PFU-sak 21-231Trond Grønmo mot Brønnøysunds Avis

SAMMENDRAG:

Publisering 1

Brønnøysunds Avis publiserte 6. august 2021 et leserbrev i papiravisen med tittelen «Frifunnet etter viltansvarliges vitnemål».

Innleggsforfatter Steinar Sylthagen skrev om en rettssak, og han anklaget en «viltansvarlig» i Sømna kommune blant annet for å ha konstruert dokumenter.

I samme utgave publiserte avisen en nyhetsartikkel der Trond Grønmo, fagleder for vilt i kommunen, tilbakeviser anklagene. Tittelen var: «Avviser uærlighet i retten».

I ingressen stod det:

«I et leserbrev anklager Steinar Sylthagen Trond Grønmo for blant annet å konstruere dokumenter som fikk en kvinne frikjent.»

Publisering 2

Avisen publiserte 17. august 2021 et nytt leserinnlegg fra Sylthagen. Tittelen var: «Ikke ærlig Trond Grønmo».

I samme utgave publiserte Brønnøysunds Avis en notis/et loft med kommunens svar til innlegget. Tittelen var: «Ingen kommentar om vilt».

I artikkelen uttalte kommunen at de tok avstand fra Sylthagens beskrivelser.

Publisering 3

Snaue to måneder senere, 8. oktober 2021, publiserte Brønnøysunds Avis en nyhetsartikkel basert på et brev fra Sømna kommune, der kommunen imøtegikk anklagene fra Sylthagen.

Tittelen var: «Kommunen avviser kritikk».

I ingressen stod det:

«Steinar Sylthagen i Sømna har fått svar fra kommunen etter at han har kommet med sterk kritikk av viltforvaltningen.»

Publisering 4

Brønnøysunds Avis publiserte 26. oktober 2021 et nytt leserinnlegg fra Steinar Sylthagen. Tittelen var:

«Svaret fra områdelederen i rådyr-saken – dikt og forbannet løgn»

Sylthagen var avbildet, og i bildeteksten stod det:

«Steinar Sylthagen skriver om rådyrforvaltning i Sømna. Se også sak på side 23»

I samme utgave publiserte avisen en nyhetsartikkel der kommunen svarte på innlegget. I tittelen stod det: «Sømna tar rådyrkritikk til etterretning»

Ingressen gikk slik:

«Områdeleder Audhild Bang Rande i Sømna kommune er åpen for at kommunen muligens ikke fulgte veilederen til hjorteforskriften, og sier det blir "tatt til etterretning" i framtiden.»

Publisering 5

Brønnøysunds Avis publiserte 29. oktober 2021 enda et leserinnlegg fra Sylthagen. Tittelen var: «Epilog: Når lederen svikter».

KLAGEN:

Klager er Trond Grønmo. Han mener Brønnøysunds Avis har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer på det han mener er grove påstander og karakteristikker av ham. Klager trekker frem formuleringer om «korrupsjon», «falsk forklaring», «grov uforstand i tjenesten» og det han mener er påstander om dokumentforfalskning.

Klager opplyser at avisen publiserte et «tilsvar» fra kommunen 8. oktober, men at han måtte ringe avisens redaktør for å få den på trykk i papiravisen (dette er nyhetsartikkelen i publisering 3, sekr.anm.)

Klager skriver videre:

«Under leserinnleggene 6. august, 17. august og 26. oktober viser ikke avisen til at jeg/kommunen har et tilsvar på en annen side i avisen. Det fremgår da ikke for de som leser leserinnleggene at kritikken er besvart. Dette kan ha ført til at lesere ikke har lest tilsvarene, og ha ført til en annen oppfatning av saken enn hvis også tilsvaret hadde blitt lest. Dette mener jeg strider mot samtidig imøtegåelse (VVP 4.14).»

Ifølge klager har avisen i gjentatte artikler publisert løgn og fantasier.

Klager opplyser at Sylthagen gjennom flere år har kommet med påstander som er vurdert av Fylkesmannen. «Sakene har alltid endt med at Sømna kommune har fått medhold.»

