Gamvik kommune v/rådmann Ellen Beccer Brandvold mot Ságat

SAMMENDRAG:

Ságat brakte fredag 3. juni 2016 en nettartikkel med tittelen «En klage på rektor har vokst til en kamp mot kommunen».

Ingress:
«Foresatte har fått fylkesmannens medhold i at rektor ikke skal ha noe med deres barn å gjøre. Men kommunen er sterkt uenig og ignorerer totalt fylkesmannens vedtak.»

Første avsnitt i artikkelen:
«Dette forteller en sliten og utrygg mor etter å ha kjempet i over ett år for at hennes barn igjen skal få et godt psykososialt miljø ved skolen sin i Gamvik kommune. – Rådmannen har sagt at jeg som mor ødelegger arbeidsmiljøet på skolen, og hun vil ta saken videre. Dette oppfatter jeg som en trussel, sier moren, og røper lavmælt at hun føler seg utrygg. Det siste året har hun seriøst vurdert å flytte fra hjemkommunen. – Men det blir helt feil å flytte, vi hører til her. Dette er hjemkommunen våres, fastslår hun plutselig – og overraskende bestemt, med løftet blikk.

Senere – utdrag fra artikkelen:
«Mor røper at familien nå føler seg overvåket og forfulgt av Gamvik kommune. – Vi finner det veldig ubehagelig at tillitsvalgte ved skolen har skrevet under på at alt vi tar opp med skolen angående saken, skal videreformidles til rektor og rådmannen. Og motsatt. Vi føler oss overvåka. Det synes vi ikke noe om. Tar vi en telefon til klassestyrer, så går informasjonen videre til rektor og rådmann. Så jeg tør ikke ringe til verken den ene eller den andre om saken lenger, sier mor, og blottlegger sin egen sårbarhet.»

(…)

«Kommuneadministrasjonen har i tillegg bedt om innsyn i barnets helsejournal, med henvendelse både til helsevesenet og til foresatte, uten å få innsyn.»

(…)

«Mor fortviler også over å ha blitt sviktet av kommunens ordfører. – Ordføreren lovte oss at saken skulle behandles i kommunestyret i mai. Han sa sågar at saken er så alvorlig at kanskje rådmannen må gå. Ordføreren løy. For vi var selv til stede i møtet, og saken kom ikke opp, sier hun til Ságat.»
En underartikkel samme dag hadde tittelen «- Rådmannen har ikke innsyn i pasientjournal»

Ingress:
«Ingen i Gamvik kommune vil kommentere saken, men ordfører bekrefter at formannskapet er blitt orientert.

I artikkelen forekommer følgende:
«I saken hevder mor at kommunens rådmann har bedt om innsyn i barnets helsejournal, både til helsevesen og til mor. Noe de foresatte reagerer kraftig på, fordi de mener det ikke fins lovhjemmel for at kommunen kan kreve innsyn i så private dokumenter.»

De to artiklene ble publisert i Ságats papirutgave påfølgende dag, lørdag 4. juni. De sto på samme side i avisen. Tittelen på forsiden, med henvisning til artiklene, var «Pålagt å holde rektor unna barnet – kommunen nekter».
Tre dager senere, 6. juni, brakte Ságat en nettartikkel med tittelen «Har aldri bedt om innsyn i helsejournal» og slik ingress:

«Rådmannen i Gamvik viser til oppslaget i Ságat lørdag, og presiserer at hun aldri har bedt om innsyn i barnets helsejournal.»

(Denne artikkelen er ikke innklaget.)
KLAGEN:

Klager er Gamvik kommune ved rådmannen. Klagen gjelder de to første artiklene, både på nett og papir og den er knyttet til de formuleringene/opplysningene/påstandene som er gjengitt i utdraget over.

Angående mors påstand om at rådmannen skal ha sagt at mor ødelegger arbeidsmiljøet anfører rådmannen at hun aldri har snakket med mor, på tross av invitasjoner, og at hun aldri har påstått det mor hevder.

Angående påstander i artikkelen om at rektor på grunn av taushetsplikt ikke kommentere saken, anfører rådmannen at når dette er tilfelle bør avisen være særdeles balansert.

Angående påstanden om at tillitsvalgte har undertegnet en avtale om at alt som tas opp med skolen skal videreformidles til rektor og rådmann anfører rådmann at tillitsvalgte aldri har vært inne i saken og at påstanden er tatt fullstendig ut av sammenheng.

Kommunen har aldri bedt om innsyn i barnets helsejournal. «Dette har aldri skjedd. Dette ble korrigert uken etter, etter at jeg samme dag som saken ble publisert kontaktet journalisten. Det ble ikke gitt noen beklagelse.»

Om lovnaden om kommunestyrebehandling i mai: «Saken er delegert til rådmannen, og den er unntatt offentlighet. Rådmannen orienterte formannskapet i lukket møte, og det ble det orientert om i kommunestyremøte de viser til. Det kommer fram i artikkel to (ikke innklaget; sekr. anm.), men ikke i den første.»

Angående underartikkelen reagerer klager på at det innledningsvis heter at hun ikke vil kommentere saken, men at det ikke opplyses at dette skyldes at kommunen er omfattet av taushetsplikten. Videre viser klager til at Ságat ikke kan dokumentere at kommunen har bedt om innsyn i barnets helsejournal, og at dette ikke er så merkelig siden kommunen aldri har bedt om det, fordi man ikke har rett til slikt innsyn.

Kommunen mener Ságat har brutt punktene 3.2, kontroll av opplysninger, 3.9, på grunn av beskrivelsen av mor, 4.1, på grunn av manglende varsomhet fordi samtlige dokumenter er unntatt offentlighet, 4.7, på grunn av faren for identifisering av berørte, 4.8, på grunn av hensyn til to identifiserbare barn, 4.13, for å ikke ha beklaget feilopplysning om at kommunen har bedt om innsyn, og 4.14, for ikke å ha sørget for balanse i saken, hensyntatt at kommunen er bundet av taushetsplikt. «Artikkelen tar ingen forbehold om faktum de påstår og som kun er fra en part.»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:

Ságat innleder tilsvaret sitt med å beskrive hva saken gjelder. «Saken gjelder en grunnskoleelev i Gamvik kommune som mener seg mobbet av rektor, og en barnefamilie som føler seg forfulgt og motarbeidet av hjemkommunen, selv etter at de har fått medhold hos fylkesmannen i en klagesak. Familien føler at kommunen totalt ignorerer fylkesmannens vedtak og har derfor kontaktet Ságat for å løfte kommunens opptreden frem i dagslys.»

Det anføres fra avisens side at man før publisering tok kontakt med rådmannen (klager), ordfører og rektor for å tilby samtidig imøtegåelse. «Rektoren takket nei og henviste til rådmannen, ordføreren besvarte avisas spørsmål, mens rådmannen forhold seg som anført i klagen og var «tydelig på at alt i saken var unntatt offentlighet, og at jeg derfor ikke kunne kommentere saken som sådan». Alle disse er presist gjengitt i avisa.»

Avisen går så over til å kommentere de konkrete påstandene fra kommunen/rådmannen om brudd på god presseskikk.

Om at rådmannen har sagt til mor at hun ødelegger arbeidsmiljøet: «Mor er sitert korrekt, men klager har sagt nei til samtidig imøtegåelse og heller ikke senere kommet med noe tilsvar til mors anførsler på dette punkt. Ut fra de dokumenter vi har tilgang til synes det å være dekning for mors påstand.»

Om balanse på grunn av taushetsplikt: «Det er ikke påpekt noen faktafeil på dette punkt.»

Om at tillitsvalgte ikke har vært inne i saken og at påstanden om at mor føler seg overvåket og forfulgt: «Mor er sitert korrekt, mens klager både har takket nei til samtidig imøtegåelse og heller ikke senere kommet med noe tilsvar til mors anførsler på dette punkt.»

Om at kommuneadministrasjonen aldri har krevd innsyn i barnets helsejournal: «Mor er sitert, men klager takket nei til samtidig imøtegåelse.» Det vises videre til at klager kom med tilsvar publisert 07.06., vedlagt.

Med hensyn til anførselen om saksbehandlingen viser avisen til at dette er tydelig og ryddig redegjort for i underartikkelen, publisert samtidig, uten å skjule seg bak taushetsplikten. Angående påstanden om at det ikke framkommer i artikkelen at klageren ikke vil kommentere saken på grunn av taushetsplikten, viser avisen til at klageren er sitert nettopp om dette i artikkelen. Avisen hevder for øvrig å ha dokumentasjon for at kommunen har krevd innsyn i sensitiv informasjon om elevens helsesituasjon.

Ságat avviser brudd på samtlige anførte punkter i Vær Varsom-plakaten. Angående punkt 4.8, om eksponering av barn, viser avisen til at det er kommunen, ikke barna, som er eksponert og til at det ikke er snakk om noen familietvist, barnevernsak eller rettssak.
Klageren opprettholder klagen. Kommunen viser til Ságats innledning, avisens beskrivelse av hva saken handler om og siterer fra et brev kommunen sendte mor. «I påvente av svar fra fylkesmannen, vil NN (rektor) ikke ha undervisning med nn (barnet), eller vikartimer i klassen. Han vil heller ikke delta i direkte veiledning med henne. Dette til orientering.» Kommunen anfører at dette bekrefter at den er uenig med fylkesmannens vedtak, men forholder seg til det. «Ságat skriver hva foreldrene føler, men undersøker ikke fakta i saken.»

Klager gjentar ellers i all hovedsak argumenter fra klagen. Det gjentas at ingen tillitsvalg, som tillitsvalgt, har vært inne i saken.
Ságat kan ikke se at klager har brakt noe vesentlig nytt til saken. Avisen anfører at den som et fritt og uavhengig presseorgan både har rett og plikt til å sette fokus på kritikkverdige forhold, sjøl om dette måtte føles ubehagelig for maktpersoner i lokalsamfunnet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Ságats omtale av en konflikt på en barneskole i Gamvik kommune, og kommunens håndtering av denne. Fylkesmannen hadde vedtatt at rektor ved skolen ikke skulle undervise eller veilede en elev, og avisen hevdet at kommunen ignorerer dette vedtaket.

Klager er Gamvik kommune ved rådmannen. Kommunen mener Ságat har opptrådt i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Blant annet manglende kontroll av opplysninger, manglende saklighet og omtanke samt identifisering. Kommunen mener også omtalen av saken er i strid med kravet om samtidig imøtegåelse, fordi kommunen er bundet av sin taushetsplikt.

Ságat avviser klagen på alle punkter og viser til at avisen har hjulpet en familie ved å løfte kommunens håndtering av saken fram i dagslyset. Avisen viser til at de kritiserte partene, rådmann, ordfører og skolens rektor, ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, og at noe av kritikken ble besvart i neste avisutgave. Angående anklagene fra mor om kommunens håndtering av saken viser avisen til at hun er sitert korrekt, men at klager, altså kommunen, takket nei til samtidig imøtegåelse.
Pressens Faglige Utvalg må slå fast at Ságat var i sin fulle rett til å omtale konflikten på den ikke navngitte skolen, mellom Gamvik kommune og den ikke navngitte familien. Utvalget må samtidig understreke at det er Ságats omtale av saken det tar stilling til, ikke bakenforliggende forhold som i noen grad er trukket inn i saksbehandlingen. Videre vil utvalget også skjelne til en tredje publisering, publisert noen dager etter de påklagede artiklene. Denne artikkelen korrigerer påstander fra de påklagde artiklene.

Med hensyn til anførslene fra kommunen om at de involverte er identifisert, mener utvalget at de påklagede artiklene er tilstrekkelig anonymisert, selv om noen nok vil forstå hvem det dreier seg om. Spørsmålet er om kretsen av de som er kjent med forholdet blir vesentlig utvidet. Utvalget har kommet til at det ikke er sannsynlig. Det må også understrekes at mor i saken er den sentrale kilden, og at det er kommunen som klager.

Utvalget vil ellers legge til grunn at kommunen har rett i at opplysningen om at det ble bedt om innsyn i en helsejournal var feil. Men utvalget kan vanskelig se at dette isolert sett skulle innebære at Ságat har brutt god presseskikk, idet dette ble korrigert raskt. Noe presseetisk behov for beklagelse synes ikke å eksistere.

Utvalget registrerer at omtalen omhandler dokumenter som er unntatt offentlighet. Et slikt faktum bør mane til særskilt varsomhet, men utvalget må for ordens skyld understreke at dette ikke kan bety at slike dokumenter, og opplysninger i disse, ikke kan omtales. Utvalget vil også minne om at det påhviler redaksjonen et selvstendig ansvar for å kontrollere om opplysninger som gis av en part er korrekte. Hvis slik faktasjekk ikke er mulig, må materialet presenteres med forbehold. Utvalget har likevel kommet til at kommunen må akseptere den kritikk som fremmes i artiklene.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Ságat ikke brutt god presseskikk.
Oslo 25. oktober 2016

Anders Opdahl,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Gunnar Kagge
Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku