Finnmark Dagblad og KRSby felt i PFU
Pressens Faglige Utvalg (PFU) kom til at Finnark Dagblad hadde brutt til sammen fem punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), mens KRSby ble felt for ikke ha merket en kommersiell publisering tilstrekkelig.
Tre av klagesakene som PFU skulle ta stilling til, ble behandlet for åpent kamera, via streaming på fagbladet Journalistens nettsider. Den ene saken, en klage mot Botrend (Budstikka) (sak 289/16), måtte utsettes. Her følger imidlertid PFUs konklusjoner og uttalelser i de to andre sakene:
SAK 272AB/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Finnmark Dagblads (FDs) omtale av en hendelse ved Hammerfest sykehus, der en for tidlig født baby døde. Vinklingen i omtalen var at en avbildet og navngitt overlege granskes etter hendelsen.
Klager A er overlege ved Hammerfest sykehus, men ikke involvert i den omtalte hendelsen. Han klager derfor med samtykke fra den omtalte legen (klager B). Klager A mener oppslaget er helt «ute av proporsjoner», og egnet til å skape frykt og mistro til legene, spesielt legen som ble avbildet.
Klager B reagerer også på at avisen har omtalt saken med stort bilde av ham og «krigstyper over åtte spalter». Han mener FD har tegnet et feilaktig bilde av saken og gjort ham «til syndebukk for at en for tidlig født baby døde». Begge klagerne anfører at klager B ikke hadde noe eneansvar for hendelsen, men at den ble håndtert av et team. Det påpekes at tilsynssaken også gjelder sykehuset. Videre reagerer klager B på at han ikke fikk vite at en gammel tilsynssak mot ham også skulle omtales. Begge klagerne mener det var usaklig og bidrar til forhåndsdom. Etter klager Bs mening fikk han heller ikke tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse; han skjønte aldri at det kritiske fokuset på han skulle bli så voldsomt. For øvrig reagerer han på ordet «etterforskning» i tittelen på et debattinnlegg skrevet av redaktøren, og han mener at redaktøren med innlegget har publisert en polemisk replikk.
Finnmark Dagblad (FD) mener omtalen er saklig og ryddig, basert på et bredt kildeutvalg, der relevante parter har fått komme til orde. Etter FDs mening har klager B fått full anledning til samtidig imøtegåelse, men har avslått. Avisen avviser at saken er feilaktig fremstilt. Den påpeker at det er opplyst at tilsynssaken også gjelder sykehuset, samt at det tilligger pressen å omtale alvorlige hendelser i helsevesenet. Slik FD ser det, var det grunn til å identifisere klager B; legen var ansvarlig da hendelsen inntraff, han hadde tidligere fått advarsel av Helsetilsynet, og andre leger skulle ikke bli unødig mistenkeliggjort. Avisen påpeker også at det tydelig fremgikk at det ikke var konkludert i saken. Når det gjelder den gamle tilsynssaken, opplyser FD at fremstillingen er basert på fakta i den ferdigbehandlede saken. Avisen innrømmer og beklager imidlertid én feil her; at den misforsto hvem som skulle motta betaling i forbindelse med operasjonene. For øvrig anfører FD at den aldri fikk orientert klager B om saken fordi han la på før FDs journalist fikk stilt alle spørsmålene. FD kan heller ikke se å ha publisert noen polemisk replikk eller presseetisk uakseptable titler.
Pressens Faglige Utvalg mener det fremgår tydelig av FDs omtale at det her handler om en pågående sak, og at Statens Helsetilsyn altså ikke har konkludert. Slik utvalget ser det, innebærer omtalen derfor ingen forhåndsdom.
Når det gjelder omtalen av den gamle tilsynssaken, mener utvalget at denne kan være relevant. Utvalget forstår imidlertid at klager B reagerer på at han ikke ble gjort kjent med at den gamle saken skulle omtales. Slik utvalget ser det, bidrar FDs omtale av den tidligere saken til å etterlate et inntrykk av at klager nå har gjort noe klanderverdig. Likevel kan ikke utvalget se at dette skulle innebære en forhåndsdom i presseetisk forstand. Utvalget merker seg imidlertid at FD har erkjent å ha publisert en feil i omtalen, og utvalget reagerer derfor på at feilen ikke er rettet opp, og viser til punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»
Videre konstaterer utvalget at FD var i kontakt med klager B før publisering, og at han avslo å gi kommentar utover det sykehuset hadde svart. Utvalget merker seg at FD opplyser at det var meningen å stille spørsmål om den gamle tilsynssaken, men at klager B skal ha brutt telefonsamtalen. Selv om omtalen baserer seg på en ferdigbehandlet sak, mener utvalget at man ikke automatisk kan formidle enhver påstand, og at FD skulle gjort mer for å sikre seg at også klager Bs syn fremkom.
Dette gjelder også i forbindelse med den pågående tilsynssaken. For selv om klager B ble forelagt en stor del av påstandene gjennom en epost FD sendte sykehuset, mener utvalget at klager B ikke ble forelagt alle relevante påstander. Utvalget viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Videre merker utvalget seg at FDs vinkling er sterkt personfokusert. Etter utvalgets mening må det utvilsomt oppleves som en belastning å bli avbildet og knyttet til en babys død. Spørsmålet er om klager B måtte tåle en slik vinkling.
Utvalget har flere ganger uttalt at personer i betrodde stillinger eller verv, deriblant leger, må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Selv om det i utgangspunktet handler om en svært alvorlig og uønsket hendelse – en for tidlig født baby som døde – er det foreløpig ikke avdekket om eller eventuelt hvordan noe klanderverdig faktisk skal ha skjedd. Det som er dokumentert er at saken rutinemessig ble avviksmeldt, og at Statens Helsetilsyn nå skal vurdere saken. Det fremgår dessuten at granskingen som pågår, ikke kun gjelder klager B, men også sykehuset. Slik utvalget ser det, blir dette underkommunisert fordi det er vinklet så sterkt på klager B. Han fremstår derfor i stor grad alene som ansvarlig.
Etter utvalgets mening innebærer FDs personfokuserte vinkling en urimelig belastning for klager B. Selv om avisen måtte kunne omtale saken, mener utvalget at FD skulle utvist større omtanke i sin presentasjon. Utvalget viser til VVP 4.1, om å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Sistnevnte er også relevant hva gjelder FDs ordvalg i tittelen «Etterforskning av overlegen», brukt på redaktørens debattinnlegg, som også er påklaget. «Etterforskning» gir assosiasjoner til at politiet er involvert. Det er ikke tilfellet her, og det finnes heller ikke dekning for dette i innlegget, jf. VVP 4.4 om å sørge for at titler ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. For øvrig konstaterer utvalget at redaktøren i innlegget imøtegår påstander om brudd på god presseskikk, som klager A har fremsatt i et innlegg publisert samtidig med redaktørens. Slik utvalget ser det, har redaktøren her misbrukt sin makt som publisist og trykket en polemisk replikk, i strid med siste setning i VVP 4.15: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»
Finnmark Dagblad har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.1, 4.4, 4.13, 4.14 og 4.15.
SAK 284/16
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommersiell publisering på KRSby, som er Fædrelandsvennens nettmagasin rettet mot unge lesere. Klagen gjelder også et Facebook-innlegg på KRSbys Facebook-side som lenket til publiseringen i KRSby. Publiseringen handlet om et gratis taco-tilbud som man kunne få gjennom KRSby Deals, en app som tilhører KRSby, og som gir brukerne rabatter på ulike varer og tjenester.
Klager er barsjef på et utested i Kristiansand. Han mener KRSbys publisering og Facebook-innlegg er en sammenblanding av journalistikk og reklame, og derfor brudd på god presseskikk. Klager mener avisen vanskelig kan opptre uavhengig i sine restaurantanmeldelser og sin redaksjonelle omtale av restaurantbransjen når avisen har et kommersielt samarbeid med en tacorestaurant. Klager mener også det er vanskelig for forbrukerne å se forskjell på det redaksjonelle produktet KRSby og det kommersielle produktet KRSby Deals. Klager etterlyser større åpenhet fra Fædrelandsvennen.
Fædrelandsvennen avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen mener det ikke er noen tvil om at den innklagede publiseringen er reklame for appen KRSby Deals og det aktuelle tilbudet hos tacorestauranten. Fædrelandsvennen påpeker at publiseringen er merket med et banner der det står «Kommersielt innhold». Avisen sammenligner KRSby Deals med tradisjonelle fordelsprogrammer og avviser enhver form for binding til tacorestauranten eller restaurantens eier. Avisen opplyser videre at det er et klart skille mellom redaksjonelle og kommersielle ressurser i KRSby, samt at de har utvist åpenhet og svart klager på Facebook. Fædrelandsvennen innrømmer imidlertid at de gjorde en feil da den kommersielle publiseringen på KRSby ble lagt ut på KRSbys redaksjonelle Facebook-siden uten merking. Dette var et brudd på avisens egne rutiner og ble rettet straks de ble gjort oppmerksomme på feilen, opplyser avisen.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke betydningen av at mediene skiller tydelig mellom reklame og journalistikk, og mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt innhold – også når markedsaktivitetene er mediets egne. Dette slås fast i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 og 2.7, og kravene er til for å verne om journalistikkens integritet og troverdighet.
Utvalget mener Facebook-innlegget som lenket til den kommersielle publiseringen, i utgangspunktet bryter med punkt 2.6, om å skille klart mellom journalistikk og reklame. Innlegget var ikke merket som kommersielt selv om det lenket til den kommersielle publiseringen. Utvalget tror imidlertid Fædrelandsvennen på at publiseringen var en glipp, og utvalget merker seg at feilen ble rettet. Utvalget registrerer også at avisen har skjerpet rutinene ytterligere i etterkant.
Videre vil utvalget påpeke at Fædrelandsvennen er i sin fulle rett til å tilby sine lesere den kommersielle tjenesten KRSby Deals. Det finnes ikke et presseetisk forbud mot å tilby kommersielle tjenester i tillegg til redaksjonelle produkter. Utvalget kan heller ikke se at det er grunn til å mistro Fædrelandsvennen, eller KRSby, for ikke å være uavhengige i den redaksjonelle dekningen av restaurantbransjen generelt, eller tacorestauranten og dens eier spesielt. Utvalget mener også at det er mulig å se forskjell på merkevaren KSBby Deals og den redaksjonelle nettavisen KRSby. Navnet «Deals» gir i seg selv kommersielle assosiasjoner.
Spørsmålet blir dermed om selve den kommersielle publiseringen om KRSby Deals og tacotilbudet er tydelig nok fremstilt som kommersiell. Som utvalget tidligere har uttalt, er det ikke uakseptabelt i seg selv å bruke journalistiske virkemidler i reklame. Det må bare gjøres tydelig på andre måter at det er kommersielt innhold det er snakk om. I det aktuelle tilfellet er publiseringen merket med nettopp «Kommersielt innhold». Likevel forstår utvalget klagers reaksjon. Utover merkingen øverst på siden er publiseringen så å si identisk med hvordan ordinære, redaksjonelle artikler på nettstedet er utformet og presentert; samme font, design og uttegning brukes. Merkingen forsvinner også så snart man blar nedover på siden. Slik kan det skape forvirring om publiseringen er en redaksjonell nyhetssak, eller om den er reklame. Utvalget viser til formuleringen i VVP punkt 2.6: «Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»
Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 2.6
ANDRE SAKER
PFU behandlet også andre saker som har gjennomgått full behandling, der behandlingen ikke ble streamet av Journalisten. Slik konkluderte utvalget i disse sakene:
Sak 277/16 – NN mot Tønsbergs Blad – IKKE BRUDD
Sak 279AB/16 – A: Hadle Blikra, B: NN mot Sogn Avis – BRUDD
Sak 293/16 – NN mot VG – KRITIKK
Sak 309/16 – NN mot iTromsø – IKKE BRUDD
Sak 313/16 – Finnmark Fylkeskommune mot Finnmark Dagblad – KRITIKK
Sak 009/17 – Ola Hilmar Storli mot Fredriksstad Blad – IKKE BRUDD
Uttalelser i disse klagesakene vil bli publisert i PFU-basen når disse er renskrevet og formidlet partene.
For øvrig behandlet utvalget også en rekke saker som har gjennomgått forenklet behandling (sekretariatet har innstilt på ikke brudd uten at saken har vært gjenstand for tilsvarsrunde), samt saker som er foreslått henlagt/avvist. I tillegg fikk utvalget seg forelagt saker som er løst i minnelighet og/eller trukket.