Norsk Presseforbund anmelder kommune i innsynssak
Holdt bevisst tilbake dokument i fem måneder i klagesak.
Norsk Presseforbund har i dag anmeldt Kautokeino kommune og kommunedirektør Karin Hætta for grovt brudd på tjenesteplikt etter straffeloven § 171. Bakgrunnen er at kommunen ikke sendte over et dokument til klagebehandling hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark før det hadde gått fem måneder.
Det er første gang Presseforbundet går til et slikt skritt.
– Denne saken er så grov at vi har valgt å gå til anmeldelse. Brudd på offentlighetsloven, og også grove brudd, er et stort og gjentakende problem over hele landet. Presseforbundet har derfor i flere år argumentert for at det er behov for sanksjonsmuligheter for grove brudd på loven. Det tror vi vil føre til bedre etterlevelse. Når det ikke finnes noen slike, er straffelovens bestemmelser om brudd på tjenesteplikt den eneste muligheten, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.
Bakgrunnen for saken er at Kommunal Rapport i september 2022 ba om innsyn i en presentasjon den daværende kommunedirektøren i Kautokeino hadde holdt for formannskapet. Presentasjonen hadde tittelen «Giftig arbeidsmiljø, press om særfordeler til politikere, trusler og represalier».
Da kommunen nektet innsyn i denne, klaget Kommunal Rapport til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Der ble klagebehandlingen forsinket ved at statsforvalteren måtte purre fire ganger over en periode på fem måneder før kommunen til slutt sendte over dokumentet for klagebehandling. Fungerende kommunedirektør sa i etterkant følgende til Kommunal Rapport: «Det finnes ingen sanksjoner for å bryte loven, og vi tenkte at vi bare skulle avvente og ta den kjeften vi eventuelt får».
Klagesaken endte med at Kommunal Rapport fikk innsyn i presentasjonen (med noen sladdinger).
Kommunedirektøren har i en redegjørelse på kommunenes egne hjemmeside opplyst at de ikke holdt tilbake dokumentene for å bevisst forsinke behandlingen, men fordi de var usikre på hvordan de burde behandle saken og fordi de mener det er behov for et vern av varslingssaker «til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver». De viste også til misnøye med at statsforvalteren tidligere hadde gitt innsyn i et dokument relatert til samme sak.
– Vi mener det ikke er formildende. Hele systemet er avhengig av at kommuner og offentlige organer forholder seg lojalt til klageinstansene og stoler på at de behandler sakene forsvarlig. Kommunene kan ikke sette seg over gjeldende lovgivning fordi de er faglig uenige i et spørsmål, sier Floberghagen.
– Hvis en slik praksis som Kautokeino har lagt seg på her brer seg i det offentlige, vil det ha svært alvorlige konsekvenser for innsynsretten.
Anmeldelsen retter seg både mot kommunen og kommunedirektøren.
– Politiets etterforskning vil kunne avdekke nærmere hvem som det eventuelt er mest hensiktsmessig å straffeforfølge. Overordnet mener vi at foretaksstraff er mest hensiktsmessig, fordi det generelt er en reaksjonsmulighet som vil kunne gi alle offentlige organer et insentiv til å etterleve loven og dens plikter på en bedre måte, sier generalsekretæren.
Brudd på offentlighetsloven og dens plikter er et stort og gjentakende problem, noe som blant annet er dokumentert av Riksrevisjonens undersøkelser fra 2021 og 2017, og i en rekke uttalelser fra Sivilombudet.
Kontakt:
Elin Floberghagen, generalsekretær, 92600109
Sindre Granly Meldalen, juridisk rådgiver, 95886861