John Arne Riise ved manager Erland Bakke mot Tønsbergs Blad

PFU-sak 078/20


SAMMENDRAG:

Tønsbergs Blad (TB) publiserte tirsdag 25. februar 2020 en artikkel fra Nettavisen med tittelen «Ekteparet Riise har kemneren på nakken – igjen». Artikkelen omtalte at Riises selskap Alle Skal Med AS er begjært konkurs. Selskapets regnskap ble omtalt, blant annet at likviditeten var svak ved utgangen av 2018. Det gikk også frem at selskapet har vært sen med innlevering av regnskapene flere år, samt at selskapet ble begjært konkurs også i 2019, da grunnet et uoppgjort skattekrav.

Videre ble det henvist til hva som kom frem etter en kredittsjekk av John Arne Riise, blant annet at han «skylder mye penger», har en «kredittscore på 1», og får «karakteren ‘Svak’ på områdene stabilitetsfaktorer, finansiell status, næringsinteresser og beatlingserfaring». I denne sammenheng ble det også henvist til hva som kom frem i tv-programmet «I lomma på Silje», der forbrukerøkonom Silje Sandmæl fikk innsyn i Riises pengebruk; «Riise var på restaurant 360 dager på et år og brukte en halv million kroner på klær og sko».

Under mellomtittelen «Skjønnsligning» ble det referert til hva Riises manager Erland Bakke hadde opplyst om konkurs-begjæringen:

«Manager Erland Bakke opplyser i en SMS til Nettavisen at konkursbegjæringen skyldes en skjønnsligning. Denne er ikke endret etter det Bakke mener er korrekt innsendt regnskap samt en feil med innbetaling av forskuddsskatt (…)

Ifølge Bakke er sakene vedrørende forskuddsskatt og skjønnsligning nå ordnet opp i og Riises regnskapsfører i dialog med Skatteetaten for at den skal godkjenne innsendt regnskap. Saken er antatt løst før den berammede saken kommer opp for byfogden 3. mars.»

For øvrig ble det opplyst at Nettavisen hadde forsøkt å nå «John Arne Riise og Louise Angelica Riise, som er daglig leder i Alle Skal Med AS» på telefon.

«Via managementet får Nettavisen opplyst at John Arne Riise anser saken som løst, og at verken han eller daglig leder Louise Angelica Riise ønsker å kommentere konkursbegjæringen.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av ekteparet Riise.

 

KLAGEN:

Klager er John Arne Riise ved manager Erland Bakke.

Slik klager ser det, har Tønsbergs Blad (TB) omtalt «svært private forhold». Klager skriver: «Dere [TB] går ut med betalingsanmerkninger hvor det klart fremgår at de opplysningene skal ikke offentliggjøres. Dere velger å publisere uten å snakke med Riise selv. Dere bryter GDPR regler. Mediene har fått en innskrenket rett til å søke i skattelistene. Tilgangen er begrenset for å beskytte at for mye innsikt blir gitt rundt personer. Det er strenge krav som stilles for å gjøre en kredittvurdering. Vurderingen skal slettes innen 3 måneder og skal kun brukes i forbindelse ved innvilgelse av kreditt eller avtale hvor tjenester er levert på forhånd. Her velger Tønsberg Blad å publisere en kredittvurdering for offentligheten som vil bli liggende til all tid. PFU gjøres oppmerksom på at Datatilsyntet har åpnet sak knyttet til det jeg mener er et lovbrudd på personvernloven.»

Videre reagerer klager også på tittel og bilde som er publisert: «John Arne har 100% av aksjene i et selskap som har kemneren på nakken. Dere velger overskriften Ekteparet Riise har kemneren på nakken, med et bilde tatt i en helt annen sammenheng. Det finnes ikke dekning for det i saken.»

Slik klager ser det, skulle avisen kontaktet Riise før publisering for samtidig imøtegåelse. Det påpekes at han heller ikke er tilbudt tilsvar.

Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
  • 4.3, om respekt for privativ etc.
  • 4.4, om dekning for titler etc.
  • 4.10, om å bruke bilde i annen sammenheng
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse
  • 4.15, om rett til tilsvar

 

FORSØK MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å løse saken i minnelighet, men uten å lykkes.

 

TILSVARSRUNDEN:

Tønsbergs Blad (TB) avviser samtlige anførsler om brudd på god presseskikk, og mener det publiserte handler om «ordinær næringslivsjournalistikk relatert til en profilert aktør, som har fått mange muligheter til å kommentere eller gi tilsvar/imøtegåelse, men som konsekvent har nektet å la seg intervju[e] eller kommentere».

TB forklarer også hvorfor John Arne Riise har offentlig interesse spesielt i avisens nedslagsfelt, og hvorfor avisen til slutt valgte å publisere Nettavisens artikkel.

TB skriver: «Han [Riise] har overtatt en profilert lokal trener-rolle i distriktets største klubb, samtidig som han stod frem i nasjonale medier med sine ambisjoner som trener i større klubber. Enda større nasjonal oppmerksomhet vakte det da han valgte å delta i TV-programmet ‘I lomma på Silje’ på TV3, der han detaljert redegjorde for sin økonomi, og fikk hjelp til å få orden på den. Blant annet fikk han et lån gjennom DNB på 7,5 MNOK til å kjøpe huset på Nøtterøy. Tønsbergs Blad gjorde naturlig nok mange fremstøt for å lage reportasjer av forskjellig slag rundt John Arne Riise, men det viste seg vanskelig. Nasjonale medier var mer interessant for ham.»

TB viser også til tips om «virkeligheten rundt John Arne Riises økonomi», og at «både Kapital og Dagens Næringsliv [brakte] saker der deler av dette kom fram». TB fortsetter: «Vi henvendte oss gang på gang til Riises management, men dette ville verken manager Erland Bakke eller John Arne Riise selv kommentere. Parallelt med vårt arbeid jobbet også Nettavisen med det samme sakskomplekset. Vi vurderte til slutt at deres artikkel dekket de fleste av problemstillingene, og publiserte denne innenfor vår avtale om stoffutveksling.»

Med hensyn til de konkrete klagepunktene, mener TB det er «grunnleggende feil» at avisen har «fremhevet svært private forhold om John Arne Riise uten engang å kontakte ham». TB påpeker: «Vi har kontaktet ham en rekke ganger rundt forholdene, uten at han har ønsket å kommentere. (…) VVP 4.3 sier man ikke skal fremheve private forhold når dette er saken uvedkommende. I denne saken er det tvert imot høyst relevant. John Arne Riise er ikke bare profilert TV-personlighet og næringsdrivende, men han er også en offentlig kjent person som selv har brukt offentligheten til å eksponere sin egen privatøkonomi og forhold rundt dette. Dette valgte han å stå frem med på TV3, og hans privatøkonomiske forhold er dermed ikke lenger et rent privat forhold som begrenser pressens mulighet til å omtale slike spørsmål.»

TB tilføyer at det også er benyttet flere kilder i saken, «herunder opplysninger som for øvrig er av offentlig karakter eller som er offentlig tilgjengelig, som for eksempel skattedata».

Slik TB ser det, er det også dekning for tittelen i det publiserte: «Ikke bare var John Arne Riise 100% eier av selskapet Alle Skal Med AS, men hans ektefelle Louise Angelica Riise var på publiseringstidspunktet registrert som daglig leder i selskapet. Selskapets formål, virksomhet og aktiviteter var direkte knyttet opp mot John Arne Riise selv.»

Når det gjelder spørsmål om samtidig imøtegåelse, gjentar TB at redaksjonen over tid har forsøkt flere ganger på å få Riise i tale: «Manager Erland Bakke har håndtert all dialog med Tønsbergs Blad. Da vi gjorde det klart at vi kom til å omtale de økonomiske forholdene rundt Riise ga han beskjed (ref.SMS i klagen) om at ‘Det blir ingen flere sitater til TB fra JAR. Dette til opplysning’. John Arne Riise og hans management har altså hatt mange muligheter til å kommentere saken, men gir i stedet klar beskjed om at det ikke blir noen flere sitater. Det blir derfor søkt av klager å nå hevde han ikke har hatt mulighet for tilsvar eller imøtegåelse. Tvert imot har vi også i etterkant, både i vårt forslag til minnelig løsning og ellers, ønsket å gi spalteplass i et intervju der klager kunne fremmet sine synspunkter.»

For øvrig anfører TB at faktaopplysningene i saken er korrekte.

 

Klagerne viser til kommunikasjonen med TB før publisering (se vedlegg, sekr. anm.), og mener denne viser at Riise var villig til å la seg intervjue, men at avisa ville inn i hans hjem og ta bilder: «Det var ikke aktuelt.»

Videre oppfatter klager det slik at TB mener å ha rett til å kredittvurdere Riise fordi han deltok i programmet «I lomma på Silje». Klager bemerker: «Det ble ikke lagt frem verken inntekt, formue eller totale kostnader i dette programmet.»

Klager fastholder at kredittopplysninger er «særdeles private og sensitive», og at Riise ikke ble kontaktet om disse opplysningene før publisering. Klager (Bakke) skriver: «Allerede tre uker før den aktuelle saken varslet jeg Tønsberg Blad at dette deres snoking i bedriftsøkonomien til et selskap som Riise tidligere eide ikke var korrekt og at Riise ikke ønsket å kommentere uriktige påstander.»

Slik klager ser det, gir den valgte vinklingen – tittel og bilde av ekteparet Riise – dessuten et helt annet bilde enn at et selskap er konkursbegjært: «Verken bilde eller tittel har noe med Alle Skal Med AS å gjøre. Tittel og ingress gir klart inntrykk av at de som privatpersoner har kemneren på nakken. Alle skal Med AS er ikke nevnt i bilde eller tittel som ble lagt ut som toppsak på TB sin forside.»

Klager imøtegår også TBs argument om at klager må tåle omtalen fordi han må anses som en offentlig person: «I dagens samfunn er vi nesten alle offentlige personer. Har du publisert noe offentlig eller i en gruppe med flere enn 20 personer på twitter eller Facebook mer enn 12 ganger så kan mediene definere deg som en person av offentlig interesse. Således er alle journalister og redaktører offentlige personer. Har du en datter eller sønn som scoret mål eller kom på pallen i et idrettsstevne som ble nevnt i lokalavisen og i sosiale medier kan det være grunnlag nok til å mediene kan kredittvurdere hun/han når man blir 18 år. (…)»

For øvrig påpeker klager at det er strenge krav til hvordan opplysninger fra en kredittvurdering skal håndteres. Klager anfører: «Grunnen til at regjeringen snevret inn tilgangen til skattelistene var for å unngå at de som ikke hadde saklig begrunnet behov skulle fritt få tilgang til alle nordmenns inntekt, formue og gjeld. (…) Hvis du gjennom det siste tiåret har prøvd å underholde nordmenn med populære sanger, sparket fotball, gjort stand-up, fått en del følgere i sosiale medier eller deltatt i en samfunnsdebatt så har mediene selv bestemt at du er saklig grunn for kredittvurdering. Fordi du er den du er så er du fritt vilt så lenge noen har lyst å lese om deg. Er PFU enig at pressen skal kunne kredittvurdere alle de selv definerer av offentlig interesse?»

 

Tønsbergs Blad avviser at avisa ikke var interessert i et intervju fordi Riise ikke ønsket å gjøre det hjemme: «Som det fremkommer i sms-korrespondansen var det ok for oss med et møte i byen, problemet oppstod da vi igjen gjorde det klart at økonomi-sakene også måtte bli et tema. Da sa manager nei.»

For øvrig fastholder TB at tittel og bildebruk er dekkende og relevant: «Saken handlet om konkursbegjæring av et selskap som var eid av John Arne Riise, og der hans kone var daglig leder.»

Hva gjelder muligheten for å uttale seg, skriver TB: «At Riise ikke ønsket å kommentere ‘uriktige påstander’ underbygger vel at han fikk en rekke anledninger til å [gi] tilsvar før publisering, også dokumentert i sms-korrespondansen.» «Dialogen viser klart at Tønsbergs Blad gjorde en rekke forsøk på å få intervju med John Arne Riise. Men svaret fra manager Erland Bakke var altså ‘Det blir ingen flere sitater til TB fra JAR. Dette til opplysning’.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Tønsbergs Blad (TB) publiserte i februar en artikkel fra Nettavisen om at John Arne Riises selskap Alle Skal Med AS er begjært konkurs. Artikkelen var illustrert med et bilde av Riise sammen med kona, daglig leder i selskapet. En kredittsjekk av Riise ble også omtalt.

Klager er John Arne Riise ved hans manager Erland Bakke. Slik klager ser det, har Tønsbergs Blad (TB) omtalt svært private forhold knyttet til hans privatøkonomi, og det uten å ta kontakt før publisering. Klager stiller spørsmål ved kredittvurderingen, og mener dette er opplysninger som ikke skal offentliggjøres. Han stiller også spørsmål ved at pressen skal kunne definere hvem som kan kredittvurderes ut fra hvem som har offentlig interesse. Videre reagerer klager på tittel- og bildebruken, som han mener skaper et misvisende inntrykk av at det er ekteparet som privatpersoner som har kemneren på nakken. Det er det ikke er dekning for.

Tønsbergs Blad (TB) mener det handler om ordinær næringslivsjournalistikk, og at klager har fått mange muligheter til å kommentere eller gi tilsvar, men at han ikke har ønsket det. TB viser til at omtalen også bygger på offentlig tilgjengelig informasjon, og avviser at avisa har fremhevet svært private forhold. TB anfører at John Arne Riise er næringsdrivende og en profilert aktør, ikke minst i avisas nedslagsfelt, og at han selv har brukt offentligheten til å eksponere sin private økonomi. Avisa mener dette derfor ikke lenger er rent privat, men noe avisa måtte kunne omtale. TB mener også både tittel- og bildebruk er relevant. Det opplyses at Riises kone var daglig leder i selskapet på publiseringstidspunktet, og at selskapets «formål, virksomhet og aktiviteter var direkte knyttet opp mot John Arne Riise selv».


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
ser klagers poeng om at vinklingen på ekteparet i tittel og bilde kan gi inntrykk av at det er privatpersonene det handler om. Samtidig merker PFU seg at det allerede i ingressen kommer frem at det handler om Riises selskap, og utvalget mener klager må akseptere spissingen – og søkelyset på sin næringsvirksomhet. Etter utvalgets mening var det også relevant å publisere bilde av ekteparet, ettersom det handlet om et selskap eid av Riise, der kona var daglig leder.

At man er næringsdrivende og profilert, innebærer imidlertid ikke at man nødvendigvis må tåle nærgående omtale av egen privatøkonomi. Her synes det imidlertid å være en nærhet mellom privatperson og næringsvirksomhet. Utvalget merker seg at klager også har bidratt til å skape offentlighet rundt egen økonomi. Etter PFUs mening må klager derfor akseptere et søkelys også på dette. Generelt vil utvalget likevel minne om at det går et skille mellom «kjente» personer (som klager) og «offentlige» personer. Utvalget har flere ganger uttalt at sistnevnte gruppe i større grad må tåle et kritisk søkelys på forhold som har betydning for den betrodde rollen man har.

Når det gjelder selve kredittvurderingen, registrerer PFU at klager også berører forhold som omhandler juridiske, og ikke presseetiske, spørsmål. PFU understreker at mediene kan motta opplysninger på ulike måter, og slik utvalget ser det, var det relevant å omtale klagers økonomiske situasjon gitt den tette forbindelsen mellom næringsvirksomhet og privatperson.

Klager har vedlagt sms-korrespondanse med TB forut for publisering. PFU merker seg at TB i denne sammenheng opplyste klagers manager om at avisen ville publisere Nettavisens artikkel, og at klager fikk tilbud om å gi ytterligere kommentarer. Dette ble avvist. I lys av dette mener utvalget at det er gitt mulighet for samtidig imøtegåelse. PFU minner samtidig om siste setning i VVP 4.14, at man ikke kan hindre omtale ved å avvise tilbud om kommentar og tilsvar.

Tønsbergs Blad har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 26. august 2020

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Hernæs,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik