PFU-sak 19-020Installatør Witzø AS ved Kurt Witzø mot Bodø Nu

SAMMENDRAG:

Bodø Nu publiserte torsdag 17. januar to artikler om et navngitt elektriker-firma. Artiklene ble presentert på nettavisens forside, den ene med tittelen «Sjokkregningene» og følgende tekst:

«En rekke kunder hevder de har fått langt høyere regninger enn avtalt fra elektrikerfirmaet Installatør Witzø AS. Bedriften svarer med å saksøke flere av dem.»

(Tittel og tekst ble dagen etter publisering endret, se vedlegg.)

Den andre artikkelen var elektrikerens svar på påstandene (svaret inngikk for øvrig også i publiseringen «Sjokkregningene»). Tittelen på tilsvarsartikkelen var «- Det er intet ekstraordinært med å havne i enkelte rettstvister som næringsdrivende». Publiseringen hadde slik henvisningstekst:

«Installatør Witzø AS svarer på kundenes anklager om sjokkregninger.»

I omtalen av «Sjokkregningene» sto tre navngitte kunder frem og fortalte om sine negative opplevelser med firmaet, mens saker knyttet til ytterligere to navngitte kunder ble referert ut fra hva som fremkom av domspapirer.

Det fremkom at Bodø Nu hadde undersøkt totalt ni saker. Fire av disse hadde endt med at firmaet saksøkte kundene, og to av disse fire sakene var avsluttet, mens to ventet på behandling i lagmannsretten. Videre ble det opplyst at en femte kunde hadde fått varsel om stevning, mens flere saker hadde endt i Forliksrådet.

Fire saker ble omtalt i anonym form, fordi kundene ifølge Bodø Nu ikke ønsket å stå frem. Det fremkom at den ene av disse sakene hadde blitt løst i Forliksrådet. Redaksjonen gjenga i denne sammenheng hva kundene hevdet.

I artikkelen ble det for øvrig opplyst at elektrikerfirmaet ikke ønsket å la seg intervjue:

«Installatør Witzø AS og eier Kurt Witzø har ikke ønsket å la seg intervjue av Bodø Nu i denne saken. All kontakt er henvist til hans faste advokat Finn Ove Smith, som sier at hans klient anser påstandene og anklagene fra de intervjuede parter i denne saken som grunnløse og uriktige.»

Bodø Nu opplyste også:

«Hele tilsvaret kan du lese nederst i saken - eller i linken til venstre.»

Og dessuten:

«Bodø Nu har forelagt alle opplysningene i denne reportasjen for Installatør Witzø AS ved eier og daglig leder Kurt Witzø. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men har via sin advokat Finn Ove Smith sendt følgende tilsvar per e-post.»

Advokaten svarte på sakene som gjaldt de navngitte kundene. For øvrig het det i svaret:

«Hva angår de øvrige tilfellene kjenner ikke Witzø til disse sakene. Etter å ha gått igjennom fakturasystemet finner han ikke samsvar mellom datoer og fakturaer. Derfor fremstår påstandene som grunnløse og uriktige.»

KLAGEN:

Klager er omtalte elektriker som mener Bodø Nu har svertet hans firma og navn, og ikke kontrollert opplysningene tilstrekkelig.

Klager reagerer for det første på presentasjonsformen. Han innvender at publiseringen ikke ligger gratis tilgjengelig, og at han har fått henvendelse fra kunder som ikke kjenner seg igjen i det som fremkommer av fronthenvisningene. Slik klager ser det, er presentasjonen skadelig i og med at mange ikke får lest svaret hans advokat har gitt. Etter klagers mening blir han «dømt på forhånd av overskriftene i denne reportasjen».

Videre reagerer klager på journalistens opptreden i saken. Klager skriver at journalisten ringte ham 04.12.2018 og spurte hva han hadde å si til at han drar ni kunder for retten, noe klager svarte at han ikke kjente til. Klager skriver at journalisten skal ha sagt at klager burde vite hvilke ni kunder det var, og han beskriver journalistens oppførsel som «nokså aggressiv». Journalisten skal ikke ha ønsket å si hvem kildene var, men fortsatt «på samme måte med en aggressiv utspørring». Klager avviste å kommentere og opplyste at redaksjonen ville høre fra hans advokat. 14.01.2019 fikk klager epost fra sin advokat med spørsmål om han kunne svare på spørsmål fra Bodø Nu. Klager forklarer at han også fikk en epost fra journalisten i Bodø Nu, og at journalisten ba om svar innen kl. 10 torsdag 17.01.2019. Journalisten sendte i tillegg sms.

Klager skriver: «[J]eg svarer ikke på dette da jeg allerede har gitt beskjed om at dette skal gå gjennom advokat, den 15 januar ringer [journalisten] meg på nytt og vil ha meg til og besvare dette og igjen må jeg be han om at jeg ikke kommenterer dette og tar dette gjennom advokat noe som han ikke respekterer, ved og fremdeles er pågående og vil ha svar fra meg.»

Videre reagerer klager på kildebruken. Slik klager ser det, skulle redaksjonen vært mer kritisk. Klager mener for eksempel at en av kildene holder tilbake relevante opplysninger, og at det også finnes forhold som rokker ved deres troverdighet.

Når det gjelder de anonyme kildene, stiller klager spørsmålstegn ved om disse i det hele tatt eksisterer. Klager skriver at han har «tatt beløpene som det ble hevdet det er fakturert for og sjekket med faktura registeret (…) som går tilbake til september 2013», og han «har ingen treff på disse».

Klager skriver: «Sakens klare fakta er at Bodø Nu, lar seg ukritisk bruke av ‘kilder’, som ønsker å sverte en lokal bedrift. Det som er mest overraskende er at det ikke finnes verken et journalistisk eller redaksjonelt integritetsfilter til stede i Bodø Nu, som klarer å være uhildret nok til å skjønne den skjulte agendaen i saken. Man skal ikke undervurdere effekten av en slik artikkel. For oss som firma er dette svært skadelig, og ikke minst belastende. Vi har i de nevnte saker strukket oss lenger enn man hadde trengt for å finne en minnelig løsning ut av en uforskyldt konflikt. Det er jo selvsagt beklagelig at 3-4 saker, av en portefølje på 1200 havner i en slik prosess. Dog er det for oss uunngåelig når sakens fakta stiller seg slik den er. Da er det ekstra frustrerende at man må først kjempe i tunge prosesser for å få betalt for de varer og tjenester en har levert, og så blir man i ettertid uthengt som svindler, i en avis i etterkant. En finner dette svært urettferdig, og svært skadelig for oss som bare ønsker å ha et levebrød av det vi jobber med.»

Klager har vist til en lang rekke punkter i Vær Værsom-plakaten: 1.5, 2.1, 2.3, 3.1, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14.

TILSVARSRUNDEN:

Bodø Nu uttrykker forståelse for at saken oppleves ubehagelig, men mener avisens undersøkelser og dokumentasjon er god.

Bodø Nu opplyser at saken kom til etter flere tips om firmaet: «Alle historiene var mer eller mindre likelydende: Muntlige avtaler, regninger med langt høyere beløp enn det kundene overfor oss hevdet var avtalt og til sammen fire rettstvister som resultat av krangler rundt fakturaer. Fakturaene kom også i de fleste tilfeller usedvanlig lenge etter at arbeid var utført, gjerne flere år etter.»

Når det gjelder kildegrunnlaget i saken, opplyser Bodø Nu: «Foruten de ni sakene vi hentet inn muntlige og skriftlige kilder på, var vi også i kontakt med flere andre som hadde opplevd lignende, men som ikke ønsket å fortelle sin historie.»

Bodø Nu skriver: «Vi er trygge på at de forhold vi omtaler i reportasjen er korrekt gjengitt. Klager uttrykker seg her også så diffust og generelt at det er vanskelig for oss å kommentere ytterligere. Vi har gjort grundige intervjuer med alle som er omtalt i saken og/eller benyttet rettsdokumenter fra tingretten, samt andre former for dokumentasjon – herunder fakturaer vi er forelagt. Vi har språklig og innholdsmessig sett også tatt forbehold der det er tvil om sakens faktiske forhold. Særlig hva gjelder de muntlige avtalene – samt når våre intervjuobjekter uttaler seg direkte om avtaler vi ikke hadde tilgang til – ved å understreke at dette er noe de hevder. Og igjen – det er summen av de likelydende historier som utgjør saken – samt et konfliktnivå som i mengde og styrke langt overstiger hva som er normalt for en mindre elektroentreprenør.»

Slik avisen ser det, er også tittelbruken «godt innenfor [avisens] spillerom og forholdsvis nøktern». For øvrig anser Bodø Nu klagers innvending mot at artikkelen ikke ligger gratis tilgjengelig, som uvesentlig.

Videre avviser avisen at journalisten skal ha opptrådt aggressivt overfor klager. Avisen mener derimot at journalisten har oppført seg profesjonelt. Bodø Nu tilføyer i denne sammenheng: «Vi har heller ikke påstått at Witzø drar ni kunder inn for retten.»

Med hensyn til kontakten med klager forut for publisering, bekrefter Bodø Nu klagers fremstilling; redaksjonen kontaktet tidlig i desember klager og fikk samme dag beskjed fra klagers advokat om at det var han som skulle kontaktes. Avisen kontaktet derfor advokaten 14.01.2019, slik klager opplyser.

Bodø Nu skriver: «Da fikk vi beskjed om at advokat Smith ikke kunne svare for om Witzø ville kommentere forholdene i saken. Derfor tok vi samme dag også kontakt med Witzø selv for å formidle spørsmål i saken – og sendte også hele saken, slik den da forelå, i et word-dokument til ham. Klokken 17.03 den 14. januar. Det er riktig at vi ga Witzø og advokat tidsfrist til klokken 10.00 17. januar. Denne tidsfristen valgte vi å utvide for å etterspørre et tilsvar, noe vi til slutt fikk via Witzøs advokat på ettermiddagen torsdag 17. januar.»

Bodø Nu mener å ha vært opptatt av å få frem klagers poeng, og slik redaksjonen ser det, har den gitt klager både rikelig med tid og anledning til å komme med imøtegåelse. Det vises til at klager har fått full gjennomlesning før publisering, og at klagers svar er publisert både som egen artikkel og til slutt i artikkelen der kritikken fremkommer, samt at det er lenket mellom publiseringene. Begge artiklene er dessuten frontet på forsiden.

Klager viser i sitt tilsvar også til innlegg publisert på Bodø Nus Facebook-sider, og spør seg hvorfor en kommentar fra en av avisens kilder ble liggende ute en uke før den ble fjernet, mens et innlegg klager skrev, ble fjernet omtrent umiddelbart.

Videre viser klager til at det lokale el-tilsynet også skal ha stilt spørsmål til fakta i det publiserte – at en av jobbene om er omtalt må ha vært langt mer omfattende enn det som omtales. Etter klagers mening underbygger det hans syn om at redaksjonen ikke har vært tilstrekkelig kildekritisk.

For øvrig viser klager til konsekvenser omtalen har hatt for hans firma; for eksempel at flere potensielle kunder nå har avslått uforpliktende befaringer.

Klager skriver: «Til slutt må jeg si at det er beklagelig at et medium som BODØ NU henger en bedrift og en person ut, slik de gjør uten om å sette lys på begge sider i denne saken, samt at de kan gjemme seg bak anonyme kilder, når vi ikke kan finne de aktuelle kildene ut i fra de opplysningene som er framsatt i reportasjen i vårt fakturasystem og kunderegister, og da har vi ingen mulighet til og forsvare BODØ NUS sine framsatte påstander.»

Bodø Nu kommenterer innvendingene knyttet til leserkommentarer: «De ytterst få kommentarer som er fjernet fra kommentarfeltet, dreide seg om saksopplysninger vi ikke hadde anledning til å kunne gå god for/tilbakevise. Ellers vil vi skyte inn at vi ikke har forhånds- eller døgnmoderering på våre kommentarfelt og er en liten redaksjon. Men vi har lagt inn et filter som skal forhindre at diverse skjellsord går rett ut uten å bli sett på.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bodø Nu omtalte i januar 2019 et navngitt elektriker-firma, som flere kunder hevdet hadde sendt høyere regninger enn avtalt, og gjerne i lang tid etter at jobben var utført. Det ble i tittel påstått at firmaet svarte med å saksøke kundene. Firmaets eier ønsket ikke å la seg intervjue, men avviste alle anklagene som grunnløse.

Klager er den omtalte, som mener Bodø Nu har svertet hans firma og navn. Slik klager ser det, skulle redaksjonen vært mer kildekritisk og kontrollert opplysningene bedre. Han stiller blant annet spørsmål ved avisens anonyme kilder, da klager ikke har funnet fakturaer i sitt system som samsvarer med opplysningene avisen har gitt. Videre mener klager at tittel og presentasjon på fronten av nettavisen fremstår forhåndsdømmende og skadelig, særlig fordi det kun er avisens abonnenter som får lest svaret hans advokat ga til avisen. For øvrig mener klager at journalisten var «aggressiv» i sin utspørring.

Bodø Nu uttrykker forståelse for at saken oppleves ubehagelig, men mener avisens undersøkelser og dokumentasjon er god, og at avisens journalist har opptrådt profesjonelt. Bodø Nu forklarer at avisen fikk mange tips om firmaet, og historiene var temmelig like. Redaksjonen opplyser å ha vært i kontakt med flere enn de ni som er omtalt, og at omtalen bygger på grundige intervjuer og/eller rettsdokumenter, samt annen dokumentasjon, deriblant fakturaer. Etter Bodø Nus mening har den tatt tilstrekkelig språklig forbehold der det har vært tvil om fakta, og klager har fått både rikelig med tid og anledning til å ta til motmæle. Slik avisen ser det, er også tittelbruken og presentasjonen godt innenfor avisens spillerom. For øvrig anser Bodø Nu klagers innvending mot at artikkelen ikke ligger gratis tilgjengelig, som uvesentlig.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er en del av pressens oppgave å sette søkelys på kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra både private foretak og andre. Bodø Nu måtte altså kunne omtale forhold der privatpersoner mener seg utsatt for urettmessig behandling. Det avgjørende i den presseetiske vurderingen er hvordan Bodø Nu gjorde dette, og hvilken dokumentasjon som lå til grunn.

Når det gjelder anførselen om at omtalen ikke er gratis tilgjengelig, minner utvalget om at mediene må kunne ta betalt for sine produkter. Det har mediene alltid gjort, og det finnes ingen presseetiske krav til at journalistikk skal være gratis.

Utvalget forstår imidlertid at klager opplever at vinklingen slår hardt mot ham. PFU ser at tittelen er tydelig spisset, men mener likevel at den ikke går lenger enn det presseetisk akseptable. Slik PFU ser det, innebærer presentasjonen heller ingen forhåndsdom. Det fremgår at det handler om påstander fra kundenes side, og at klager avviser disse.

Slik utvalget ser det, har Bodø Nu også innfridd kravet om å gi den angrepne mulighet for samtidig imøtegåelse; klager har fått lese artikkelen før publisering, og hans skriftlige svar via advokat er gjengitt, ikke bare i selve artikkelen, men også som en egen publisering.

Selv om klager får ta samtidig til motmæle, og Bodø Nu har tatt språklige forbehold der det er tvil om fakta, finner utvalget omtalen presseetisk problematisk.

Det er viktig å ta forbehold, men mediene må likevel være forsiktige med å formidle udokumenterte påstander. Det mener PFU at Bodø Nu har gjort her.

PFU noterer seg at Bodø Nu opplyser at saken er basert på flere typer kilder, deriblant rettsdokumenter. Samtidig konstaterer utvalget at Bodø Nu har publisert en lang rekke påstander og anklager som ikke er dokumentert, og som også fremsettes av anonyme kilder. For utvalget fremstår kildegrunnlaget utydelig, og utvalget mener Bodø Nu har gjort for lite for å sannsynliggjøre og underbygge påstandene i det publiserte. Heller ikke i tilsvarsrunden har Bodø Nu vist frem dokumentasjon. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om at mediene må kontrollere opplysningene, være kildekritiske og spesielt aktsomme med behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Bodø Nu har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. april 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Lars Helle,

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff