Pressens offentlighetsutvalg
Pressens Offentlighetsutvalg (POU) er et utvalg nedsatt av styret i Norsk Presseforbund for å fremme åpenhet i forvaltningen og sikre tilgang til informasjon. Her er mer informasjon om innsynsrett, klage over avslag og utvalgets arbeid.
Klage over avslag på innsyn
Bruk våre klagemaler som utgangspunkt
Utkast til klagebrev over avslag på innsyn til fri bruk . Husk å tilpasse utkastet slik at den passer din sak og de forholdene du ønsker å klage på.
Krev lovhjemmel for avslaget
Be alltid om en skriftlig begrunnelse for avslaget. Denne begrunnelsen skal inkludere en henvisning til den spesifikke lovbestemmelsen (lovhjemmelen) som gir dem rett til å nekte deg innsyn, jf. offentleglova § 31.
Du har klagerett
Husk at du alltid har rett til å klage på et innsynsavslag, jf. offentleglova § 32. Ofte lønner det seg å klage – klageinstansen kan komme til en annen konklusjon. Du kan også klage på manglende svar.
Send klagen til rett sted
Klagen skal i første omgang sendes til den instansen som ga deg avslaget. De er ansvarlige for å vurdere avslaget på nytt. Dersom de opprettholder avslaget, er de pliktig til å videresende klagen til riktig klageinstans. Klageinstansen er vanligvis et overordnet organ, for eksempel Statsforvalteren for kommunale saker, eller et departement for statlige saker. Informasjon om klageinstans skal stå i avslaget.
Ikke klag på avslag fra departementene. Dette fordi en klage dit vil bli behandlet av Kongen i statsråd, og det er ikke et reelt klageorgan. Du kan be departementet om en utvidet begrunnelse for avslaget og/ eller å omgjøre et avslag. Da må det presiseres at det ikke er en klage, og at du ikke ønsker den behandlet av Kongen i statsråd.
Sivilombudet kan behandle endelige avslag på innsyn, inkludert avslag fra departementene. Sivilombudet kan ikke behandle klager som er avgjort av Kongen i statsråd. Se Sivilombudsloven § 8.
Sånn krever du innsyn
1 Finn rett instans
Start gjerne med å identifisere hvilken offentlig myndighet, virksomhet eller organ som mest sannsynlig har dokumentene eller informasjonen du søker. Dette kan være alt fra en statlig etat til en kommune eller et interkommunalt selskap.
Hvem som må følge offentleglova følger av offentleglova § 2. Det er enkelte særunntak i offentlegforskrifta § 1.
De fleste offentlige organer har postlister, som det er mulig å følge og bestille dokumenter fra. Mange av disse er samlet på einnsyn.no og innsyn.no (egen tjeneste for journalister). Innsynskrav kan også fremmes på annet vis (se nedenfor).
2 Krev innsyn
Hvis dokumentet ikke er i en postliste: Ta kontakt med den aktuelle instansen. Det enkleste er ofte å sende en e-post, helst til organets postmottak. Formuler en tydelig forespørsel om innsyn i de dokumentene du ønsker å se, hvor du klargjør hva slags informasjon og dokumenter du ber om innsyn i. Du kan be om innsyn i "alle dokumentene" i en sak, eller "saker av bestemt art" (i rimelig utstrekning) eller opplysninger.
3 Spesifiser hva du ønsker innsyn i
Du trenger ikke å vite nøyaktig dokumentnavn eller saksnummer. Det er tilstrekkelig å beskrive temaet eller saken du er interessert i på en måte som gjør det mulig for dem å forstå hva du leter etter. Jo mer presis du er, desto lettere blir det for dem å finne de relevante dokumentene.
Innsynsrett
Innsynsrett betyr at du kan bruke loven til å få innsyn i opplysninger og dokumenter. I Norge er alle dokumenter og opplysninger i offentlig forvaltning offentlige, med mindre det finnes spesifikke lovhjemler som begrenser innsynsretten. Samme prinsipp gjelder i domstolen og for rettsavgjørelser. Det er de som nekter innsyn som må begrunne avslaget, ikke du som må begrunne hvorfor du ønsker innsyn.
Innsynsretten i offentlige organer følger av Grunnloven § 100 , offentleglova og flere andre lover. I tillegg er innsynsretten beskyttet som en del av informasjonskravet i EMK art. 10 om ytringsfrihet. Å unnta opplysninger kan derfor utgjøre et ulovlig inngrep i ytringsfriheten.
Det er en viss rett til innsyn i informasjon fra private virksomheter som følger av miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven.
Innsynsretten gjelder
- Saksdokumenter: Innspill, notater, rapporter, utredninger, høringsuttalelser og andre dokumenter som ligger til grunn for politiske eller administrative beslutninger.
- Møter og referater: Møter og dokumentasjon fra møter i folkevalgte organer og rettsmøter, styrer, råd og utvalg.
- Korrespondanse: Brev, e-poster og annen skriftlig kommunikasjon inn og ut av offentlige organer.
- Kontrakter og avtaler: Avtaler som offentlige organer inngår med private aktører.
- Register og databaser: I noen tilfeller kan du ha rett til innsyn i offentlige registre og databaser.
Unntak
Det finnes noen lovbestemte unntak fra innsynsretten. I offentleglova er disse samlet i kapittel 3. Unntakene skal beskytte viktige samfunnsinteresser og private interesser. Vanlige unntaksgrunner er:
- Taushetsbelagte «personlige forhold»: Opplysninger om enkeltpersoners private forhold (helse, økonomi, familieliv osv.).
- Taushetsbelagte forretningshemmeligheter: Opplysninger som kan skade en virksomhets konkurranseevne.
- Statens sikkerhet og utenrikspolitikk: Dokumenter som kan skade Norges sikkerhet eller forhold til andre stater.
- Interne dokumenter: I noen tilfeller kan interne arbeidsdokumenter i offentlige organer unntas.
Merinnsyn
Selv om et dokument i utgangspunktet kan unntas fra innsyn, skal offentlige organer alltid vurdere merinnsyn. Det betyr at de skal vurdere om dokumentet likevel bør gjøres offentlig, selv om det finnes en unntaksgrunn. Merinnsyn skal være en avveining mellom de hensyn som taler for offentlighet, opp mot de hensyn som taler mot. Det skal vurderes merinnsyn for alle avslag etter offentleglova, bortsett fra de tilfeller der det foreligger taushetsplikt.
Se vår videoserie om hvorfor og hvordan be om innsyn
I til sammen seks videoer tar vi (Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, og Vegard Venli, gravejournalist og innsynsjeger) for oss ulike aspekter knyttet til det å be om innsyn, samt en del tips og triks for både ferske og erfarne innsynssøkere.