Frank Wassdahl mot Kapital

PFU-sak 032/01


SAMMENDRAG:

Kapital brakte i nr. 19/2000 en usignert helsides artikkel med tittelen « Wassdahl rider igjen: Advokat in spe » på sine gule «Kapital Inside»-sider. Artikkelen ble innledet slik:

« Enkelte mennesker tar stor lærdom av gamle uvaner. Vår kjære venn Frank Wassdahl, som tidligere har vært en gjenganger her i bladet, har nå startet en ny virksomhet. Denne gangen spiller han hvit ridder som vil hjelpe mennesker i retten. Wassdahl selv burde ha god nok kjennskap til akkurat det rettslige, siden både han og selskapene hans har gått konkurs flere ganger. »

Og videre:

« Den tidligere vannsengselgeren, som innehar uoffisiell norgesrekord i klager til Forbrukerombudet (66 av 70 klager angående vannsenger i perioden 1988 til 1996 var på Wassdahl), gikk første gang personlig konkurs allerede i 1985. Etter dette har han gjentatte ganger vist seg som en mann med særdeles dårlig forhold til offentlige avgifter og har også møtt i retten for å forsvare sine handlinger. »

« Forrige gang vi hørte noe fra denne kanten skulle han kjøpe et alpinsenter. Uvisst med hvilke penger, siden han skyldte tidligere megler Kjell Ulrichsen over en million kroner etter manglende husleie. Denne gjelden er nå tilbakebetalt, og Wassdahl har åpenbart funnet seg en ny nisje som han håper skal bli lukrativ.»
«Denne gangen har han bestemt seg for å bli advokat. Eller i hvert fall formidle advokattjenester til trengende mennesker. »

I teksten til et stort bilde av Wassdahl het det dessuten:

« ULV I FÅREKLÆR: Konkursene er mange i kjølvannet av Frank Wassdahl. »

I den påfølgende utgaven av Kapital, nr. 20/2000 , brakte bladet følgende « RETTELSE »:

« I forrige utgave av Kapital stod det en artikkel på trykk om Frank Wassdahl. Vi beklager at det kom frem feil opplysninger i artikkelen.
n Wassdahl er ikke advokat, og han tilbyr ikke advokattjenester. Han overtar imidlertid saker fra klienter, og tar økonomisk risiko ved å akseptere oppdrag.
n Når det gjelder antall klager til Forbrukerrådet angående vannsenger, tas det til etterretning Wassdahls opplysning om at antall klager kan dreie seg om maksimum ti.
n Wassdahl skyldte ikke Kjell Ulrichsen en million kroner etter manglende husleie.
n I tillegg presiserer vi at Wassdahl ikke, dersom noen skulle tro det med bakgrunn i artikkelen, gjør noe ulovlig. Det finnes etter det Kapital er kjent med ingen påtegninger om ulovligheter vedrørende Wassdahls virksomhet hos verken politiet, Økokrim, Kredittilsynet eller andre offentlige myndigheter. »

KLAGEN:

Klageren , Frank Wassdahl, viser til vedlagte artikler der Kapital tidligere har skrevet om ham, i 1998 og 1999. I den første av disse omtales klageren ved navn, under tittelen « Kjell Chr. Ulrichsen lurt av konkursrytter ». I påfølgende utgave av bladet kom en rammenotis med « Kapital presiserer », og i teksten het det:

« I forrige nummers artikkel om tvisten mellom Kjell Chr. Ulrichsen og hans leietager på Aker Brygg – Frank Wassdahl – ble Wassdahl titulert ?kjeltring? og beskrevet som en mann med ?et atypisk adferdsmønster og en utradisjonell måte å løse konflikter på?.

Kapital presiserer at dette ikke må tolkes som at Wassdahl har foretatt seg noe ulovlig, og det er heller ikke noe grunnlag for en slik påstand. Vi beklager om noen har fått et slikt inntrykk, samt om ordbruken har virket sårende. »

I alle de tidligere artiklene betegnes klageren som «konkursgjengangeren», og i den siste også som «Sjefsfjols til fjells».

Klagen til PFU begrenser seg imidlertid til artikkelen i Kapital nr. 19/2000, og fremmes selv om bladet i utgaven etter brakte en rettelse. Klageren påpeker at han ikke ble kontaktet forut for artikkelen, til tross for at journalisten «satt med samtlige telefon og telefax nr.» til ham.
« Jeg har tidligere ikke tatt kontakt med PFU vedr. Kapital, – men nå er jeg ?oppgitt? og velger å be dere om å vurdere dette ?overtrampet? mot meg. »

I klagen inngår også at Kapital ikke har villet ta inn et innlegg/tilsvar klageren sendte bladet , uavhengig av kontakten med bladet om å bringe rettelsen i nr. 20/2000.

Klageren anfører at den påklagede artikkelen har skadet ham og familielivet, svekket hans næringsmessige omdømme, og «rett og slett» stilt spørsmål ved hans vurderingsevne, seriøsitet og intellekt – «tilnærmet å kunne tendere til ?tullkopp?.» Han viser til Vær Varsom-punktene 4.1, 4.2, 4.4, 4.14 og 4.15.

Videre opplyser klageren at han akter å gå til søksmål mot Kapital når det gjelder de tidligere artiklene, og at han « innen neste to-årsperiode vurdere å ta ut en sak » også for den nå påklagede artikkelen. «Min juridiske rådgiver mener at en stevning er veien å gå med en gang, men jeg vil først la ansvarlig redaktør få tenke seg om og muligens kunne få til en dialog/forlik.»

Som vedlegg følger også kopier av korrespondanse med Kapital forut for klagen til PFU, foruten av forliksklage innlevert 12.02.01

TILSVARSRUNDE IGANGSATT:

Kapital , ved advokat Jon Tenden, mener PFU må stille sin klagebehandling i bero, både fordi klageren signaliserer søksmål innen to år, og som følge av den parallelle klagen til forliksråd. Advokaten påpeker at klageren unnlater å nevne at artikkelen i nr. 19/2000 « allerede er brakt inn for domstolsapparatet gjennom forliksklage til Oslo Forliksråd 19. januar d.å. » (Forliksklagen advokaten sikter til, følger som kopi).

Sekretariatet fikk av klageren opplyst at den versjon av forliksklagen Kapitals advokat viser til, var « et utkast » der artikkelen i nr. 19/2000 var tatt med, men senere fjernet i dokumentet som ble innlevert til forliksrådet 12. februar.

Kapital s advokat fastholdt imidlertid i svarbrev til PFU at den siste artikkelen er med i forliksklagen. «Jeg antar at første forliksklage av 10.1.2001, (?utkastet?) med angjeldende Kapital-artikkel inntatt var ment for forliksrådet, men at angjeldende artikkel ?konkret? ble utelatt i den justerte forliksklagen som ble innlevert 12.2. d.å., og at denne justering kun var av hensyn til PFUs vedtekter § 4 og for å få saken behandlet i Utvalget. »

«På side 2 i forliksklagen av 12.2.2001 anføres imidlertid i 4. avsnitt: ? Senere fulgte to artikler som ga feilinformasjon om Wassdahl og vedlikeholdt inntrykket av at Wassdahl driver på en uhederlig måte, bla[nt] annet ved at han snakker usant.? Angjeldende artikkel i Kapital 19/2000 er nettopp en av de 2 senere artikler det her vises til. Den påklagede artikkel er således fortsatt en del av grunnlaget for Wassdahls søksmål mot Kapital. »

«Hvis Wassdahl til tross for ovenstående skulle få prøvet artikkelen i Kapital nr. 19/2000 for Utvalget, er i realiteten betydningen av vedtektenes § 4, annet ledd, svært liten. Jeg vil hevde at Wassdahl her ?misbruker? nevnte vedtektsbestemmelse. »

Som dokumentasjon har Kapitals advokat vedlagt kopi av innbetalt gebyr til forliksrådet 19.01.01 av klagerens advokat.

Sekretariatet ba klageren ytterligere belyse om den aktuelle artikkelen inngikk i forliksklagen eller ikke.

Klageren oversendte i første omgang kopier av ny korrespondanse med Kapitals redaktør. Deretter har klageren i sitt siste brev til PFU anført følgende:

« Jeg har ingen konkrete planer pm å anlegge sak mot Kapital p.g.a. artikkel i Kapitals nr. 19-2000. (…) Det er feil å hevde at det nå kun ønskes å få en forhåndsprøving i Pressens faglige utvalg. Hvis det hadde vært så enkelt at en redaktør ved hjelp av advokatbistand kun ved å fremsette feil fakta og antagelser om at en sak skal eller sannsynlig vil bli sendt til domstolene dermed kunne ved å peke på § 4 få avvist en klage, vil hele poenget med denne ordningen måtte revurderes. Slik kan det vel ikke være meningen at ordningen skulle forstås. »

Sekretariatet har etter dette meddelt partene at saken, uten innstilling, vil bli forelagt PFU med spørsmål om klagen kan/skal behandles.

PFU-VEDTAK 26.04.01:

Klagen behandles.

TILSVARSRUNDEN GJENOPPTATT:

Kapital s advokat konsentrerer seg dermed om omtalen av klageren i nr. 19/2000, og hevder at bladet « har fullgodt, faktisk grunnlag for både artikkelens innhold og for overskriften ?Advokat i spe? ». «Wassdahl har nu gjennom tid opptrådt som juridisk rådgiver (ytet rettshjelp) i klar strid med rettshjelpmonopolet i Domstoll. § 218. Det er straffbart . ..» «Dette forhold er nu innbrakt for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kopi av mitt brev til Tilsynsrådet av i dag vedlegges.» Som vedlegg følger også kopier av ytterligere dokumentasjon.

« Det er denne ulovlige rettshjelpvirksomhet Kapital fokuserer på… Hovedhensikten med Kapitals artikkel har vært å gjøre publikum oppmerksom på denne ulovlige virksomhet og således å gi publikum en advarsel mot Wassdahls ?forretningsvirksomhet?. I denne sammenheng er det derfor fullt relevant også å trekke frem Wassdahls tidligere ?karriere? i form av konkurser, klager til Forbrukerombudet etc. »

Advokaten «noterer at Kapital i nr. 20/2000 etter krav fra Wassdahl har inntatt en rettelse i relasjon til nevnte artikkel i nr. 19/2000. Etter å ha undersøkt saken ytterligere, mener jeg at rettelsen har gått for langt i Wassdahls favør . (…) Rettelsen viser imidlertid at Kapital var
villig til å imøtekomme Wassdahls behov for korrigering av artikkelen, men rettelsen var for ?snill? og for lite kritisk. Dette skal imidlertid ikke Wassdahl nu kunne bruke mot Kapital. »

«Når det gjelder faktum i artikkelen for øvrig, både med hensyn til gjeld til Ulrichsen og klager til Forbrukerombudet (skal være Forbrukerrådet, sekr. anm.), fastholdes at disse opplysninger i det vesentlige er korrekte . Poenget er i Wassdahls nøyaktige betydelige husleiegjeld til Kjell Ulrichsen, men at han hadde en meget betydelig husleiegjeld (som Ulrichsen også måtte engasjere advokat for å få innkrevet).»

«Poenget er heller ikke nøyaktig hvor mange klager Forbrukerombudet hadde fått på Wassdahl og produkter han hadde solgt, men at det forelå et betydelig antall klager på Wassdahls forretningsvirksomhet… Det er heller ikke bestridt at Wassdahl har flere konkurser bak seg. Dette er således relevante bakgrunnsopplysninger også nu i relasjon til ulovlig rettshjelpsvirksomhet. »

Også overskriften « Wassdahl rider igjen » og bildeteksten « Ulv i fåreklær » mener advokaten derfor at Kapital «klart» hadde journalistisk dekning for.

Til slutt i tilsvaret heter det: «Det er riktig at Wassdahl ikke ble kontaktet i forkant av artikkelen. Artikkelen var basert på klar dokumentasjon om at Wassdahl opptrådte nærmest som ?advokat?. (…) Det var derfor ikke nødvendig å forelegge dette for Wassdahl på forhånd. (…) Tilsvarsretten gir ikke Wassdahl rett til å få inn en lengre, omfattende argumenterende artikkel i Kapital. »

I et ettersendt tillegg meddeler advokaten at nye undersøkelser i Forbrukerrådet viser at klagerens to firmaer «står for 2/3 av alle klager på vannsenger i perioden 1988-1995. Klagene mot Wassdahls nevnte 2 firmaer i perioden utgjør 62 i antall. Wassdahl selv hevder at antallet kun var 10 .»

Klageren opplyser at han «på ny» har forespurt Kapitals advokat «om forlik i denne saken», men advokaten «har ingen ønsker om det». Dermed forholder klageren seg til Kapitals tilsvar, og skriver bl.a.:

« Jeg mener PFU også må se, notere seg og ta til etterretning det faktum at Kapital en rekke ganger i sine tidligere artikler har opplyst at jeg har gått konkurs, første gang i 1985 og senere i 1996 (ingen anmerkninger fra bobestyrer eller offentlige myndigheter mht. straffbare forhold) – det er som kjent ikke ulovlig å gå konkurs .»

«Forhåpentligvis lærer Kapital denne gang, men neppe sannsynlig. Vi får håpe alle vi som ønsker oss en seriøs presse, men vi har en tung jobb foran oss, da både ansvarlig redaktør og dens representant, adv. Tenden, har problemer med å se faktum/eventuelt hevder at de ikke ser faktum og problemstillingen.»

« Det må gjøres helt klart at verken jeg personlig eller andre forventer at jeg skal bli advokat med det første. Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli advokat, men å hjelpe enkeltpersoner mot for eksempel advokater og revisorer som jobber ?ukorrekt?. Vi kan
allerede nå slå fast at jeg aldri har fremstått som advokat og det å sjikanere meg med nærmest å presentere meg som en uheldig kar som ?lurer folk? insinuerer bruk av ?spesielle? penger eller ?ulv i fåreklær? eller annet, er rett og slett feil og et klart overtramp og dette har Kapital innsett og dermed beklaget. »

For øvrig har klageren også synspunkter på og opplysninger om advokaten han antar er Kapitals anonyme kilde i saken.

Når det gjelder innholdet i brevet til Tilsynsrådet fra Kapitals advokat, hevder klageren at advokaten feilinformerer. « Jeg har aldri undertegnet med prosessfullmektig eller advokat ».

Som vedlegg følger kopier av korrespondanse med Kapitals advokat og en av bladets journalister.

I et lengre tillegg til klagerens tilsvar, går han også i rette med Kapital-advokatens opplysninger om antall vannsengklager til Forbrukerrådet. « Personlig har jeg gjennom 19 års salg av vannsenger hatt 10 klager mot meg personlig – ingen har fått medhold i rettssystemet – alle klagere har trukket seg. I tillegg har jeg vært medeier i noen selskaper som også har fått muntlige og skriftlige klager registrert på seg, ca. 50 stk. Maksimalt 10 stk. har fått medhold på sine klager .»

Kapital s advokat betegner det som «det rene tøv» når klageren hevder at advokaten ikke skulle ha ønsket noe forlik i denne klagesaken. «Det som er riktig , er at jeg så intet grunnlag for å gå inn i en videre konkret diskusjon med Wassdahl på hans premisser i injuriesaken , idet jeg vurderte Wassdahls premisser for et slikt forlik som fullstendig urealistiske . Også fordi jeg mener Kapital kan føre sannhetsbevis for alle utsagn i relasjon til Wassdahl.»

Når det gjelder bladets omtale av klagerens gjeld til megler Kjell Ulrichsen , vedlegger Kapital-advokaten kopi av brev mottatt fra adv. Arne Os, som representerte Ulrichsen. Bladets advokat mener brevet «illustrerer Wassdahls opptreden i Ulrichsen-saken». « Brevet taler for seg. »

Videre understreker Kapital-advokaten igjen at bladet med tittelen « Advokat in spe » mente å påpeke at klageren nå driver «juridisk rådgivning» og «rent faktisk utfører samme virksomhet som vi advokater etter beste evne forsøker å utøve». « Slik jeg ser det, innrømmer … Wassdahl igjen at han driver rettshjelpvirksomhet, selv om han også i denne virksomheten konsulterer advokater. »

For øvrig ønsker ikke Kapital å røpe sine kilder eller kommentere klagerens påstand om kildenavn.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Kapital, der bladet nok en gang tok for seg forretningsmannen Frank Wassdahl, under tittelen «Wassdahl rider igjen: Advokat in spe». I en bildetekst ble han dessuten betegnet som «ulv i fåreklær». Wassdahl påklager artikkelen, som han mener er et ledd i en forfølgelse av ham fra Kapitals side. Ifølge klageren har han ingen intensjoner om å opptre som advokat, men hjelpe enkeltpersoner i møte med advokater og revisorer.
Klageren påviser også flere andre feil i artikkelen, knyttet til omtale av tidligere konkurser, gjeldsforhold og antall klager til Forbrukerrådet.

I tillegg påpeker klageren at han ikke ble kontaktet for samtidig kommentar, og har heller ikke fått på trykk et tilsvar han sendte Kapital. Klageren kan ikke se at en notis med rettelser i påfølgende utgave av bladet opphever de opprinnelige overtrampene.

Kapital avviser klagen på alle punkter, idet bladet mener å ha full dekning for opplysningene om og karakteriseringene av klageren. Med tittelen «Advokat in spe» mener bladet å påvise at klageren driver ulovlig juridisk rådgivning, og mener det er Kapitals oppgave å advare mot hans «forretningsvirksomhet». I denne sammenheng finner bladet det også relevant å trekke fram klagerens tidligere «karrière», med bl.a. konkurser og klager til Forbrukerrådet.

I ettertid mener bladet for øvrig å ha vært for «snill» mot klageren i rettelsen man brakte. Kapital fant det på forhånd ikke nødvendig å forelegge sin dokumentasjon for klageren, og kan heller ikke se at tilsvarsretten gir klageren rett til å få inn en omfattende, argumen-terende artikkel.

Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin fulle rett til på ny å sette søkelys på klagerens forretningsvirksomhet.

Utvalget konstaterer imidlertid at den påklagede artikkelen framstår som et ensidig angrep på klageren, med til dels sterke karakteriseringer. Omtalen av klagerens nye rolle som «juridisk rådgiver», innebærer dessuten en indirekte beskyldning om ulovlig virksomhet. Ut fra dette, og i henhold til de presseetiske hovedprinsipper, anser utvalget at det burde ha vært en selvfølge at redaksjonen hadde kontaktet klageren på forhånd. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det bl.a. heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Selv om det taler til Kapitals fordel at bladet så raskt det var mulig brakte en rettelsesnotis, finner utvalget det likevel klanderverdig at redaksjonen ikke ga klageren mulighet til å komme til orde med et tilsvar, forutsatt at det var av rimelig omfang og holdt seg til saken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det bl.a. heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.»

Kapital har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth