Norge dårligst i Norden på finansiell åpenhet
52 land i verden og alle landene i Norden har mer finansiell åpenhet enn Norge, ifølge en internasjonal kåring utført av Tax Justice Network. I en ny uttalelse anbefaler Pressens offentlighetsutvalg tre strakstiltak.
Pressens offentlighetsutvalg (POU) er et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbunds styre for å sikre og styrke offentlighetsprinsippet i Norge. Utvalget avgir jevnlig uttalelser i spørsmål og saker som gjelder åpenhet og innsyn i samfunnet.
Pressens offentlighetsutvalg uttaler:
52 land i verden og alle landene i Norden har mer finansiell åpenhet enn Norge, ifølge en internasjonal kåring utført av Tax Justice Network. En av årsakene til at Norge kommer dårlig ut, er at man må betale for å få tilgang til et selskaps regnskap i Brønnøysundregistrene.
Brønnøysundregistrene skal ha ros for å ha bidratt til å gjøre nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret offentlig tilgjengelig. Enhver som ønsker kan når som helst laste ned sanntidsoppdaterte rådata fra registeret. Samtidig viser kåringen fra Tax Justice Network at Norge skårer lavest på finansiell åpenhet sammenlignet med resten av Norden, og lavt sammenlignet med resten av verden. Pressens offentlighetsutvalg viser til at Norge, bla. i handlingsplanen for Open Government Partnership, har et uttalt mål om å være ett av de mest åpne landene i verden. Dette krever strakstiltak på dette området.
Pressens offentlighetsutvalg foreslår at Brønnøysundregistrene i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet iverksetter følgende tre tiltak:
1) Selskapers årsregnskap som PDF-er bør frigis som åpne data.
2) Data fra regnskapsregisteret bør frigis som åpne rådata.
3) Opplysninger om rolleinnehavere i alle virksomheter oppført i Enhetsregisteret bør frigis som åpne data.
Regnskapsdata ligger klare til publisering i Brønnøysund, men det koster penger å få dataene frigitt. Finansiell åpenhet er dermed forbeholdt de pengesterke. Opplysninger om rolleinnehavere er åpne, men krever at man søker dem opp selskap for selskap. Dette er tidkrevende. Skal man få Brønnøysundregistrene til å levere et uttrekk, koster det ekstra. Det samme er tilfellet for data fra regnskapsregisteret.
For folk flest blir dette en terskel for tilgang til disse opplysningene. For mediene, særlig mindre redaksjoner, blir det et hinder fra å bedrive viktig og undersøkende journalistikk.
Brønnøysundregistrene bør nå få rammevilkår til å fortsette sitt gode arbeid for mer finansiell åpenhet, slik at flere data kan gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare til dem som har råd til å betale for det. Finansielle opplysninger bør være – og er – allemannseie. Det bør også reflekteres ved at det offentlige, ikke brukerne, finansierer åpenheten.
Kontaktperson for uttalelsen: Utvalgsmedlem og journalist i Kommunal Rapport, Vegard Venli, 470 69 391