Klager skriver:

«Ved ett tilfelle er han fra viltansvarlig i kommunen (meg) meldt til politiet for farlig opptreden i jaktsammenheng. Politiet anmeldte saken. Saken ble etter hvert henlagt av politijuristen. Dette tilfellet er Brønnøysunds Avis gjort kjent med. Jeg nevner dette for å vise at Sylthagen kan ha andre hensikter for leserinnleggene som avisen burde ha undersøkt.»

Klager mener avisen burde vært mer kildekritiske overfor Sylthagen. Avisen kunne også «balansert saken» med kommentarer fra Statsforvalteren, som Sylthagen sender kopi av sine anklager til, argumenterer klager, som trekker frem flere konkrete forhold han mener avisen skulle vært mer kritiske til.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Brønnøysunds Avis avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen mener saken hadde offentlig interesse, og påpeker at klager er fagleder i kommunen.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver avisen:

«Kommunen og Grønmo har vært tilbudt samtidig imøtegåelse i forbindelse med de tre første leserbrevene. Som oversikten i Grønmos klage viser, så har leserbrevene av 6. august, 17. august og 26. oktober hatt samtidig imøtegåelse i samme avis.

Det er riktig som klager anfører at det ikke har stått under leserbrevene at det er en imøtegåelse i samme avis. Det ville utvilsomt vært best, og det er noe vi tilstreber, men av produksjonstekniske hensyn ble det ikke slik. Det er likevel slik at imøtegåelsen i to av tre tilfeller kom i avisen på sidene man normalt leser før leserbrevene.»

Brønnøysunds Avis opplyser at «tilsvaret» som ble publisert 8. oktober 2021 (Publisering 3, sekr.anm.) egentlig skulle vært publisert før, men at det ikke ble gjort i papir på grunn av en forglemmelse.

«Dette er altså kommunens utvidede svar som kommunen kommer med etter først å i liten grad å ha benyttet seg av sin samtidige imøtegåelse i avisen 17. august», opplyser avisen.

Avisen skriver følgende om den siste publiseringen (Publisering 5):

«Når det gjelder leserinnlegget av 29. oktober oppfatter vi det som å være av tilsvarsform i en debatt som nå er å anse som løpende.»

Brønnøysunds Avis påpeker at tips ofte kommer fra personer som kan ha en egen agenda:

«Avisen er ikke kjent med alle detaljer i leserbrevskribentens forhistorie med kommunens

viltforvaltning, men ser at det kan ligge et ønske om revansj bak her. Dette kan likevel ikke være avgjørende i seg selv. Mange tips til avisen kommer fra personer som ikke nødvendigvis har bare gode hensikter. Avisen må først og fremst forholde seg til innholdet i kritikken, selv om motivet blir en del av kildekritikken.»

Avisen fremhever at kommunen har store fullmakter på det omtalte området, og fremholder at en faktasjekk av Sylthagens påstander viser følgende:

«• Sømna kommune oppgir å ha godkjent rådyrvaldet Hjelmset 2 17. juni 1986. Det er likevel ikke listet opp på kommunens oversikt over rådyrvald på nett i 2020, men dukker opp igjen på 2021-listen etter godkjenning/endring av vald 18. august 2020.

• Sømna kommune erkjenner å ha godkjent valdet over to måneder etter fristen. Dette synes etter redaksjonens undersøkelser å være i strid med veileder til hjorteforskriften (…)

• Godkjenningen av valdet fikk betydning for utfallet av en rettsak.

• Kommunen endret størrelsen på valdet på grunn av en konflikt. Dette er dokumentert overfor avisen i form av kopi av ‘Søknad om godkjenning av vald/Endring av vald’, hvor endringen av valdet er påført i form av utstrykning og påføring av nytt areal med rød penn.»

«Summen av dette gjør at avisen har vurdert det hensiktsmessig å slippe til Sylthagens kritikk av behandlingen av dette valdet – sammen med faktasjekk og imøtegåelse – for å belyse om det er likebehandling av valdene i Sømna», skriver avisen avslutningsvis.

Klager fastholder at avisen burde utvist større kildekritikk overfor Sylthagen.

Han påpeker at Sylthagen har kritisert viltforvaltningen i Sømna kommune flere ganger i Brønnøysund Avis. Redaktøren kunne gjort et søk i egen avis, mener klager.

Klager skriver videre:

«Redaktøren påstår at ‘godkjenningen av valdet fikk betydning for utfallet av en rettsak’. Det var imidlertid ikke godkjenningen av valdet rettsaken handlet om. Godkjenningen av valdet var fakta som retten brukte i forhandlingene. Rettsaken handlet om ulovlig jakt. Her må redaktøren ha støttet seg på skribenten Sylthagen sin påstand, uten noen egen faktasjekking. Det kan ikke leses i dommen avsagt 15. april 2021 i Brønnøy Tingrett at det er en sammenheng mellom godkjenningen av valdet og frifinnelsen av den tiltalte.»

Brønnøysunds Avis svarer følgende:

«BA har ikke hevdet at rettssaken handlet om godkjenningen av valdet. Når Grønmo skriver at ‘Godkjenningen av valdet var fakta som retten brukte i forhandlingene.’, er vi helt enige.

Karakteristikker: Grønmo er utsatt for sterke karakteristikker i leserbrev, dog her tatt noe ut av sin sammenheng. Vår vurdering har vært at det skal være rom for skarp debatt rundt fagleders vurderinger.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Brønnøysunds Avis publiserte flere leserinnlegg med sterke anklager rettet mot viltansvarlig i Sømna kommune. Han ble blant annet anklaget for å ha konstruert dokumenter i den hensikt å få en kvinne frikjent for ulovlig rådyrjakt. Avisen fulgte opp leserinnleggene med nyhetsartikler, der mannen fikk forsvare seg.

Klager er viltansvarlig i Sømna kommune. Han mener anklagene er uriktige, og at avisen skulle vært mer kildekritiske til leserinnleggene. Klager reagerer også på håndteringen av hans samtidige imøtegåelse, fordi det manglet henvisning til nyhetsartiklene der han og kommunen svarte på anklagene. Leserne fikk derfor ikke nødvendigvis med seg forsvaret, argumenterer klager.

Brønnøysunds Avis mener leserinnleggene hadde offentlig interesse og at publiseringene avdekket kritikkverdige forhold. Redaktøren innrømmer at det ville vært best om leserinnleggene var utstyrt med henvisning til nyhetsartiklene, men påpeker at nyhetsartiklene i to av tre tilfeller stod før leserinnlegget i papiravisen. Avisen mener å ha faktasjekket opplysningene med klager og kommunen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Vær Varsom-plakaten (VVP) gjelder for leserinnlegg som for andre typer publiseringer. Takhøyden er stor på meningsplass, men det fritar ikke mediene fra kravet om å gjennomføre tilstrekkelig opplysningskontroll og gi samtidig imøtegåelse når rammende, sterke anklager av faktisk art publiseres, jf. VVP 3.2 og 4.14.

I dette tilfellet gjelder det en enkeltperson som ble anklaget for å ha konstruert dokumenter i forbindelse med en rettssak. Ord som «korrupsjon» og «falsk forklaring» ble brukt.

PFU merker seg at Brønnøysunds Avis kontaktet mannen, samt kommunen der han er ansatt, slik at de kunne svare på anklagene. Det er i tråd med VVP 4.14, som krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, får muligheten til å imøtegå opplysningene. Det er imidlertid også et krav at imøtegåelsen er samtidig. Det innebærer at forsvaret skal publiseres både på samme tid og samme sted som beskyldningene. I dette tilfellet ble beskyldningene publisert på en annen side i avisutgaven enn artikkelen med klagers imøtegåelse, noe som kan være akseptabelt dersom leserne gjøres oppmerksom på det. Når det ikke ble gjort, kommer PFU frem til at håndteringen var i strid med god presseskikk.

Å kontakte den angrepne part er ofte en sentral del av det redaksjonelle kildearbeidet. Den som utsettes for sterke beskyldninger, er en sentral kilde for å kontrollere om opplysningene er korrekte, jf. VVP 3.2. Når det gjelder denne saken, var det etter PFUs syn imidlertid ikke nok å gi den angrepne part muligheten til å svare. Med så sterke anklager rettet mot en enkeltperson, mener PFU at avisen måtte gjort et grundigere kildearbeid og gjennomført en mer omfattende opplysningskontroll før eventuell publisering.

Brønnøysunds Avis har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. januar 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes

Stein Bjøntegård, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim