PFU-sak 19-034Petra Oppegård mot Enebakk Avis

SAMMENDRAG:

Enebakk Avis publiserte 29. november 2018 en artikkel om eierne av Børter gård. Publiseringen bestod av én forsidehenvisning, fire siders nyhetsdekning, og én lederartikkel.

På forsiden stod tittelen:

«– Orker ikke flere slike belastninger».

Forsideingressen var slik:

«Ubehagelig: Les 16 historier om hvordan turgåere har blitt stoppet på Børter gård.»

Inne i avisen ble en nyhetsartikkel presentert med følgende tittel:

«Jan fikk tvisten med grunneierne på Børter løftet til statsadvokaten, men måtte skuffet innse: Børter-sak henlagt uten klagerett»

Og i ingressen stod det:

ENEBAKK: Jan Rodahl fra Flateby så frem til en rolig treningstur i marka. I stedet fikk han sykkelen ødelagt og ble bedt om å legitimere seg av en rasende grunneier på Børter gård.»

I artikkelen fortalte turgåeren Jan Rodahl hvordan han hadde gått inn på området til Børter gård og at han der ble konfrontert av grunneieren. Rodahl sa han ble trakassert og at sykkelen hans fikk skader som følge av hendelsen.

Han fortalte også at han hadde politianmeldt saken, men at den var blitt henlagt av politiet. Han uttalte at far og sønn på gården tidligere var bøtelagt for lignende forhold.

Rodahl sa også at husene på gården og veiene rundt var bygget ulovlig og at det hele burde jevnes med jorden.

Nederst på siden stod en underartikkel som tok for seg 15 ubehagelige opplevelser som andre turgåere hadde hatt med grunneierne på Børter gård de siste 20-30 årene. Flere av historiene var anonyme.

Enebakk Avis opplyste at «episodene som familien Oppegård tidligere er dømt for», ikke var med blant de omtalte historie. Historiene fortsatte også i en underartikkel på neste dobbeltside i avisen.

I en sideartikkel skrev Enebakk Avis om lovverket for ferdsel på privat eiendom, altså allemannsretten. Avisen intervjuet politiet og spurte om de omtalte episodene kunne være straffbare.

På neste dobbeltside hadde Enebakk Avis en artikkel om hva som skal til for at noe regnes som gårdstun, det vil si privat grunn man ikke kan ferdes fritt på.

På siden stod også en artikkel der grunneierne ble intervjuet. De uttalte at de føler seg trakassert i eget hjem og at turgåerne som går via tunet på Børter gård forsøker å provosere.

Samme dag publiserte Enebakk Avis en lederartikkel om saken. Lederen hadde tittelen «Får lov til å true turgåere». Avisen skrev at grunneierne er blitt domfelt for truende adferd tidligere og kritiserte politiet for å henlegge nye anmeldelser mot familien.

Lederartikkelen og tre av nyhetsartiklene ble også publisert på nett. Det var hovedartikkelen med Jan Rodahl (nr 1), artikkelen med de 15 historiene (nr 2) og artikkelen der grunneier ble intervjuet (nr 3).

Nettartiklene ble lagt ut på Enebakk Avis’ Facebook-side. Her kom det en rekke leserkommentarer. Se eget vedlegg med kommentarene som klager reagerer på.

17. januar 2019 publiserte Enebakk Avis et leserinnlegg, som var et av flere leserinnlegg i etterkant av avisens nyhetsdekning. I leserinnlegget gikk en lokal beboer hardt ut mot grunneierne på Børter gård. Han skrev at de hadde brutt flere lover.

Også denne artikkelen ble publisert på nett og på Facebook, og på Facebook kom det flere leserkommentarer. Se eget vedlegg for kommentarene som klager reagerer på.

KLAGEN:

Klager er Petra Oppegård, og hun klager med samtykke fra sin bror og far, som driver Børter gård. Klager mener Enebakk Avis har brutt god presseskikk på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebreddePunkt 4.1, om saklighet og omtanke

• Punkt 4.8, om konsekvenser for barn

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

• Punkt 4.17, om redigering av kommentarfelt

Ifølge klager har ikke familien fått svare på alle de kraftige beskyldningene som ble publisert. Hun nevner følgende påstander om grunneierne på gården:

• at de skal ha truet ungdommer med skytevåpen.

• at de på en truende måte og med en stor hund skal ha møtt en turgåer.

• at faren på gården skal ha beordret turgåere inn i en bil og kjørt dem ut av området med et skytevåpen liggende synlig inne i bilen.

• at de skal ha sneiet turgåere i voldsom fart med en bil.

• at de er dømt for truende adferd.

• at husene og veiene på Børter gård er ulovlig bygget.

• at faren i familien har brutt en rekke lover (påstander i leserinnlegg)

Klager skriver:

«Flere av beskrivelsene fra personene i Enebakk Avis’ 15 historier, er til dels usanne eller grovt misvisende. Noen av disse personene er også gjengangere som oppsøker Børter gård for å provosere. Uansett må jo far og Hans få muligheten til gi sin versjon av episodene de 15 historiene bygger på, og imøtegå de konkrete beskyldningene som fremsettes.

Å stille generelle spørsmål om påstått adferd kan ikke frita Enebakk Avis fra plikten til å forelegge de konkrete beskyldningene som rettes mot familien Oppegaard».

Avisen har heller ikke kontrollert opplysningene godt nok, mener klager, som påpeker at flere av beskyldningene kommer fra anonyme kilder. Pressen skal være spesielt aktsom med informasjon som kommer fra anonyme kilder, understreker klager:

«Det er påfallende at Enebakk Avis ikke stiller noen kritiske spørsmål til de mange kildene som kommer med grove beskyldninger (…)».

Videre spør klager hvorfor ikke avisen har intervjuet noen i Enebakk kommune om en avtale som klager sier Børter gård inngikk med kommunen i 2014. Denne avtalen sa at det skulle etableres turstier utenfor gårdstun og innmark, opplyser klager, som etterspør større kildebredde i publiseringen.

Når det gjelder påstanden om at far og sønn på gården er dømt for truende adferd, opplyser klager at de slett ikke er dømt. Klager skriver:

«Det riktige er at de vedtok et forelegg for å få saken raskt ut av verden. Alle vet at forelegg gis ved mindre alvorlige forseelser. Man kan ikke i en avis betegne et forelegg som en straffedom. Nesten alle avislesere vil oppfatte at en kriminell handling som har ført til en dom, er langt mer alvorlig art enn når det er utstedt et forelegg.»

Klager påpeker også at det ikke er hele familien Oppegård som har vedtatt forelegg, men kun far og sønn på gården.

Videre skriver klager at det er en «hårreisende gal påstand» at alle husene og veiene på Børter gård er ulovlig bygget. «Børter gård omfatter mer enn 50 bygninger, hovedhuset fra 1771 er fredet av Riksantikvaren. Flertallet av bygningene er å anse som verneverdige», forteller klager, som mener avisen burde kontrollert opplysningene.

Denne påstanden burde Enebakk Avis ha kontrollert, mener klager.

Samme kilde som fremmet påstanden, mente også at bygningene burde jevnes med jorden. Klager opplever dette svært krenkende og mener det er et brutt på de presseetiske reglene om saklighet og omtanke.

Når det gjelder historiene om turgåere som gjennom flere år mener å ha opplevd truende adferd fra Oppegård-familien, påpeker klager at avisen bruker et konstaterende språk.

Klager viser videre til at Enebakk Avis skrev at en liten gutt var med i bilen under to av de angivelig truende episodene. Dette har vært en belastning for barnet, opplyser klager:

«Gutten som omtales her, går i dag i første klasse. Det er ingen andre små gutter som bor på Børter gård, han er derfor lett å identifisere for alle på skolen han går på.»

Klager påpeker deretter at intervjuet med familien kom helt til sist i en egen artikkel i papiravisen. På nett ble denne artikkelen bare lenket til – klagers forsvar kommer ikke frem i teksten.

«Det lenkes ikke til ‘imøtegåelsen’ på en tydelig måte. Jeg mener dette ikke holder for å tilfredsstille kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, skriver klager.»

Ifølge klager har Enebakk Avis utelatt sentrale opplysninger fra dekningen. Klager opplyser at Børter gård har avtale med kommunen om tursti som man kan ferdes på og at ferdsel gjennom bebyggelse bør unngås fordi det er til ulempe for grunneier. Dette burde avisen tatt, mener klager.

Klager mener også at avisen har latt krenkende leserkommentarer få stå i kommentarfeltet. Videre påpeker klager at familien blir anklaget for flere lovbrudd. Dette burde avisen ha kontrollert og gitt familien samtidig imøtegåelse til, ifølge klager.

TILSVARSRUNDEN:

Enebakk Avis understreker at redaksjonen i lang tid har mottatt tips og meldinger om at grunneierne på Børter gård oppfører seg truende overfor turgåere.

Avisen opplyser videre om sitt syn på friluftsloven og spørsmålet om fri ferdsel på gården: «Vi mener grunneierne tolker loven for vidt når de hevder at 150 dekar av deres eiendom er å anse som gårdsplass, og at de dermed kan nekte folk å gå hele det området.»

Samtidig innrømmer avisen å ha vært upresis et par steder. Avisen skriver:

«Vi beklager at vi brukte formuleringen ‘familien Oppegaard’, siden artiklene handlet om Christian og Hans Christian Oppegaards oppførsel i møte med turgåere.

Samtidig ser vi at formuleringen om at de to er domfelt, ikke er presis nok. Det korrekte er at de begge er anmeldt for trusler mot en turgåer i 2005, og at de for to forhold ble ilagt et forelegg hver (vedlegg 1). Saken ble dermed avgjort før den havnet i retten.»

Avisen innrømmer også at episoden med skytevåpen kunne vært omtalt på en bedre måte:

«At bønder i Enebakk har våpen tomme for ammunisjon liggende på et lasteplan i skogen under jakttiden er ikke kontroversielt. Det blir skremmende dersom de insisterer på å kjøre turgåere ut av eiendommen og låser bildørene, men dette ble også Christian Oppegaard konfrontert med.»

Enebakk Avis understreker videre at den ikke har publisert at beboerne på gården kan deporteres, noe klager har skrevet i en overskrift.

Avisen ønsker også å påpeke antallet historier som er blitt publisert. Avisen skriver:

«Petra Oppegaard (klager, sekr.anm.) skriver videre at det er historiene til 15 personer som gjenfortelles. Det er feil. Det er 17 historier, inkludert Rodahl sin, men 12 personer som forteller. Dermed blir også påstanden i saken om over 20 kilder feil. Og - både Mattilsynet og politiet snakker delvis grunneiers sak. Dermed blir Petra Oppegaards påstand ‘ingen av disse kildene uttrykker støtte’ feil.»

Når det gjelder avtalen mellom Børter gård og kommunen om tursti – som klager mener avisen burde fortalt om – mener avisen den ikke var relevant i den påklagede dekningen. «Selv om det foreligger en avtale om noen turstier i skogen, betyr ikke det at stiene er de eneste stedene turgåere kan ferdes på Børters grunn.»

Klager viser i sitt svar til en redegjørelse til Enebakk Avis’ journalist, som ble lagt ved avisens tilsvar (vedlegg 2). Klager mener journalisten innrømmer at det bare ble lagt frem generelle spørsmål og at avisen dermed ikke har forelagt alle konkrete beskyldninger før publisering.

«Hun nevnte eksempelvis ikke at våpen skulle ha vært involvert, og at far skal ha opptrådt truende med en stor hund.»

Klager fastholder videre at avisen burde tatt med opplysningen om at Børter gård har avtale med kommunen om tursti:

«I en sak som ifølge redaktøren selv handler om ferdsel på veiene på gården, er det en ytterst relevant opplysning at kommunen har inngått avtale med gården om at ferdsel over innmark skal unngås, og at det skal etableres egne turstier for publikum. Det er jo nettopp denne avtalen som gir far og Hans et særlig solid grunnlag for å vise bort turgåere som insisterer på å gå over gårdens innmark.»

Enebakk Avis hadde ikke mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Enebakk Avis om turgåere som skal ha hatt ubehagelige opplevelser med grunneierne på Børter gård. Avisen skrev at grunneierne hadde opptrådt truende overfor turgåere i en årrekke, og flere historier ble publisert. Avisen kommenterte saken på lederplass. Også et leserinnlegg der grunneierne anklages for lovbrudd, samt Facebook-kommentarer, er påklaget.

Klager er datter i familien som eier Børter gård, og hun klager med samtykke fra sin far og bror. Klager mener Enebakk Avis har publisert uriktige opplysninger som rammet dem hardt. Hun understreker at flere av kildene er anonyme, og at de har fått komme med anklager om hendelser som skal ha skjedd for mange år siden. Videre mener klager at avisen har utelatt sentrale opplysninger om Børter gård og turstien som går i området. Familien ble heller ikke forelagt alle opplysningene før publisering, ifølge klager. Klager opplyser også at artiklene har fått negative konsekvenser for familiens barn. Klager mener dessuten at avisen burde ha fjernet kommentarer på avisens Facebook-side.

Enebakk Avis innrømmer å ha publisert et par upresise opplysninger, men mener at artiklene for øvrig står på trygg grunn. Avisen har satt et kritisk søkelys på noe som har vært et problem i lokalmiljøet i lang tid, og mener at det var riktig å omtale turgåernes opplevelser. Avisen har ikke utelatt opplysninger som var sentrale for saken, fremholder redaktøren.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Enebakk Avis har omtalt en viktig sak i lokalsamfunnet, men minner om at Vær Varsom-plakaten stiller strenge krav til opplysningskontroll og kildebredde når pressen publiserer rammende anklager mot enkeltpersoner, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Hvis en redaksjon ikke har dekning for å slå fast en opplysning, må det tas nødvendige forbehold. Hvis opplysningene kommer fra anonyme kilder, kreves det særlig varsomhet.

Slik utvalget ser det, er det ikke tatt tilstrekkelig forbehold i det publiserte, noe som gjør det vanskelig å se hva som er påstander og hva som er fakta. Utvalget reagerer også på at Enebakk Avis har publiserte en rekke rammende opplysninger om gårdeierne uten å synliggjøre at opplysningene er blitt kontrollert og sjekket opp mot andre kilder. PFU påpeker at flere av opplysningene kom fra anonyme kilder og gjaldt hendelser over 20 år tilbake i tid. Enebakk Avis publiserte dessuten en uriktig opplysning: avisen skrev at grunneierne er tidligere straffedømt for trusler når det i realiteten var snakk om en bot.

Ut fra det som er forelagt PFU, fremstår det også som at Enebakk Avis unnlot å konfrontere grunneierne på Børter Gård med flere sterke beskyldninger. Slik utvalget ser det, burde avisen tydeliggjort overfor grunneierne hvilke beskyldninger avisen aktet å publisere slik at de kunne forsvare seg og eventuelt kommet med korrigerende opplysninger. Dette ville både vært i tråd med VVP 3.2, om opplysningskontroll, og med VVP 4.14, som slår fast at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få muligheten til å imøtegå faktiske opplysninger

Etter utvalgets mening skulle grunneierne også fått anledning til samtidig imøtegåelse i et leserinnlegg der gårdeierne ble anklaget for en rekke lovbrudd. Det skal være stor takhøyde på meningsplass, og PFU noterer at innlegget var del av en løpende debatt om saken. Like fullt reagerer utvalget på at grunneierne ikke fikk muligheten til å imøtegå anklagene, jf. VVP 4.14.

Dette gjelder også en kommentar som ble publisert på Enebakk Avis’ Facebook-side. Grunneierne ble anklaget for lovbrudd uten at avisen fjernet det aktuelle innlegget. PFU viser til VVP 4.17, som ber mediene så snart som mulig fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Enebakk Avis har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.14 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 19.06.2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim