PFU-sak 23-007Rune Fardal mot Verdens Gang

Verdens Gang brøt ikke god presseskikk

Barnevernaktivist Rune Fardal fikk ikke medhold i sin klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Utvalget konkluderte med at VGs dekning, som satte et kritisk søkelys på Fardals virksomhet, var presseetisk akseptabel. VG ga klagers syn på saken god plass, og formidlet også at flere er positive til hans arbeid. For øvrig mente PFU at VGs journalistikk var basert på et bredt kildegrunnlag og tilstrekkelig dokumentasjon.

Verdens Gang (VG) publiserte høsten og vinteren 2022–2023 en serie kritiske artikler om barnevernaktivisten Rune Fardal. Artiklene var et samarbeid med Faktisk.no.

Klager:

Rune Fardal mente seg utsatt for kampanjejournalistikk, og anførte at VGs publiseringer innebar et karakterdrap på ham. Ifølge klager var omtalen ekstremt ensidig, kun basert på kilder med negativ innstilling til ham, og uten opplysning om relevante bakenforliggende forhold. Slik klager så det, var VGs kildekritikk også svært mangelfull, og forsøk på å verifisere påstander fraværende. Avisen publiserte flere udokumenterte og usanne påstander, som at klager skal ha eksponert og utlevert godt over hundre sårbare barn, anførte klager. Ifølge klager var VGs publiseringer dessuten spekulative, moraliserende og forhåndsdømmende. Etter klagers mening omtalte avisen også private forhold som ikke var relevante, og uten å ta nødvendige hensyn. For øvrig anførte klager at tilsvar fra ham ble nektet eller sensurert av redaksjonen.

Mediet:

VG mente å ha utført grundig og presseetisk forsvarlig journalistikk, og avviste at omtalen var ensidig, ukritisk og udokumentert. VG viste til researcharbeidet, der redaksjonen har gjennomgått og analysert innhold publisert i klagers kanaler, samt at avisen har vært i kontakt med og innhentet en lang rekke kilder. Avisen mente også å ha tatt forbehold og tydeliggjort når det var snakk om kilders opplevelser av omtalte hendelser, og ikke fakta. At det finnes personer som har positive ytringer om klagers arbeid, fremkom dessuten allerede i første artikkel, påpekte VG. Videre anførte avisen at klager ble kontaktet i god tid før publisering, at han fikk gjentatte muligheter til å kommentere og imøtegå anklager, samt at han også fikk adgang til tilsvar. For øvrig fant VG klagers egen barnevernssak relevant da den er utgangspunkt for hans engasjement. VG uttrykte forståelse for at omtalen er en belastning, men fastholdt at det ble tatt hensyn, og lagt vekt på saklighet i presentasjon og innhold.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager har anført brudd på en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). PFU understreker at alt er vurdert, men gitt omfanget i klagesaken inneholder uttalelsen kun det utvalget anser som presseetisk vesentlig.

PFU forstår at den typen omfattende og kritisk dekning som VG har utsatt klager for, utgjør en belastning. Samtidig minner utvalget om at det tilligger mediene å stille kritiske spørsmål. De presseetiske normene (VVP) er ikke ment å hindre kritikk, men de skal bidra til at den som blir utsatt for pressens søkelys, får en redelig behandling.

Ulike syn og motforestillinger

Det er helt sentralt at mediene gir den som havner i det kritiske søkelyset, tilstrekkelig anledning til å forsvare seg. Videre må redaksjonen lytte til motforestillinger og sørge for å formidle opplysninger som taler til den angrepnes fordel. Slik utvalget ser det, har VG gjort dette; klagers imøtegåelse og kommentarer til saken er gitt god plass. VG opplyser dessuten når klager ikke har besvart deres henvendelser. I slike tilfeller gjengir avisen enten tidligere svar eller kommentarer hentet fra klagers egne publiseringer. Klager har også fått komme til orde på kommentarplass. Slik utvalget ser det, har VG innfridd kravene til både samtidig imøtegåelse og tilsvar, jf. VVP 4.14 og 4.15.

Videre konstaterer PFU at VG har formidlet positive beskrivelser av klagers arbeid, slik at det også kommer frem at flere – både barn og foreldre – mener klager har hjulpet dem, og at han har mange tilhengere. VG har heller ikke utelatt klagers kritikk av dekningen; det kommer frem at han mener seg utsatt for kampanjejournalistikk og en drittpakke, og at han har anført at VG forsøker å «sverte de som kritiserer menneskerettsbrudd i barnevernet».

Kildebredde og dokumentasjon

PFU merker seg at VGs journalistikk er basert på en lang rekke kilder, og at publiseringene viser til flere typer dokumentasjon, deriblant meldinger, bilder, videoer, kontoutskrifter, rettsavgjørelser og dokumenter fra barnevernet. Utvalget registrerer også at VG tar forbehold og får frem når det er snakk om subjektive opplevelser og oppfatninger. Etter utvalgets mening har VG dessuten formidlet relevant informasjon om kildene, slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening om deres troverdighet og eventuelle motiv. Ut fra materialet som er forelagt PFU, kan utvalget ikke se at det avdekket feil eller unøyaktigheter som skulle tilsi brudd på VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.

Private forhold

I henhold til VVP 4.3 skal mediene respektere menneskers privatliv og unngå omtale av personlige forhold når dette er saken uvedkommende. Slik utvalget vurderer det, var VGs omtale av klagers egen barnevernssak imidlertid relevant i den aktuelle konteksten; saken belyser bakgrunnen for klagers engasjement i barnevernssaker. Utvalget mener at VG også har tatt hensyn i omtalen, jf. VVP 4.1.

Selv om den massive dekningen åpenbart oppleves belastende, lander utvalget på at omtalen var presseetisk akseptabel. I denne vurderingen legger utvalget også vekt på at klager selv har søkt offentligheten gjennom sin virksomhet.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2023

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana