PFU-sak 21-011Med Israel for fred (MIFF) mot NTB

SAMMENDRAG:

NTB sendte søndag 10. januar 2021 (kl.12.14) ut en artikkel med tittelen «Palestinerne må se langt etter koronavaksine». I ingressen sto det:

«Israel har vaksinert hver femte innbygger, men millioner av palestinere som lever under israelsk okkupasjon får ikke tilbudet.»

I brødteksten het det blant annet:

«Den israelske regjeringen har lovet å vaksinere alle landets innbyggere over 16 år innen utgangen av mars.

Tilbudet gjelder imidlertid ikke de rundt 5 millioner palestinerne som lever under israelsk okkupasjon på Vestbredden og Gazastripen. Det reagerer Amnesty sterkt på.»

Kritikken fra Amnestys generalsekretær ble gjengitt slik:

«– Den israelske regjeringen må slutte å ignorere sine internasjonale forpliktelser som okkupasjonsmakt og umiddelbart handle for å sikre at covid-19-vaksiner blir gitt også til palestinere som lever under okkupasjonen på Vestbredden og Gaza-stripen, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

At israelere som lever i de ulovlige bosetningene på Vestbredden i motsetning til palestinerne blir vaksinert, illustrerer ifølge ham den israelske regjeringens ‘institusjonaliserte diskriminering’.

– Israelske myndigheter må sørge for at vaksiner blir gitt like mye til palestinerne som lever under deres kontroll, og de må også sikre jevn innføring av vaksiner og annet medisinsk utstyr, samt gjøre nødvendige logistiske tiltak for å sikre sikkerheten og effektiviteten til disse vaksinene, sier Egenæs.

(…)

– Israel må yte full økonomisk støtte for å sikre at vaksinen umiddelbart distribueres til den palestinske befolkningen uten diskriminering, krever Amnestys generalsekretær.»

Artikkelen ble også sendt ut senere samme dag (kl.20.20) i en litt annen versjon, da med sitat fra statsminister Erna Solberg:

«Også statsminister Erna Solberg (H) reagerer. Hun har ledet en regjering som har vært forkjemper for rettferdig vaksinefordeling globalt.

– Jeg syns Israel burde hatt kontakt med den palestinske selvstyremyndigheten og blitt enige om en fordeling som også ga palestinere vaksine, sier Solberg til NTB.»

KLAGEN:

Klager er Med Israel for fred (MIFF), en norsk interesseorganisasjon som ønsker «å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk». Det klages med samtykke fra den israelske ambassaden.

Klager viser til artikkelens ingress og brødtekst der det hevdes at palestinere som lever under israelsk okkupasjon ikke får tilbud om koronavaksine. Slik klager ser det, har NTB derigjennom gitt et feilaktig bilde av situasjonen fordi det handler om feilaktige opplysninger og utelatelse av viktig informasjon.

Klager viser til Oslo-avtalen fra 1993 som «ga helseansvar for palestinerne til palestinske selvstyremyndigheter». Klager påpeker: «Israel har ikke jurisdiksjon til å innføre sitt helsesystem i de palestinske befolkningsområdene. Dersom Israel skulle begynt med vaksinering i Gaza og Vestbredden ville også det blitt møtt med fordømmelse. Israel har gått langt utenfor sine legale forpliktelser, inkludert å holde kurs for medisinske team og laboratorieteknikere og donert testutstyr for korona, respiratorer m.m.»

Dessuten viser klager til hva som fremkom av blant annet en Jerusalem Post-artikkel; en «høytstående tjenestemann i palestinernes helsedepartement» opplyste i desember 2020 «at de ikke forventer at Israel selger dem vaksine eller kjøper inn på deres vegne». Klager henviser også til ytterligere publiseringer som omtaler hvordan WHO og palestinske selvstyremyndigheter selv koordinerer vaksinearbeidet.

Påstanden i ingress og brødtekst er heller ikke korrigert, og klager anfører derfor brudd på både punkt 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som krever at mediene skal kontrollere at opplysninger er korrekte, og at feil rettes og eventuelt beklages.

Slik klager ser det, har NTB videre latt Amnestys generalsekretær komme med «en serie sterke beskyldninger mot Israel», som israelske talspersoner ikke har fått imøtegå samtidig, jf. VVP 4.14. Det er heller ikke opplyst om noen mulighet for tilsvar, og det anføres derfor også brudd på 4.15.

Etter klagers mening har NTB gitt saken «en vinkling som det ikke er grunnlag for i fakta». Klager anfører: «Hensikten synes å ha vært at Israel skal svertes. Derfor framstår dette som en demoniserende kampanjejournalistikk på et svært sensitivt område, nemlig medisinsk bistand. Denne type journalistikk har NTB gjort seg skyld i en rekke ganger tidligere. Det er på tide at PFU påpeker at dette er et brudd på pressens etiske retningslinjer.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NTB anfører: «En rekke medier, internasjonale organisasjoner og ledere har ved flere anledninger satt det israelske vaksineprogrammet opp mot det faktum at palestinerne ikke er omfattet. Flere har problematisert dette og bedt om at Israel - uavhengig av sine forpliktelser i henhold til Oslo-avtalen - sikrer palestinerne vaksinedoser.» I denne sammenheng siterer NTB fra en uttalelse publisert 14. januar 2021 på siden til FNs høykommisær for menneskerettigheter, og lenker dessuten til flere andre publiseringer, deriblant en Independent-artikkel. NTB skriver om sistnevnte: «I denne saken kommer det fram at palestinske myndigheter, så vel som WHO, har bedt Israel om å inkludere palestinerne i okkuperte områder slik at først og fremst helsearbeidere kan bli vaksinert.»

NTB bestrider derfor klagers påstand om at det er publisert feilaktige opplysninger og utelatt viktige opplysninger som gir et feilaktig situasjonsbilde: «Situasjonen for palestinerne i vaksinespørsmålet var godt kjent og dokumentert før vi skrev vår sak. Vår sak er basert på etablerte fakta, der vi senere i artikkelen gjør kritikken fra Amnesty til et hovedpoeng. Israel har ikke bestridt at vaksineprogrammet, slik det så ut i januar 2021, ikke omfattet palestinerne. MIFF anklager NTB for å viderebringe “falske nyheter” fra den palestinske selvstyremyndigheten. I vår dokumentasjon har vi vist at det var legitimt å belyse dette spørsmålet. Det er etter vårt syn ikke grunnlag for å hevde at vi har videreformidlet falske nyheter. Vi mener derfor at NTB ikke har brutt god presseskikk verken på VVP 3.2 eller 4.13.»

Når det gjelder anførselen om brudd på VVP 4.14 og 4.15, mener NTB at uttalelsen fra Amnestys generalsekretær må anses som del av en løpende debatt, der de ulike aktørene får komme med sitt syn over tid.

NTB skriver: «Skillet mellom hva som må anses å være løpende debatt og hva som krever samtidig imøtegåelse eller tilsvar, er ikke alltid helt klart. Vi imøteser derfor en debatt i Pressens Faglige Utvalg om terskelen for når samtidig imøtegåelse / tilsvar skal innhentes satt opp mot påstander / anklager som framsettes på den måten som er gjort i denne saken.»

For øvrig opplyser NTB at nyhetsbyrået «etterstreber en balansert og faktabasert journalistikk», og «anser det som [sin] oppgave å drive journalistikk som retter et kritisk søkelys mot sentrale samfunnsaktører, herunder store organisasjoner og nasjonale og internasjonale myndigheter». Etter NTBs mening hører «Amnestys kritikk mot Israel i den innklagede NTB-artikkelen (…) naturlig med i et slikt bilde».

Klager innvender at uttalelsen NTB har henvist til på siden hos FNs høykommisær for menneskerettigheter, ble publisert fire dager etter at NTBs artikkel ble sendt ut. Klager skriver: «[U]ttalelsen kommer fra to av ‘spesialrapportørene’ til menneskerettighetsrådet. Disse kan ha politisk interesse av å sverte Israel, noe FNs menneskerettighetsråd er blitt internasjonalt kritisert for (…) De to spesialrapportørene ‘ber palestinske selvstyremyndigheter og de facto-administrasjonen i Gaza om å samarbeide med Israel’. Dette bekrefter et hovedpunkt i vår klage, nemlig at verken palestinske selvstyremyndigheter eller Hamas har søkt eller ønsket samarbeid med Israel om vaksinering. Likevel gjorde NTB seg til ensidig mikrofonstativ for dem som brukte saken til å demonisere Israel ved å kritisere Israel for ikke å samarbeide.»

Med hensyn til hva som kommer frem i Independent-artikkelen NTB har vist til, anfører klager at NTB ikke tar med følgende fra saken: «Den israelske regjering har sagt at de ikke kjenner til noen henvendelse verken formelt eller uformelt om saken.» Klager tilføyer: «The Independent forteller sine lesere at Israel gir vaksine til palestinere i Øst-Jerusalem, noe NTB ikke nevner.» «The Independent tar med at Israels helseminister 7. januar sa at Israel ‘vil vurdere å tilby overskudd av vaksinedoser til palestinske myndigheter på et senere tidspunkt’. Dette blir heller ikke tatt med av NTB.» «WHOs representant til palestinerne sier til The Independent at de er i samtaler med israelske myndigheter ‘for å sikre en smidig levering og distribusjon av vaksinene når de ankommer’ [vaksinen som PA har bestilt på egen hånd]. Dette utelates av NTB.»

For øvrig opplyser klager at flere av de artiklene NTB har vist til ble publisert etter NTBs artikkel, samt at de også nevner opplysninger NTB har utelatt.

Klager skriver: «Vi understreker at alle kildene som NTB viser til i sitt tilsvar, har et betydelig tilfang av informasjon som formidler israelske perspektiver, men at disse er blitt systematisk ryddet bort fra den innklagede artikkelen fra 10. januar. NTB har brutt god presseskikk ved å unngå bredde og relevans i valg av kilder. Således forsterker NTBs tilsvar MIFFs klage.» «I stedet for å få fram israelske perspektiver (som var lett tilgjengelig for NTB ved publiseringsdato) og et mer fullstendig situasjonsbilde, utelater NTB konsekvent å gi israelske talspersoner tilsvarsrett, presenterer et ensidig situasjonsbilde for statsministeren og blåser opp hennes forsiktige uttalelse som en ensidig kritikk mot Israel. Å gjengi noen israelske perspektiver, eller få svar fra israelske talspersoner, er ikke vanskelig. Det var viljen det stod på hos NTB.»

Klager viser også til det historiske bakteppet for å underbygge hvorfor det handler om sterke beskyldninger i dette tilfellet: «Det jødiske folket har i århundrer vært forfulgt blant annet på bakgrunn av antisemittiske konspirasjonsteorier om at jødene sprer sykdommer, død og lidelse blant ikke-jøder. Staten Israel er ikke det samme som jødene, men dobbeltstandard eller demonisering av Israel kan være et eksempel på jødehat, ifølge IHRA-definisjonen av antisemittisme (gjengitt i regjeringens nye Handlingsplan mot antisemittisme). Nordmenn lar, mer enn andre europeere, sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel, viste en ADL-måling fra 2012.

Hva kan da bli resultatet dersom NTB skaper et falskt inntrykk av at Israel nekter palestinerne vaksine, samtidig som de utelater at

1. 1.
   palestinske myndigheter har ansvaret, og ikke har tatt kontakt med Israel

1. 1.
   palestinske myndigheter har gjort avtaler om vaksine fra andre leverandører

1. 1.
   Israel har signalisert vilje til samarbeid om vaksiner?

Resultatet ble bl.a. den antisemittiske tiraden til NRKs programleder Shaun Henrik Matheson 2. februar 2021. Det er en sammenheng mellom NTBs og NRKs måtte å dekke denne saken på og Mathesons uttalelser. Vi henviser til saken: Hvordan Shaun ble et offer for NRKs siling av informasjon.»

NTB påpeker at deres hovedpoeng er «at det ikke er strid om opplysningen om at palestinerne ikke har vært omfattet av det israelske vaksineprogrammet». NTB fortsetter: «Det er dette som bærer denne saken. Alle de eksemplene vi har lagt ved vårt første svar, underbygger at en rekke kilder problematiserer dette. Amnesty er blant disse. Israel har heller ikke bestridt at vaksinen på det tidspunktet vår artikkel ble publisert, ikke var sendt til de palestinske områdene.»

Utover dette har NTB ingen tilføyelser utover det som er svart i tidligere tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NTB sendte i januar 2021 ut en artikkel med tittelen «Palestinerne må se langt etter koronavaksine». Det kom frem at Israel lovet å vaksinere alle sine innbyggere over 16 år før utgangen av mars, men at tilbudet ikke gjaldt millioner av palestinerne som lever under israelsk okkupasjon. Amnesty reagerte sterkt på dette.

Klager er interesseorganisasjonen Med Israel for fred (MIFF), med samtykke fra Israels ambassade. Slik klager ser det, har NTB gitt et feilaktig bilde av situasjonen og utelatt viktige opplysninger, som at Israel ikke har myndighet til å innføre sitt helsesystem i de palestinske befolkningsområdene, og at WHO og palestinske selvstyremyndigheter selv koordinerer vaksinearbeidet. Det vises også til Oslo-avtalen, som ga helseansvar for palestinerne til palestinske selvstyremyndigheter. Israel har dessuten signalisert samarbeid om vaksiner, skriver klager. Etter klagers mening skulle det feilaktige inntrykket som ble skapt vært rettet opp. Dessuten mener klager at Amnesty Norges generalsekretær kommer med sterke beskyldninger som israelske talspersoner skulle fått imøtegått samtidig.

NTB viser til at en rekke medier, internasjonale organisasjoner og ledere har problematisert det faktum at palestinerne ikke er omfattet av det israelske vaksineprogrammet. NTB anfører at det ikke er uenighet om opplysningen, og at deres omtale er basert på etablerte fakta. Når det gjelder uttalelsene fra Amnestys generalsekretær, mener NTB det må anses som del av en løpende debatt, der de ulike aktørene får komme til orde over tid. NTB erkjenner at skillet mellom hva som kan anses som løpende debatt, og hva som krever samtidig imøtegåelse eller tilsvar ikke alltid er helt klart, og imøteser derfor PFUs vurdering av dette.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager reagerer på NTBs konstaterende og kritiske vinkling. Samtidig kan PFU ikke se at opplysningen om at palestinerne ikke var inkludert i Israels vaksinestrategi, isolert sett var feil da den ble publisert. PFU minner om at det er en del av pressens samfunnsrolle å sette søkelys på mektige samfunnsaktører, stater og myndigheter, herunder deres fordeling av vaksiner og håndtering av en pågående pandemi.

Som PFU har påpekt tidligere, er det imidlertid sentralt at mediene yter kritiserte parter rettferdighet og synliggjør eventuelle motforestillinger, ikke bare av hensyn til omtalte, men også slik at publikum skal bli mest mulig opplyst.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at det benyttes kraftige ord og rettes sterk kritikk mot den israelske regjeringen. Slik PFU ser det, handler det likevel ikke om den typen sterke beskyldninger som utløser rett til samtidig imøtegåelse, jf. 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er derimot snakk om en type angrep og karakteristikker som stater og myndigheter må tåle i en løpende nyhetsdekning, og som utløser rett på å få komme til orde i ettertid, jf. VVP 4.15 om tilsvar. Etter utvalgets mening må det være større takhøyde når det er snakk om kritikk mot myndigheter, stater og politikk, enn enkeltpersoner. PFU mener det også må kunne forventes at slike instanser kan ta til motmæle i spaltene.

Selv om imøtegåelsesretten ikke ble utløst, og PFU heller ikke finner direkte feil av den typen som må rettes, jf. VVP 4.13, mener utvalget at omtalen er presseetisk problematisk når slike opplysninger som klager har pekt på, er utelatt. Slik utvalget ser det, var dette relevant informasjon som burde vært tatt med for å belyse saken bredere, jf. VVP 3.2. Etter utvalgets mening innebar fraværet at det ble skapt et misvisende inntrykk, og publikum ble ikke tilstrekkelig opplyst.

NTB har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Oslo, 28. april 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorff Joys, Melissa Jocelyn Lesamana

Klage med samtykke