PFU-sak 19-079Bjørnar Brattøy mot Tidens Krav

SAMMENDRAG:

Tidens Krav publiserte en nettartikkel tirsdag 9. oktober 2018 med tittelen: «Kruse Larsen trekker seg fra KNN» og ingressen:

«Feilaktige påstander om Kruse Larsen, KNN og flere medlemsbedrifter gjør at Kruse Larsen trekker seg ut av avtalene de har med KNN”.»

Brødteksten:

«Ett av medlemmene i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), Bjørnar Brattøy, har sendt flere e-poster til foreningen og flere av medlemmene, med kraftige påstander om kameraderi, store pengestrømmer og en «indre forening».

I tillegg er det framlagt påstander om at Kruse Larsen tapper KNN for penger gjennom de to avtalene selskapet har med næringsforumet. Dette har nå resultert i at Kruse Larsen trekker seg fra samarbeidet med KNN - noe som igjen betyr at alle kommunikasjonsoppdrag opphører og at produksjonen i «Vi som elsker Nordmøre» overføres til KNN. Brattøy er selvstendig næringsdrivende i Kristiansund.

[…] Styreleder Lisbeth Berg-Hansen i Kruse Larsen sier […] – Det har åpent blitt fremmet en rekke fantasifulle og grove påstander om KNN, Kruse Larsens samarbeid med organisasjonen og andre ikke-navngitte selskaper og personer på Nordmøre. Det er i seg selv ikke så alvorlig, men dette er bare det siste i en serie av til dels sterke anklager, beskyldninger og mistenkeliggjøring av personer og selskaper på Nordmøre. Konspirasjonstenkning og sverting er dessverre altfor vanlig. Det fører til stor skade mange steder. Dette opplever jeg likevel som spesielt. Jeg har blitt gjort kjent med at det tidligere er sendt e-poster og levert anonyme brev i postkasser og i dørsprekker. Jeg har etter at dette kom fram åpent også blitt gjort kjent med andre tilfeller av svært ubehagelig sjikane mot andre selskaper og personer over tid. Det er en tung belastning for mange, sier Berg-Hansen til Tidens Krav.

Berg-Hansen sier videre at i påstandene som er fremmet hevdes det at KNN er en økonomisk og omdømmemessig bærebjelke i Kruse Larsen. […] Nordmøre er følelsesmessig svært viktig for selskapet, men det er ikke verdt en slik grunnløs vendetta vi nå har blitt utsatt for. Dette er nå stadig tilbakevendende, og selv med fakta og grundige svar, kommer de samme påstandene opp igjen. Vi kan rett og slett ikke fortsette slik. Det er utmattende for oss og skadelig for kunden. Det er svært krevende for de andre som rammes også, de har vår dypeste medfølelse.

Påstandene om «indre forening» blir «tilbakevist på det sterkeste» av både KNN og Berg-Hansen:

«– En hovedpåstand er at «Vi som elsker Nordmøre» omsetter for seks millioner kroner, som går direkte videre til Kruse Larsen. Det er en gullgruve styrt av en «indre forening», sies det. Tidens Krav vet jo selv godt at det er ren fantasi, både på sum og hva som skjer med omsetningen. Mediehuset er medlem i prosjektet, har vært med i alle styringsgruppemøtene og er de som sitter igjen med den største andelen av det mildt sagt langt mindre beløpet prosjektet omsetter for. Ut fra konspirasjonsteoriene som fremmes må da Tidens Krav være del av denne påståtte «indre foreningen» som utnytter resten. Vi velger å sette strek før de grunnløse påstandene eskaleres ytterligere, og virksomhetene og personene som rammes blir flere, sier Berg-Hansen i Kruse Larsen.

Den omtalte Bjørnar Brattøy uttalte følgende i artikkelen:

[…] Bjørnar Brattøy, som står bak spørsmålene om det finnes en «indre forening» sier han ikke er ute etter å ramme noen, men at det ikke har vært nødvendig åpenhet om dette. – Jeg tror Kruse Larsen positivt kan åpne dører i Oslo, det er ordningen jeg er kritisk til, sier Brattøy, som sikter til at det finnes tre nivå, der medlemsbedrifter betaler forskjellige beløp. […]

Torsdag 11. oktober 2018 ble samme artikkel publisert i papiravisen. På forsiden var tittelen: «Kruse Larsen ut av KNN-samarbeid» og henvisningsteksten:

«INTERN KRITIKK: Kruse Larsen har valgt å trekke seg ut av samarbeidsavtalene de har med Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), etter at KNN-medlem har framsatt grove og feilaktige påstander. Styreleder i KNN, Johan Aas, synes saken er trist. – Den største taperen her blir Nordmøre, sier han.»

Inne i avisen var tittelen: «Har fått nok etter flere sterke beskyldninger Kruse Larsen trekker seg fra KNN». Artikkelens øvrige innhold er det samme som i nettartikkelen.

[Etter publisering på nett, ble ingressen endret til: «Kruse Larsen trekker seg fra avtalene de har med KNN etter det de mener er feilaktige påstander om eget selskap, KNN og flere medlemsbedrifter.»]

KLAGEN:

Klager er den omtalte Bjørnar Brattøy. Han reagerer sterkt på måten avisen har omtalt denne saken på. Han omtaler publiseringen som et overgrep og en offentlig henrettelse. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) punkt:

2.2 – unngå dobbeltroller, bindinger som skaper interessekonflikter

2.3 - åpenhet om bakenforliggende forhold

2.4 - oppnå private fordeler

3.2 – kildebruk, kildebredde, kontroll av opplysninger

4.4 – ingress, henvisningstekst det ikke er dekning for

4.13 - feilaktige opplysninger skal rettes og beklages

4.14 – den samtidige imøtegåelsesretten

Klager er 1 av 400 medlemmer i Kristiansund- og Nordmøre næringsforening (KNN).

I januar 2018 sendte han et varsel til styret i KNN (vedlegg 4). Han fikk aldri noen tilbakemelding. I oktober 2018 sendte han derfor en epost til ca. 200 av medlemmene i KNN. Eposten inneholdt også hans tidligere varsel. Den påklagede artikkelen er basert på denne eposten.

En av aktørene i varselet er kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen AS. Etter at han hadde sendt eposten, svarte styreleder Lisbeth Berg-Hansen i Kruse Larsen til alle medlemmene i en ny epost. Brattøy fikk hennes epost videresendt og svarte tilbake til alle (vedlegg 6 inneholder begge epostene).

Dobbeltroller/bindinger og bakenforliggende forhold (2.2 og 2.3):

Ole Knut Alnæs er redaktør i Tidens Krav (TK). Han var tidligere var daglig leder i Bølgen Næringshage, som er en av forløperne til dagens KNN, skriver klager.

Avisen TK er medlem både i KNN som den påklagede artikkelen handler om, og medlem i Kruse Larsen og KNN sitt prosjekt “Vi som elsker Nordmøre, som er det prosjektet klager har kritisert. Det opplyses samtidig i artikkelen, sitat fra Berg- Hansen, at avisen er de som mottar mest penger fra dette prosjektet.

Partner og daglig leder i Kruse Larsen AS, Jan-Erik Larsen, er tidligere redaktør i avisen TK: «Jan-Erik Larsen og Kruse Larsen har de siste årene hatt tette økonomiske og forretningsmessige bånd til både næringsforeningen KNN og TK, noe Lisbeth Berg-Hansen bekrefter i saken.»

Klager peker på dobbeltroller og bindinger, jf. 2.2 i VVP og mener at når en redaktør/avis med så tette bånd til miljøet som kritiseres, skulle utvist mye større forsiktighet og gjort leserne oppmerksomme på disse bindingene, jf. 2.3 i VVP.

Kildekritikk, kildebredde og kontroll av opplysninger (3.2):

Klager mener artikkelen er ubalansert, ukritisk og feil. Han reagerer på at han ikke har fått kommet skikkelig til orde, mens motparten får rikelig med plass. Han reagerer også på at

Berg-Hansen ikke får et eneste kritisk spørsmål, og det selv om avisen siden de har lest eposten, vet at det hun sier ikke stemmer. I tillegg mener klager at avisen opptrer som dommer, og påstår at han tar feil jf. ingress/forside.

Klager mener avisen bevisst har utelatt vesentlig informasjon om saken, da det ikke opplyses om innholdet i hans varsel. Leseren får ikke vite hva saken dreier seg om. Klager skriver: «Jeg bruker måneder på å analysere og sammenstille informasjon om det jeg mener er kameraderi og samrøre i et lokalsamfunn. Noe som faktisk er avisens plikt å gjøre. Journalistene i avisen reagerer med å aktivt forhindre offentligheten i tilgang på informasjon.»

Klager viser også til at flere lesere i kommentarfeltet etterspør hva saken handler om (se vedlegg). Redaktøren svarer i samme kommentarfeltet at saken var komplisert å forstå, men ingen av påstandene er dokumentert eller mulig å få bekreftet, og derfor ville ikke avisen videreformidle informasjon: «Redaktøren sier vel her at leserne ikke er i stand til å skjønne saken og han har både stått for vurdering, anklage og dom.» Se vedlagte skjermdump fra kommentarfeltet

Klager mener også artikkelen er «full av løgn», fordi uttalelsene fra Berg-Hansen ikke stemmer, f.eks. påstander om at det tidligere er sendt e-poster og levert anonyme brev i postkasser og i dørsprekker, tilfeller av svært ubehagelig sjikane mot andre selskaper og personer over tid. Klager skriver: «Jeg konfronterte redaktøren om å bli knyttet til anonyme brev og annet. Hans mildest talt oppsiktsvekkende svar: “Ikke noe av det hun sier knytter deg til disse. Det er noe du nå selv gjør.” (vedlegg 7).»

Klager skriver: «Det er grotesk at avisen lar dette komme på trykk. Med tanke på at jeg ikke ble forelagt uttalelsene, så har jeg knapt ord for å beskrive det. Dette har ingenting med meg å gjøre. Hvilke brev er dette? Hvilken sjikane? “Andre tilfeller av svært ubehagelig sjikane”. [..]. Hverken jeg eller leserne får vite hva det er som her opplagt knyttes til meg. Ikke engang når det etterspørres fra flere personer i kommentarfeltet vil avisen skrive hva saken gjelder.».

Det reageres også på at TK ikke har et eneste oppfølgingsspørsmål til Berg-Hansen, når de vet hun har feil. «Tvert imot skriver redaktøren til meg i ettertid at “Vi har kontrollert uttalelsene, og finner ikke noe som hverken er løgn eller ikke stemmer.” (vedlegg 7). I seg selv løgn. En rask gjennomlesing av min epost til næringsforeningen og enhver ser påstandene er feil.»

Klager mener avisen skulle fulgt opp med spørsmål til henne, gitt ham samtidig imøtegåelse eller valgt å ikke publisere.

Klager skriver også: «Som innholdet i vedleggene viser, og som TK bygger sin sak på, så spør jeg overhodet ikke om det finnes en indre forening. Som nevnt så er det jeg kaller en indre forening Kruse Larsen og KNN sitt “Vi som elsker Nordmøre”.»

Klager mener alt i saken vrenges og endres med mål å fremstille ham på verst mulig måte: «Her brukes bevisst virkemidler fra en dreven kommunikasjonsrådgiver og lettkjøpt redaktør som skal ta knekken på en kritiker og samtidig hindre offentligheten fra innsyn i varselet.»

Samtidig imøtegåelse (4.14)

Klager reagerer kraftig på måten avisen har opptrådt når det gjelder hans samtidige imøtegåelse. Han ble aldri forelagt påstandene som Kruse Larsen kommer med i artikkelen: «Noen timer før publisering fikk jeg telefon fra en journalist i Tidens Krav, som sa de skulle dekke at Kruse Larsen AS trekker seg fra samarbeid med KNN og om jeg hadde noen kommentar. Vi hadde en samtale hvor journalisten bekrefter at han har lest det jeg har skrevet og at jeg hadde skrevet “ganske inngående” om temaet. Jeg blir ikke på noe tidspunkt forelagt Berg-Hansen sine svært alvorlige beskyldninger og får ingen mulighet til imøtegåelse.»

Klager skriver han fikk sjokk da han så Berg-Hansen sine uttalelser i avisen.

Klager ga en kort kommentar basert på journalisten spørsmål om en kommentar til at Kruse Larsen trakk seg fra avtaler med KNN. Klager mener hans kommentar er misbrukt for å få ham til å se defensiv ut: «[min kommentar] ser malplassert og meningsløs ut sett opp mot Berg-Hansen sine angrep, som jeg altså hverken fikk vite om eller imøtegå før publisering. Leseren vil selvsagt anta at min kommentar er med bakgrunn i Berg-Hansen sine beskyldninger og jeg fremstilles som bortimot samtykkende i hennes påstander da jeg ikke har motsigelser.»

Slik klager ser det har avisen gitt Kruse Larsen mulighet til “tilsvar” over tre sider i avisen – uten at offentligheten blir kjent med kritikken for dette tilsvaret. Og Kruse-Larsens “tilsvar” «minner mer om et forsøk på karakterdrap på meg enn forsøk på å oppklare og informere. Når man legger til de tette båndene mellom redaktør Ole Knut Alnæs, KNN og Jan-Erik Larsen (Kruse Larsen) og at jeg ikke fikk imøtegåelse så er det rett uhyggelig.»

Avisen kontaktet klager igjen noen dager senere, den 12. oktober, men da skriver klager at han hadde mistet all tillit til avisen. Klager opplever det hele som en Kafka-prosess, og skriver at han ikke tør å uttale seg.

Den 16. oktober snakket han med journalisten igjen. Klager opplever at hans mistanker om tilsvar ble bekreftet jf. journalistens uttalelse: «Jeg føler jo at de ga på en måte tilsvar til kritikken du har kommet med.»

Tittel- og ingressbruk (4.4)

I den opprinnelige ingressen fastslo avisen, ifølge klager, at «jeg har gjort med skyldig i løgn og øvrig som er påstått». Dette ble senere endret til Kruse Larsen mener. På papiravisens forside opptrer avisen på samme konstaterende måte, skriver klager: «Her tar avisen på seg rollen som dommer og slår fast at jeg har gjort noe svært alvorlig».

Feilaktige opplysninger skal rettes og beklages (4.13)

Klager mener ingressen var en så stor feil at den skulle vært varslet og beklaget, ikke bare endret.

Private fordeler (2.4)

«Løgner, lettvint omgang med fakta, total mangel på integritet og troverdighet både i saken og fra redaktøren i ettertid, mener jeg bekrefter redaktøren sin personlige agenda og rolleblanding. Kruse Larsen gis ikke bare mulighet til “tilsvar”, men også til å markedsføre seg og opplyse hvor mye de omsetter for, hvor mange ansatte de er og hvor i landet de har kontor. For meg er det også klinkende klart at avisen og redaktøren her lar seg lede, eller presse, til å bevisst begå et grovt overtramp da fordelene av å legge seg flate for en medierådgiver er såpass store at det er verdt det.»

Oppsummert:

Klager skriver at han har opplevd det skremmende å se «den bevisste bruken av en avis for å hindre offentligheten kjennskap til kritikkverdige forhold i lokalmiljøet. I skjerpende retning mener jeg styrkeforholdet mellom partene alene skulle ha tilsagt at redaktøren skulle vært forsiktig og nøyaktig i sin fremgangsmåte. Det er jeg, som privatperson og uten mer ressurser enn gjennomsnittlig, mot en avis i tilnærmet monopolsituasjon lokalt i tillegg til en betydelig nasjonal kommunikasjonsrådgiver […].»

Klager mener hans varsel inneholdt opplysninger som skulle vært diskutert i offentligheten:

«Mitt varsel er i stor grad basert på offentlig tilgjengelige opplysninger. Jeg har brukt svært mye tid på gjennomføringen. De aller fleste aviser ville tatt det til seg som et godt utgangspunkt for en sak. Det blir litt kinkig når saken inneholder avsløringer rundt dem selv og deres rolle i samrøret.» […] Det er interessant å se hvilke uttalelser avisen publiserte når man sammenligner med det jeg faktisk har skrevet i epost til medlemmene.»

Klager skriver også at han ble redd da han så det han kaller et maktspill mellom mektige aktører, og har mistet all tillit til avisen: «At en avis begår en sak så grov at det skapes en frykt så sterk at man ikke engang tør forsvare seg via samme avis er spesielt.»

Han reagerer også på redaktørens aggressivitet mot ham i etterkant: «Jeg var uthengt for å ha angrepet Kruse Larsen og KNN og ødelagt et positivt prosjekt for Nordmøre. Jeg ser på dette som et utilslørt forsøk på karakterdrap og å svekke en varsler sin troverdighet. Samtidig skulle det fungere som en advarsel mot alle som eventuelt vurderte å kritisere miljøet. Inkludert avisen selv, og redaktør Ole Knut Alnæs i særdeleshet.»

«Saken tilsier en særlig varsomhet fra avisen grunnet både inhabilitet og samrøre og det faktum at det er en enkeltperson som står mot en profesjonell kommunikasjonsrådgiver og en inhabil avis. Avisen velger å være særlig uaktsom og løpe makten sitt ærend for egen vinning.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Tidens Krav (TK) skriver først om selve saken: Klager blander kjente fakta, antagelser og rykter med anklager om overtramp og får det til å framstå at det foregår kritikkverdige forhold i og rundt KNN: «Omfanget og alle de opplagte faktafeilene i dokumentene som Brattøy har sendt til et stort antall personer og lagt åpent ut på nett gjør det umulig for oss å gjengi særlig mye av det Brattøy har sendt som varsle til medlemmene i KNN. Disse udokumenterte anklagene har vært en belastning for flere i næringslivet i Kristiansund. Det viser artikkelen som er klaget inn, og ikke minst styreleder i KNN Johan Aas sin orientering til formannskapet i Kristiansund som vi omtalte i denne artikkelen:

https://www.tk.no/nyheter/kristiansund/knn/styrelederen-om-knn-braket-det-er-haplost-a-forsvare-oss/s/5-51-546406 PDF vedlagt.»

Deretter til klagen: Den samme retorikken og teknikken har klager - ifølge TK - nå brukt i sin klage på artikkelen. TK hevder klager gir en feil framstilling av virkeligheten:

Det er riktig at Ole Knut Alnæs har vært daglig leder i Bølgen Næringshage, men det er ikke en av forløperne til KNN, men til utviklingsselskapet Vindel.

Prosjektet «Vi som elsker Nordmøre» er et åpent og frivillig markedsføringsprosjekt hvor bedrifter ble invitert til å delta for å lage en felles markedsføring av Nordmøre og den enkelte bedrift. Dette er altså et felles prosjekt og ikke “Kruse Larsen sitt prosjekt internt i KNN” slik Brattøy skriver. Deler av markedsføringen var naturlig nok annonsering i Nordmøres eneste dagsavis Tidens Krav. Deltakelsen var frivillig og åpen for alle, og med tre nivåer til ulik pris. Dette er ingen indre sirkel av KNN slik Brattøy påstår. Det er heller ingen hemmelighet hvem som deltar og betaler, heller ikke Tidens Kravs deltakelse:

https://www.tk.no/nordmore/nyhet/kristiansund/lanserer-kampanje-for-a-framsnakke-nordmore/s/5-51-218935

TK hevder det er helt normale kunde- og leverandørforhold mellom alle partene klager nevner: «Kruse Larsen lever av å selge kommunikasjonstjenester, og KNN var en av mange små og store kunder. Gjennom prosjektet «Vi som elsker Nordmøre» er også Tidens Krav en leverandør av annonser til Kruse Larsen, slik vi er til det meste av næringslivet på Nordmøre. Tidens Krav både ønsker og jobber for åpenhet om vår virksomhet, det er derfor uforståelig for oss hvorfor Brattøy konkluderer med at “saken sett under ett er svært alvorlig og viser bevisste overtramp med mål å forhindre informasjon om avisen selv og personer og selskaper avisen har nære relasjoner til, å nå ut til folk flest.” Vi kan ikke se hvilken informasjon dette dreier seg om. Selv om Brattøy har skrevet svært mye har ikke vi funnet noe som er holdt hemmelig av oss eller kritikkverdig, men vi har funnet flere faktafeil som vi selvsagt ikke kan bringe videre.»

Tidens Krav svarer deretter punktvis:

2.2 - dobbeltroller

«Påstander om redaktørens dobbeltrolle avvises. Opplysningene som klager kommer med handler om redaktørens tidligere jobber, og om en av avisas tidligere redaktører. Som redaktør og daglig leder i en lokalavis er det avgjørende og helt naturlig å ha gode kontakter og kilder, og samtidig være en aktiv del av lokalsamfunnet uten at dette skaper interessekonflikter.

Den løpende kommersielle kontakten med KNN og annonseprosjektet «Vi som elsker Nordmøre» blir ivaretatt av salgsdirektør, slik alle andre kommersielle prosjekter blir. Samtidig er eneleder i en lokalavis naturlig nok i jevnlig dialog med andre næringslivsledere i regionen.»

2.3 – bakenforliggende forhold

«Tidens Krav har vært åpen om vår rolle i prosjektet «Vi som elsker Nordmøre», og det er godt kjent at Jan-Erik Larsen har vært redaktør i Tidens Krav. Se også: https://www.tk.no/nordmore/nyhet/kristiansund/lanserer-kampanje-for-a-framsnakke-nordmore/s/5-51-218935 og vedlagt PDF av denne saken. Det er jo opplagt åpent hvem som annonserer i Tidens Krav, og hvem som er medlemmer i både KNN og i prosjektet Vi som elsker Nordmøre.»

2.4 – private fordeler

«Ingen av Tidens Krav sine medarbeidere har utnyttet sin stilling til å oppnå private fordeler. Vi kan heller ikke se at klager viser at dette er tilfelle i noen av sine beskrivelser.»

3.2 - kildene

«I denne saken har vi brukt alle de tre relevante kildene: KNN, Kruse Larsen og klager. I tillegg har vi snakket med flere av de som er omtalt i Brattøy sine brev og eposter. I de svært mange sidene med varsel og brev som Bjørnar Brattøy har publisert og delt er det mye informasjon som måtte kontrolleres, og en del som ikke er korrekt eller relevant.»

4.4 - tittelbruk

«Som Brattøy påpeker hadde vi først ute en ingress som ikke presiserte at det var Kruse Larsen som mener at det var feilaktige påstander. Dette var en feil ved desking av saken, og ble rettet så snart vi oppdaget dette. Vi mener at ingressen ikke gikk lenger enn det er dekning for i stoffet, men at det var riktig å endre ingressen for å tydeliggjøre at dette var Kruse Larsens meninger. Samtidig er det så mange påstander i varselet fra Brattøy at det vil gå langt utover våre formater å presentere og forklare alle påstandene.»

4.13 – feil skal rettes

«Hvis Brattøy her tenker på manglende presisering i ingressen så ble den rettet snarest mulig.»

4.14 – samtidig imøtegåelse

Avisen er i tvil om det er sterke beskyldninger fra Kruse Larsen å påstå at det er feilaktige påstander: «Bjørnar Brattøy beskylder flere personer for å gjøre interne vennetjenester, og at Kruse Larsen har lurt til seg inntekter eller oppdrag. Slik vi ser det er ikke noe av dette dokumentert.»

«Vår journalist hadde en lengre samtale med Brattøy hvor det var klart at dette dreide seg om at Kruse Larsen trakk seg fra oppdraget med KNN på grunn av de feilaktige beskyldningene som Brattøy har kommet med.»

«Svarene fra Brattøy handlet hovedsakelig om å gjenta mange av beskyldningene og de påstandene som vi ikke finner dokumentert. Dette gjorde at det var lite av det Brattøy svarte som vi kunne bruke. Brattøy blir sitert på at han ikke er ute etter å ramme noen, men at det ikke har vært nødvendig åpenhet, og fikk altså samtidig imøtegåelse. Vi mener det ville være helt galt, både overfor Brattøy og de mange han omtaler, å gjengi Brattøy sine mange feilaktige påstander.»

«Selv om vi ikke fant det nødvendig under intervjuet ser vi i ettertid at vi med fordel kunne sendt hele artikkelen til Brattøy for gjennomlesning før publisering. Derfor tok vi også kontakt etterpå for å høre om han ville utdype eller presisere noe i sin imøtegåelse.»

Klager reagerer på at TK mener han har fått imøtegåelse: «Hva var det jeg fikk imøtegå? Jeg ble presentert for en sak om at Kruse Larsen trekker seg fra samarbeid med KNN. En eventuell imøtegåelse på det ville vært at jeg nektet på akkurat det at de trekker seg. […] Jeg skulle hatt imøtegåelse på uttalelsene, beskyldningene og påstandene fremsatt mot meg.»

Videre reageres det på at det i tilsvaret skrives at klager svarte med å gjenta beskyldninger og påstander, noe klager mener ikke har rot i virkeligheten. Klager legger ved lydopptaket fra samtalen med journalisten før publisering. (Se vedlagt fil.). Klager skriver: «Som dere vil høre så hadde jeg en hyggelig samtale med journalisten i ordnede former. Det er ikke én beskyldning eller udokumentert påstand i samtalen. Jeg stiller et par spørsmål, hvilket er det jeg har gjort hele tiden. Avisen velger noen korte utdrag som får meg til å fremstå som svært passiv i forhold til sitatene fra Kruse Larsen. At jeg ikke går mot uttalelsene fra Kruse Larsen tolkes selvsagt av leseren som at jeg er svært defensiv. Jeg visste jo ikke om dem og ville gått mot dem på det mest bestemte eventuelt.»

Klager skriver: «Vi opplever her en redaktør som ikke vet hva samtidig imøtegåelse er. Han tror det er å bli sitert på noe. […] Samtidig imøtegåelse i denne saken ville vært at jeg ble forelagt sitatene fra Kruse Larsen og at jeg fikk imøtegå disse [..]At retten til samtidig imøtegåelse er brutt er i mine øyne bevist og kan ikke nektes for.»

Klager mener at de mektige aktørenes plan hele veien har vært å avfeie ham og konsekvent «omtale alt jeg har skrevet som “feilaktige påstander”» Men klager skriver: «Det aller mest i mitt varsel og grunnlag for saken i TK er fakta. Opplysninger hentet fra offentlige kilder og registre. Noe av innholdet kan helt sikkert diskuteres, men det aller meste kan ikke det. Det er fakta satt i system slik at leseren ser en sammenheng. […] Avisen fremstiller praktisk talt alt feil og fra en subjektiv side. Redaktøren ser ut til å virke som forsvarer for Kruse Larsen mer enn å drive avis.

Klager reagerer på redaktørens retorikk i tilsvaret, jf. “de som er blitt mistenkeliggjort av Brattøy gjennom flere år”. Klager skriver: «Det jeg har gjort er å skrive en epost til en næringsforening om det jeg mener er kritikkverdige forhold. […]. Det var nesten et år siden jeg sendte dokumentet til styret. Fikk aldri svar på det. Når det kom ut til et større publikum gikk alarmen og kommunikasjonsrådgiveren kunne få en ripe i sitt renommé. Budbringeren måtte bringes til taushet. Prosessen er som tatt ut av læreboka: svekk omdømme, så tvil om personlighet (forvirrende tanker), udokumenterte påstander og annet ble lagt inn i dreieboka. Mer alvorlig blir det når lokalavisen med tette bånd til miljøet og som medlem i Kruse Larsen sitt konsept stiller seg til rådighet som ukritisk talerør og begår en sak som kun har som mål å ødelegge enkeltpersonen som fremsetter kritikken.»

Redaktøren skriver «Brattøy sine brev og eposter», og klager reagerer: «Igjen kommer redaktøren med nye beskyldninger og momenter. Hvilke brev? Jeg har sendt en epost til medlemmene i KNN. Viser igjen til at jeg finner det upassende og unødvendig at han fortsetter sin sverting til og med inn PFU.»

Klager mener ikke han bedriver en retorisk feilaktig fremstilling av virkeligheten, og viser til opplysningene om Vindel, og at det er ett og samme miljø.

TK skriver at klager har publisert varselet på nett: «Jeg la ut varselet som er grunnlaget for saken etter publiseringen i avisen i et håpløst forsøk på å la folk selv vurdere saken. Det er selvsagt håpløst å skulle prøve å konkurrere med en lokalavis i spredning av informasjon, men jeg måtte gjøre det lille jeg kunne.»

Klager reagerer på fremstillingen av KNN og andre som offer i tilsvaret: «Jeg er en enkeltperson uten noe som helst talerør og jeg sendte et varsel til medlemmer i en lukket forening. Jeg ble hengt ut over tre sider i lokalavisen uten at leseren fikk vite noe som helst om hva dette dreier seg om. Og så er det de mektige næringsdrivende med lokalavisen som talerør som er “belastet”? Det får være grenser.»

Når det gjelder artikkelen om KNNs besøk i kommunestyret, og som TK i tilsvaret viser til, skriver klager at noen med meget gode politiske forbindelser fikk satt i stand en eksklusiv presentasjon for formannskapet i byen etter saken. «Og så klarer en redaktør i tillegg å vise til reaksjonene fra enkelte politikere som sannhetsvitne. Ja, hva hadde man regnet med av reaksjoner på den ene partens versjon av dette? Det var flere som ville at jeg også skulle få komme og presentere min versjon, men dette ble stoppet av sterke krefter i politikken. Kan nevne at flere politikere jobber i miljøet KNN/Vindel.»

Klager reagerer på at redaktøren mener det var dekning for ingressen, «men dere endret den likevel? Jeg hadde en samtale nummer to med journalisten (også tatt opp) hvor han tydelig er ukomfortabel med saken.»

Når det gjelder «Vi som elsker Nordmøre», så har klager reagert på er at «kun noen få utvalgte fikk tilbud om å være med i Kruse Larsen sitt elsker-konsept. Ikke alle medlemmer. Det er et av mange forhold som viser at dette ikke var åpent i den grad det skulle vært. Prosjektet eies av Kruse Larsen og leies ut til KNN. KL eier domenet til nettsiden. TK og andre er på papiret kunde av næringsforeningen, som i sin tur bruker pengene videre til å betale KL for jobben med konseptet. Redaktøren gjør som han hele tiden har gjort: fokusere på ord og uttrykk for å få fokus bort fra faktiske forhold som er kritikkverdig. Avisen later som om kjernen i saken er om det er rom for å kalle Vi som elsker en “indre forening” eller annet. Det er vitterlig en ordning som er intern i KNN og i tillegg fikk kun utvalgte medlemmer tilbud om å bli med i oppstarten. Uansett er det en avsporing og del av avisens strategi for å komme bort fra kjernen i mitt varsel. Selv om dette er en konstruksjon hvor pengene går fra TK til Kruse Larsen via KNN så skulle aldri TK bundet seg så tett opp til en kommunikasjonsrådgiver.»

«På generelt grunnlag så viser denne saken at det er en svært god grunn til at en avis skal søke å forholde seg nøytral og ikke inngå avtaler eller forbindelser som kan svekke avisens evne til nevnte. […] Denne saken er en eneste lang bekreftelse på hvorfor det er viktig å unngå dobbeltroller, bindinger etc.»

Tidens Krav: «I sin klage har Bjørnar Brattøy lagt ved “Epostutveksling med Lisbeth Berg Hansen (Kruse Larsen).pdf”. I eposten gir Lisbeth Berg Hansen samme uttalelse og kritikk av Bjørnar Brattøy sine påstander som hun gjør i intervjuet med Tidens Krav. Da vår journalist tok kontakt med Bjørnar Brattøy var det ønske om en kommentar på at Kruse Larsen trekker seg fra samarbeidet på grunn av “konspirasjonstenkning, sverting og fantasifulle påstander.” Det er jo disse uttalelsene Brattøy mener han ikke har fått muligheten til å gi samtidig imøtegåelse på. Brattøy sier først at han ikke har noen kommentar, men svarer likevel og blir sitert på det i saken. I intervjuet, som Brattøy har gjort opptak av uten å si noe om det i samtalen, så kommer det klart fram at han er kjent med både eposten og oppsigelsen.

Vi mener derfor at muligheten til samtidig imøtegåelse er oppfylt, men at Brattøy har takket nei til å si mer enn det han ble sitert på.»

Avisen mener det er helt normale forretningsmessige forbindelser mellom Tidens Kravs og KNN og Kruse Larsen: «Disse er kjente og åpne og påvirker ikke våre redaksjonelle valg. Det er selvsagt ikke redaksjonen som er med i et slikt annonse-prosjekt, men avisens salgsdirektør. Sett fra Brattøy sitt ståsted er det kanskje mulig å tro at det ikke er noen forskjell på annonseselgere og journalister, men for oss er det et opplagt skille. Derfor har heller ikke redaksjonen vært involvert i dette prosjektet. Journalistene har kun skrevet åpent om at Tidens Krav er en av deltakerne.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Tidens Krav (TK) publiserte en artikkel om at kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen AS trakk seg fra avtalene de hadde med Kristiansund Nordmøre Næringsforum (KNN). KNN-medlem, Bjørnar Brattøy, hadde ifølge avisen kommet med feilaktige påstander om Kruse Larsen, KNN og andre medlemsbedrifter.

Klager er KNN-medlem, Bjørnar Brattøy, som er sjokkert over avisens måte å dekke saken på. Han mener artikkelen er ubalansert, ukritisk og feil og opplever omtalen som en offentlig henrettelse. I artikkelen går motparten i rette med hans kritikk, men uten at hans kritikk blir presentert for leseren. Klager fikk heller ikke vite om angrepet før publisering, og mener derfor at hans kommentar ser malplassert og meningsløs ut. I tillegg mener han at avisen opptrer som dommer og fastslår at han tar feil. Klager mener at tette bånd mellom mektige aktører har ført til en slik publisering. Det opplyses at TK er medlem både i KNN og i Kruse Larsen- prosjektet han kritiserer. Klager skriver at han har mistet all tillit til avisen, og mener det hele minner om en Kafka-prosess, der han er forsøkt tilintetgjort.

Tidens Krav avviser klagen. Det anføres at det er helt normale forretningsmessige forbindelser mellom Tidens Krav, KNN og Kruse Larsen. Forbindelsene er kjente og åpne og påvirker ikke våre redaksjonelle valg, skriver TK i tilsvaret. Den løpende kommersielle kontakten med KNN og annonseprosjektet «Vi som elsker Nordmøre», blir ivaretatt av salgsdirektør, og redaksjonen har ikke vært involvert i prosjektet, opplyses det. Når det gjelder det publiserte, mener avisen at alle relevante kilder er kontaktet. Slik avisen ser det, består klagers kritikk i en rekke beskyldinger og påstander som avisen ikke fikk dokumentert, og dermed ikke ønsket å gjengi. Avisen mener klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen viser ellers til at ingressen er rettet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener artikkelen inneholder beskyldinger og påstander som utløser klagers imøtegåelsesrett, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.14. Skal klager få en reell mulighet til samtidig imøtegåelse, må han tydelig bli presentert for det konkrete innholdet i beskyldingene. Etter utvalgets mening, skjedde ikke det i det påklagede tilfellet.

Når klager ikke fikk ta til motmæle, svekket dette også avisens mulighet til å kontrollere de opplysningene den ene parten kom med, jf. VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.

Utvalget har også tidligere uttalt at man ikke bare skal sitere kilder korrekt, men også forsøke – så langt det er mulig – å finne ut om det kilden opplyser, er korrekt. Utvalget mener saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Videre reagerer utvalget på at avisen uten forbehold konstaterte at klager tok feil. Utvalget kan ikke se at de påståtte feil dokumenteres overfor publikum. Utvalget merker seg at dette er rettet på nett, men ikke rettet opp i avisen.

Vær Varsom-plakaten maner til særlig varsomhet med hensyn til å inngå relasjoner som kan svekke mediets integritet og troverdighet, jf. VVP kap. 2. Mediet må ta nødvendige grep for å sikre at relasjonen blir profesjonell. Utvalget noterer seg at er at Tidens Krav hevder å skille mellom kommersiell og redaksjonell avdeling, og at det er den kommersielle siden som er med i prosjektet klager kritiserer.

PFU har mange ganger pekt på forskjellen på integritet og troverdighet. Integritet handler om det interne, at man selv vet at man ikke har latt seg påvirke, mens troverdighet handler om det eksterne, hva publikum tror. Spekulasjoner om svekket uavhengighet bør derfor møtes med åpenhet, jf. VVP 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Etter utvalgets mening var det påklagede tilfellet av en slik karakter at Tidens Krav selv i artikkelen skulle opplyst publikum om sitt medlemskap i KNN og forklart sin tilknytning til prosjektet som klager kritiserte, jf. 2.3.

Tidens Krav har brutt punkt 2.3, 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 25. september 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Live Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim