Advokat Per Ø. Andersen pva. klient mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad (Aftenbladet) brakte onsdag 23. april 2003 et oppslag med førsteside-tittelen «- Vi burde slokket tidligere «. Ingressen var:
» LUND: – Jeg ble enig med brannvesenet om at brannen skulle få slukke av seg selv. I ettertid ser jeg at det var en feilvurdering, sier grunneier [NN]. Han eier området rundt Voreknuten der storbrannen i Lund antas å ha startet. [NN] benekter at han svidde utmark ulovlig, slik brannvesenet tidligere har hevdet. Politiet etterforsker nå saken. »
Oppslaget inne i avisen hadde blant annet en undersak med stikktittelen » Grunneier sier han avtalte med brannvesenet: » og hovedtittelen » Vi ble enige om å la det brenne «. Ingressen var:
«- Brannen burde vært slokket tidligere, både jeg og brannvesenet må ta selv-kritikk, mener grunneier [NN]. Storbrannen i Lund startet trolig på hans eiendom. »
Brødtekst i undersaken var slik:
» – Det var ikke jeg som tente på. Det var spor etter pølsebål i området, det kan ha vært en sigarettglo. Men det var ikke sviing, sier [NN].
Dermed snakker grunneieren brannmesteren i Lund, John Skåland, midt imot. Til Aftenbladet i går uttalte han at grunneieren hadde innrømmet å ha svidd uten tillatelse, men at ilden var under kontroll. Dette stemmer for øvrig med versjonen som er loggført på Flekkefjord brannstasjon.
– Brannvakten i Flekkefjord tok kontakt med meg, de igjen hadde snakket med brannsjefen i Lund. Vi ble enige om å la brannen slokke av seg selv. Vi mente ikke det var noen fare for at det kom ned i liene. Da var det helt stille.
Med i vurderingen var også spredte snøklatter, samt vassdrag og tjern som grunn-eier og brannvesenet mente brannen burde stanse mot. Søndag morgen så dette ut til å være en rett taktikk. Alt var dødt. Ikke engang røyk å se, hevder [NN]. Men så kom den kraftige kastevinden og ilden blusset opp.
– Det var en feilvurdering?
– Ja, i ettertid kan en nok si det.
– Er det trist å se ødeleggelsene?
– Så lenge jeg ikke er skyld i det, legger jeg det ikke på meg. Det er heller ikke så mye svidd hos meg, kanskje 20-30 mål. Men vi skulle vært ute og slokket i forkant. Det må både jeg og brannvesenet ta kritikk for.
NN sier han ikke har noe prinsipielt syn på sviing.
– Før i tida brukte vi heia mer og svidde annenhvert år, i dag har jeg ikke behov for å svi lenger, det gagner meg ikke, konstaterer [NN].
Brannmester John Skåland i Lund avviser at det er gjort feil.
– Jeg forholder meg kun til meldinger jeg får fra sentralen i Flekkefjord. Meldingen jeg fikk var at grunneier hadde kontroll. Det er jo ikke sikkert det er samme brannen?
– Grunneieren mener det var en feilvurdering. Tar du selvkritikk?»
Tar ingen selvkritikk
Vi tar ingen selvkritikk. Dersom vi skal rykke ut på hver brannmelding vi får, må vi ansette ti mann til i sommerhalvåret. Jeg forholder meg til de budsjettene jeg har. Vurderingen var rett, vi rykket ut straks vi ble klar over at brannen var reell og av omfanget. Da ble nødvendige tiltak satt i verk, sier brannmester Skåland.
I et intervju gjort tidligere på kvelden i går uttalte han dessuten dette til Aften-bladet:
– Slike branner er også litt naturens gang, uten dem gror heiene helt til. Nå får saueeierne feite og gode dyr.
Ved Flekkefjord brannstasjon blir påstanden om en avtale mellom Brannvesen og grunneier også tilbakevist:
– Jeg kan aldri tro at vi har sagt noe sånn, jeg var ikke på vakt selv, men det høres usannsynlig ut. I så fall måtte det ha vært klarert med brannmesteren i Flekkefjord, sier operatør Ola Svege.
Brannmeldingen som Aftenbladet tidligere har skrevet kom klokken 17.15 lang-fredag fra en hytteeier, finner han ikke i loggen. Derimot finner han meldingen fra en annen privatperson klokken 23.30. Påskeaften klokken 17.58 er neste brann-melding som angår området rundt Voreknuten loggført. Nå snakket sentralen med grunneieren.
– Men vi har aldri gitt beskjed om at det bare kunne brenne, hevder Svege.
Avhør i dag
» Fungerende lensmann i Lund, Svein Arild Bringedal bekrefter at etter-forskningen er i gang. De første personene blir avhørt i dag. »
Fredag 26. april 2004 hadde avisen følgende notis på trykk:
» Presisering fra brannsjef
Det er ikke korrekt at brannsjefen i Lund har sagt at en navngitt grunneier har svidd ulovlig, slik Aftenbladet har skrevet.
Det som ble sagt var følgende: Meldingen fra 110-sentralen sa at det brant ved Voreknuten. Meldingen sa videre at den navngitte grunneier sa at brannen var under kontroll. På et nytt spørsmål fra journalisten svarte undertegnede at det er ulovlig med slik brenning etter 15. april.
Aftenbladet har koblet disse utsagn sammen slik at saken fremstår som om det er grunneieren som har tent på. Det har brannsjefen aldri sagt noe om.
Undertegnede fløy i helikopter over hele området i Lund og Sokndal mandag 21. april (2. påskedag) kl. 07.30-08.00. Det viste seg da helt klart at brannen som startet ved Voreknuten ikke har noen sammenheng med brannen som rammet Sandbekk-Ålgård området.
John Skåland, fung. Brannsjef i Lund »
KLAGEN:
Klageren , advokat Per Ø. Andersen pva. den omtalte grunneieren, mener oppslaget bryter med god presseskikk.
For det første hevder klageren at » [d]en samlede fremstillingen medfører utvilsomt at avisen utpeker [NN] som mistenkt brannstifter. [?] Dette er igjen en påstand om at [NN] har begått en straffbar handling idet det er ulovlig og straffbart å svi etter 15.04.03 uten tillatelse «, mener klageren.
For det andre anføres det at identifiseringen av grunneieren med fullt navn strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om navn og bilde. » Stavanger Aftenblad var på det tidspunkt den aktuelle artikkel ble skrevet kjent med at årsaken til brannen ble etterforsket av politiet. Dette fremgår av selve artikkelen. Likevel har de med bred penn utpekt [NN] som brannstifter. Fra denne side kan en ikke se at avisens bruk av navn i dette tilfellet er nødvendig for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav «, skriver klageren.
Klageren legger til at presiseringen to dager etter oppslaget » viser at avisen ikke har vært så aktsomme som de burde være i forbindelse med gjengivelse av innhentet informasjon og sammenkobling av denne. »
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad tilbakeviser klagen og hevder at » både førstesidehenvisningen og innsideartikkelen den 23. april er i overensstemmelse med god presseskikk. »
Klagerens første påstand om at avisen utpeker grunneieren som ulovlig brannstifter, oppfatter avisen som en klage vedrørende Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om forhåndsdom. Avisen avviser dette, og understreker at » [s]om det fremgår med all tydelighet, både av første-sidehenvisningen og selve artikkelen på side 2 i avisen den 23. april, har Aftenbladet så langt fra utpekt [NN] som brannstifter. [?] Det Aftenbladet derimot har gjort, er å påvise at det er strid mellom [NN] og brannvesenet om årsaken til brannen. Både i førsteside-henvisningen og i artikkelen inne i avisen skriver vi at brannvesenet tidligere hadde hevdet at det var [NN] som startet brannen ved sviing. Dette er en sentral opplysning i saken, og definitivt av allmenn interesse. At det faktisk forholder seg slik, kan også dokumenteres. Som vedlegg til dette tilsvaret følger kopi av loggen fra Flekkefjord Brann og redningsvesen fra lørdag 19. april. »
Loggen har følgende tekst:
» 18.05: Ringt [NN] som eier området, hadde svidd tidligere, men mente det var slokket tidligere i dag, men var på vei opp nå for han så det hadde tatt seg opp igjen, ingen fare for noe, men ville gi en tilbakemelding når han kommer opp.»
18.17: Tilbakemelding fra [NN], brant litt, men kunne ikke komme noen vei. »
Vedrørende klagerens henvisning til avisens notis to dager etter oppslaget, skriver avisen: » Advokat Andersen gjør et poeng ut av at fungerende brannsjef i Lund, John Skåland, i et innlegg den 26. april hevder seg feilsitert i det ovenstående. Det bestrides av den journalisten som snakket med Skåland. Dette er imidlertid uten betydning, da informasjonen fra brannvesenet om at [NN] selv hadde innrømmet sviing, opprinnelig kom fra loggen, nedtegnet av vakthavende på brannstasjonen i Flekkefjord etter å ha snakket med [NN]. »
Avisen mener at grunneierens vedtatte bot for manglende medvirkning til slukking av brannen, åpenbart har betydning for vurderingen av identifikasjonsspørsmålet. » Selv om det ikke skulle ha vært strid om brannens opprinnelse, ville det jo likevel være av vesentlig betydning for allmennheten å få vite hva grunneier og brannvesen gjorde for å kontrollere og slukke brannen før den fikk det store omfang som den til slutt fikk «, skriver avisen.
» Aftenbladet vil hevde at det ikke kan være i strid med god presseskikk å navngi grunn-eieren i et område hvor brann har ødelagt mellom 50 og 100 kvadratkilometer utmark og lauvskog, inkludert et 10 dekar stort plantefelt. I følge skogbrukssjefen i Sokndal kommune, som også ble hardt rammet av storbrannen, vil det ta mellom 50 og 100 år før naturen fullt ut har restaurert de brannherjede områdene. Det ville vært påfallende, og langt mer belastende om grunneieren av det området hvor den ene brannen startet, skulle vært anonymisert. I vår reportasje får han redegjøre for hva han har gjort ? og hva han ikke har gjort. Disse påstandene blir på balansert og korrekt vis satt opp mot opplysningene fra brannvesenet om årsaken til brannen. En liknende identifikasjon ville være like naturlig dersom det var snakk om for eksempel en brann i et industribygg eller på et annet næringsområde.
Ettersom den omstridte sviingen er en del av bøndenes næringsvirksomhet, kan ikke en slik brann betraktes som en brann i et privathus. I lokalmiljøet er det heller ingen tvil om hvem som eier det området hvor brannen startet «, avslutter avisen.
Klageren opprettholder klagen. Vedrørende påstanden om at avisen utpeker grunneieren som ulovlig brannstifter, vises det til at » [i] forhold til de referatbestemmelser som gjelder i norsk rett, er det i denne sammenheng uten betydning om avisen selv fremsetter en slik påstand eller om man gjengir en påstand fra andre. [?] Når avisen velger å gjengi den mistanke man hevder brannvesenet hadde mot en navngitt person, har avisen samme ansvar for beskyldningenes sannhetsinnhold som den man refererer. »
Når det gjelder spørsmålet om identifikasjon, understreker klageren at på publiserings-tidspunktet var det ikke avklart hva grunneier og brannvesen gjorde for å få kontroll over og slukke brannen. » Vurderingen av identifikasjonen som fant sted, må skje på bakgrunn av situasjonen da offentliggjøringen skjedde «, skriver klageren. Det hevdes videre at heller ikke grunneierens vedtakelse av boten etterpå taler for identifisering.
Det presiseres at klagen gjelder » det forhold at avisen gjennom referatet av brann-mesterens uttalelser, utpeker [NN] som mulig brannstifter. Hvis man skal følge opp Stavanger Aftenblads henvisning til mulig brann i et industribygg eller annet nærings-område, er det i en slik sammenheng selvsagt at eier kan oppgis. Hvis man derimot for-midler en påstand om at eier har tent på eller er mistenkt for å ha tent på, har avisen samme ansvar for påstandens sannhetsinnhold som den man refererer «, avslutter klageren.
Stavanger Aftenblad fastholder at avisen har opptrådt i pakt med god presseskikk, og viser først til klagerens argumenter ut fra referatbestemmelsene i norsk rett. » Den innklagede artikkelen skal ikke måles mot dette, men mot god presseskikk «, skriver avisen.
Deretter anfører avisen at » [d]et er som kjent ikke noe anonymitetskrav i Vær Varsom-plakaten. Derimot inneholder paragraf 4.7 tre krav til redaktøren; et generelt varsomhets-krav, et krav om omtanke i saker under etterforskning og i forhold til unge lovbrytere og et krav om å vurdere de «berettigede informasjonskrav». Aftenbladet har oppfylt alle tre kravene. Vi har vært varsomme i våre formuleringer, og har bygget disse på faktiske undersøkelser, blant annet av loggen til brannvesenet, hvor det fremgår at [NN] har inn-rømmet å ha tent på. Vi har vist omtanke, blant annet ved å la [NN] gjentatte ganger få bedyre sin uskyld. Til slutt har vi vurdert samfunnets krav til best mulig informasjon om en skogbrann av sjeldne dimensjoner, og funnet at det var berettiget å la grunneier uttale seg under fullt navn. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Stavanger Aftenblad (Aftenbladet) om en utmarksbrann, og hvor blant andre en navngitt grunneier og en fungerende brannsjef blir intervjuet. Avisen trykker to dager etter en presisering skrevet av den fungerende brannsjefen, der det frem-kommer at han føler seg feilsitert, og understreker at han aldri har sagt at grunneieren har svidd ulovlig eller tent på brannen. Klageren, den omtalte grunneieren via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk. For det første hevdes det at oppslaget utpeker grunneieren som ulovlig brannstifter. For det andre anføres det at det ikke forelå et berettiget informasjonskrav ved identifiseringen av ham.
Aftenbladet tilbakeviser klagen, og viser til at saken er av allmenn interesse, og at opplysningene i reportasjen blant annet stammet fra nedtegninger i brannvesenets logg. Avisen mener videre at identifikasjonen var i pakt med god presseskikk, og trekker blant annet frem at samfunnet har krav på best mulig informasjon om en skogbrann av slike dimensjoner.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet understrekes at pressen har en plikt til å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen ikke hadde grunn til å betvile brannvesenets loggføring, og at redaksjonen dermed mente å ha belegg for innholdet i reportasjen.
Når det gjelder avisens navngivelse av grunneieren, mener utvalget at denne må sees i lys av brannens omfang og at han fikk komme med sin versjon av det inntrufne, slik at han kunne rette opp det skjeve inntrykket som avisen måtte ha skapt. Utvalget finner dermed bruken av navn å være innenfor det akseptable.
Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. februar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen