Kontrollkomiteen i Norges Korforbund v/Harold Jenssen mot Gudbrandsdølen Dagningen

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hadde i onsdag 22. januar 2014 en artikkel i nettutgaven med tittelen «Bråk og unoter i korforbundet».

Ingressen lyder:
«Lesjingen Svend-Ola Hådi, avgått styreleder i Norges Korforbund, beskyldes i en intern rapport for trakassering og manglende økonomisk kontroll. –Tullprat og dekkoperasjon, sier Hådi.»

Av brødteksten går det frem at styret i Norges Korforbund er blitt kastet og at daglig leder har trukket seg på grunn av strid mellom ulike fronter i organisasjonen, der tidligere styreleder er sentral:
«I en intern rapport beskyldes Hådi for blant annet økonomisk rot og trakassering av kollegaer.»

Hådi tar avstand fra dette:
«Jeg tilbakeviser beskyldningene på det sterkeste. Dette er en rein dekkoperasjon for å komme bort fra mangelfull oppfølging av tidligere styrevedtak og styrets ansvar, sier Hådi»

Videre forteller artikkelen at granskingsrapporten er utarbeidet av tre medlemmer fra det avsattes styret og at det var uenighet om hvorvidt rapporten var godkjent av styret. I rapporten blir Hådi blant annet beskyldt for dårlig behandling av medlemmer og for å ha fått dekket private utgifter. Også dette avviser han på det sterkeste:
«Dette er tullprat!»…Påstandene fremsettes for å dekke over manglende oppfølging fra styret etter at jeg gikk av som styreleder, sier Hådi.»

En av de ansvarlige for rapporten mener at det er en ukultur i organisasjonen:
«Slik det er nå blir Norges korforbund styrt mer som et allmannamøte enn som en organisasjon som følger vanlige organisasjonsstrukturer. Mye blir bestemt i organer utenfor formelle fora…»

Nyvalgt styreleder sier at det nye styret må få tid til å sette seg inn i saken og vil ikke kommentere om det blir aktuelt å politianmelde Hådi.

Noen dager senere, mandag 3. februar, hadde avisen en ny nettartikkel med tittelen «Unoter påvirker ikke lokale kor».

Ifølge ingressen blir det nå hentet inn ekstern hjelp for å rydde opp i situasjonen som har oppstått etter at en intern rapport har rettet flere beskyldninger mot tidligere styreleder Hådi. Det er imidlertid ulike syn på situasjonen:
«Kontrollkomiteen i organisasjonen har derimot et annet syn på hvor ansvaret skal plasseres.»

Videre går det frem at det nye styret ønsker å gå gjennom begge rapportene som er skrevet og at disse skal behandles på det ordinære landsmøtet i september. Uansett presiserer styrelederen at den økonomiske situasjonen i organisasjonen nå ikke tilsier at distriktsleddene vil bli negativt påvirket.

Avslutningsvis understreker styrelederen at det nå er viktig å bygge en solid organisasjonsstruktur basert på åpenhet:
«Det er en forutsetning for å gjøre en best mulig jobb for medlemmene våre, sier Molven.»

KLAGEN:

Klager er Norges Korforbund, Kontrollkomiteen ved komiteen leder, som reagerer på at forbundet «framstilles som en organisasjon som har hatt konflikter og økonomisk rot over lengre tid.»

Kontrollkomiteen mener GD bedriver kampanjejournalistikk ved at den «‘svelger’ udokumenterte påstander fra en intern granskingsrapport». Komiteen mener avisen burde stilt kritiske spørsmål til forfatterne av rapporten.

Klageren mener Kontrollkomiteen burde fått imøtegå påstandene som klageren mener er uriktige og skriver: «KK mener derfor at GD ikke har utnyttet den informasjonen de hadde til å gi en balansert og objektiv framstilling av saken.»

TILSVARSRUNDEN:

Gudbrandsdølen Dagningen avviser klagen og mener imøtegåelsesretten er godt ivaretatt ved at de som er utsatt for beskyldninger har fått imøtegå kritikken. Avisen skriver: «Vi kan ikke se at det er påkrevet å ha sitater fra en intern kontrollkomite så lenge styreleder uttaler seg. Det vil være en underlig praksis om kontrollkomiteen i organisasjoner uttaler seg til pressen fremfor styreleder. En styreleder som også er den anklagede i saken.»

Videre presiserer avisen at verken Kontrollkomiteen eller den avgåtte styrelederen har tatt kontakt for å imøtegå granskingsutvalget i et tilsvar.

Avisen viser også til at artikkelen er tydelig på at det er en omstridt rapport og at det ikke tas stilling til rapportens konklusjoner.

Ifølge avisen er det mye koraktivitet i regionen og styrelederen som blir utsatt for beskyldninger er fra området. Avisen mener derfor det var naturlig å omtale saken og skriver «Følgelig ivaretar GD her pressens oppgaver som går på å gjengi informasjon, debatt og samfunnskritikk.»

Avslutningsvis tar avisen avstand fra begrepene klageren har brukt som «heksejakt» og «kampanjejournalistikk» og tilbakeviser dette. Avisen understreker at det er lagt vekt på saklighet og omtanke og at øvrige presseetiske retningslinjer også er fulgt.

Klageren opprettholder klagen og anfører innledningsvis at Kontrollkomiteen antakelig er det organet i organisasjonen som har best kjennskap til den totale virksomheten. Siden det også var et helt nyvalgt styre, mener klageren det ville vært naturlig å kontakte komiteen for en kommentar.

Når det gjelder muligheten for tilsvar, kommenterer klageren at komiteen ikke fikk kjennskap til artiklene før flere uker etter trykkingen: «KK så det hensiktsløst å prøve noe tilsvar på artikler som trolig var gått i glemmeboka hos leserne!».

Klageren reagerer spesielt på at det i artikkelen står at Kontrollkomiteen har et annet syn på hvor ansvaret skal plasseres, men uten å gå nærmere inn på dette: «Her bør GD kunne forstå at KK satt på kunnskaper som kunne ‘rive’ i stykker det meste av innholdet som GD ønsket å publisere. Dermed kan trolig dette ha virket inn på GD sin passivitet for å framskaffe fakta».

Videre kommenterer klageren flere forhold som Kontrollkomiteen kunne belyst på en bedre måte, blant annet prosessen i forkant av og i etterkant av rapporten, samt detaljer om praktiske løsninger i organisasjonen. Klageren mener avisen i stedet for å innhente slik kunnskap «ukritisk har sitert fra den interne granskingsrapporten.»

Klageren er ikke uenig i at det skal stilles kritiske spørsmål til organisasjonen, men mener avisen burde utvist større varsomhet.

Avslutningsvis konkluderer klageren slik: «KK mener at GD ikke har utnyttet den informasjonen de hadde til å gi en balansert og objektiv framstilling av saken. KK konstaterer dessuten at vi ikke er gitt anledning til samtidig imøtegåelse, og heller ikke senere er blitt bedt om å gi kommentarer, selv om 1300 kilometer skiller oss.»

Gudbrandsdølen Dagningen hadde ikke ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Gudbrandsdølen Dagningen om uro i Norges Korforbund etter at en intern granskingsrapport har rettet beskyldninger mot tidligere styreleder om økonomisk rot. Rapporten har ført til at både styret og daglig leder har fratrådt, og det er nå et nyvalgt styre som skal forsøke å rydde opp i organisasjonen. Den tidligere styrelederen avviser alle beskyldninger og den nyvalgte styrelederen viser til at rapportene nå må gjennomgås før organisasjonen kan behandle dem.

Klageren er Kontrollkomiteen i Norges Korforbund som mener at artiklene gir et feilaktig inntrykk av organisasjonen og situasjonen som har oppstått. Komiteen mener den burde vært kontaktet for å få informasjon som ville balansert fremstillingen og reagerer på at den ikke har fått imøtegå påstandene, verken samtidig eller som senere tilsvar.

Gudbrandsdølen Dagningen avviser klagen og mener imøtegåelsesretten er ivaretatt ved at den som utsettes for beskyldninger har fått kommentere beskyldningene. Avisen mener ellers at den har lagt vekt på saklighet og omtanke og at det er tilstrekkelig med forbehold i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ikke er uenighet mellom parten om at det kan være naturlig for pressen å følge en stor organisasjon som Norges Korforbund nøye, men at det er uenighet om hvorvidt artiklene gir et korrekt bilde av de faktiske forhold på publiseringstidspunktet. Deler av klagen dreier seg etter utvalgets mening om at klager ikke liker Gudbrandsdølen Dagningens journalistikk om korforbundet. Utvalget mener Gudbrandsdølen Dagningen ikke kan kritiseres generelt på dette grunnlaget.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gis den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig å få imøtegå faktiske opplysninger. Utvalget er av den oppfatning at retten i det foreliggende tilfellet må gjelde den avgåtte styrelederen, siden det er han som utsettes for påstander som åpenbart utløses en slik rett.

Utvalget mener at det ikke kan pålegges mediene å kontakte alle ulike organer og instanser i en organisasjon som Korforbundet for å kunne omtale en situasjon slik den blir beskrevet i artiklene i Gudbrandsdølen Dagningen, selv om en slik tilnærming trolig kunne gitt et mer komplett bilde. Utvalget mener imidlertid at mediene må kunne regne med at sentrale tillitsvalgte gir den nødvendige informasjon eller henviser videre til riktig instans. Samlet sett mener utvalget kravet til imøtegåelsesrett er oppfylt.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexander Øystå, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,
Eva Sannum Reidun Førde, Erik Schjenken