Passende «straff» er et mediaoppslag

Ifølge offentlighetsloven, skal offentlige virksomheter utarbeide søkerlister snarest etter at søknadsfristen er utløpt. (http://presse.no/offentlighet-nyhet/Strenger-krav-til-offentlige-soekerlister)

Og brudd, også på denne loven, kan i ytterste konsekvens straffes (straffeloven har bl.a. bestemmelser om forseelser i offentlig tjeneste).

ja vet jo veldig godt at de plikter å føre disse, men ønsker å finne ut av KONKRET hvordan de kan straffes.

Trodde ikke at forvaltningssaker på noen som helst måte var hjemelet i straffeloven. Dersom det er det, så kan dette altså anmeldes hos politiet.

Er det noen som vet hvilke §’er dette KONKRET er hjemlet under?

Takk for tips så langt! 🙂

Straffeloven har i kapittel 33 om forseelser i den offentlige tjeneste bestemmelser om straff for tjenesteforsømmelse og grov uforstand i tjenesten. Foretaksstraff (straff for helseforetaket) kan være aktuelt.

«Forvaltningssaker» er, generelt sett, ikke hjemlet i straffeloven i den forstand at det f.eks. er straffbart å unnlate å praktisere merinnsyn.

Tusen takk for svarene så langt! Det har vært hjelpsomt, og jeg har kunnet lese meg opp på emnet.

Jeg skal da anmelde denne uken, og har fårr utarbeidetenskriftlig anmeldelse.

Jeg lurer likevel på om noen har en lovreferanse til dette med foretaksstraff?

Og om man i en slik anmeldelse også skal begjære påtale og straff?

🙂

Foretaksstraff er hjemlet i straffeloven § 48a.

Å begjære påtale er bare nødvendig når den straffbare handling krever påtalebegjæring fra en fornærmet. Ingen bestemmelser i kapitlene om forbrytelser/forseelser i offentlig tjeneste krever dette. I tillegg er ikke du å anse som «fornærmet» i denne sammenhengen.

Begjæring om noen spesifikk form for straff eller et spesielt straffenivå kan jeg vanskelig se noen grunn til å ta med i en anmeldelse.

Bare en kommentar om termminologi – du skriver at de ikke «fører» søkerlister. Hvis du med det mener journalfører (og dermed at dokumentene skal komme på en offentlg postjournal), vær obs på at en søkerliste er et organinternt dokument. Det er dermed ikke journalføringsplikt for dem – se arkivforskriften § 2-6 der det står at «organinterne dokument…registrerer organiet i journalen så langt organet finn det tenleg». Men selv om det ikke er journalføringsplikt, er det en helt klar arkiveringsplikt. Arkiveringsplikten er videre enn journalføringsplikten, og det skal slik det er påpekt tidligere i diskusjonen, være en svært enkel operasjon å ta ut en oversikt over søkerlister.Offentleglova § 25 andre ledd er også helt klar på at det skal settes opp søkerliste «snarast etter søknadsfristen er gått ut».

nei, mener IKKE «journalfører».

mener «å setje opp» for å være konkret (jmfr offl § 25. 2. ledd)

og det å arkivere blir da følgelig umulig når foretaket ikke har satt opp søkerlistene…..

Brudd på offl, arkl og riksarkivarens forskrifter til arkl.

Å ikke lage eller arkivere søkerlister, selv om dette er en plikt som «enhver idiot» kjenner til……

—–>Er dette nok til å konstituere «offentlig tjenesteforsømmelse» i hht straffelovens kap 33?

(det er det store spm,,, uavhengig av om dette er korrekt terminologi eller ikke. politijuristen skjønner forhåpentligvis hva jeg mener, og MEDIA ikke minst. Er irritert.com på dette sykehuset nå)

(det være seg anmeldelse av adm.dir, eller forestaksstraff jmfr strfl § 48a)

Det er lite rettspraksis rundt straffeloven kapittel 33, antagelig fordi de fleste forseelser i offentlig tjeneste får en sivilrettslig reaksjon (ordensstraff, tjenestlig irettesettelse, oppsigelse). Men begrepet tjenesteplikt omfatter det å skjøtte sitt arbeid i samsvar med relevant lovgivning. Den overordnede som instruerer at offentleglovas regler ikke skal følges vil trolig ha overtrådt straffeloven § 125.

Politianmeldelse er etter mitt syn et lite egnet virkemiddel i et slikt tilfelle. Så lenge det er en privatperson som anmelder og det ikke får medieomtale, blir saken henlagt straks, uten at organet noengang får vite at de har blitt anmeldt.

Tvert i mot vil en anmeldelse kunne virke mot sin hensikt ved at organet (dersom de får vite at de har blitt anmeldt) kan henvise til at politet har henlagt saken (og legge mye mer i henleggelsen enn det som det er materielt grunnlag for).

Jeg er enig med petimeteret at det nok bare er media (og muligens siviombudsmannen) som har evne til å «straffe» et organ i en slik sak.

Politiet har selv ikke ressurser til å følge forvaltningsloven ved å registrere alle skriftlige henvendelser, utover at de registrerer anmeldelser i fagsystemet (send gjerne noen e-poster for å spørre hvordan det går med saken og be senere om å få utskrift av dokumentjournalen). At de skulle etterforske andre organer som bryter lignende bestemelser er helt utopisk.

Anbefalt prosess:

Send klage til klageorganet. De har rettledingsplikt. Reagerer ikek de, sender du klage til Sivilombudsmann.

Jeg ønsker fortsatt denen saken i media.

En henvendelse (klage) til Helsedirektoratet, og med et – forhåpentligvis – klart og retningsgivende svar derfra, bør vel bidra til å sette foretaket på riktig spor? Heller ikke byråkrater liker å bli irettesatt av overordnede.

ja…. da har saken blitt behandlet hos sivombmannen. 🙂

Han kritiserte seff sykehuset, og jeg har fått søkerlistene.

Jeg forstår at politiet kommer til å henlegge, slik en her over sier, det er utopisk at politiet skla behandle en sak som er på linje med hvordan politiet selv opptrer…