PFU-sak 19-035NN og ZZ mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Dagbladet publiserte 16. september 2018 en artikkel på nett om nepotisme i det kommunale foretaket Omsorgsbygg. Artikkelen var en oppfølger til en avsløring om direktør Per Morten Johansen.

Tittelen var:

«Kommunetoppens datter fikk jobber uten å søke:

Ble spydspiss for unik satsing i stillinger som ikke var lyst ut»

I ingressen stod det:

«Brudd på habilitetsreglene og stillinger som aldri ble lyst ut. Etter å ha blitt tilsatt i sju midlertidige stillinger ble direktørens datter fast ansatt i Oslo kommune.»

I artikkelen kom det frem at Per Morten Johansens datter, NN, ble ansatt i Omsorgsbygg uten at direktøren hadde fulgt habilitetsreglene. Videre skrev Dagbladet at datteren hadde fått flere midlertidige stillinger uten at disse var utlyst.

Artikkelen inneholdt en rekke detaljer om hvordan ansettelsene skjedde og hvordan habilitetsreglene ble brutt.

Artikkel 2

Den 19. september 2018 publiserte Dagbladet en ny artikkel om datteren.

Artikkelen hadde følgende tittel:

«Direktør-datter hjalp samboeren inn i kommunalt foretak:

Kommunetoppens svigersønn bak «Norges mest miljøvennlige barnehage»: Slik fikk han jobben»

I Ingressen stod det:

«HR-direktøren i Omsorgsbygg brøt habilitetsreglene da hun ansatte toppsjefens tilkommende svigersønn. Hun hevder hun ikke visste at mannen hun ansatte var samboeren til direktørens datter.»

I brødteksten skrev Dagbladet:

«Det skal være direktørens datter, NN, som tipset om at samboeren hennes kunne være en passende kandidat til en stilling som ikke var lyst ut, som gikk ut på å følge opp en EU-søknad hun hadde ført i pennen.

I likhet med NN ble også hennes tilkommende ektemann deretter engasjert flere ganger i Omsorgsbygg, i stillinger som aldri ble offentlig utlyst.»

Avisen opplyste at det var Omsorgsbyggs HR-direktør som ansatte NNs samboer, og at hun gjorde dette uten å involvere foretakets styreleder, noe habilitetsreglene krevde.

Det stod også:

«Administrerende direktør Per Morten Johansen uttalte fredag til DN at datteren og den kommende svigersønnen ‘datet’, da ZZ ble ansatt i 2012. Johansen hevder videre at han ikke visste om datingen.

Men av ansettelseskontrakten signert i februar 2012, går det fram at ZZ hadde samme adresse som datteren da han begynte i foretaket.

Videre inneholdt artikkelen flere detaljer om NNs rolle i Omsorgsbygg.

KLAGEN:

Klager er den omtalte datteren og hennes mann. De mener Dagbladet har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 2.1 og 2.2, om redaksjonell uavhengighet

• Punkt 2.3, om bakenforliggende forhold

• Punkt 3.1, om åpne kilder

• Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

• Punkt 3.3, om premisser

• Punkt 3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

• Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

• Punkt 4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

• Punkt 4.3, om privatliv

• Punkt 4.4, om dekning for titler etc.

• Punkt 4.5, om forhåndsdom

• Punkt 4.6, om å vise hensyn til personer i sorg eller ubalanse

• Punkt 4.7, om identifisering

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

• Punkt 4.16, om lenking

Klager skriver innledningsvis:

«Fremgangsmåten til Venli (journalisten, sekr.anm.) tyder på at han har oppfattet at vi kan behandles som profesjonelle kilder som har et apparat til å håndtere slike henvendelser. Vi mener det bør være en betydelig forskjell på hvordan media håndterer kontakten mot offentlige personer/toppledere, og hvordan de håndterer vanlige ansatte i en kommune.»

Klagerne mener at Dagbladets fremgangsmåte i arbeidet med artiklene har vært problematisk. De begrunner det slik:

«- Omfanget er svært omfattende og står ikke i forhold til det faktum at vi ikke er anklaget for brudd på noen regler

- Vår status som ikke offentlige personer/ledere/profesjonelle kilder

- Henvende seg til andre kilder med udokumenterte og uriktige påstander

- Spørsmålstilling med premisser som gjør at man aksepterer en feilaktig fremstilling ved å svare»

Videre mener klagerne at journalisten ikke var ute etter å finne sannheten, men å bekrefte egen virkelighetsoppfatning. Som eksempler på spørsmål som de mener har vært problematiske, trekker klagerne frem:

«- ‘Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Raymond Johansen som onkel? Er det korrekt å legge til grunn at dere har et nært forhold, og at han har vært et forbilde for deg?

- Opplever du selv at du har fått muligheter andre ikke har fått gjennom at du er Raymond Johansens niese?’»

Klagerne skriver:

«Venli har ikke funnet dokumentasjon som understøtter påstandene hans om at NN er ansatt som vennetjenester til byrådsleder eller hennes far (se vedlegg 2). Allikevel stiller han spørsmål som kun bidrar til å antyde det motsatte.»

Og videre:

«Måten journalisten stiller spørsmål på har svekket vår tillit til hans uavhengighet og objektivitet, og vi mener at han i realiteten har fratatt oss vår anledning til tilsvar. I spørsmålene sine kommer han med påstander i strid med dokumentasjonen han allerede har fått tilsendt, hvorfor skal vi gjenta dokumentasjon han har mottatt når han åpenbart ikke forholder seg til denne?»

Ifølge klagerne har Dagbladet behandlet dem som profesjonelle kilder uten å ha grunnlag for dette. Klagerne mener avisen ga dem for kort tidsfrist til å svare på detaljerte spørsmål om forhold langt tilbake i tid.

Klagerne mener det ikke var grunnlag for å identifisere, og påpeker at Dagbladet er det eneste mediet som har valgt å gjøre dette.

Klagerne mener også at artiklene inneholder påstander og feil som gir et uriktig bilde av saken. Klager skriver følgende om artikkel 1 (klagers punktnummerering):

1. Klagerne mener det er feil at NN fikk fast jobb på bakgrunn av midlertidige stillinger som andre ikke kunne søke på:

«De midlertidige stillingene som Venli henviser til var på timesbasis, altså ferievikariater. Slike engasjementer på timesbasis ved siden av studier gir ikke rett til fast ansettelse. Faste ansettelse ble gitt på bakgrunn av: 1. søkt stilling ved internasjonalt kontor (ingen inhabile) 2. Søkt stilling ved Omsorgsbygg (Adm. dir inhabil og styreleder signerte) 3. Lovlig forlengelse av stillingen (styreleder signerte). NN ble tilbudt fast stilling i tråd med regelverket da hun hadde vært ansatt i 4 år på utlyste stillinger og arbeidsoppgavene ikke lenger kunne regnes som midlertidige.»

2. Klagerne mener Dagbladet har tegnet et bilde av at NN fikk en rolle i Omsorgsbygg som hun ikke var kvalifisert til. Klagerne skriver:

«NN har aldri hatt ansvaret for Omsorgsbygg sin markedsprofil. Venli påstår at tre EU prosjekter er “ført i pennen” av NN mens hun studerte i Trondheim. Dette på tross av at han har fått innsyn i alle dokumentene knyttet til søknadene, i tillegg har han fått en bred innføring i hvordan slike søknadsprosesser fungerer. Søknadene er skrevet av Koordinerende partner, dette har aldri vært Omsorgsbygg sin rolle. Faglige innspill til søknaden er levert av fagpersoner i kommunen. NNs jobb har vært å oversette faglig innhold til engelsk, regne ut timelønn ihht til EUs regnemetoder og sikre at målene korrelerer med kommunens målsettinger.»

3. Ifølge klagerne har Dagbladet publisert en uriktig påstand om at NNs CV ikke inneholdt spor av at hun hadde kompetanse på EU eller erfaring med å skrive EU-søknader. Klagerne argumenterer:

«I CV-en Dagbladet har fått innsyn i står “skrive internasjonale søknader” som et eget punkt. (…) Igjen ser Venli bort fra tilsendt dokumentasjon og fremstiller et uriktig bilde.»

4. Klagerne mener Dagbladet hadde en uriktig fremstilling av hvordan NN fikk jobb ved internasjonalt kontor i Oslo kommune:

«Venli problematiserer ansettelsen ved at lederen for internasjonalt kontor, Erna Ansnes, både har vært tilknyttet Arbeiderpartiet og jobbet i LO. Han mener også det er relevant for saken at Ansnes og farens nåværende kone (NNs far, sekr. anm.) satt i samme kvinnenettverk på 80-tallet. Dette er en svært spekulativ fremstilling. Det eksisterer ingen annen relasjon enn at farens nåværende kone satt i et kvinnenettverk på 80-tallet samtidig med Ansnes. NN er for øvrig født i 1984.»

5. Ifølge klagerne har Dagbladet også en uriktig fremstilling av hvordan NN fikk stillingene. Klagerne skriver:

«Venli problematiserer forhold som ikke er kritikkverdige gjennom sin ordlegging:

‘HR-direktøren fryktet at en slik kompetanse som NN nå hadde opparbeidet seg, ville bli vanskelig å finne ”ved et vanlig søk i markedet”’ (vår kursivering). Faktum er, som Venli har fått oversendt dokumentasjon på, at det ble gjennomført et søk i markedet. Stillingen ble lyst ut på vanlig måte. At HR-direktøren ønsket å sikre at kvalifiserte søkere søkte på stillingen gjennom å oppfordre til det, er både vanlig og innenfor både regelverk og etisk håndbok i Oslo kommune.»

Videre skriver klager om følgende feil – og feilaktige fremstillinger – i artikkel 2 (igjen klagers punktnummerering)

1. Klagerne mener tittelen til artikkel 2 antyder at NN har vært involvert i ansettelsen av sin samboer (ZZ), og dette stemmer ikke, fremholder klagerne.

«NN har ikke hatt noe med ansettelsen av ZZ å gjøre og har ikke på noe tidspunkt vært involvert i beslutninger som omhandler ZZs ansettelse.

2. Klager mener at store deler av artikkelen omtaler forhold som ikke er klanderverdige, men at avisen likevel fremstiller det i et mistenkelig lys. Klager mener også det er uriktig at ZZ ble ansatt for å følge opp en EU-søknad som NN hadde ført i pennen.

3. Klager mener Dagbladet innledningsvis i artikkelen fremstiller det som om prosessen rundt ansettelsen av ZZ var forsøkt holdt skjult.

4. Klagerne mener videre at Dagbladet har publisert en uriktig fremstilling av hvordan NN kalte inn til et møte i 2012:

«(…) [journalisten] fremstiller det som om NN har tatt initiativet til et møte mellom HR-direktør og en seksjonsleder om BREEAM-kompetanse. NN kalte inn til dette møtet på vegne av HR-direktøren. Dette er vanlig praksis. NN var ikke involvert i beslutningen om hvem som skulle ta BREEAM-kurs. Foretaket har opplyst journalisten om dette, og at det er oppfordret bredt i foretaket om å ta BREEAM-kurs.

I samme sak mistenkeliggjør Venli at styret først vedtok at foretaket skulle ta i bruk BREEAM i etterkant av dette møtet. Her er Venlis påstand at NN innehar “hemmelig” informasjon eller påvirker beslutningen om at foretaket skal bruke BREEAM. Vi synes det er oppsiktsvekkende at journalisten mener at man kun får signaler og beskjeder gjennom vedtak.»

5. Det er også feil at ZZ hadde midlertidig stilling i Omsorgsbygg for å følge opp et EU-prosjekt, fremholder klagerne. Stillingen var for å «bistå i etablereringen av en fagenhet», skriver de.

«ZZs midlertidige stillinger som ikke var utlyst er innenfor kommunens regelverk. Begge var tidsavgrensede oppgaver av varighet under 6 måneder. Etter dette ble en stilling lyst ut to ganger, hvor ZZ ble ansatt. Her var det ingen regelbrudd.»

Klagerne argumenterer videre for at det ikke var behov for å vite deres identitet. Det burde ha vært nok å redegjøre for relasjonen som var grunnlaget for habilitetsfeilene, mener de.

De skriver:

«Vi merker oss også at ingen andre medier har valgt å identifisere oss i sin omtale av saken, og at Dagbladet har valgt å anonymisere oss i nyere saker. Det er vi glade for, men vi er fortsatt kritiske til at både NRK og Dagbladet fortsetter å lenke til saker i Dagbladet der vi er identifisert.»

Videre skriver klagerne følgende om journalistens arbeidsprosess:

«Han har forsøkt å finne informasjon som underbygger at vi har gjort feil og lett etter kilder som kan komme med påstander som kan brukes til å snakke ned vår kompetanse. Det har vært skremmende. Vi er i midten og slutten av 30-årene og skal gjennom et langt yrkesliv. Slik omtale er skadelig og vanskelig å rette opp. Ikke bare de publiserte sakene, men også alle spørsmål og påstander. Det har vært skremmende å oppleve en så ensidig kildebruk, og at journalisten helt overser dokumentasjon og fremsetter usanne påstander i strid med mottatt dokumentasjon. Den totale mangelen på hensyn til to vanlige arbeidstakere i kommunen som ikke er beskyldt for å ha gjort noe klanderverdig har vært overveldende.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen kan ikke se at redaksjonens research i seg selv utgjorde en belastning for klager som var i strid med god presseskikk. «Tvert imot mener vi at klagerne – som i årevis har hatt framskutte stillinger og fått fordeler andre ikke har fått – i samme offentlige virksomhet som deres far og svigerfar, Per Morten Johansen, må finne seg i at deres profesjonelle virke blir undersøkt og omtalt.»

Dagbladet påpeker at researchfasen både handler om å verifisere opplysninger og avkrefte rykter.

Dagbladet opplyser videre at de strakk seg langt i et forsøk på å få klagerne i tale under arbeidet med saken. «ZZ svarte ikke på våre henvendelser forut før publisering. Det gikk videre frem av NNs svar at hun ikke ville besvare noen av Dagbladets konkrete spørsmål.»

Avisen mener det var berettiget å identifisere klagerne med navn. Dagbladet begrunner det slik:

«Som klagerne selv påpeker: Ingen av dem er anklaget for å ha brutt regler, og de utsettes heller ikke for direkte anklager. Dette, i tillegg til klagernes allerede framskutte posisjoner, er også vår begrunnelse for å ikke anonymisere dem. I Dagbladets artikler er det ikke påstått at klagerne var inkompetente eller ikke skjøttet arbeidsoppgavene på en god måte, tvert imot får de gode skussmål av sine ledere – noe som framgår tydelig av Dagbladets artikler.

(…)

Vi viser til vår vedlagte liste med eksempler (vedlegg 15) som viser hvordan klagerne allerede var etablert som framskutte personer i Omsorgsbygg for offentligheten lenge før Dagbladet begynte å undersøke og omtale saken.»

Dagbladet mener at artiklene er korrekte og avviser klagers anførsler om urimelig og uriktig fremstilling. Avisen svarer på anførslene med samme punktnummerering som klager har brukt i sin klage.

Når det gjelder artikkel 1:

1. Dagbladet mener de omtalte ansettelsene beskrives langt mer nyansert enn det klager fremstiller det som. Avisen skriver:

«Til klagers påstand om bakgrunnen for fast ansettelse i Omsorgsbygg viser vi til vedlegg 1, s. 7: ‘Kommunerevisjonen har for øvrig merket seg at summen av de midlertidige stillingene, hvorav flere ikke var utlyst slik regelverket tilsier, var avgjørende for at foretaket konkluderte med at A hadde krav på fast stilling i kommunen i henhold til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-9 […]’.»

2. Dagbladet mener at NNs ansvar for EU-søknadene ikke ble feil beskrevet. Avisen viser til dokumentasjon der det står at NN «skrev» søknaden i 2011 og at hun var ansvarlig for «søknadsskriving».

3. Når det gjelder omtalen av NNs CV, skriver Dagbladet:

«Dagbladets artikkel hevder ikke at NNs CV ikke inneholder spor av ‘internasjonal’ søknadsskriving. Det som står om CV-en er følgende:

‘Den inneholder ikke spor av at hun hadde kompetanse på EU eller erfaring med å skrive EU-søknader, før hun kom til Omsorgsbygg. NN ønsker ikke å svare på Dagbladets spørsmål omkring dette’.»

4. Dagbladet skriver at hovedfokus i artikkelen er at NN fikk jobber som ikke var utlyst og at flere som ansatte henne var inhabile. Avisen mener det var relevant å opplyse at Lene Ansnes, som ansatte NN ved internasjonalt kontor i Oslo kommune, hadde en gammel relasjon til kona til NNs far.

Dagbladet viser også til at det var andre forhold som gjorde opplysnings interessant – nemlig at stillingsannonsen matchet NNs erfaring i stor grad og at hun ble ansatt kort tid etter at HR-direktøren i Omsorgsbygg selv hadde jobbet der. Hun var referanse for NN da NN søkte jobben.

5. Dagbladet avviser også å ha presentert stillingsutlysningene i unødig negativt lys:

«NN har altså utvilsomt opparbeidet seg betydelig realkompetanse i en rekke stillinger som hun fikk som følge av at de som ansatte henne brøt en rekke regler. Det betyr ikke at NN selv har brutt noen formelle regler, men det etterlater heller ikke Dagbladets journalistikk inntrykk av.»

Når det gjelder artikkel 2, skriver Dagbladet (fremdeles lik punktnummerering som klagers anførsler om feilaktig fremstilling og faktafeil):

1. Dagbladet mener at tittelen ikke er feil:

«Det framgår av artikkelen at påstandene til klagerne ikke er korrekte. Derimot fant vi det av offentlig interesse at direktørens datter, etter selv å ha fått en rekke stillinger som aldri var lyst ut av inhabile ansatte i Omsorgsbygg, tok kontakt med HR-direktøren som hun kjente gjennom mange år for å tipse om sin egen samboer – direktørens svigersønn.»

2. Videre avviser Dagbladet at avisen ikke hadde dekning for å skrivet NN var ansvarlig for EU-søknaden som ZZ ble ansatt for å følge opp:

«Dagbladet har dokumenter som viser at NN hadde ansvaret for å skrive søknaden om ‘Designled Innovation for Active ageing’. At ZZ hadde ansvaret for å følge opp det samme prosjektet, framgår av hans CV»

3. Her viser Dagbladet til punkt 1

4. Når det gjelder møteinnkallelsen som klager mener er fremstilt i et uriktig lys, skriver Dagbladet:

«Kalenderposten som vi baserte vår omtale av innkallingen på, tegner et annet bilde. Posten ble også publisert i Dagbladets artikkel. Det går fram av innkallingen at den er sendt av NN. Det framgår ikke av posten at den er sendt på vegne av HR-direktøren, slik NN hevder.»

Avisen skriver videre:

«Det vi imidlertid må kunne legge til grunn, er at møtet NN tok initiativ til fikk betydelige konsekvenser for ZZs videre karriere. Kurset ZZ deltok på etter at han ble ansatt i et nytt midlertidig engasjement i juli 2012, gjorde at han ble Omsorgsbyggs første sertifiserte medarbeider i den nye miljøsertifiseringsordningen ‘BREEAM’.»

5. Dagbladet avviser også å ha publisert noe uriktig om ZZs oppgaver da han ble ansatt. Avisen skriver:

«Som tidligere redegjort for, var ZZs oppgaver fra han kom inn i Omsorgsbygg i februar 2012 til juli 2012, å utvikle og skrive søknader til EU, samt å være prosjektkoordinator for EU-prosjektet Design Led Innovations for Active Ageing. Fra august 2012 innehar han fortsatt ansvar for å utvikle og skrive EU-søknader. Men nå beskrives han imidlertid i tillegg som «teknisk koordinator» - en stillingstittel så vidt vi har greid å bringe på det rene, ingen andre i hele Oslo kommune har. Han er også beskrevet som «byggherres BREEAM-NOR-AP» i Omsorgsbygg.

En semantisk diskusjon om hvorvidt ZZs arbeidsoppgaver fra august 2012 innebar en faktisk utvidelse eller en endring av hans arbeidsoppgaver med betydelig økt ansvar, endrer ikke på hovedinntrykket artikkelen fokuserer på - nemlig at ZZ får økt ansvar og viktigere arbeidsoppgaver.»

Og videre:

«Dagbladets artikkel framstiller det heller ikke som noe formelt brudd på reglene at ZZ ble ansatt i stillinger som ikke ble lyst ut. (…) At Omsorgsbygg ikke brøt noen formelle regler ved å ansette direktørens svigersønn i stillinger som ikke var lyst ut, innebærer ikke at omstendighetene rundt hvordan han ble ansatt ikke hadde offentlig interesse. I artikkelen beklager f.eks. Tone Hølmebakk sterkt at hun brøt habilitetsreglene i to av tilfellene hun engasjerte svigersønnen.»

Klagerne mener Dagbladet har bruker fakta på en skjødesløs måte i tilsvaret.

Klagerne begynner med å skrive:

«(…) Dagbladet viser blant annet til opplysninger om at ‘i referat fra intervjuet med Hølmebakk står det at da Erna Ansnes lyste ut etterfølger etter henne, ble NN ansatt.’ Denne formuleringen har journalisten funnet i kommunikasjonen mellom to parter som ikke har hatt noe med denne ansettelsen og gjøre, i et av de mange tusen dokumentene han har hentet ut.

Vi har forespurt internrevisjonen i Oslo kommune om hvordan en slik påstand kan dukke opp i tilsvaret til Dagbladet når NN på ingen som helst måte var etterfølgeren til Hølmebakk på internasjonalt kontor, og har fått svar (vedlegg 1)

«Det stemmer ikke at vikariatet var etter Tone Hølmebakk. Vikariatet var ledig som følge av Bjarne Johannesens og Anita Lindahl Trosdahls foreldrepermisjoner. (…)»

Videre skriver klagerne at NN ikke jobbet i Omsorgsbygg da ZZ ble ansatt, og at hun heller ikke var samboer med ham på dette tidspunktet.

«Ordbruken svigersønn og samboer er gjennomgående i alle sakene til Dagbladet uten at det er tatt hensyn til en tidslinje. Vi ble kjærester høsten 2011, samboere i 2012 (formelt etter at ZZ startet i Omsorgsbygg) og giftet oss i 2014. Dagbladet har aldri stilt oss noen spørsmål for å oppklare denne tidslinjen.»

Når det gjelder statusen til stillingene, og lønnen, som NN og ZZ hadde i Omsorgsbygg, skriver de:

«I tilsvaret omtaler Dagbladet jobbene våre som særlig lukrative og hevder vi har fremskutte posisjoner, og at vi er fremskutte personer. Hva det er som er særlig lukrativt eller fremskutt med disse stillingene vites ikke. Det kan ikke være lønna. ZZ har ligger under og på snittet i sin avdeling den tiden han har vært ansatt i Omsorgsbygg. NN har ligget et stykke under.»

Klagerne forteller at de ikke har besvart Dagbladets spørsmål, og heller ikke tatt kontakt med avisen for å påpeke feil, fordi avisens spørsmål inneholdt forutsetninger som gjorde vanskelig å svare uten å akseptere journalistens premisser.

Videre opplyser klagerne at permisjon med lønn på eksamensdager er noe alle ansatte i Oslo kommune har krav på. «(…) ZZ [har] aldri fått utbetalt finansiering eller permisjon utover eksamensdagene.»

Klagerne tok kontakt med redaksjonen for å få rettet artikkelen, og Dagbladet rettet sin omtale av ZZs lønn under studier til dette, opplyser klager:

«ZZ fikk som midlertidig ansatt i Omsorgsbygg innvilget seks dagers permisjon med lønn i forbindelse med bachelorstudier ved ingeniørlinja av Oslo kommune. Han fikk også innvilget studiestøtte på 4295 kroner, men ZZ opplyser til Dagbladet at han ikke benyttet seg av dette.»

Klager opplever denne rettelsen som meningsløs, og opplyser at den ikke inspirerte til videre kontakt med redaksjonen om feilaktige opplysninger.

Klagerne fastholder at Dagbladet har gitt en uriktig fremstilling av saken da avisen skrev at NN skulle være spydspiss for å realisere målsettingen om å tydeliggjøre Omsorgsbygg profil i markedet. Klagerne skriver:

«Det er et svært langt sprang journalisten tar når han fremstiller det som om NN var en spydspiss for å tydeliggjøre Omsorgsbygg markedsprofil, kun basert på det omtalte utsagnet fra HR-direktøren i årsrapporten for 2011.»

Når det gjelder spørsmål om NN har skrevet Omsorgsbyggs EU-søknad, skriver klagerne:

«NN har helt korrekt skrevet Omsorgsbygg sitt bidrag i søknaden. Dette er å fylle ut administrativ informasjon og å oversette faglige bidrag fra interne fagressurser, bidraget var til sammen på ca 2 sider. Søknaden er ‘ført i pennen’ av prosjektleder som er Helsinki by og et konsulentselskap.

Dagbladet legger til grunn at det kreves en spisskompetanse for å skrive EU-søknader. Vi er ikke uenige, det å lede en slik prosess krever en spisskompetanse. Dette løste Helsinki by gjennom å leie inn en slik kompetanse.»

Klagerne fastholder at det ikke var grunnlag for å identifisere dem:

«Dersom store mediehus som Dagbladet regner det å fronte Oslo kommune på konferanser og i sosiale medier som “grundig etablert i offentligheten” som Dagbladet bruker som begrep i tilsvaret så er det svært mange ansatte i offentlig sektor som faller inn under denne kategorien som bør bli gjort klar over potensielle konsekvenser av å være aktiv på sosiale medier, takke ja til å delta på konferanser etc.»

Dagbladet avviser skjødesløs bruk av fakta.

«Da de vi omtalte ikke ønsket å bidra til å opplyse saken – klagerne inkludert – var det den innhentede skriftlige dokumentasjonen vi fundamenterte våre reportasjer på. Reportasjene er ikke bygget på løsrevne sitater vi har gjengitt ‘uten skrupler’, slik klager hevder. De er bygget på en kildekritisk gjennomgang av et bredt innsamlet materiale. Vi viser til vår metoderapport til SKUP.»

Dagbladet opplyser at redaksjonen ikke har mottatt informasjon som viser at klagerne ikke var samboere da ZZ ble ansatt i Omsorgsbygg.

«For ordens skyld legger vi også ved dokumentene til PFUs orientering:

• Vedlegg 1: NNs arbeidskontrakt av 9. juni 2011 signert av NN og Tone Hølmebakk, der NN oppgir at [ADRESSE] er hennes adresse.

• Vedlegg 2: ZZs arbeidskontrakt av 14. februar 2012, der ZZ oppgir at [ADRESSE] er hans adresse.»

Når det gjelder spørsmålene som klagerne reagerer på, skriver Dagbladet:

«Dagbladet har ikke stilt spørsmål i et forsøk på å ‘lure’ noen. Derimot er det korrekt at vi, fordi vi satt på store mengder dokumentasjon om hvordan klagerne hadde fått jobber etter jobber uten å måtte konkurrere med noen samtidig som de var i familie med Omsorgsbyggs direktør, hadde en rekke spørsmål vi ønsket å stille klagerne. De besvarte aldri disse spørsmålene.»

Dagbladet fastholder at redaksjonen hadde dekning for å skrive at NN skrev søknader til EU for Omsorgsbygg. Avisen opplyser:

«Når en rekke notater etter ansettelser slo fast at klager hadde skrevet søknader for Omsorgsbyggs deltakelse i internasjonale prosjekter gjennom EUs finansieringsordninger, og også HR-direktøren som klagers daværende sjef bekreftet dette skriftlig, så vi ingen grunn til ikke å legge denne informasjonen til grunn.

Vi konstaterer at NN først nå, et halvt år etter publisering og i forbindelse med en klage til PFU, formidler sin misnøye med framstillingen av sin rolle. Dagbladet fastholder at vi på publiseringstidspunktet hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for omtalen av klagers rolle i foretaket, og at vi gjorde alt som sto i vår makt for å få saken opplyst så grundig som mulig.»

Dagbladet fastholder også at det var riktig å identifisere klagerne og understreker igjen at de har opptrådt i offentlige sammenhenger på vegne av kommunen. Avisen lister opp følgende tilfeller:

• I 2016 deltok NN på et møte med SMK og hun møtte statsminister Erna Solberg.

Både NN og ZZ var med i en artikkel på no i 2016, og en artikkel i fagbladet VVSForum i 2017.

NN var med i en artikkel sammen med sin far i Byggfakta i 2016.

• Klagerne er flere ganger blitt intervjuet sammen om solcellepanelene på Økern sykehjem.

• ZZ er omtalt som prosjektleder for Tåsen sykehjem, som er blitt kalt verdens mest miljøvennlige sykehjem.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Dagbladet om datteren og svigersønnen til daværende direktør i Omsorgsbygg. Dagbladet skrev at direktøren var inhabil da de ble ansatt i det kommunale foretaket. Avisen skrev detaljert om deres ansettelsesforhold og hvordan de kan ha fått fordeler på inhabilt grunnlag.

Klager er datteren og svigersønnen. De mener Dagbladet har brutt god presseskikk på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Ifølge klagerne har avisen publisert flere feil og skapt et feilaktig inntrykk gjennom å sette uproblematiske forhold i et mistenkelig lys. Tatt i betraktning at de ikke har noen fremtredende offentlig rolle, mener klagerne at Dagbladet har opptrådt hensynsløst med en lang rekke urimelige spørsmål og innsynsbegjæringer om deres arbeidsliv. De reagerer sterkt på at Dagbladet identifiserte dem med navn og bilde. Klagerne mener dessuten at de ikke har fått reell mulighet til å forsvare seg fordi spørsmålene fra avisen har vært ledende og umulig å forholde seg til. Ifølge klagerne har Dagbladets journalist ikke vært uavhengig i saken.

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener klagerne ikke har dokumentert feil i publiseringene. Dagbladet understreker at saken om direktørens inhabilitet hadde offentlig interesse. Klagerne måtte tåle et kritisk søkelys, mener avisen. Ifølge Dagbladet var det grunn til å identifisere klagerne med navn og bilde på grunn av den offentlige rollen de har hatt på vegne av Omsorgsbygg. Avisen påpeker videre at journalisten har avkreftet rykter fortløpende i dekningen. Dagbladet kan ikke se at de journalistiske undersøkelsene og spørsmålene har vært hensynsløse. Videre understreker avisen at klagerne har fått god anledning til samtidig imøtegåelse. Dagbladet avviser også påstanden om at deres journalist ikke har vært uavhengig.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at alle punktene i klagen er vurdert, selv om ikke alt svares opp i denne uttalelsen.

PFU forstår at klagerne har opplevd de journalistiske undersøkelsene som ubehagelige og massive. Samtidig understreker PFU at Dagbladet var i sin fulle rett til å undersøke saken grundig. Journalister skal opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen, jf. VVP 3.9, men PFU kan ikke se at journalistens granskning har vært i strid med dette punktet. Undersøkende journalistikk kan ofte oppleves urimelig for den som granskes uten at det trenger å være brudd på god presseskikk.

PFU mener klagerne måtte akseptere å bli navngitt i saken. PFU understreker at pressen skal være varsom med å identifisere personer i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold, jf. VVP 4.7, men utvalget kan ikke se at identifiseringen utgjør et brudd på dette punktet. Det var andre personer som ble anklaget for inhabile ansettelser, og PFU mener Dagbladet måtte kunne fortelle hvem som ble ansatt på inhabilt grunnlag.

Utvalget merker seg videre at klagerne mener Dagbladet har publisert en rekke feil, samt satt en lang rekke detaljer i et mistenkelig lys og slik skapt et uriktig bilde av saken. Selv om PFU forstår at klagerne opplever at deres rolle ikke har stått i forhold til dekningens omfang og detaljnivå, mener PFU at det ikke er påvist feil som bryter med god presseskikk, jf. VVP 3.2. Artiklene har for øvrig et bredt kildetilfang.

PFU vil på generelt grunnlag minne om at presseetikken krever et visst samsvar mellom kritisk medieomtale og det kritikkverdige som omtales, jf. VVP 4.1, om saklighet og omtanke. I dette tilfellet var imidlertid bakteppet inhabilitet i Omsorgsbygg, i en sak av stor offentlig interesse. PFU mener omtalen var presseetisk akseptabel.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2019

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Lars Helle, Liv Ekeberg

Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Nina Hernæs

Anonymisert. Hører sammen sak 036/19.