Lars Christian Beitnes mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 041/19


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte 22. november 2018 en artikkel på nett med tittelen «Børs-topp varslet om kjempesøksmål».

Lenke: https://www.dn.no/marked/element/falcon-fund/lars-christian-beitnes/bors-topp-varslet-om-kjempesoksmal/2-1-478908

Artikkelen ble publisert i papirutgaven dagen etter, 23. november 2018.

I ingressen stod det:

«Styreleder Lars Christian Beitnes i børsnoterte Element er varslet om personlig gigantsøksmål fra den svenske pensjonsmyndigheten.»

DN begynte brødteksten med å fortelle at Lars Christian Beitnes rammes av skandalen knyttet til det svenske pensjonsfondet Falcon Funds. Falcon Funds skal ha investert i flere selskapet som Beitnes kontrollerer, og den svenske Pensionsmyndigheten varslet nå søksmål mot Beitnes, skrev DN.

Det stod:

«Falcon Funds var et privat selskap som hadde fått tillatelse til å forvalte en del av den offentlige svenske pensjonsformuen. Fondet ble forvaltet fra Malta, der altså Beitnes bor.

Svenske Pensionsmyndigheten mener Falcon Funds har lurt svenske pensjonister ved å bruke pensjonsmidlene til å gjøre investeringer som påførte kundene tap på 800 millioner kroner. I Sverige er flere mistenkte bakmenn fengslet, siktet for grov økonomisk kriminalitet.

Nå vil svenske myndigheter holde Lars Christian Beitnes personlig ansvarlig for en rekke investeringer som ‘ikke var i fondets interesse’.

I en offisiell kunngjøring fra myndighetene på Malta, der Beitnes er bosatt, er styrelederen i Element blitt varslet om at han vil bli holdt ansvarlig for alle tapene det offentlige svenske pensjonssystemet er påført ved investeringer i hans selskaper.»

DN siterte avisen Malta Today, som igjen siterte en rapport fra KPMG på at Falcon Funds hadde investert rundt en halv milliard kroner i fire selskaper som Beitnes kontrollerer.

DN fortalte at Pensionsmyndigheten i Sverige mener investeringene var «illikvide» og at det har påført svenske pensjonister betydelige tap.

Kunngjøringen fra Pensionsmyndigheten ble sitert:

«’Som følge av dette er du formelt varslet om at Pensionsmyndigheten holder deg ansvarlig for de tap som er påført og/eller vil bli påført som resultat av dine handlinger eller utelatelser’.»

Deretter kom Beitnes til orde:

«Beitnes skriver i en epost til DN at han gjerne snakker med svenske pensjonsmyndigheter om de trenger informasjon fra ham.

– Jeg har utilsiktet blitt trukket med i denne saken som jeg ikke har noe med, og min advokat vil kreve at KPMG umiddelbart retter opp feilene som er begått og at de rydder opp, skriver Beitnes.

– KPMG-rapporten inneholder en rekke grunnleggende feil som de kunne luket ut for lenge siden. Det gjelder både de investerte beløpene, påstanden om min antatte kontroll over disse selskapene, de påståtte tapene og min tilknytning til Falcon Funds. Påstandene er rett og slett ikke riktige og jeg tar det svært alvorlig at KPMG har skrevet dette i sin rapport, skriver han.»

DN skrev at Falcon Funds har påført den svenske pensjonsordningen et tap på 800 millioner kroner, men at bare en liten del av dette skal knytte seg til Beitnes’ selskaper.

24. november 2018 publiserte DN en oppfølgerartikkel i papiravisen.

Tittelen var: «Her er det enten å kaste kortene eller ta grep».

I ingressen stod det:

«Elements største aksjonær Rikard Storvestre vil kaste styreleder Lars Christian Beitnes. – Det er totalt kaos i selskapet, sier Storvestre, som vurderer å gå inn som styreleder selv.»

Brødteksten åpnet slik:

«Torsdag morgen varslet kryptogruveselskapet Element at det vil bytte revisor på grunn av utfordringer i samarbeidet. Samme dag gikk finansdirektøren av og samtidig kunne DN melde om at styreleder Lars Christian Beitnes har fått et gigantisk søksmål i fanget av svenske myndigheter. Det førte til at Element fikk bank på Børsen fredag. Ut på ettermiddagen stanset så Oslo Børs handel i aksjen i påvente av melding fra selskapet

DN fortalte at den svenske Pensionsmyndigheten har varslet et gigantsøksmål mot Beeitnes. Aksjonær Rikard Storvestre uttalte:

«– Om han er skyldig eller ikke kan jeg ikke ta stilling til, men han har så mye på ‘rullebladet’ at det er ødeleggende for aksjonærverdiene at han fortsetter, sier Storvestre som blant annet sikter til da selskapet Oxxy Group fikk milliongebyr fra Oslo Børs etter at blant annet Beitnes fikk aksjerabatt på 98 prosent gjennom transaksjoner i 2016.»

Det kom frem at Beitnes mener tallene fra svenske myndigheter er feil og at han gjerne snakker med dem hvis de trenger informasjon fra ham.

«– Jeg har utilsiktet blitt trukket med i denne saken som jeg ikke har noe med, og min advokat vil kreve at KPMG umiddelbart retter opp feilene som er begått og at de rydder opp, skriver Beitnes.»

Artikkelen ble også publisert på nett 23. november 2018 i en litt annen versjon.

Lenke: https://www.dn.no/bors/element/rikard-storvestre/lars-christian-beitnes/gruveselskap-raste-pa-borsen-aksjonarene-gir-bort-aksjene-sine-pa-black-friday/2-1-484165

På nett ble brødteksten innledet slik:

«Han er største aksjonær i gruveselskapet Element som fikk brutalt gjennomgå på børsen fredag. Ved børsslutt endte aksjen på 1,19 kroner, ned 14,39 prosent på én dag.

Børsraset skjedde etter at selskapet først torsdag morgen varslet at det vil bytte revisor på grunn av utfordringer i samarbeidet. Samme dag gikk finansdirektøren av og samtidig kunne DN melde om at styreleder Lars Christian Beitnes er varslet om et gigantisk søksmål av den svenske pensjonsmyndigheten.

 

KLAGEN:

Klager er Lars Christian Beitnes. Han mener DN har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten.

  • Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
  • Punkt 4.1, om saklighet og omtanke
  • Punkt 4.4, om dekning for titler etc.

Ifølge klager vil de alminnelig DN-leser oppfatte som at han har svindlet svenske pensjonsmyndigheter og et svensk pensjonsfond gjennom å ha forledet dem til å investere i selskap han kontrollerer.

Klager skriver:

«Jeg har ikke svindlet eller forledet svenske pensjonsmyndigheter eller noe svensk pensjonsfond til å investere i selskap som jeg kontrollerer. Det finnes overhode intet belegg for denne påstanden.»

Klager opplyser at Pensionsmyndigheten ikke har saksøkt ham. Klager mener også at det heller ikke finnes noe varsel om søksmål mot ham fra de svenske pensjonsmyndighetene.

Han skriver:

«Det som er sakens relativt uspennende realiteter er at KPMG har laget en granskingsrapport knyttet til det svenske pensjonsfondet. Jeg har ingen rolle i det sakskomplekset som var gjenstand for gransking. Jeg har heller ikke vært investeringsrådgiver for det svenske pensjonsfondet. Jeg er imidlertid omtalt på en meget perifer måte i KPMGs granskingsrapport, selv om jeg aldri er blitt kontaktet verken av KPMG eller det svenske pensjonsfondet. De få avsnitt om meg i KPMGs rapport er at på til er uriktige.»

Videre forklarer klager hvordan rettssystemet i Malta fungerer:

«Rettssystemet på Malta er slik at man må gjennomføre enkelte formelle skritt for å unngå at potensielle krav foreldes. For å sikre seg mot slik foreldelse er det rutinemessig i det matetiske rettssystem at personer og selskaper varsles om hypotetiske krav. Det er nettopp dette som er skjedd i denne saken. Svenske pensjonsmyndigheter har rutinemessig reservert seg retten til å gjøre krav gjeldene mot nær samtlige selskap og personer som omtales i rapporten.»

Klager mener DN var klar over dette, men at redaksjonen likevel valgte å publisere artiklene og slik gi et usant bilde av saken.

«Saken er altså intet ‘gigantsøksmål’, men en rutinemessig fremtidig reservasjonsrett, som eventuelt rutinemessig må fornyes annethvert år for å unngå foreldelse.»

DN hadde ikke dekning for å kalle kunngjøringen fra maltesiske myndigheter for et varsl om gigantsøksmål mot ham, mener klager. Avisen har ikke kontrollert hva denne kunngjøringen egentlig innebærer, fortsetter han.

Klager mener saken har vært rammende:

«DN har vinklet saken med den mest spektakulære ingressen en avis kunne ha smidd sammen. Det er alvorlig, spesielt når avisen vet hvilke ringvirkninger en slik sjokkoverskrift kan medføre for tillitsvalgte i børsnoterte virksomheter. En negativ sak vil umiddelbart bli plukket opp i internasjonale databaser som benyttes i bakgrunnssjekker for opprettelse av kundeforhold i banker og man risikerer at normal forretningsførsel kan bli hindret på grunn av feilaktige saker.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen mener at Beitnes ble varslet om et søksmål, slik det står i artikkelen, og at et slik juridisk steg er «ganske parallelt med søksmålsvarsel etter norsk rett». DN skriver:

«Søksmålsvarsel er et formelt juridisk steg (innført i Norge med tvisteloven av 2005 – tvisteloven § 5-2), som avbryter foreldelsesfrist og gir et formelt varsel om at en part har til hensikt å saksøke en annen.»

DN viser til kunngjøringen og skriver:

«Den offisielle kunngjøringen fra den svenske pensjonsmyndigeten går altså ut på at Beitnes som hovedmann (‘the final person in control’) i de tre selskapene som Falcon Funds har investert i, har påført fondene tap (‘these Sub-Funds have suffered a loss’).

Dette er selskapene Oxxy Group, Rock Energy og Element. Videre heter det at Beitnes varsles formelt om at Pensionsmyndigheten  holder ham ansvarlig («is holding you responsible») for konstaterte og/eller fremtidige tap.»

Ifølge DN viser kunngjøringen at svenske pensjonsmyndigheter mener Beitnes har hatt en erstatningsbetingende rolle i forbindelse med tappingen av pensjonsmidler i Falcon Funds. Dette har åpenbart offentlig interesse, understreker avisen. «DNs gjengivelse av kunngjøringen er presis og korrekt», skriver DN.

DN avviser at det er snakk om «potensielle, hypotetiske krav», slik klager fremholder. Kunngjøringen sier at det er konstatert konkrete tap for pensjonsmyndigheten, skriver DN, som mener at dette underbygges av rapportering fra KPMG på Malta.

DN skriver videre:

«Klager hevder leserne må forstå det som om han har svindlet svenske pensjonsfond for 800 millioner kroner. DN presiserer at dette er de totale tapene i Falcon Funds, og at avisen skrev følgende: ‘Bare en liten del av dette skal knytte seg til Beitnes selskaper’.»

 

Klager fastholder at DN har brutt god presseskikk. Han viser til en setning som stod innledningsvis i den andre påklagede artikkelen:

«Tilsvaret til DN styrker generelt min opprinnelige klage for brudd på VVP da de hevdet at «Lars Christian Beitnes har fått et gigantisk søksmål i fanget av svenske myndigheter». Påstanden er rett og slett ikke korrekt.»

Klager avviser at søksmålsvarselet mot ham på Malta ikke kan sammenlignes med et søksmålsvarsel etter norsk rett.

«Søksmålsvarsel etter norsk rett krever at det redegjøres for kravet og grunnlaget for kravet, altså en redegjørelse for de faktiske og rettslige omstendigheter som tilsier at et krav eksisterer. Kunngjøringen i Malta er ikke i nærheten av å tilfredsstille kravene til et søksmålsvarsel, da det ikke er redegjort på noe vis for de faktiske og rettslige omstendigheter som tilsier at et krav eksisterer.

Søksmålsvarsel kunngjøres for øvrig ikke i norsk lysningsblad og slike varsler avbryter ikke foreldelse i Norge. Det er etter mitt syn nokså oppsiktsvekkende at en Norsk næringslivsavis som DN ikke engang har grunnleggende forståelse om hva et norsk søksmålsvarsel er.»

Klager mener DN burde undersøkt hva kunngjøringen innebærer ved for eksempel spørre en advokat fra Malta. DN burde også undersøkt hva svenske myndigheter faktisk mener, og i hvilken grad de har vurdert og tatt stilling til det de mener han er ansvarlig for.

Han omtaler sin rolle i de aktuelle selskapene slik:

«Det som er korrekt er: Jeg var én av fire styremedlemmer i Oxxy Group, representert gjennom en corporate director med tre directors, m.a.o. i mindretall; én av fire styremedlemmer i Rock Energy, m.a.o. i mindretall; og hadde ingen rolle i Element (men ble senere samme år valgt inn som én av fire styremedlemmer, m.a.o. i mindretall). Jeg eide heller ingen aksjer i noen av de tre selskapene på investeringstidspunktet (men jeg har derimot kjøpt noen mindre aksjeposter i Element i ettertid).
(…)
Avisen skriver også i sitt tilsvar at jeg var styreleder i Element og Oxxy Group og at White November Fund er mitt selskap, noe som ikke er korrekt. Jeg satt ikke i styret i Element; det var en corporate director – hvor jeg var én av tre directors – som var styreleder i Oxxy Group; og White November Fund er ikke mitt selskap – jeg var med å etablere det.»

 

Dagens Næringsliv fastholder at Beitnes er blitt varslet om søksmål av svenske myndigheter, og at avisen har omtalt dette på riktig måte.

Avisen skriver:

«I norsk rettspraksis bruker man ofte uttrykket «søksmålsvarsel» om det som helt presist er to typer varsler hvor både innhold og funksjon kan overlappe. Det ene er det som kalles «søksmålsvarsel» i tvisteloven kapittel 5. Disse reglene går ut på at man før stevning sendes, må ha sendt et varsel hvis man skal ha håp om å få saksomkostninger senere. Det andre har som hovedfunksjon å avbryte foreldelse og kalles ofte «prosessvarsel». Reglene om prosessvarsel står i foreldelsesloven § 19. For å avbryte foreldelse må slike prosessvarsler forkynnes for skyldneren, noe som etter norsk rett (domstolloven § 181) blant annet kan skje ved at dokumentene kunngjøres i Norsk Lysningsblad. Også jurister omtaler ofte begge dokumenttypene som søksmålsvarsel, og det er heller ikke noe i veien for å kombinere de to. Kravet til innhold i de to varslene er nokså like, og begge har den funksjon at de er første skritt i en rettslig prosess, men slik at det ikke nødvendigvis munner ut i en endelig hovedforhandling.»

DN bekrefter at det kreves en viss begrunnelse i et norsk søksmålsvarsel, men mener «det ikke er mye begrunnelse som kreves».

«(…) det søksmålsvarslet fra svenske myndigheter som er forkynt for klager på Malta ville etter vår kunnskap klart oppfylle kravene til begrunnelse i de norske ordningene. Det vil si at både innhold og funksjon er likt som ved norske søksmålsvarsler: Det gjengir at saksøkeren mener å ha et krav, med en kort begrunnelse, og det har den virkning at foreldelsen avbrytes.»

Når det gjelder Beitnes’ roller i selskapene, mener DN at redaksjonen bare har videreformidlet hva de svenske pensjonsmyndighetene skriver.

DN skriver videre:

«DN merker seg at Beitnes i klagen hevder han ikke var styreleder i børsnoterte Element.

Dette er underlig siden Klager ifølge en børsmelding var styreleder i Element fra mai 2016 til desember 2018 (se vedlegg 2).

DN legger også ved side 1-12 av Oxxy Groups årsrapport for 2016 der det på side 12 fremgår at Klager er «chairman» i selskapet – altså styreleder.»

DN påpeker at Beitnes får komme til orde i artikkelen, og at han har fått slippe til med et leserinnlegg i etterkant.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsartikler i Dagens Næringsliv (DN) om den Malta-baserte forretningsmannen Lars Christian Beitnes. DN skrev at Pensionsmyndigheten i Sverige har varslet et gigantsøksmål mot Beitnes fordi fondet Falcon Funds har investert i selskaper som Beitnes kontrollerer. Falcon Funds anklages av svenske myndigheter for å ha påført den svenske pensjonsordningen et tap på 800 millioner kroner.

Klager er Lars Christian Beitnes. Han mener DN har feiltolket et dokument fra pensjonsmyndighetene, som ble kunngjort via maltesisk rettsvesen. På Malta er slike kunngjøringer ren rutine for å sikre seg mot at eventuelle krav ikke skal bli foreldet, og det bør ikke sees på som et søksmålsvarsel, mener klager. Klager sier han ikke har noen befatning med den svenske skandalen og at det ikke finnes grunnlag for å saksøke ham. Han mener DN burde kontrollert opplysningene bedre og undersøkt hva et slikt varsel faktisk innebærer på Malta.

Dagens Næringsliv avviser at god presseskikk er brutt. Avisen fastholder at klager er varslet om søksmål. Ifølge DN kan søksmålsvarsel på Malta sammenlignes med søksmålsvarsel i Norge, og avisen mener å ha full dekning for alle opplysningene i saken. DN påpeker at det kommer klart frem at anklagene mot Beitnes kun gjelder en liten del av de angivelige tapene til Pensionsmyndigheten, og at Beitnes har fått komme godt til orde både i artiklene og et tilsvar i etterkant.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager og DN er uenig i hvordan man skal tolke kunngjøringen fra de svenske pensjonsmyndighetene. PFU har ikke mulighet til å uttale seg om maltesisk rettspraksis. Men ut i fra det forelagte materialet, mener utvalget at DN hadde tilstrekkelig dekning for å kalle kunngjøringen et «søksmålsvarsel». PFU understreker at klager måtte akseptere at DN omtalte kunngjøringen.

I en oppfølgerartikkel i papiravisen skrev imidlertid DN at klager hadde «fått et gigantisk søksmål i fanget av svenske myndigheter». Dette er feil. Klager var ikke saksøkt, men varslet om et mulig fremtidig søksmål. Det kom klart frem i nettversjonen at det var et søksmålsvarsel, men feilen i papiravisen var like fullt rammende for klager. Feilaktige opplysninger av denne typen kan ramme næringslivsaktører hardt, og utvalget understreker at feilen burde vært rettet, og eventuelt beklaget, jf. VVP 4.13. PFU merker seg at klager fikk slippe til med et tilsvar i etterkant, men utvalget mener det ikke fullt ut veier opp for overtrampet. PFU viser til VVP 3.2, som krever at pressen kontrollerer at opplysninger er korrekte.

Dagens Næringsliv har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. august 2019

Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg
Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Nina Hernæs