Finnmark fylkeskommune på vegne av opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen mot Finnmark Dagblad

Finnmark Dagblad (FD) hadde en forside fredag 28. oktober 2016 med titlene:

«Finnmark Dagblad avslører:

Bjørnar Bruer beskyldt for

KORRUPSJON

da han ansatte sønnen sin.

– utdanningssjef Sandtrøen

HAR GJORT DET SAMME!»

Forsiden var illustrert med et bilde av Sandtrøen.

Inne i avisen ble saken presentert med følgende stikktittel og tittel: «Opplæringssjef Sandtrøen ansatte sin egen sønn: Bruer ansatte sønn – ble beskyldt for korrupsjon».

Ingressen:

«Bjørnar Bruer ble anmeldt for korrupsjon og økonomisk utroskap da han brukte sin sønn i arbeid.»

Brødteksten startet slik:

«ALTA: Bjørnar Bruers bruk av sin sønn i arbeid på elevboligene har vært et meget sentralt punkt fra Finnmark Fylkeskommune i rettssaken som nå pågår i Alta.»

Under mellomtittelen «Ansatte egen sønn» stod det:

«Nå viser det seg imidlertid at utdanningssjef Lisbeth Sandtrøen ansatte sin egen sønn da hun var rektor ved Vardø videregående skole. – Det har jo vært et sentralt punkt fra arbeidsgiversiden, men du gjorde jo det samme selv? – Jeg må sjekke litt opp i saken, svarer Sandtrøen. – Du vet vel om du ansatte din egen sønn? – Jeg må se litt på det, jeg sitter litt ubehagelig til akkurat nå, svarer Sandtrøen og sier hun vil komme tilbake til det.»

(…) «Nettopp ansettelsen av egen sønn er et av punktene som ligger til grunn for anmeldelsene mot Bruer. Bruer ble anmeldt for korrupsjon og økonomisk utroskap i forbindelse med oppføring av sønnen på såkalt doble vakter.». (…)

Under mellomtittelen «Vil ikke kommentere forskjellen» stod det:

 «I en påfølgende SMS svarer Sandtrøen at hennes sønn hadde sommerjobb ved Vardø videregående for 24 år siden. Hun ønsker ikke å kommentere hvordan denne saken er annerledes fra Bjørnar Bruers bruk av sin sønn i arbeid på elevboligene. Sandtrøen forklarer videre at sønnen hadde sommerjobb i 1998 og 1999 ved Vardø videregående skole. – Jeg var rektor ved Alta vgs. fra 1. august 1998 til 31.7.1999, og hadde da permisjon fra rektorstillingen i Vadsø, melder Sandtrøen. – Han ble vel ansatt før 1. august dersom det var sommerjobb, spørsmålet er om du skrev under på arbeidskontrakten? – Nei, jeg skrev ikke under arbeidskontrakten, opplyser Sandtrøen. – Ansvaret for sommervikarer hadde kontorleder ved skolen både da jeg var rektor for skoleåret 1997/1998 og når Halvdan Madsen var rektor skoleåret 1998/1999, svarer utdanningssjefen. – Ser du noe som helst kritikkverdig i at du som øverste leder ved Vardø videregående var med og ansatte din sønn, og Bjørnar Bruer ble anmeldt for engasjementet hans sønn hadde ved elevboligene i Alta og at han er blitt beskyldt av dere for å gi sønnen urimelig mange fordeler? – Ingen kommentar, svarer Sandtrøen.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av Lisbeth Sandtrøen med bildeteksten:

«Ansatte sønn: Utdanningssjef Lisbeth Sandtrøen ansatte sin egen sønn, da hun var rektor ved Vardø videregående skole. Bjørnar Bruer ble beskyldt for korrupsjon og anmeldt for å ha ansatt sin sønn.»

Omtalen av rettsaken pågikk over flere sider.

KLAGEN:

Klager er Finnmark Fylkeskommune på vegne av opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen.

Sandtrøen skriver: «Avisas bruk av titlene KORRUPSJON og at jeg HAR GJORT DET SAMME, ledsaget av bilde av meg er misvisende, feilaktig, og gir et veldig negativt preg uten at avisa har dekning for det i teksten på side 8. […] Førstesideoppslaget er laget på en slik på måte at Finnmark Dagblad slår fast at det har skjedd korrupsjon i ansettelsen av min sønn som sommervikar».

Klager forklarer følgende: «Ansettelsen av min sønn dreide seg om en sommerjobb, og skjedde for 24 år siden. Det var kontorlederen ved den aktuelle skolen som gjorde det. Jeg hadde dessuten permisjon det ene året sønnen min ble ansatt. Altså har ikke Finnmark Dagblad dekning for sin tittelbruk på side 1.»

Klager mener titlene går lenger enn det er dekning for i selve artikkelen, og det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.4.: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Sekretariatet ba klager om å presisere «Vi ser dere anfører VVP punkt 4.4, men er noe usikre på om dere også vil vise til punkt 3.2, når dere skriver feilaktig, dvs at det er feil på forsiden?» Klager kom med følgende svar tilbake: «4.4 er den viktigste mener vi, da tittelbruken om korrupsjon kan være injurierende. 3.2 kan vel også brukes, da avisa bringer en feilaktig påstand. Det er vel ingen tvil her om at det er avisen selv som er kilde til førstsidebruken med titler og bilde.»

TILSVARSRUNDEN:

Finnmark Dagblad (FD) avviser klagen. Det opplyses at bakgrunnen for artikkelen er en pågående arbeidsrettssak. «Bjørnar Bruer stevnet Finnmark fylkeskommune for usaklig oppsigelse. I denne sammenheng har ansettelsen og bruken av Bruers sønn vært et sentralt punkt». FD legger ved flere artikler.

FD skriver: «Da Finnmark Dagblad ble kjent med at opplæringssjefen selv har vært involvert i ansettelse av sin egen sønn – og dermed har vært delaktig i samme type forhold som det som har vært et sentralt punkt i anklagene mot arbeidstaker Bjørnar Bruer – er det i høyeste grad et relevant forhold. Bruer ble anmeldt for korrupsjon og økonomisk utroskap av fylkesrådmannen for sin håndtering av arbeidsforholdet med sin sønn. At da Sandtrøen har gjort det samme i det som har vært et svært sentralt punkt i saken mot Bjørnar Bruer, ved å selv som toppleder ansette sin egen sønn, er uten tvil et paradoks som er vesentlig i omtalen av saken og som i høyeste grad har offentlighetens interesse.»

Videre: «Det er ubestridt at fylkeskommunen anklaget Bjørnar Bruer for korrupsjon/økonomisk utroskap i forbindelse med arbeidsforholdet med sønnen. Flere anmeldelser fra fylkesrådmannen underbygger dette. Anmeldelsene er i ettertid både henlagt og frafalt av fylkeskommunen i lagmannsretten under behandling av ankesaken. Finnmark Dagblad kan ikke se at tittelen går lenger enn det det er dekning for i stoffet og de faktiske forhold i saken.»

Klager mener FD begår en alvorlig feil ved å sammenligne de to forholdene. Det opplyses: «Finnmark fylkeskommune har gått til oppsigelse og avskjed av en ansatt. Denne har tatt saken til rettssystemet. Vi skal ikke gå nærmere inn på forholdene, men for enkelthets skyld ikke nevne annet enn at vedkommende har blitt anmeldt av Finnmark fylkeskommune flere ganger, og at illojalitet og økonomisk utroskap var sentrale elementer i personalsaken, deriblant at vedkommende gav sin sønn flere ekstra vakter med økonomisk fordel. Begrepet og karakteristikken «korrupsjon» tilhører ene og alene avisen». Klager mener også at alvorligheten i avisens framstilling forsterkes ytterligere i en lederartikkel dagen etter, den 29. oktober, der det står: «Nettopp ansettelsen av egen sønn er et av kronargumentene fylkeskommunen la frem da de gikk til anmeldelse av Bjørnar Bruer for korrupsjon». (Lederartikkelen side 2 vedlagt)»

«Vi mener helt klart at Finnmark Dagblad gjennom tittelbruken på førstesiden, og nå i tilsvaret, gjentar helt uriktig at Sandtrøens involvering i ansettelse av sin sønn (for 25 år siden fikk hennes sønn som da gikk på videregående skole, sommerjobb ved den skolen Sandtrøen var rektor for), er å sammenligne med de forhold som vedrører Bruer.»

Klager reagerer på at FD i tilsvaret skriver at sommerjobbansettelsen er «samme type forhold» som har vært sentralt i anklagene mot Bruer. Klager viser til omtalen fra rettssaken: «Finnmark Dagblad har brukt mye ressurser på dekning av rettssaken og ikke minst underveis gjennom live-dekning, og burde fått med seg disse ulikhetene.»

«Det er oppsiktsvekkende og alvorlig at Finnmark Dagblad gjennom førstesideoppslaget framstiller Sandtrøen som korrupt – for det er slik leserne vil oppfatte budskapet.»

Finnmark Dagblad skriver: «Finnmark fylkeskommunen anmeldte Bjørnar Bruer for nettopp korrupsjon. Vi vedlegger politianmeldelse fra fylkesrådmannen mot Bjørnar Bruer med tittel «korrupsjon/økonomisk utroskap» (se vedlagt anmeldelse).»

Videre: «Et sentralt punkt for fylkeskommunen har vært at de hevdet at Bruer hadde prøvd å påvirke ansettelsesprosessen og ikke ville vike sete. At han hadde manglende forståelse for habilitetsbestemmelser. Dette er behørig dekket gjennom rettssaken.»

Og: «Opplæringssjefen påberoper seg et vern mot at Finnmark Dagblad skal kunne sammenligne hennes håndtering da hennes sønn ble ansatt i sommerjobb med håndteringen av ansettelsesforholdet til Bjørnar Bruers sønn. Finnmark Dagblad mener det i høyeste grad er relevant å sammenligne disse opplysningene. Det tas ikke stilling til hvorvidt det som ble gjort av Sandtrøen var ulovlig eller ikke, kun at hun gjorde det samme som hun og ledelsen i Finnmark fylkeskommune angrep og anmeldte Bjørnar Bruer for. Vi kan for øvrig ikke se at det skal være noen forskjell på et ansettelsesforhold mellom en mellomleder i fylkeskommunen og en daværende rektor og sine barn. Det er viktig å understreke at Bruer bestrider å ha ansatt sin egen sønn. Dom i saken fra Hålogaland lagmannsrett foreligger trolig i løpet av inneværende uke.»

Videre skriver FD: «Det er interessant å se at fylkeskommunen nå synes å ha en annen oppfattelse av Bruers håndtering av arbeidsforholdet til sønnen. […] Hadde denne erkjennelsen kommet noe tidligere, er det mulig at det kunne ha spart arbeidstakeren for unødig belastning både med å bli politianmeldt for dette av fylkesrådmannen, og øvrige anklager i rettssystemet knyttet til dette. Det er mulig det kunne ha redusert ubehaget for arbeidstakeren i den omtalte saken.»

Klager kom med følgende tillegg: «Jeg vil bare være helt korrekt i bruken av ordet «korrupsjon». I vår kommentar til Finnmark Dagblads tilsvar skrev vi at begrepet korrupsjon var ene og alene avisens bruk. I anmeldelsen ble det brukt av FFK, men ikke i tingretten og lagmannsretten. I tingretten ble «økonomisk utroskap» anvendt, men ikke for lagmannsretten. Dette berører ikke selve innholdet i PFU-klagen, og vi står selvsagt på vår argumentasjon mot Finnmark Dagblads førsteside.»

Finnmark Dagblad har ingen kommentar til presiseringen, men opplyser at dom i rettssaken er falt siden sist. «Tenker i den sammenheng at det er greit at det inntas at Finnmark fylkeskommune tapte arbeidsrettssaken som er omtalt i tilsvarsrunden også i lagmannsretten. I den sammenheng kan det være greit å ta med seg hvordan anmeldelsene for korrupsjon har blitt opplevd fra de som ble utsatt for det.» Vedlagt et innlegg skrevet av Bruers datter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en forside i Finnmark Dagblad (FD) om utdanningssjefen i Finnmark fylkeskommune. Omtalen hadde sin bakgrunn i en pågående arbeidsrettssak mellom Alta videregående skole/Finnmark fylkeskommune og en ansatt. På forsiden stod det at den ansatte hadde blitt beskyldt for korrupsjon da han ansatte sønnen sin, men nå kunne avisen avsløre at utdanningssjefen har gjort det samme.

Klager er Finnmark fylkeskommune (FFK) ved utdanningssjefen. Det anføres at førstesiden er misvisende, feilaktig og setter klager i et negativt lys det ikke er dekning for i artikkelen. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.4. Klager mener Finnmark Dagblad har laget en forside som slår fast at det har skjedd korrupsjon i ansettelsen av hennes sønn. Det opplyses at ansettelsen handlet om en sommerjobb for 24 år siden. Det var kontorlederen ved den aktuelle skolen, der klager var rektor, som ansatte sønnen det første året. Det andre året hadde klager permisjon. Klager mener også avisen begår en alvorlig feil ved å sammenligne de to forholdene, og reagerer på at avisen mener dette er samme type forhold.

Finnmark Dagblad (FD) viser til den løpende dekningen av denne arbeidsrettssaken, og mener det er ubestridt at Finnmark fylkeskommune anklaget den ansatte for korrupsjon/økonomisk utroskap i forbindelse med arbeidsforholdet til sønnen. Da avisen ble kjent med at utdanningssjefen også hadde vært involvert i ansettelse av egen sønn, så mener avisen at dette var et paradoks som var vesentlig å omtale og som hadde offentlig interesse. Avisen mener det i høyeste grad er relevant å sammenligne de to forholdene, og anfører at avisen ikke tar stilling til hvorvidt dette er ulovlig eller ikke, kun at hun gjorde det samme som hun og FFK angrep og anmeldte den ansatte for. Avisen kan ikke se at titlene går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke medienes rett til å rette et kritisk søkelys på forhold mediene mener er av betydning. Videre vil utvalget også minne om medienes rett til å velge en vinkel, et ståsted å se en sak fra. Slik sett var Finnmark Dagblad i sin fulle rett til å omtale at klagers sønn for 24 år siden fikk sommerjobb ved den skolen klager ledet, og se dette i sammenheng med den pågående arbeidsrettssaken, som også gjaldt bruken av egen sønn i arbeid.

Klagen gjelder kun avisens forsideoppslag om saken, at dette går for langt og rammer klager på en unødig måte, jf. VVP punkt 4.4.  Spørsmålet blir om det er tilstrekkelig samsvar mellom forsidetitlene og det som fremkommer i artiklene, eller om forsiden påfører klager en unødig belastning og skadelig publisitet.

Etter utvalgets mening, er forsiden skarpt vinklet, og utvalget kan forstå at klager reagerer. Når det gjelder tittelen «korrupsjon», mener utvalget at det tydelig fremgår av forsiden at korrupsjonsanklagen er knyttet til den ansatte, og ikke til klager. Det påstås heller ikke at det har foregått korrupsjon, men at den ansatte ble beskyldt for dette. Utvalget er av den oppfatning at dette skillet er tydelig presentert, og at budskapet leseren sitter igjen med, er at også utdanningssjefen ansatte sin sønn.

Spørsmålet blir derfor om det er dekning for å hevde at klager ansatte egen sønn, og om dette «er det samme» som den ansatte ble beskyldt for.

I artikkelen inne i avisen blir påstanden nyansert/imøtegått. Klager uttaler at dette handlet om en sommerjobb for 24 år siden, og at det var kontorleder ved skolen som hadde ansvar for sommervikarene, og at det også var kontorleder som skrev under på arbeidskontrakten. Slik sett, kan tittelbruken sies å være noe upresis. På den annen side kan man si at man som rektor, og øverste leder ved en skole, må kunne stilles til ansvar for alle ansettelser, og at tittelen i et slikt lys er dekkende. Utvalget merker seg også at forsideomtalen av hva den ansatte ble beskyldt for, også kan sies å være noe upresis, da det fremgår av artikkelen at beskyldningen gjaldt oppføring av sønnen i doble vakter.

Imidlertid har utvalget mange ganger uttalt at det innen journalistikken skal være rom for forenklinger. Det kan vanskelig kreves at en tittel skal være dekkende for alt innhold i den påfølgende brødteksten. Likevel skal tittelbruken ikke gå på bekostning av hensynet til å gi et korrekt og dekkende bilde av hva saken dreier seg om.

Utvalget har kommet til at forsiden går for langt, og rammer klager unødig hardt sett i lys av sakens realiteter slik de fremkommer i artikkelen. Utvalget mener avisen skulle nyansert «har gjort det samme», og fått frem enkelte utfyllende fakta som kunne bidratt til et mer dekkende bilde.

Utvalget viser til punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Finnmark Dagblad har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. februar 2017

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Reidun Førde, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim