NN mot Journalisten

PFU-sak 064/19


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Fagbladet Journalisten omtalte i desember 2018 hvordan VG hadde jobbet med en artikkel om netthets, der VG valgte å publisere uten å navngi journalistene bak saken.

Klager er en mann VG har omtalt i sin sak om netthets. Han mener seg identifisert, ettersom Journalisten lenker til VGs artikkel der han er omtalt med fullt navn og bilde. Etter klagers mening har Journalisten publisert private opplysninger om ham fordi avisen har omtalt hans økonomiske situasjon. Videre mener klager at det er fremsatt en alvorlig påstand om at han ødelegger andres liv, noe han mener han skulle fått anledning til å imøtegå. Dessuten mener klager at Journalisten har publisert feil, blant annet påstanden om at han har «flere dommer mot seg med krav som sletting av artikler, uten at dette er blitt gjort». Klager opplyser å ha slettet alle artikler han er dømt til å slette, men at andre artikler ligger ute. Dessuten reagerer klager på at Journalisten har benyttet en anonym kilde, idet en av VGs journalister er intervjuet uten å bli navngitt.

Journalisten påpeker at klager ikke er omtalt med navn og bilde i Journalisten, og mener det var akseptabelt å lenke til VGs artikkel der klager er identifisert. Slik redaksjonen ser det, hadde VG relevante grunner for å identifisere. Journalisten bemerker også at klager selv har publisert med fullt navn på egen blogg. Videre mener Journalisten at klager har fått svare på påstandene mot ham. Journalisten opplyser at det som ble utelatt, var sterke beskyldninger mot VGs kilder. Når det gjelder omtalen av klagers økonomiske situasjon, viser Journalisten til epost fra klager, og at redaksjonen oppfattet det slik at dette var forhold klager ønsket å få frem. Når det gjelder bruken av en anonym kilde, opplyser Journalisten at det var en forutsetning for at vedkommende skulle kunne uttale seg. Journalisten mener det styrket artikkelen at VG-journalistens stemme var med, og påpeker at artikkelen også inneholder åpne kilder, idet VGs sjefredaktør uttaler seg.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at punkt 3.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som handler om at kilden som hovedregel skal identifiseres, og som er ett av punktene klager har henvist til, er en hovedregel og ikke et absolutt krav. Slik PFU ser det, var det logisk at Journalisten i dette tilfellet ikke navnga VGs journalist i og med at det nettopp handlet om hvordan og hvorfor VG hadde konfrontert en kilde anonymt, og publisert med anonym byline.

Videre konstaterer utvalget at Journalisten ikke har identifisert klager direkte i egen artikkel, men indirekte gjennom sin henvisning til VGs publisering. Etter PFUs mening var det presseetisk akseptabelt, ettersom PFU også mener VG hadde tilstrekkelig grunnlag for å identifisere vedkommende, jf. VVP 4.7

Når det gjelder påstanden klager mener han skulle fått imøtegått, kan PFU ikke se at klager direkte blir anklaget for å ødelegge liv. Klager blir imidlertid direkte anklaget for å drive med netthets, og PFU konstaterer at klager får imøtegå denne påstanden samtidig, jf. VVP 4.14. I denne sammenheng gjengir Journalisten også hvorfor klager har handlet som han har gjort; blant annet går det frem at klager selv mener seg utsatt for netthets av flere av VGs kilder.

PFU konstaterer at klager omtaler sin økonomiske situasjon i sitt svar til Journalisten, og mener det var naturlig å forstå klagers epost slik Journalisten gjorde; som at han ønsket dette omtalt. PFU merker seg også at klager mener det hadde vært greit å omtale, om hele hans svar ble gjengitt. Utvalget må derfor minne om at man ikke har krav på å få publisert alt man svarer redaksjonen; kravet er at mediet gjengir essensen. Som det fremgår av VVP 4.3, advarer presseetikken mot å fremheve private og personlige opplysninger når disse er saken uvedkommende. Slik utvalget ser det, var opplysningene om klagers økonomiske situasjon relevante i konteksten.

Videre merker utvalget seg at klager mener Journalisten har publisert feilaktige opplysninger, idet det konstateres at klager har «flere dommer mot seg med krav som sletting av artikler, uten at dette er blitt gjort». PFU noterer seg at Journalisten i en faktaboks opplyser at redaksjonen «kun i begrenset grad [har] forsøkt å ettergå opplysninger i VGs artikler». For utvalget synes det altså som om konstateringen er en ren videreformidling fra VGs artikkel. Utvalget minner om at enhver redaksjon har en selvstendig plikt til å sjekke fakta, jf. VVP 3.2. I de tilfeller der man selv ikke får kontrollert opplysninger tilstrekkelig, må mediene ta nødvendige forbehold. Slik utvalget ser det, kunne Journalisten ha tydeliggjort at den konstaterende opplysningen var basert på det som fremkom av VGs publisering.

Etter en samlet vurdering mener PFU at Journalisten ikke har brutt god presseskikk.

 

Oslo. 28. august 2019

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Hernæs, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin T. Hoff