Sivilombudsmannen kritisk til PODs hemmelighold

Politidirektoratet hadde ikke godt nok grunnlag for nekte Aftenposten innsyn i opplysninger om drapssaker, fastslår Sivilombudsmannen.

I fjor sommer ba journalist i Aftenposten, Arild Færaas, om en oversikt over hvilke politidistrikt som har registrert drap til nå i år, samt hvor mange drap som er registrert i de angjeldende distriktene. Kripos, og senere POD, nektet å gi ut dette, og viste både til taushetsplikt og intern saksbehandling. Nå får Aftenposten støtte fra Sivilombudsmannen, som ber direktoratet vurdere innsyn en gang til.

Kravet – Sammenstilling av opplysninger fra STRASAK:
Grunnlaget for Aftenpostens krav var offentleglova § 9, der man kan kreve sammenstilling av opplysninger fra eksisterende databaser når det kan gjøres «enkle framgangsmåter». Aftenposten krevde at Kripos gjorde en sammenstilling av opplysninger fra politiets straffesaksregister (STRASAK).

Kripos og Politidirektoratet (POD) nektet innsyn på to grunnlag:
– Sammenstillingen vil kunne komme til å inneholde opplysninger som må unntas fra offentligheten av hensyn til politiets etterforskning, og må derfor unntas som taushetsbelagt etter offl. § 13 jf. politiregisterloven § 23 og 24.
– Et slikt uttrekk er et internt dokument og kan unntas etter offl. § 14.

Sivilombudsmannen kritisk:
Etter klage fra Aftenposten fastslår Sivilombudsmannen i sin uttalelse at det var feil av POD å nekte innsyn i sammenstillingen uten å ha gjort sammenstillingen først. Videre mener ombudsmannen POD mangler grunnlag for å konkludere med at det foreligger taushetsplikt, og at de ikke har gjort nok for å undersøke dette. Ombudsmannen er uenig i at sammenstilling fra Strasak er et internt dokument som kan unntas etter offl. § 14.

Kritikk for lang saksbehandling:
Direktoratet brukte litt over én måned på å behandle klagen, dette mener ombudsmannen strider med kravene til rask behandling av innsynssaker.

Faktisk grunnlag for taushetsplikt
Videre får POD kritikk for nekte innsyn med henvisning til taushetsplikten, uten å ha sjekket med det enkelte politidistrikt om det faktisk var opplysninger i sammenstillinger måtte unntas av etterforskningshensyn. Poltensiell fare for å røpe taushetsplikten, var ikke tilstrekkelig grunnlag.

Viktige poenger og sitater fra Sivilombudsmannens uttalelse:

*Når man ber om innsyn etter § 9 i offl (sammenstilling av opplysninger), må denne gjøres før man kan ta stilling til om sammenstillingen kan unntas. Dette gjelder både når sammenstillingen kan komme til å inneholde taushetsbelagte opplysninger, og når sammenstillingen kan komme til å unntas på annet grunnlag.

SITAT: «Selv om det kan tenkes at enkelte opplysninger i sammenstillingen vil måtte unntas som taushetsbelagte av hensyn til etterforskningen, er det vanskelig å se at det kan foretas en forsvarlig vurdering av innsynsspørsmålet uten å etablere sammenstillingen først. »

SITAT: Selv om Politidirektoratet mener at opplysningene i sammenstillingen kan unntas med hjemmel i andre bestemmelser i offentleglova, er det likevel vanskelig å se at det kan foretas en konkret meroffentlighetsvurdering uten først å ha etablert sammenstillingen.

* En sammenstilling av opplysninger fra STRASAK,  kan ikke unntas som et internt dokument etter § 14. Ombudsmannen vurderer ikke dette spørsmålet konkret, men fastslår at STRASAK ikke kan være organinternt ettersom flere politidistrikter både registrer og benyter seg av opplysninger derfra.

* Vilkåret om at sammenstillingen skal kunne gjøres med «enkle framgangsmåter» henspiller på selve sammenstillingen. Det er den som må kunne gjøres med enkle framgangsmåter. Det kan ikke tillegges vekt på at det vil være tidkrevende å avklare innsyn i sammenstillingen.

SITAT: «Vilkåret om enkle fremgangsmåter relaterer seg til selve etableringen av sammenstillingen, og ikke hvilke undersøkelser som eventuelt må gjøres etter at sammenstillingen er ferdig for å avklare om det er begrensinger i allmennhetens innsynsrett.»

* Hvis det er allminnelig kjent at et politidistrikt etterforsker et drap, feks ved at politiet selv bekrefter dette, kan neppe politiregisterloven § 23 (taushetsplikt fordi det kan skade etterforskningen) gi grunnlag for taushetsplikt,  jf. politiregisterloven § 24 nr. 3.

SITAT: Det er på det rene at enkelte drap under etterforskning i Norge vil være gjort alminnelig kjent av politiet selv. Direktoratet synes imidlertid ikke å ha foretatt en nærmere undersøkelse av om enkelte opplysninger i sammenstillingen er alminnelig kjent.

* Å bruke litt over én måned på å behandle klager over avslag på innsyn, er for lang tid.

SITAT: «Selv om saken nok reiste noen vanskelige spørsmål, var behandlingstiden dermed for lang og ikke å være i samsvar med kravene i offentleglova. Det minnes i den forbindelse om at et forvaltningsorgan må sørge for å ha rutiner som gjør at innsynskrav kan behandles så raskt som praktisk mulig, også i perioder med ferieavvikling.»