Straffesaksdokumenter – våre beste råd

Offentlighetsloven og reglene om åpenhet i domstolloven gjelder ikke straffesaksdokumenter fra politi/påtalemyndigheten. Men det er muligheter for innsyn og tilgang til dokumenter, som normalt varierer med hvor sensitivt det aktuelle dokumentet er og på hvilket stadium en sak er på (om saken er pågående eller avsluttet). 

Basert på vår erfaring med bistand til journalister i innsynssaker har vi følgende overordnede råd:

Begrunn innsynskravet:

Siden det normalt ikke er en innsynsrett, må innsynskrav i straffesaksdokumenter som regel grunngis. For journalister vil det i en slik begrunnelse være sentralt å få fram hvorfor en mener det er stor offentlig interesse i opplysningene og hvorfor en trenger dokumentene/opplysningene.  Vi har bakt inn disse i alle malene våre, som ligger på klagemalsidene våre (klag på 1-2-3).

Dialog:

I mange saker vil det være en fordel med noe dialog med de som har ansvar i saken, for eksempel for å eventuelt presisere hva en ønsker innsyn i. Presise innsynskrav kan være enklere å vinne fram med enn krav som omfatter samtlige dokumenter i en sak (men det er eksempler på at sistnevnte er blitt gitt, og i noen prosjekter vil det også være nødvendig å få nettopp fullt innsyn).

Be om lista over dokumentene i saken:

Et godt råd er å starte med å be om oversikt over alle sakens dokumenter, samt tittelen og omfanget av disse. Disse skal normalt fremgå av det som kalles omslagsarket i saken. Selve lista vil som regel ikke inneholde sensitive opplysninger, og bør derfor kunne gis innsyn. Denne lista er et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke dokumenter som er interessante å be om innsyn i.  

Se mal for å be om dokumentliste i avsluttede saker her.

Bedre innsynsrett senere i prosessen:

Det er lettere å få innsyn når en sak er ferdig etterforsket enn når saken pågår. Dette fordi det kan være fare for at innsyn skader politiets etterforskning  når den pågår. Når saken er ferdig etterforsket, er dette argumentet mot innsyn mindre relevant. Når et dokument er lagt fram i åpen rett skal det normalt være mulig å få innsyn i dette (selv om det ikke alltid gis).

Rettslig grunnlag og EMK artikkel 10:

Før det har falt dom er det formelt påtaleinstruksen § 16-5 annet ledd som er hjemmel for innsyn, mens det i avsluttede saker er politiregisterforskriften § 27-2 tredje ledd. Bestemmelsene må leses i sammenheng med politiregisterloven § 34 og forskriften § 9-8. 

I tillegg kan EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100 utgjøre en selvstendig hjemmel for innsyn i straffesaksdokumenter. Dette bygger på rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol, og Høyesterett her i Norge som har behandlet tre saker om innsyn i ulike typer straffesaksdokumenter: Legevakt-saken, Treholt-opptak-saken og VGs våpensak. 

De rettslige utgangspunktene er redegjort for i Riksadvokatens veileder om innsyn fra 2017 (oppdatert i 2021), samt i professor Ragna Aarlis utredning om dokumentoffentlighet i straffesaker fra 2021.

I malene våre har vi bakt inn de rettslige poengene både fra de norske bestemmelsene, og rettspraksis etter EMK artikkel 10. Du kan finne alle sammen på vår klagemalside.

Det kan være en fordel å kjenne til prinsippene som følger av rettspraksis knyttet til EMK artikkel 10 hvis du skal skreddersy et innsynskrav. 

EMK artikkel 10 består av to ledd/avsnitt – nr. 1 og nr. 2. Alle inngrep i ytringsfriheten etter nr. 1 må oppfylle vilkårene i nr. 2. I saker som gjelder innsyn betyr det at hvis det er en rett til innsyn (“motta opplysninger”) etter nr. 1, må en nektelse av innsyn være i tråd med nr. 2 – først og fremst om hemmelighold er “nødvendig i et demokratisk samfunn”.

En sentral dom er EMDs storkammeravgjørelse Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn (Den ungarske helsingforskomité mot Ungarn) fra 2016. Der lister EMD opp fire vilkår for at innsynsretten etter artikkel 10 nr. 1 skal oppstå. Disse er:

* Formålet med innsynskravet – innsyn må være nødvendig for å kunne utøve ytringsfriheten.

* Opplysningenes karakter – informasjonen må være av offentlig interesse.

* Rollen til den som krever innsyn – vedkommende må være en «offentlig vakthund».

* Foreliggende og tilgjengelig informasjon – informasjonen må være lett tilgjengelig for myndighetene.

I et begrunnet innsynskrav må det derfor redegjøres for hvorfor du mener disse fire kriteriene er oppfylt. Du må derfor redegjøre for:

* Hvorfor det er nødvendig for deg å få innsyn (i VGs våpensak kom Høyesterett til at dette vilkåret ikke var oppfylt for avhørene av den aktuelle politimesteren, fordi VG hadde fått innsyn i andre dokumenter – innsyn ble ikke ansett som “nødvendig”). 

* Hvorfor du mener det er offentlig interesse i dokumentene. 

«Offentlig vakthund»-kriteriet er normalt oppfylt når det er journalister som ber om innsyn, og siden det er snakk om dokumenter som eksisterer er det ingen tvil om det også snakk om «foreliggende og tilgjengelig informasjon». 

Neste steg vil normalt være å argumentere for hvorfor du mener det ikke er nødvendig med en nektelse av innsyn etter EMK artikkel 10 nr. 2. I saker som dette er det aktuelle vilkåret om et avslaget er “nødvendig i et demokratisk samfunn”. Dette innebærer et krav om proporsjonalitet. I våpensaken oppsummerer Høyesterett det slik (avsnitt 66-67):

«Det skal altså foretas en helhetsvurdering i den konkrete saken der det skal legges vekt på om det er proporsjonalitet mellom inngrepet og formålet, og på om begrunnelsen er relevant og tilstrekkelig».

I en begrunnelse vil det være naturlig å peke på hvorfor du mener at en nektelse av innsyn vil være uforholdsmessig. Det kan for eksempel være at det er stor offentlig interesse, og at dokumentene ikke er så sensitive (det gjelder særlig hvis mange opplysninger om saken allerede er kjent).

Hvis vilkårene i nr. 1 er oppfylt og det ikke kan avslås etter nr. 2, vil det normalt oppstå en plikt til å gi innsyn. 

Rettspraksisen og konsekvensene av høyesterettsdommene er blant annet redegjort for i pkt. 6.9 i Riksadvokatens veileder, pkt. 7.6 i Ragna Aarlis utredning og tingrettsdommer Jon Sverderud Efjestads innsiktsartikkel på Juridkia om VGs våpensak, og disse anbefales for videre lesing.