PFU-sak 19-077NN mot Sunnhordland

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Sunnhordland publiserte en artikkel om trusler mot folkevalgte. En mann i området var tiltalt for trusler mot en ordfører og flere kommuneansatte. I artikkelen ble innholdet i truslene beskrevet. Den tiltalte mannen avviste påstandene i underartikkel. Han mente ordføreren og politiet overreagerte. Underartikkelen ble publisert i samme oppslag på papir og ble lenket til i nettartikkelen.

Klager er den omtalte mannen. Han er i konflikt med kommunen og mener tiltalen mot ham er en hevnaksjon. Klager hevder det er usant det som står i artikkelen. Han mener han ikke har fått forsvare seg, fordi han ikke har vært i politiavhør og heller ikke sett tiltalen. Han mener avisen skulle ventet med å publisere. Ifølge klager er politiet og kommunen korrupte. Han mener også avisen har identifisert ham. Det vises til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.7 og 4.14.

Sunnhordland avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener klager er anonymisert og at tiltalen er omtalt på vanlig vis. Det vises ellers til kommentarer fra klagers advokat og fra mannen selv. Avisen skriver at det var vanskelig å forholde seg til alle påstandene klager kom med, og at hans svar måtte avgrenses. Han fikk imidlertid utdype sitt svar i en senere artikkel. Avisen skriver at den vil følge opp saken når rettssaken starter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil understreke at Sunnhordland hadde rett til å informere om tiltalen mot klager. Det er pressens oppgave å dekke det som skjer i rettssystemene. Det er imidlertid avgjørende at mediene unngår forhåndsdømming.

Sunnhordland har, slik utvalget ser det, tatt nødvendige forbehold. Det går klart frem av artikkelen at skyldspørsmålet ikke er avgjort. Utvalget mener klager ikke er identifisert utover den krets som fra før kjenner til saken.

Selv om klager er tilstrekkelig anonymisert, er det likevel viktig at han får slippe til med sin versjon, jf. VVP 4.14 og den samtidige imøtegåelsesretten. PFU har mange ganger uttalt at for å sikre at en imøtegåelse blir reell, skal den angrepne klart og tydelig bli presentert for det konkrete innholdet i beskyldningene. I dette tilfellet det konkrete innholdet i truslene.

Det fremgår ikke av tilsvarsrunden hvorvidt de konkrete påstandene ble forelagt klagers advokat, men utvalget merker seg at advokaten ble kontaktet flere dager før publisering, noe som skulle tilsi nok tid til å lese tiltalen.

Utvalget ser også at det var kontakt med klager før publisering. Utvalget er enig med avisen i at en imøtegåelsesrett ikke betyr at man har krav på å få publisert alt man har svart redaksjonen, kravet er at mediet gjengir kjernen i svaret. PFU mener derfor avisen på tilstrekkelig vis har fått frem klagers imøtegåelse.

Et annet sentralt prinsipp bak imøtegåelsesretten er at den skal publiseres samtidig med beskyldingene. PFU mener imøtegåelsen i nettavisen kunne vært mer synlig og tydelig i den første publiseringen. Det var kun lenket til den og det fremgikk ikke av lenketeksten at det dreide seg om mannens imøtegåelse. Det veies imidlertid opp ved at artikkelen etter hvert ble endret og oppdatert med et synlig tilsvar.

Etter en samlet vurdering har Sunnhordland ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Lars Helle,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim