NN mot Fremtiden

SAMMENDRAG:
Drammens-avisen Fremtiden hadde onsdag 11. mars 1998 som hovedoppslag på førstesiden: » NY SEX-SAK VED SKOLE – Ungdomsskolelærer suspendert for sex-tilnærmelser «. I henvisningsteksten het det:
» Nok en sak der en ungdomsskolelærer skal ha kommet med seksuelle tilnærmelser overfor elever er under opprulling i Drammen.
En mannlig lærer i slutten av 40-årene er nå tatt ut av tjeneste, etter at han skal [ha] sex-trakassert flere av sine kvinnelige elever.
Kommunaldirektør Kari Høyer (bildet) og rektoren ved den aktuelle ungdomskolen bekrefter forholdet overfor Fremtiden «.
Inne i avisen var halvannen nyhetsside brukt på saken, under tittelen » NY SEX-SKANDALE VED DRAMMENSSKOLE «. Av reportasjen framgår det at avdekkingen av de nye forholdene kommer «i kjølvannet av den alvorlige saken der en ungdomskolelærer er dømt for seksuelle overgrep mot to av sine kvinnelige elever». » Fremtiden kan avsløre at en mannlig lærer ved en annen av byens ungdomskoler nå har blitt fjernet fra sin stilling, etter å ha kommet med seksuelle tilnærmelser overfor flere av sine kvinnelige elever »
Og videre i artikkelen:
» Mange av jentene som som er elever ved skolen skal ha følt seg sterkt forulempet av lærerens oppførsel. Etter det Fremtiden kjenner til, skal det her ikke ha kommet så langt som til direkte sex-overgrep, og saken skal derfor heller ikke ha blitt anmeldt til politiet «.
Avisen opplyser dessuten at «selv om den mannlige læreren er tatt ut av tjeneste, og for tiden er sykemeldt, ser kommunaldirektør Kari Høyer på denne saken som en ren personalsak». Under mellomtittelen » Bekrefter «, uttaler kommunaldirektøren:
» – Denne saken er ikke på langt nær av samme alvorlige karakter som saken mot ungdomsskolelæreren som er dømt for seksuelle overgrep mot to av sine elever «.
Senere i reportasjen heter det:
» Etter det Fremtiden kjenner til, skal det være snakk om både fysiske berøringer, og verbale sex-tilnærmelser. De jentene som har vært utsatt for lærerens sex-trakasseringer, skal også være fornøyde med at læreren er blitt fjernet fra undervisningen. De skal derfor ikke ha noe ønske om å forfølge saken ytterligere «.
Dagen etter, 12. mars, fulgte Fremtiden opp saken. Under tittelen » Frivillig permisjon » framgikk det:
» Kommunaldirektør Kari Høyer ønsker å presisere at ungdomskolelæreren som er tatt ut av tjeneste etter å ha kommet med seksuelle tilnærmelser og slibrigheter overfor sine kvinnelige elever, ikke er formelt suspendert. – Han er for tiden ute i en frivillig permisjon, og er derfor heller ikke sykemeldt «.
Dessuten tilføyer avisen:
» Når det gjelder saken som Fremtiden avdekket i går, der en ungdomskolelærer er fjernet fra sin stilling etter å ha kommet med seksuelle tilnærmelser og slibrigheter overfor kvinnelige elever, er dette helt ukjent for politiet «.

17. mars omtalte Fremtiden foregående ukes tips til avisen, og gjenga faksimile av førstesiden fra 11. mars, med tittelen » NY SEX-SAK VED SKOLE «. I illustrasjonsteksten het det:
» SK0LE-TIPS 2: En ny sex-sak rulles opp i Drammen. En mannlig lærer i slutten av 40-årene er nå tatt ut av tjeneste, etter at han skal ha sex-trakassert flere av sine kvinnelige elever «.
Og i artikkel-ingressen:
» Ikke før var vi ferdige med en sak, før en ny sex-sak i drammensskolen dukket opp igjen. Tipset om jentene som har blitt sex-trakassert av en lærer var et av flere tips om forholdene ved skolene i vårt distrikt i forrige uke «.
KLAGEN:
Klager er den omtalte ungdomsskolelæreren, som om «bakgrunnen for saken» skriver:
«Delvis på bakgrunn av to foreldreklager og delvis på grunn av sykdom i nærmeste familie, godtok undertegnede å gå i frivillig velferdspermisjon. Denne ble etterhvert forlenget etter ønske fra skole-etaten inntil omstendighetene rundt klagene var avklart. Disse klagene var delvis klage på undervisning og delvis klage på uklok opptreden overfor noen elever og hadde ikke noe med seksuelle tilnærmelser eller overgrep å gjøre «.
Klageren viser til at Drammens Tidende & Buskeruds Blad, i dagene før den første reportasjen om ham i Fremtiden, hadde «store førstesideoppslag om en annen sak ved en annen skole i Drammen (kopier vedlagt; sekr. anm.). Dette var en sak hvor det etter politietterforskning ble reist tiltale og hvor vedkommende lærer ble dømt for seksuelle overgrep mot egne elever».
Og klageren skriver videre:
«Under et lukket møte i Hovedutvalget for undervisning hvor undervisningssjefen orienterte om den sistnevnte saken, ble det spurt om det var andre saker en burde vite om. Da ble det nevnt at det eksisterte en personalsak ved en annen skole, men av en helt annen karakter. Det er svært sannsynlig at opplysninger fra dette møtet er utgangspunktet for Fremtidens 1000-tips om min sak «.
Klageren mener tipset skulle ha manet Fremtiden til «kritisk varsomhet». Om reportasjen 11. mars skriver han dessuten:
» Dette oppslaget er hinsides enhver varsomhet overfor hva undertegnedes personalsak dreier seg om. Koblingen som foretas i artikkelen til en sak hvor en lærer er etterforsket, tiltalt og dømt for alvorlige overgrep mot egne elever, er en total mangel på varsomhet. Istedet for å ha utvist varsomhet, har avisen blitt bitt av en Bjugn-effekt for å ha like sensasjonelle oppslag som sin konkurrent. Om oppslagene har sin rot i virkeligheten, ser ikke ut til å ha affisert avisen «.
Dessuten påpeker klageren at «dementiet» fra kommunaldirektøren dagen etter ble tatt inn » bare som en liten notis «. «Etter sterke reaksjoner både fra rektor og kommunaldirektøren overfor redaksjonen i Fremtiden på oppslaget, har saken ikke vært nevnt i avisen. Ville dette skjedd hvis avisens første oppslag hadde hatt noen rot i virkeligheten? «. Ut fra dette finner klageren det likeledes uakseptabelt at Fremtiden 17. mars gjengir faksimile av førstesiden 11. mars, i tilknytning til tips-omtalen.
Mot slutten av klagebrevet anfører klageren at personalsaken har vært en stor belastning for ham og familien, siden han i tillegg er bosatt i skolens nærmiljø. » Men den belastning Fremtiden har påført undertegnede og familen gjennom grovt feilaktige oppslag, er nærmest ødeleggende. Selv om verken navn eller skole er nevnt i artikkelen, vet de fleste i nærmiljøet og skolemiljøet hvem det dreier seg om «.

TILSVARSRUNDEN:
Fremtiden opplyser at partene ikke har hatt kontakt med hverandre, og viser til at «oppfatningene om saken er åpenbart så ulike – både om sakens karakter og valg av oppslag – at dette i praksis ikke har noen hensikt».
«Generelt» kan ikke avisen se at klageren har dekning for sin kritikk, med unntak av ett konkret punkt: «Vi skrev i vår første omtale av saken at læreren var ‘ suspendert ‘ fra sin stilling. Det riktige var at læreren var ‘ permittert ‘ fra stillingen. Denne feilen ble umiddelbart rettet opp i avisen dagen etter hovedoppslaget «.
Når det derimot gjelder framstillingen av selve saksforholdet bak permisjonen, omtalt som «sex-trakassering», hevder Fremtiden å ha » full dekning for det vi har skrevet «. Avisen mener også den hadde » solid grunnlag for å slå opp saken så omfattende som vi gjorde «.
Etter å ha påpekt at Fremtiden ikke har 1000-tips, men «gir beskjedne flakslodd» til tipsere, skriver avisen om «det faktiske forhold»:
«Saken ble hentet fram gjennom normalt journalistisk arbeid, herunder systematiske og faste kontakter med personer i kommunale utvalg. Det handlet slett ikke om noe tilfeldig tips fra en enkeltleser . At personen som til slutt kunne bekrefte det vi hadde fått signaler om, ble belønnet med et flaxlodd – uten selv å ha bedt om det – er noe ganske annet».
Avisen mener å ha utvist «den varsomhet som er påkrevet», ved at » vedkommende lærer er helt anonymisert » og det heller ikke er brukt navn på skole eller kilder. » Selvsagt kjente elever og lærere i lokalmiljøet igjen hvem som var omtalt. Men dette miljøet var allerede vel kjent med klagene på læreren knyttet til sextrakassering «.
Ifølge Fremtidens tilsvar er følgende forhold «klare fakta» i saken:
«En rekke kvinnelige elever ved den aktuelle ungdomsskolen hadde i lang tid klaget på læreren for hva de oppfattet som sextrakassering. To av elevene og deres foreldre, sendte formelle klager på læreren om dette. Disse forhold bekreftes i Fremtidens hovedoppslag. Klagene ble rapportert videre til kommunens grunnskolekontor v/kommunaldirektør for undervisning, Kari Høyer.
Her ble saken tatt svært alvorlig, av to årsaker: For det første fordi anklagene i seg selv var alvorlige. Men også fordi Drammen nettopp hadde opplevd en sak der en ungdomsskolelærer ble dømt i retten for seksuell omgang med elever. I denne siste saken fikk skolekontoret kritikk for at ikke de første signalene fra elever ble tatt på alvor (helt tilbake på 70-tallet). Dette måtte ikke få gjenta seg «.
Fremtiden anfører her, også som «et faktum», at saken «ble tatt så alvorlig at kommunaldirektøren valgte å informere politikerne i hovedutvalget for undervisning». » I tillegg ble lærerens permisjon forlenget, inntil omstendighetene rundt klagene var avklart . Dette bekrefter også læreren selv i sitt brev til PFU».
Avisen påpeker at det er klagerens egen vurdering når han betegner det inntrufne som » uklok opptreden overfor noen elever, og ikke hadde noe med seksuelle tilnærmelser eller overgrep å gjøre «. «Jentene som klaget, og andre elever ved skolen, har en helt annen oppfatning». (…)

Og videre i tilsvaret: «Muligens oppfatter læreren det annerledes selv, men det er ingen tvil
om at såvel elevene som grunnskoleadministrasjonen har oppfattet disse klagene som seksuelle tilnærmelser og sextrakassering. Derfor har saken gått helt til topps i systemet «. (…) «Derimot har det aldri vært anklager om seksuelle overgrep i denne saken. Det har heller ikke Fremtiden skrevet». (…) » Men også seksuelle tilnærmelser fra en ungdomsskolelærer mot kvinnelige elever må definitivt kunne kalles sexskandale «.
Fremtiden konkluderer med å hevde at «ingen kan være i tvil om at dette er en stor og alvorlig nyhetssak. Sextrakassering av barn og unge fra voksne myndighetspersoner har gradvis blitt avdekket som et alvorlig samfunnsproblem, og det er pressens plikt å bringe slike kritikkverdige forhold fram i lyset». Avisen kan derfor ikke se at den har noe å beklage.
Klageren medgir at avisen «riktignok» lot kommunaldirektøren dementere at han var suspendert, men konstaterer at avisen i samme artikkel (12. mars) «måtte knytte dette sammen med at jeg hadde utsatt elever for ‘slibrigheter’, et uttrykk som selv ikke klagerne selv har brukt».
Videre har klageren «med forbauselse» notert seg » at hovedkilden for avisens oppslag i utgangspunktet er politikere som aktivt tar kontakt med avisen og lekker fra et taushetsbelagt, lukket møte i et hovedutvalg som dreier seg om enkeltpersoner . Men dette er kanskje et større problem for kommunen enn det er for avisen».
Angående manglende varsomhet fra avisens side, skriver klageren dessuten:
«Selvsagt visste en del av skolemiljøet at det var innlevert klager på undertegnede, og alle kunne jo se at jeg var fraværende fra jobben, men få visste om det konkrete innhold i klagene . Når avisen ut fra egen fortolkning av klagene kaller dette sextrakassering og sexskandale, så har avisen på den mest effektive måte skapt en nysgjerrighet og en spredning av alvorlige påstander i nærmiljøet, som ikke gjør anonymisering av navn mye verdt «.
Klageren går i rette med, og nyanserer, flere av punktene avisen i sitt tilsvar kaller «faktiske forhold». Dessuten opplyser klageren at kommunen har tilbudt ham en ny undervisningsstilling som «medfører fortsatt en utstrakt kontakt med barn og unge i grunnskolen». » Hadde Fremtidens oppslag medført riktighet, så ville det etter min oppfatning ha vært direkte uansvarlig av kommunen å la meg fortsette i en undervisningsstilling «.
For øvrig etterlyser klageren en oppfølgning fra avisens side, sett på bakgrunn av «ett eneste sensasjonsoppslag». Klageren viser til Fremtidens egen begrunnelse for det påklagede oppslaget, og spør:
» Når en avis påberoper seg slike hensyn for sine oppslag, har ikke da avisen noen som helst forpliktelse overfor allmenheten til å følge opp saken videre slik at både elever, foreldre og alle involverte parter vet at saken blir taklet betryggende? «.

Fremtiden sier i sine siste kommentarer at «sakens kjerne er fremdeles at læreren selv avviser at han har kommet med seksuelle tilnærmelser overfor kvinnelige elever. De berørte elevene føler det selv helt annerledes». Avisen fastholder sine anførsler fra første tilsvar og
mener klagere indirekte har bekreftet omstendighetene som lå til grunn for det lukkede møtet.
Og redaktøren skriver til slutt:
» At vår omtale føltes belastende for læreren, kan jeg forstå. Men han har selv satt seg i denne situasjonen gjennom sin opptreden overfor kvinnelige elever. Slike forhold kan ikke pressen fortie, og det fortjener også store oppslag «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fremtidens oppslag om en ungdomsskolelærer som skulle være suspendert fra sin stilling, etter å ha kommet med seksuelle tilnærmelser overfor kvinnelige elever. Saken var hovedoppslag på førstesiden og ble inne i avisen betegnet som «Ny sex-skandale». Læreren mener presentasjonen bryter med et hvert varsomhetskrav, siden klager fra elever ikke hadde noe med seksuelle tilnærmelser eller overgrep å gjøre. Dessuten påpeker klageren at han ikke var suspendert, men hadde frivillig permisjon. Selv om klageren ikke var identifisert, hevder han at de fleste i skole- og nærmiljøet måtte forstå hvem det dreide seg om. Klageren finner det også klanderverdig av Fremtiden noen dager senere å bringe faksimile av den samme førstesiden, i tilknytning til omtale av tips til avisen.
Avisen medgir at det var feil å omtale klageren som suspendert, og viser til at dette ble rettet opp dagen etter. For øvrig kan ikke Fremtiden se at det er dekning for klagerens kritikk, idet avisen mener den hadde full dekning og solid grunnlag for presentasjonen av saken. Avisen hevder å ha utvist den varsomhet som var påkrevet, ved helt å ha anonymisert klageren, men anfører likevel at skolemiljøet under alle omstendigheter var kjent med anklagene mot ham.

Pressens Faglige Utvalg finner at Fremtiden var i sin fulle rett til å omtale elevklagene mot læreren. Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
Utvalget kan ikke se at det i stoffet er dokumentert hvilken alvorsgrad som lå til grunn for avisens ordvalg og presentasjon. Selv om Fremtiden i det påklagede tilfellet anonymiserte saken, mener utvalget at avisen måtte forstå at virkningen av førstesideoppslag og tittelbruk måtte oppleves som sterkt belastende for klageren og hans nærmeste. Etter utvalgets mening har avisen også påført klageren en unødig tilleggsbelastning ved å gjenta den påklagede førstesiden i faksimile, til tross for de modererende opplysninger som senere var kommet til.
Fremtiden har brutt god presseskikk.
Oslo, 9. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen