, men innrømmer at det har vært andre varslingsaker ved skolen.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, 14. november.

Artikkel 6

Publisert på nett 16. november 2020.

Tittel:

«Lærere ved Sommerlyst ble avlyttet på kontoret: – Veldig ubehagelig. At noen kan gjøre noe sånt»

Ingress:

«Uten at de var klar over det, ble en rekke lærere avlyttet mens de var på jobb. Noe av opptaket er i dag bevis i retten.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen 17. november 2020.

Artikkel 7

Publisert på nett 22. desember 2020.

Tittel:

«Tromsø kommune frifunnet etter søksmål fra sparket lærer»

Ingress:

«Tingretten mener saken er foreldet. Dermed tar retten heller ikke stilling til spørsmålet om en tidligere lærer i Tromsø-skolen har krav på erstatning etter oppsigelse.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen 24. desember 2020.

KLAGEN:

Klager er en gruppe på 34 lærere ved den omtalte skolen. De mener Nordlys har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.2, om å la ulike syn komme til uttrykk
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
4.1, om saklighet og omtanke
4.2, om skillet mellom kommentar og fakta
4.4, om dekning for titler etc.
4.5, om forhåndsdom
4.13, om rettelse
4.14, om samtidig imøtegåelse

Lærerne skriver:

«(…) vi klager ut fra den merbelastningen det ble for lærerne da elever og foreldre kunne lese i avisa at lærere ved skolen har en «klikkultur», mobber hverandre, er ruset på jobb og trakasserer elever seksuelt. Avisa har en ensidig vinkling og en ordlyd som presenterer disse sterke beskyldningene som sannheter.»

Klagerne viser til syv publiseringer og tar for seg dem artikkel for artikkel.

Artikkel 1:

Klagerne mener den første artikkelen er en «hjemme-hos-reportasje» hos den oppsagte læreren. Klagerne skriver:

«Her forteller saksøker at hun ble sagt opp av Tromsø kommune fordi hun varslet om seksuell trakassering , rusede lærere og ulovlig avlytting. Avdelingsdirektør for oppvekst og utdanning ønsket ikke å gi en kommentar da hun mente det var uryddig å prosedere saken i avisa. Dette mener også vi, men vi ble ikke gitt mulighet for tilsvar på noe tidspunkt.»

Nordlys har ikke kontrollert anklagene som kvinnen kom med, fremholder klagerne. Hun har fått fremsette usannheter og fabrikkerte beskyldninger uimotsagt, skriver de.

«Eksempelvis varslet hun, ifølge avisa, om ulovlig avlytting, uten at det kommer fram at Hansen er den eneste ansatte som har hatt tilgang til disse opptakene, og at det i tillegg er hun som har spilt av redigerte utdrag for enkelte lærere og ledelsen i 2012. (…) Usannhetene som kommer fram kunne enkelt ha blitt belyst annerledes, dersom Nordlys hadde gjort en faktasjekk rundt grunnlaget for rettssaken.»

Klagerne skriver også:

«(…) vi [mener] at Nordlys bryter med god presseskikk, jamfør punkt 3.9, da reportasjen gjorde stor skade på mange av vitnene allerede før rettssaken var i gang.»

Kvinnen ble sagt opp på grunn av manglende tillit og brudd på lojalitetsplikten, fremholder klagerne, som skriver:

«Årsaken var publiseringen av diverse dokumenter unntatt offentligheten, samt sterke beskyldninger og krenkende utsagn om kollegaer og ledelse på bloggen tromsokommunefarligarbeidsp/ass.no. Denne informasjonen kunne avisa lett ha funnet i tidligere publiserte nettartikler fra 2014, men belyses ikke i deres portrettintervju av saksøker.»

Artikkel 2

Klagerne mener lydopptakene som denne artikkelen bygger på, var ulovlige opptak av fortrolige samtaler. Dette burde kommet frem i artikkelen, mener de.

«Fragmenter og korte sitater tatt ut av kontekst fra det ulovlige lydopptaket som blir brukt i rettssaken, blir også brukt i avisa før motpartens vitneforklaring har blitt avholdt. Dermed svekkes motpartens troverdighet og leserne får en ensidig fremstilling. Ingen kan vite hvem eller hva lydopptakene handler om, så lenge sitatene er tatt ut av kontekst.»

Klagerne mener fremstillingen var en stor psykisk påkjenning for de som skulle vitne i rettssaken på et senere tidspunkt.

De fremholder også at artikkelens tittel er usaklig.

Artikkel 3

I denne artikkelen reagerer klagerne på at den oppsagte lærerens versjon får mesteparten av plassen til tross for at den egentlig skulle handle om motpartens syn.

Klagerne skriver også:

«Konklusjonen fra Arbeidstilsynets rapport viser at det ikke har foregått mobbing og trakassering slik Nordlys tidligere har påstått. Til tross for at denne artikkelen kom etter vitneforklaringen til firmaet som hadde gjort denne undersøkelsen, er det bare Hansens syn på arbeidsmiljøet som kommer fram i denne artikkelen.»

Artikkel 4

Klagerne mener Nordlys fremstiller det som et overtramp at den oppsagte kvinnen ble bedt om å sykemelde seg. Slikt arbeid inngår i ledelsens instruks, skriver de. «På en ungdomsskole er det hensynet til ungdommene som må komme først. De ansatte må være i stand til å møte problemene deres.»

Videre omtalte ikke Nordlys at det var blitt gjort et omfattende arbeid for å bedre arbeidsmiljøet. Det ble også gjort en kartlegging, som hverken fant mobbing eller trakassering. Klagerne skriver:

«Et selskap ble hyret inn for å kartlegge arbeidsmiljøet på skolen. Etter å ha intervjuet hele kollegiet, var konklusjonen at det ikke kan avdekkes at mobbing eller trakassering på arbeidsplassen har funnet sted. Dessuten ble det slått fast at miljøet på arbeidsplassen er godt og at alle trives. Selskapet poengterer også at Hansen [den omtalte kvinnen, sekr.anm.] selv må medvirke for at arbeidsgiver skal ha mulighet til å bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø.»

Klagerne reagerer på formuleringene om at rektor «bekrefter» og «innrømmer» at det er «klikker» på skolen. Det burde ikke fått stått alene i ingressen uten at rektorens resonnement er med, mener klagerne:

«Langt senere i teksten kommer det fram at rektor mener at klikkdannelser er helt normalt på en stor arbeidsplass.»

Klagerne mener det ikke skilles mellom kommentarer og fakta i artikkelen.

Videre fremholder klagerne at de som vitnet til fordel for den omtalte kvinnen, er omtalt på en favoriserende måte i forhold til kommunens vitner.

Artikkel 5

Overskriften på denne artikkelen var misvisende, argumenterer klagerne. De skriver:

«Overskriften understøtter de usanne påstandene Hansen [den omtalte kvinnen, sekr.anm.]  har kommet med i tidligere saker. Dersom leseren har plussabonnement og faktisk leser helt til slutten av saken, kommer det fram at tilfellet med alkohol var før Hansens og Barman-Jenssens tid og gjaldt en enkeltperson.»

Varselet om seksuell trakassering ble tilbakevist, og ingen av varslene kom fra den omtalte kvinnen, forteller klagerne.

«Den uriktige overskriften sender et feil signal til leseren som blir ledet til å tro at det er ansatte ved skolen som er ruspåvirket og driver med seksuell trakassering.»

De skriver videre:

«Det er kun i de to siste avsnittene at det vesentlige kommer fram. Her forteller Barman-Jenssen at det er et godt miljø på skolen, og at det har vært vanskelig å samarbeide med Hansen. Nordlys gjør ingenting for å understreke at deres tidligere fremstillinger av Sommerlyst, som en skole med lærere som mobber, ruser seg og seksuelt trakasserer elevene, blir motsagt.»

Artikkel 6

Klagerne reagerer på at det lenkes til de tidligere artiklene, som klagerne fremholder er feilaktige og misvisende.  De skriver:

«Vi mener at denne artikkelen bryter med god presseskikk, jamfør punkt 3.2, da avisa ikke har tilstrebet bredde og relevans i sin framstilling av saken. Dette skaper nok en gang en stor skjevhet i presentasjonen. Kommunens vitner kommer med en helt annen versjon enn Hansen. Noen få av disse blir gjengitt og avisa lenker etter hvert utsagn til tidligere artikler som favoriserer Hansens side, repeterer utsagn og påstander fra Hansens vitner som sverter skolen og motpartens sak.»

Artikkel 7

I denne artikkelen, som handlet om at kvinnen tapte søksmålet mot kommunen, mener klagerne at Nordlys har unnlatt å ta med de punktene fra dommen som frifinner kollegiet ved Sommerlyst skole, altså klagerne, fra anklagene som avisen har hatt i overskrifter i tidligere omtale.

De fremholder:

«Ut fra dommen kan en lese på s. 21 at det eksterne firmaet som ble leid inn ikke avdekket at mobbing eller trakassering hadde funnet sted. Dommen tar ikke direkte stilling til om mobbing har forekommet, men balanserer informasjon om at Hansen har vært en krevende ansatt og kollega, og at hun kan ha hatt grunn til å føle at kollegaer har vært irriterte på henne.»

Videre mener klagerne at Nordlys burde rettet opp i de feilaktige anklagene i tidligere artikler, nå som dommen forelå.

Klagerne skriver:

«I starten av dommen er bakgrunnen for rettssaken beskrevet og det kommer tydelig fram at Hansen har varslet om at hun selv mener seg dårlig behandlet. Saken handlet ikke om at hun har varslet på vegne av elever, slik avisa har framstilt det i de tidligere presseoppslagene.»

Ifølge klagerne unnlater Nordlys også i denne artikkelen å inkludere stemmer som motsier anklagene om at lærerne på skolen ruser seg, trakasserer seksuelt og mobber.

Klagerne mener også at avisen «selger inn» at kvinnen historie er sann, men at saken er foreldet.

«Etter å ha slått fast at saksøker ikke får medhold pga. at saken er foreldet, er det neste punktet deres at kommunen har gjort feil. Dette gir leseren et annet inntrykk enn det dommen sier om at kommunen blir frikjent på alle punkter», skriver de.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. 

 

TILSVARSRUNDEN:

 

Nordlys oppfatter at partene i saken primært er Tromsø kommunen og Rita Esperø Hansen, det vil si den oppsagte læreren. De ansatte ved skolen, altså klagerne, oppfatter Nordlys bare som indirekte part i konflikten.

Avisen skriver:

«Sakens kjerne er, slik vi ser det, konflikten som oppsto mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, etter at sistnevnte ble sagt opp fra sin stilling som lærer ved skolen i 2015 på grunn av brudd på lojalitetsplikten. Sannhetsgehalten i varslene fra saksøker er underordnet i denne sammenheng, og ikke noe Nordlys har tatt eller skal ta stilling til.»

Nordlys forteller at bakgrunnen for arbeidskonflikten strekker seg rundt ti år tilbake i tid. Slik avisen forstår det, jobber ikke lenger de som beskyldningene gjaldt, lenger ved skolen.

«Hvem av de ansatte skulle vi da forholde oss til ved et eventuelt tilsvar og/eller samtidig imøtegåelse?» spør Nordlys, som mener at klagerne ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse.

Nordlys skriver at de har referert løpende fra rettssaken, som gikk over flere dager. Redaksjonen har rapportert fra det som har kommet frem i retten fra dag til dag.

«Det innebærer at det vil forekomme enkeltsaker som isolert sett ikke nødvendigvis får med alle sider av saken som en ordinær nyhetssak utenfor rettssystemet. Slik er det også i andre rettssaker. (…)

Vi mener likevel at vi i den samlede dekningen av den aktuelle rettssaken har fått fram flere perspektiver.»

Redaksjonen har skrevet om forklaringer fra lærere, tidligere rektor og kommunen, som alle har kommet til orde i egne saker fra rettssalen, understreker Nordlys, og viser til påklaget artikkel 3, 5 og 6.

Ifølge Nordlys er hver enkelt sak nøkternt fremstilt, basert på det som kom frem i retten.

«Vi har latt saksøker komme til orde med sin versjon. Den er ikke fremstilt som en sannhet, men som saksøkers versjon. På samme måte har kommunen som motpart fått anledning til å kommentere sin versjon.»

Nordlys argumenterer for at saken hadde allmenn interesse, og at det hadde allmenn interesse å få frem saksøkerens syn.

Avisen skriver videre:

«Klager viser til hvilken sympati og antipati omtale av saken utløser på Facebook. Nordlys står inne for vinklingene på sakene, men vi kan ikke svare for hvordan leserne oppfatter konflikten. Hvis flertallet av leserne utviste antipati for saksøker, ville klager da tatt dette med i sin klage?»

Nordlys avviser at den oppsagte lærerens synspunkter er fremstilt som fakta. Avisen viser blant annet til at klager reagerer å tittelen «Rita saksøker Tromsø kommune: – Jeg ble sagt opp fordi jeg varslet om rusede lærere og seksuell trakassering».

«Andre del av tittelen er et sitat fra saksøker, og viser tydelig til hennes opplevelse. Det er altså ikke at forsøk fra Nordlys på å presentere en sannhet», skriver avisen.

Nordlys kan ikke se at omtalen av saken utgjør en forhåndsdom. Avisen påpeker at det er vanlig «å forhåndsomtale» rettssaker.

Avisen understreker at de selv står fritt til å velge overskrift og vinkling på artiklene. Nordlys kan ikke se å ha publisert usaklige vinklinger.

Avisen avviser at artiklene favoriserer den omtalte kvinnen.

Videre opplyser Nordlys at de ikke dekket alle dagene i retten, og at det slik kan ha vært momenter som ikke kom frem for avisens lesere. Nordlys kan imidlertid ikke se at det utgjør brudd på god presseskikk.

Når det gjelder tittelen i Artikkel 5, skriver Nordlys:

«Klager mener tittelen Tidligere rektor på Sommerlyst skole: – Ja, det har vært saker med alkohol og seksuell trakassering er misvisende. Sitatet er korrekt gjengitt, men vi er enig i at tittelen gir et feilaktig inntrykk ettersom episodene i tittelen – ifølge tidligere rektor – skriver seg tilbake til forhold som fant sted før Hansen jobbet ved skolen.»

Nordlys avviser at avisen burde ha endret tidligere dekning da den frifinnende dommen forelå.

Avisen skriver avslutningsvis:

«Vi står inne for vår dekning av saken, og ser ingen grunn til å redigere dekningen vår i etterkant. Vi har ikke brukt ordet tiltalt om verken lærere eller andre i denne saken. At klager har en opplevelse av å bli fremstilt som tiltalt, er en annen sak. Det er en opplevelse, som klager eier helt og holdent, men ikke et faktum.»

 

Klagerne fastholder at god presseskikk er brutt.

Klagerne er enige med Nordlys at de ikke er part i den omtalte rettssaken, men mener det fremstår slik for avisens lesere. De skriver:

«Overskrifta i den første saken involverer i stor grad oss lærere på Sommerlyst. Sitater fra første reportasje understreker dette: ‘…hun meldte om seksuell trakassering. Siden meldte hun også om ruspåvirkede lærere i arbeidstiden og ulovlig avlytting’. Og ‘hun ble fryst ut og baksnakket av kollegaer’.»

Klagerne argumenterer for at overskriftene i artikkel 2, 4 og 5 plasserer dem i sentrum av saken:

«Kolleger om oppsagt lærer ved Sommerlyst skole i lydklipp: ‘Til helsikke me ho’
Tidligere ansatt ved Sommerlyst skole i retten: – En gruppe lærere som har makt
Tidligere rektor på Sommerlyst skole: – Ja, det har vært saker med alkohol og seksuell trakassering»

Klagerne opplyser at Sommerlyst skole er en skole med lite utskiftning i lærergruppen, og at de jobbet der også da de omtalte hendelsene fant sted. De skriver:

«Belastningen var selvsagt størst for alle lærerne som jobbet på skolen mens Hansen også gjorde det. Det gjelder flertallet av oss. Vi vil for ordens skyld legge til at også de lærerne som har begynt etter 2012, følte Nordlys sin dekning belastende. De fikk kommentarer som ‘Vil du virkelig jobbe på Sommerlyst?’ Elever spurte også nytilsatte, ‘Er du en av mobberne?’»

Klagerne fastholder at Nordlys burde kontakte noen av lærerne ved skolen for å få samtidig imøtegåelse til anklagene fra den oppsagte kvinnen. De mener ledelsen ikke kunne svare for dem:

«Det ville vært oppsiktsvekkende om kommuneledelsen som arbeidsgiver faktisk gikk ut med et motsvar mot Hansens påstander i forkant av rettssaken. Det samme gjelder den tidligere ledelsen ved Sommerlyst. (…) En part kan uttale seg fritt mot en annen part med mer ansvar, og som er bundet av taushetsplikt. Vi tidligere kollegaer derimot er på samme linje og kunne svart på de beskyldningene som var rettet direkte mot oss.»

Selv om artiklene ikke navngir noen av klagerne, mener de at de likevel blir identifisert fordi navnene ligger ute andre steder, blant annet på den omtalte kvinnens blogg. Klagerne skriver:

«Påstander fra Hansen om vår umoral og dårlige arbeidsetikk har vi levd med i ulike postinger siden 2012. Ingen av oss vet når og hvor eller hvem som snakker om hva på de ulovlige lydopptakene fra arbeidskontorene våre. Disse har bare Hansen tilgang til, og hun referer til dem som bevis på det hun poster. På den siste bloggen Hansen har opprettet bruker hun det Nordlys har skrevet for å underbygge fortellingene sine.»

Klagerne fastholder at Nordlys i artikkel 7 burde veid opp for et feilaktig inntrykk i tidligere dekning.

«Det kom fram under rettssaken at saksøker ikke har varslet om rusede lærere og seksuell trakassering, og at ekstern gransking har slått fast at vi har et godt arbeidsmiljø. I og med at disse påstandene har fått stå som overskrifter og er viet god plass i dekningen burde de vært rettet opp i siste artikkel.»

Klagerne mener at artiklene i det store og hele ikke handler om oppsigelsen av kvinnen, men om lærernes angivelige handlinger mot henne.

«Selv i den ene artikkelen der kommunen også slipper til, er det for det meste det som knytter seg til de ansatte på Sommerlyst sine handlinger det skrives om, ikke kommunens behandling av Hansen og måten oppsigelsen foregikk på», skriver klagerne.

Klagerne mener det faller på sin egen urimelighet å argumentere for at det var uunngåelig ikke å omtale det som i sin tid utløste varslene, ettersom den omtalte kvinnen hverken hadde varslet om rusede lærere eller trakassering.

Klagerne skriver:

«I dommen kan en også lese at varslene som startet saken handlet om at Hansen mente ledelsen ikke tilrettela nok for henne med tanke på timeplan, informasjon til kollegaene hennes om at hun hadde gode grunner for mye fravær, og andre forhold som gjaldt at Hansen mente hun ikke ble godt nok ivaretatt av ledelsen. Avisa hadde tydeligvis heller ikke gjort nødvendige undersøkelser i forkant av hjemme-hos-reportasjen med saksøker. Da ville de ikke ha nevnt Arbeidstilsynet sitt pålegg uten å fortelle at konklusjonen, etter omfattende kartlegging, var at verken mobbing eller trakassering hadde funnet sted.»

Klagerne fastholder at kommentarfeltet viser at Nordlys dekning har vært urimelig og skjev.

«Eksempelvis finner man kommentarer som, “Og dette skal være HØYSKOLE UTDANNEDE.”, “Grunnen er at det er mindre begavede stort sett som jobber der.” og “Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor mobbing er et problem i skolen?”»


Nordlys
hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nordlys publiserte flere artikler om en tidligere lærer ved en skole i Tromsø som gikk til søksmål mot kommunen etter å ha blitt sagt opp. Kvinnen hevdet at hun fikk sparken fordi hun varslet om rusede lærere og seksuell trakassering av barn. Hun hevdet også at hun ble mobbet og trakassert av kollegaene sine.

Klager er 34 lærere ved Sommerlyst skole. De mener Nordlys ukritisk har publisert uriktige og rammende anklager om dem. Avisen burde kontrollert opplysningene og gitt lærergruppen samtidig imøtegåelse, argumenterer de. Klagerne mener flere av overskriftene var misvisende. Ifølge klagerne var dekningen preget av mangel på kildekritikk og feilaktig fremstilling. Den første artikkelen, som ble publisert før rettssaken startet, var en «hjemme-hos-reportasje» hos den oppsagte læreren, fremholder de.

Nordlys mener klagerne bare er indirekte part i konflikten som er omtalt. Avisen spør også hvem de skulle forholdt seg til ved eventuell samtidig imøtegåelse. Nordlys understreker at de har referert løpende fra rettssaken, som gikk over flere dager. Det vil da være artikler som ikke har med alle sider av saken, men de dekket alle partenes forklaring i retten, og dekningen var nøktern, fremholder avisen. Avisen mener også det kom klart frem at det er snakk om påstander fra kvinnen – anklagene ble ikke fremstilt som fakta.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at Nordlys var i sin fulle rett til å selv å velge vinkling, altså hvilket ståsted publiseringene skulles sees ut ifra. Slik PFU ser det, er ikke artiklene presentert på en måte som bryter med god presseskikk.

Videre mener PFU at Nordlys måtte kunne publisere påstandene fra den oppsagte læreren, da disse var en sentral del av hennes forklaring i rettssaken. PFU har forståelse for at klagerne mener Nordlys burde gjort mer for å kontrollere kvinnens anklager, men vektlegger at påstandene var del av et søksmål som ble vurdert rettslig.

Utvalget mener det sentrale presseetiske spørsmålet i saken gjelder VVP 4.14, som sier at den eller de som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering.

PFU understreker at pressen skal ha stor frihet til å referere det som blir sagt i retten, også sterke anklager. Medienes frie og uavhengige rapportering er en forutsetning for en fungerende rettsstat. Samtidig er det viktig at pressen følger reglene i Vær Varsom-plakaten.

Nyhetsdekning fra retten vil ofte lene seg på kontradiksjonen og opplysningskontrollen som allerede kommer frem i rettsprosessen, ettersom de ulike partene gjerne motsier og kontrollerer hverandre. I det påklagede tilfellet gjelder det imidlertid anklager mot en gruppe lærere som selv ikke var direkte part i rettssaken. Noen av lærerne var kalt inn som vitner, og ble sitert i én av de syv påklagede artiklene, men anklagene om blant annet rus og seksuell trakassering fikk lærerne ikke svare på. PFU understreker at dette var sterke anklager av faktisk art, som utløste retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Det kan være utfordrende å innhente samtidig imøtegåelse fra en gruppe ikke-navngitte personer, og kravet om samtidig imøtegåelse utløses heller ikke nødvendigvis hvis det er uklart hvem anklagene rettes mot. I dette tilfellet mener imidlertid utvalget det gjelder en tydelig definert gruppe som åpenbart rammes av de kraftige beskyldningene. Å innhente lærernes stemme, ville også styrket publiseringenes kildebredde, jf. VVP 3.2. PFU fastslår at Nordlys burde forsøkt å innhente lærergruppens stemme, spesielt i den første artikkelen, som var en forhåndssak og ikke løpende dekning fra rettssalen.

Nordlys har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge