PFU-sak 18-029Advokat Hege Salomon pva. klient mot Telemarksavisa

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et intervju i Telemarksavisa (TA) med en far som nylig var frikjent i Agder lagmannsrett for seksuelle overgrep mot sin datter. Mannen ble dømt i tingretten i samme sak. Det framgår av artikkelen at saken kom opp etter anmeldelse fra barnets mor, som han tidligere var gift med. I intervjuet går han forholdsvis detaljert inn på hva han hadde vært anklaget for og for hvordan mor hadde framskaffet opplysninger fra datteren. Anmeldelsen fant sted i 2015 og dom i lagmannsretten kom i første halvdel av 2017.

Klager er barnets mor, via advokat. Det er særlig brudd på Vær Varsom-plakatens «barnepunkt» klager mener er overtrådt, men også andre punkter, som opplysningskontroll og imøtegåelsesrett, er anført. Klager peker også på at partene på publiseringstidspunktet lå i en rettslig strid om fars samværsrett.

Telemarksavisa avviser klagen på alle punkt. Den mener artikkelen, og mannens historie, er av betydelig samfunnsmessig betydning. Avisen kan ellers ikke se at klager har påvist ukorrekte opplysninger og at klager også, via sin advokat, fikk tilbud om å få gi sin versjon av saken, i tråd med kravet om dette i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Dette ble avslått av klageren. TA mener klager ikke hadde noe rett til å få utlevert avisas ikke-publiserte kommunikasjon med barnets far. Med hensyn til barnepunktet viser avisa til at alle involverte parter er anonymisert.

Pressens Faglige Utvalg vil slå fast at selv så følsomme områder som det omtalte ikke bør være utenfor journalistikkens interesseområde, men at det her stilles store krav til etisk refleksjon om hva som skal, kan eller bør publiseres. Når barn omtales, stilles det særlige krav til redaksjonen om å vurdere eventuelle konsekvenser medieomtalen kan få for barnet, jf. punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

PFU mener at klager (mor) ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14. Utvalget finner dette dokumentert i det foreliggende materialet. Plakatens punkt 3.6 gir ellers ingen utenfor redaksjonen rett til innsyn i upublisert materiale.

Utvalget kan heller ikke se at det er påvist feilaktige opplysninger i artikkelen som skulle innebære brudd på plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll. Utvalget vil her vise til at den foreliggende dommen i Agder lagmannsrett danner en solid bakgrunn for den påklagede artikkelen.

Klager har anklaget Telemarksavisa for ikke å tro på barnets opplysninger. Slik utvalget ser det, har avisen ikke tatt stilling til hvem som snakker sant, men tydelig angitt at det er fars utsagn, samt rettens avgjørelse, som legges til grunn. Utvalget mener videre at artikkelen er tilstrekkelig anonymisert, slik at barnets identitet ikke røpes.

Medieomtale kan imidlertid være belastende og få konsekvenser for barn, selv om den er anonymisert. I den påklagede artikkelen blir enkelte detaljer om de påståtte overgrepene gjengitt. Når man omtaler barn i familietvister krever presseetikken en sterk tilbakeholdenhet i omtalen, selv om forholdet kan ha offentlig interesse. Utvalget mener at Telemarksavisa burde ha vært enda mer varsom, og mindre detaljert, i omtalen av saken, jf. punkt 4.8.

Telemarksavisa har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 22. mars 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,

Liv Ekeberg, Eva Sannum, Sylo Taraku

Anonymisert