Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-074Easylend mot Kapital

Presseetiske temaer

Ikke brudd på god presseskikk

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

SAMMENDRAG:

Kapital publiserte i januar 2023 en lengre artikkel om selskapet Easylend som forsøkte å hente inn mer kapital fra aksjonærer som ifølge Kapital allerede mente seg lurt. Artikkelen beskrev uenigheter mellom aktører i det såkalte gråmarkedet etter at Aker Brygge Trading gikk konkurs i 2020. Konflikten mellom Easylends styreleder Ragnar Ottosen og forretningsmannen Morten B. Olsen ble omtalt i artikkelen.

KLAGEN:

Klager er styreleder i Easylend AS, Ragnar Ottosen, som retter klagen mot brudd på retten til tilsvar, feil gjengivelse av kilder og feil gjengivelse av fakta. Klager mener Kapital ikke har vært tilstrekkelig kritisk til kildene, eller aktsom ved bruk av anonyme kilder. Klager anfører brudd på retten til samtidig imøtegåelse og muligheten for tilsvar, samt at tittel og ingress går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Ifølge klager fikk kilden Morten B. Olsen påstå at Easylends styreformann har beriket seg, noe klager mener er i strid med fakta i saken. Klager hevder kilden står bak en svertekampanje mot styreleder Ottosen og anfører at Olsens versjon av saken ble ukritisk presentert. Klager mener han urettmessig har fått skylden for konkursen i ABT.

Klager mener at Kapital ikke har vært representative når de har brukt aksjonærer som kilder, og mener bladet har utelatt aksjonærer som har vært mest kritisk til kilden [Olsen, sekr.anm.]. Klager anfører at flere av aksjonærene som kilde har gitt feilaktige opplysninger, bla. at pengene har gått til advokater og styrehonorar. Klager anfører det som brudd på samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett.

Klager viser til at han etter at misnøyen kom fram i Kapital, ba aksjonærene om innspill og forslag til endringer i styresammensetning, samt endring i honorering for styret, uten at noen kom med slike tilbakemeldinger. Dette underbygger ifølge klager at kritikken var grunnløs og udokumentert.

Klager mener Kapitals gjengivelse av bostyrerens uttalelse om et ulovlig aksjonærlån, av Kapital blir knyttet til Easylend, selv om det gjelder ABT.

Ifølge klager er det «grovt misvisende» å framstille støtteerklæringene som framprovosert av styreleder. Klager anfører at det var Kapitals utsending av eposter til aksjonærer, som fikk aksjonærene til å reagere.

Klager anfører at flere aksjonærer som var kritiske til Morten B. Olsen, var utelatt fra adresselisten som Kapital brukte for å komme i kontakt med aksjonærer.

Klager anfører at Easylend fikk en liste med påstander etter arbeidstid 11. januar, 48 timer før Kapitals deadline, og klager mener dette svekket deres mulighet for «å gi tilsvar». Klager skriver: «Det ble heller ikke opplyst om at selskapets aksjonærer hadde kommet med konkrete beskyldninger og hva de inneholdt.» Klager anfører at de heller ikke fikk seg forelagt hvor langt påstandene fra Olsen gikk.

Ifølge klager har Kapital redigert bort viktig informasjon før artikkelen ble publisert, og anfører at aksjonærenes knallharde kritikk av Morten B. Olsen kun framkommer i den digitale utgaven.

Klager mener kildekritikken mot Olsen har vært for dårlig, og peker på hans rolle som aksjetrader og daglig leder i ABT. Klager mener Kapital ukritisk har latt kilden framstå som et uskyldig offer, mens han i realiteten hadde tjent «mange millioner» på å selge aksjer i Easylend. Klager anfører det som vesentlig at en rekke aksjonærer hevder seg lurt av kilden, og ikke kjenner seg igjen i Kapitals framstilling.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser at det er brutt god presseskikk, og peker på at det er i kjernen av pressens virksomhet å undersøke når disse selskapene – og spesielt Easylend – sender ut et investeringstilbud. Kapital anfører at det ikke er noe i deres forretningsplan som tilsier at noe kan redde investeringen til aksjonærene. Kapital anfører at PFU-klagene brukes aktivt i kommunikasjonen med aksjonærene.

Da PFU-klagen kom, sendte Kapital rutinemessig en forespørsel om han var interessert i en minnelig ordning. Tilbudet fra bladet var å få inn noen presiseringer i sitatene i den digitale utgaven av artikkelen. Ottosen svarte at han var interessert, men i mellomtiden orienterte Ottosen til aksjonærene at bladet skulle publisere «en beklagelse». Redaksjonen anfører at det aldri var tilbudt, og mener dette ble brukt som en hersketeknikk overfor aksjonærene.

Kapital ser på klagen som ikke bare et utfall mot bladet, men et middel til å manipulere Easylends aksjonærer ytterligere.

Kapital anfører at klagen grunnleggende bygger på feil premiss, fordi klager legger til grunn at Morten B. Olsen er Kapitals hovedkilde. Alle de relevante dokumentene som artikkelen bygger på, kommer fra to andre hovedkilder som er tett på selskapet, opplyser redaksjonen.

Olsen medvirker derimot som en åpen kilde, og redaksjonen anfører det som relevant at en mann som har hatt inngående kjennskap til, og solgt aksjer for, omstridte selskaper, vil fortelle om dette. Kapital understeker at de ikke underslo Olsens rolle og lot Ottosen få komme grundig til orde med kritikk av Olsen.

Redaksjonen legger vekt på at de kun har brukt de av kildens kommentarer som stemte overens med dokumentbevisene som de to hovedkildene sto bak. Kapital minner PFU på at selskapet ABT gikk konkurs for to år siden, og ingen av aktørene der kan holdes ansvarlig for at Easylend i dag forsøker å hente mer kapital. Kapital peker på at Ottosen har vært styreleder og i prinsipp eneste ansatte i Easylend siden 2017. Han har alene full kontroll over selskapet.

Kapital anfører at Ottosen har fått imøtegå Olsens påstander med «tilsvar» i artikkelen, og at redaksjonen «har til og med publisert et utdrag fra Ottosens egen, uferdige, rapport til Økokrim». Redaksjonen anfører at de ikke driver svertekampanje, men lager kritisk journalistikk i tråd med pressens samfunnsoppdrag. Avisen aviser at den har omskrevet fakta.

Redaksjonen peker på at både Kapital og andre Hegnar Media-publikasjoner også har skrevet en rekke kritiske artikler om ABT, og at deres «synder» også er behørig dekket. Redaksjonen anfører at de aldri har gitt Olsen positiv omtale, og at det også i påklaget publisering går fram at han står bak klanderverdige forhold.

Kapital anfører at de brukte samme epost-liste som selskapet selv sendte aksjonærinformajson til, da bladet sendte sin fellesmelding til aksjonærene. Dette fikk de tilgang til fra en av hovedkildene.

Redaksjonen anfører at Ottosen fikk to døgns frist for tilsvar [samtidig imøtegåelse, sekr.anm.], noe den beskriver som raust. Kapital anfører at styrelederen svarte rimelig raskt og utfyllende, og opplyser at bladet kan dokumentere dette med meldinger og eposter. Redaksjonen anfører at han også fikk svare på de anonyme aksjonæruttalelsene, og viser i tilsvarsrunden til konkrete spørsmålsstillinger. Kapital fastholder at Ottosen fikk svare utfyllende på alle momentene i kritikken.

Bladet skriver:

  • «Angående 3.1. Den grove kritikken mot Ottosen er ikke fremsatt anonymt. Aksjonærer har fått mulighet til å gi sin vurdering av et selskap de har investert i, og ledelsen av det selskapet. Sakens øvrige faktum er basert på dokumentbevis.
  • Angående 3.2. Vi har vært kritisk i valg av kilder, og vi har latt klager komme til orde. Hva Easylend i dag foretar seg er basert på selskapets egen korrespondanse og er ubestridt.
  • Angående 3.3 Ottosen har ikke vært i tvil om premisset for saken, og heller ikke tidsfrist for svar. Han har heller ikke fått anledning til å redigere Kapitals artikkel etter eget forgodtbefinnende.
  • Angående 3.7. Alle kilder i denne saken er gjengitt korrekt, og meningsinnholdet i deres budskap er ivaretatt der det har vært nødvendig å innpasse sitater.
  • Angående 3.8. Det ble aldri eksplisitt avtalt sitatsjekk, men alle svar fra Ottosen er avgitt via e-post, og Kapital har bestrebet seg på at det av dette som kom på trykk var dekkende for tilsvarsretten.
  • Angående 4.4. Tittel og ingress speiler konflikten i saken presist.
  • Angående 4.14. Kapital har gitt Ottosen/Easylend mulighet til samtidig imøtegåelse av all kritikk som fremkommer i saken.
  • Angående 4.15. Kapital har bestrebet seg etter å gi løpende adgang til tilsvar. Vi publiserte ny informasjon (ytterligere opplysninger fra aksjonærer) på nett da vi ble gjort oppmerksom på det. Saken er ikke utstyrt med noen polemisk replikk fra redaksjonens side, men er vinklet i henhold til vanlig journalistisk metode.»

Klager anfører at det er feil at selskapet aldri fikk sitt datasystem, og hevder dette ble ferdigstilt og testet i 2018.

Klager anfører i tillegg at selskapet ikke manipulerer aksjonærene med PFU-klagen, men derimot «handler iht. aksjelovens intensjoner og behov for tillit mellom aksjonærer og styret».

Når det gjelder aksjonærlisten, anfører klager at det umulig kan være et representativt utvalg som er kildegrunnlaget, slik Kapital hevder. Klager viser til at to «spørreundersøkelser» gir to motstridende svar.

Klager anfører at det var et krav om å få kommentarer/tilsvar i papirutgaven. Klager anfører også at styret i sin kontakt med aksjonærene klart tok utgangspunkt i at småaksjonærene ikke kan bidra i særlig grad, og at kapitalen må komme fra de som har tjent penger på aksjesalg.

Kapital hadde ingen tilføyelser i sin sluttreplikk.

PFUs uttalelse:

Kapital brøt ikke god presseskikk

Kapital brøt ikke god presseskikk i sin omtale av låneselskapet Easylend, mente Pressens Faglige Utvalg (PFU). Utvalget fant at kildekritikk og opplysningskontroll var tilstrekkelig ivaretatt, og at klager fikk komme til orde og svare på påstandene mot selskapet.

Kapital publiserte i januar 2023 artikkelen «Gullkalven i strupen på lånehaien: - Aksjonærer er ført bak lyset» om selskapet Easylend. Artikkelen omtalte selskapets forsøk på å hente inn mer kapital fra aksjonærer, som ifølge Kapital allerede mente seg lurt. Artikkelen beskrev uenigheter mellom aktører i det såkalte gråmarkedet etter at Aker Brygge Trading gikk konkurs i 2020. Konflikten mellom Easylends styreleder Ragnar Ottosen og forretningsmannen Morten B. Olsen ble også omtalt.

Klager:

Easylends styreleder Ragnar Ottosen anførte brudd på rett til samtidig imøtegåelse og tilsvar, feil gjengivelse av kilder og fakta, samt at tittel og ingress gikk lenger enn det var dekning for. Ifølge klager fikk Olsen påstå at Easylends styreleder hadde beriket seg, noe klager mente var usant, samt at bladet ikke var aktsom nok ved bruk av anonyme kilder. Klager mente Kapital unngikk de aksjonær-kildene som var mest kritiske til kilden Olsen. Klager anførte at flere av aksjonærene som var kilde til artikkelen hadde gitt feilaktige opplysninger, bla. at pengene hadde gått til advokater og styrehonorar.

Mediet:

Kapital avviste brudd på god presseskikk og anførte at klagen i stor grad bygget på feil premiss, fordi klager la til grunn at Olsen var hovedkilde. Alle dokumentene som artikkelen bygget på, kom fra to andre hovedkilder, tett på selskapet. Ottosen fikk imøtegå påstander i artikkelen, og redaksjonen publiserte utdrag fra hans egen, uferdige, rapport til Økokrim. Bladet anførte at den sterkeste kritikken ikke ble framsatt anonymt, og at aksjonærer fikk gi sin vurdering av et selskap de har investert i. Ellers var artikkelen basert på dokumentbevis. Klager fikk ifølge redaksjonen komme godt til orde, og Kapital anførte at styreleder fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av all kritikk som kom fram.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at artikkelen er bygd på flere kilder, både anonyme og åpne. En rekke aksjonærer har uttalt seg, og utvalget finner at kildebredden er tilstrekkelig, og at publiseringen ut ifra det forelagte er i tråd med VVP 3.2s krav om kildekritikk og opplysningskontroll. Utvalget merker seg ellers at Kapital også beskriver kilder som er kritiske til Easylend, på en kritisk måte.

Selskapet slapp til orde

Etter VVP 4.14 skal mediet gi mulighet til samtidig imøtegåelse når det fremstilles alvorlige beskyldninger av faktisk karakter. PFU kan ikke se annet enn at klager har fått svare på den kritikken som fremmes. Det er gitt rimelig frist for imøtegåelse, og klager fikk svare på påstandene mot selskapet. Utvalget legger merke til at nettutgaven inneholder mer utfyllende kommentarer fra klager enn papirutgaven, men kan likevel ikke se at det foreligger et brudd på kravet om samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett av den grunn.

Retten til å vinkle stoffet

Det er mediets rett å velge vinkling og hvilke kilder som eksponeres mest i artikkelen. Det avgjørende er at kildekritikk og opplysningskontroll ivaretas, og at det er dekning i stoffet, slik det er påkrevd i VVP 4.4.

Selskapets forretningside er å tilby lån med høy rente. Utvalget kan forstå at klager reagerer på bladets spissing i tittel og ingress, med bruk av ordene gullkalv og lånehai. Selv om Kapital er skarp i presentasjonen, finner utvalget at spissformuleringen er tilstrekkelig underbygget i artikkelen.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30.08.2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana

Merknader

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU